LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

7. februar 2025

Vi trenger en havarikommisjon etter Frostasaken

TILLIT: For å gjenopprette tilliten til systemet som skal beskytte ofre og forhindre overgrep, forventer vi at de aktuelle instansene støtter kravet om en havarikommisjon, skriver Bjarne Hansen (avbildet) og Line Kolstad Røseth.

Det handler om pasientsikkerhet. Det handler om rettssikkerhet. Og det handler om å gjenopprette troen på at man er trygg hos legen.

– Når en lege kan forgripe seg på rundt 100 pasienter gjennom to tiår uten å bli stanset selv etter gjentatte varsler, må vi finne ut hvordan systemet sviktet, sier psykolog og styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Bjarne Hansen.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) krever at det opprettes en uavhengig havarikommisjon for å granske systemsvikten vi har sett i Frostasaken. Den aktuelle legen som nå står nå tiltalt for alvorlige overgrep mot rundt 100 av sine tidligere pasienter har erkjent flere av de aktuelle forholdene, inkludert en rekke voldtekter.

– Saken er forferdelig i seg selv, og den avslører med full tyngde dype og systematiske mangler i hvordan varsler om overgrep blir håndtert av offentlige instanser, sier Hansen. 

Allerede for 18 år siden kom det første varselet mot legen. Siden den gang har det kommet en rekke varsler, som gang på gang har blitt ignorert, avvist eller behandlet på en måte som har gjort det umulig å stoppe overgrepene.

Systemsvikt på mange nivåer

Saken involverer en rekke instanser som påtalemyndighet, statsforvalter, fylkeslege, sakkyndige og kommuneadministrasjon.

– Håndteringen representerer et dobbelt svik: Først overgrepene, dernest en institusjonell unnlatelse som har forsterket ofrenes smerte og mistillit. Når helsepersonell – personer vi skal stole på for hjelp og beskyttelse – misbruker sin posisjon, blir skadevirkningene for ofrene ofte alvorlige og langvarige. Når varsler om slike overgrep ikke fører til handling, blir traumet forsterket og tilliten til systemet undergravd, forklarer Hansen.

Et krav om uavhengig granskning

– Hvis ikke en sak som dette etterfølges av en grundig, uavhengig granskning av alle involverte instanser, er det å gamble med helsa til ofre, pårørende og fremtidige utsatte og sårbare mennesker. For hvor skal tilliten komme fra dersom vi ikke får gode forklaringsmodeller og forsikringer om at en ny Frostasak ikke skal kunne skje igjen? spør Hansen.

LMSO krever at regjeringen, som øverste forvaltningsmyndighet, setter ned en havarikommisjon for å:

  1. Kartlegge hva som gikk galt i håndteringen av varsler om overgrep.
  2. Ansvarliggjøre alle involverte instanser.
  3. Sikre konkrete tiltak som forhindrer at slike systemsvikt kan skje igjen, noe sted i landet.

Uavhengig kontekstuell gransking

Hansen mener regjeringens beslutning om å legge ned Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UKOM) blir nærmest tragisk i denne sammenhengen.

Vi i LMSO mener at UKOM er den instansen som har vist både størst evne og vilje til å ettergå hva som skjedde i dette enorme sakskomplekset. UKOM kan operere uavhengig av forvaltning og administrasjonen som er under gransking. Den bør heller få videreført og utvidet sitt mandat til å omfatte både helsetjenestene og konteksten de utføres i. Frostasaken viser med all tydelighet at systemsvikt kan være sammensatt og omfatte ulike instanser og tjenester. Vi har alt å vinne på å se dem i sammenheng.

Gjenoppbygging av tillit

– For å gjenopprette tilliten til systemet som skal beskytte ofre og forhindre overgrep, forventer vi at de aktuelle instansene støtter dette kravet om en havarikommisjon. Bare gjennom åpenhet, ansvarlighet og vilje til forbedring kan man vise respekt for ofrene og bidra til å sikre at lignende overgrep aldri skjer igjen. Katastrofen er allerede et faktum. Nå må vi sørge for at den aldri kan gjenta seg, avslutter Hansen. 

Les kronikken her. 

17. desember 2024

Slik kan du bidra i arbeidet mot seksuelle overgrep

Vil du bidra i arbeidet mot seksuelle overgrep? Her får du noen konkrete forslag utarbeidet av oss i Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

Seksuelle overgrep skjer på mange ulike steder og i mange forskjellige situasjoner.

Det finnes ikke ett enkelt sted hvor vi trenger tiltak – vi trenger et helt samfunn som forebygger overgrep og støtter dem som rammes.

For å sette overgrep på agendaen, trenger vi at enkeltpersoner melder bekymring og stiller spørsmål.

Her har vi samlet noen forslag til hva du kan gjøre:

Start med deg selv

  • Les deg opp på hva overgrep er – hvor ofte det skjer, hva kan vi gjøre med problematikken, og hvordan det påvirker andre mennesker?
  • Vær åpen for at seksuelle overgrep er mer vanlig enn du liker å tro, og at det også skjer i ditt nærmiljø.
  • Les vår artikkel “Myter og fakta om overgrep”
  • Vær den som tør å tenke tanken og å spørre “om hva som egentlig har skjedd med deg?”. Du kan være den personen som kan utgjøre en forskjell for dette barnet.

Hvilke andre personer har du rundt deg?

  • Hvis du har egne barn, lær dem hva kjønnsorganene deres heter og forklar hvilke regler som gjelder for berøring: For eksempel er det greit at foresatte er i kontakt med barns kjønnsorganer i ikke-seksuelle sammenhenger, som ved kroppsvask. Undersøkelser hos legen er også et eksempel der ikke-seksuell berøring av kjønnsorganene er tillatt. Derimot skal ingen andre voksne skal berøre barnets kjønnsorganer i andre kontekster.
  • For å lære barn hva som er tillatt av berøring, anbefaler vi den prisbelønte animerte TV-serien for barn “Kroppen min eier jeg”, som LMSO har vært med på å utforme. NB: Serien bør helst ikke sees uten oppfølging fra voksne, og vi anbefaler at voksne leser tilhørende veiledningsmateriell.
  • Lær barna dine forskjellen mellom vonde og gode hemmeligheter.
  • Hvis noen du kjenner forteller deg om et overgrep: Lytt. Det er ikke din jobb å løse dette for dem, men det kan være din jobb å hjelpe dem med å oppsøke hjelp.
  • Informer andre om de kommer med utsagn om seksuelle overgrep som ikke stemmer. Utsagn som ikke stemmer kan være for eksempel “overgriper så sjeldent” og “alle overgrepsutsatte blir ødelagte mennesker som ikke får til noe i livet”. 

Hvilke andre systemer har du rundt deg?

  • Dersom du har barn i barnehage eller skole, spør dem om de har seksualitet og kropp på årshjulet og hvordan de lærer dem om deres seksuelle rettigheter.
  • Spør om de har rutiner for opplæring av personale og hva de gjør for å forebygge og avdekke overgrep.
  • Spør din lokale kommune om de har en handlingsplan mot vold og overgrep og hvilke tilbud de har for utsatte for overgrep.
  • Spør også din lokale kommune hva de gjør for utsatte menn, funksjonshemmede og andre grupper som gjerne glemmes. 
  • Dersom du jobber på en arbeidsplass som leverer helse- eller velferdstjenester (for eksempel i helsevesenet eller NAV), spør hvilke rutiner de har for opplæring av ansatte om traumebevisst omsorg og hvordan man kan møte traumeutsatte.
  • Vurder å engasjere deg i en organisasjon som arbeider med å få slutt på vold og overgrep. LMSO ønsker alltid frivillige velkommen. Ta gjerne en titt på hva slags frivillige vi leter etter for tiden på frivillig.no! Du kan også støtte LMSO økonomisk fra et beløp på 50 kroner i året.

24. november 2022

Årskavalkade – og veien videre

Det nærmer seg slutten av året, og det betyr at det er på tide med et tilbakeblikk på året som var. For hva har egentlig LMSO fått til i 2022? Og hva er status per i dag og for veien videre?

2022 begynte med et pang med nyansettelsen av Line K. Rødseth som generalsekretær i 100% stilling i januar! Ta en titt på noe av det Rødseth fikk til på vårparten 2022:

Ingvild Hestad Torkelsen, daglig leder i Nok.Norge, sammen med LMSO sin generalsekretær Line K. Rødseth.

24. februar deltok Rødseth på Nok.Norge sitt seminar om visjonen #nullovergrep. Dagen var fulll av gode og interessante panelsamtaler!

3. mars var Rødseth på et “bli kjent”-møte med de flotte folka i Nok.Norge. Møtet handlet også om hvordan vi sammen kan jobbe for å sette seksuelle overgrep på agendaen. Vi ønsker å utfylle hverandre, og LMSO stiller seg bak #nullvisjonen til Nok. Norge.

7. mars møtte vår generalsekretær den assisterende generalsekretæren i Frivillighet Norge, Ida Holmin, for en generell prat om organisasjonslivet i Norge. 

Etter møtet med Holmin 7. mars bar det rett på seminar om den nylanserte rapporten “Seksuelle krenkelser og hjelpesøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn”.

Det er NOVA, OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som utarbeidet rapporten på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Det var en veldig spennende rapportlansering. Ett av temaene var hvordan æreskultur, og betydningen av kvinners seksuelle ærbarhet for familiens og slektens sosiale omdømme, kan bidra til at kvinner med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser enn andre. 

  • 22. mars hadde Rødseth et hyggelig dialogmøte med Bjørg Michalak, styreleder i PTSD Norge, om hvordan LMSO og PTSD Norge kan samarbeide om å formidle brukerstemmer og sette traumer på agendaen.
  • 3. mai deltok Rødseth på Nasjonalt senter for erfaringskompetanse sitt Toppmøte 2022.

13. mai deltok Rødseth også på innspillsmøte i regi av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol – i forbindelse med ny opptrappingsplan for psykisk helse, og leverte også skriftlig høringsinnspill.

  • 1. juni deltok Rødseth på lansering av rapporten “Psykisk oppvekst – en unik kunnskapssamling om barn og unges psykiske helse” av Rådet for psykisk helse. På lanseringen ble rapporten overrakt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
  • 1. juni deltok Rødseth også på første møte i brukerrådet hos RVTS Øst, forbindelse med at RVTS Øst skal utvikle et nytt opplegg om undervisning om seksuelle overgrep.
  • I tillegg har Rødseth i 2022 deltatt på blant annet møter om pakkeforløp i rus og psykisk helse (Helsedirektoratet) og representert LMSO i BrukerROP (også Helsedirektoratet).

LMSO i media i 2022

  • 10. mars: Uttalelse fra generalsekretær Rødseth i artikkelen “Overgrepsoffer takker hjembygda: – Jeg er målløs”, ifinnmark.no
  • 14. juni: Generalsekretær  Rødseth ble intervjuet i et innslag om traumebehandlingstilbudet på Dagsrevyen (NRK)

  • 15. juni: Uttalelser fra generalsekretær Rødseth i NRK.no-saken “Traumepasienter forskjellsbehandles: – Diskriminering av en hel pasientgruppe”
  • 15. juni: Oppfølgingsreportasje om traumebehandlingstilbud-saken på NRK Nordland med direktesendt intervju av generalsekretær
  • 21. juli: Intervju med regionsansvarlig i LMSO Sør-Vest Glenn Ruben Løland i Fædrelandsvennen, der det blir nevnt at han blant annet er regionsansvarlig i LMSO: “Ble misbrukt av faren i syv år”. Hele artikkelen ligger ute på Utsattmann.no sine nettsider, da Løland også er aktiv i Utsattmann.

Prosjektgruppa til PåVakt samlet utenfor Stine Sofies Stiftelse.

“PåVakt” og en høst med hvilepuls

Rødseth startet også før sommeren opp samarbeid med Rådet for psykisk helse i prosjektet “PåVakt – fra berøringsangst til handling”, der målet er å redusere selvmord blant mennesker som har vært utsatt for vold og overgrep. Å være utsatt for overgrep ganger risikoen for selvmord med tre. Rødseth deltok på vårparten 2022 på månedlige møter om prosjektet, og var blant annet med prosjektgruppa på besøk til Stine Sofies Stiftelse – som også er samarbeidspartner i prosjektet – sammen med representanter fra Rådet for psykisk helse.

Etter en aktiv vår, ble det høsten 2022 hvilepuls i LMSO grunnet generalsekretær sitt fravær fra stillingen fra og med september.

LMSO sitt bidrag i PåVakt-prosjektet og mye annen aktivitet i LMSO er derfor midlertidig satt på pause høsten 2022.

Fride Eide

LMSO Midt-Norge

Fokuset til regionsansvarlig Fride Eide i 2022 har vært nettverksbygging med relevante lokale aktører, samarbeid med andre organisasjoner, samarbeid med erfaringsformidlere i regionen og å arrangere fagkvelder i regionen samt annet aktivitet arbeidsgruppen på fire frivillige. Eide har også deltatt på alle månedlige digitale kontaktpunkter for regionsansvarlige.

  • Eide har representert LMSO i Samarbeidsforum for psykisk helse, og deltatt på månedlige møter
  • LMSO Midt-Norge m/frivillige har stått på stand under arrangementet “Vi trenger hverandre – alle kan bidra!”, arrangert av Samarbeidsforum for psykisk helse i Trondheim, i forbindelse med markering av Verdensdagen for psykisk helse.
  • I regi av regionsansvarlig Fride Eide – med uvurderlig hjelp av flere flotte LMSO-frivillige arrangerte LMSO Midt-Norge gratis fagkveld i Trondheim: “Tilbake til nåtid”, om traumer og traumebehandling, med blant annet erfaringsformidler Sissel Fløttum fra LMSO sin Ressursbank og representanter fra Regional Enhet for Traumebehandling, St. Olavs Hospital.

LMSO-erfaringsformidler Sissel Fløttum på fagkvelden “Tilbake til nåtid”.  Foto: Sandra V. Holst

  • LMSO Midt-Norge, ved regionsansvarlig Fride Eide, har i november bidratt som ambassadør i RVTS Midt sin kampanje om selvmordsforebygging.
  • Eide var med på å planlegge og utføre/arrangere LMSO Midt-Norge og LMSO Ressursbank sin gratis fagkveld på Litteraturhuset i Trondheim 14. juni, med visning av kortfilmen “Akt” og påfølgende ettersnakk om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon den 14.6. Her var Eide ordstyrer.
  • Eide har også representert LMSO i totalt 11 digitale ettersnakk-runder etter digital visning av forestillingen “Mann. Jeg?” av Para Samfunn i løpet av våren 2022. Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner. Målgruppen er alle studenter innen helse-, sosial- og barnefaglige profesjonsutdannelser og arbeidere i førstelinjen, herunder NAV-ansatte, sykepleiere, barnevernsansatte, barnehageansatte, lærere og så videre. Forestillingen ble vist på forskjellige utdanningsinstitusjoner i både 2021 og 2022. Generalsekretær Rødseth veiledet og debriefet Eide i forbindelse med disse ettersnakkene.
Kurs- og konferansedeltakelse
  • Frivillighet Norge sitt digitale kurs “Digitalt grunnkurs i ledelse av frivillige” 10. mars.
  • RVTS Midt sin konferanse om selvmordsforebygging 27. og 28. oktober.
  • Planlagt deltakelse på Nok.Trøndelag sin konferanse “Forebygging av seksuelle overgrep mot barn, Scandic Stiklestad, 30. november.
  • Planlagt deltakelse på RVTS sin heldagskonferanse “RVTS-konferansen – Trygge fagfolk gjennom 15 år“ den 5. desember, med temaer som opp barns skadelige seksuelle adferd, traumebehandling og traumebevisst omsorg.

Glenn Ruben Løland

Region Sør-Vest

Fokus for regionsansvarlig Glenn Ruben Løland i 2022 har vært formidling av brukerstemmer ved blant annet dialog og samarbeid med lokale aktører, dialog og lokal påvirkning kommunalt, foredragsaktivitet og ettersnakk etter visning av “Mann. Jeg?”, deltakelse i panel på fagkveld. 

Løland har også tilegnet seg kompetanse om overgrepstematikk ved deltakelse på divese konferanser, fadgdager og møter, og dermed dannet et godt grunnlag for videre arbeid med LMSO-fagkvelder og -arrangementer i regionen  i 2023.

Løland har også en arbeidsgruppe på totalt 10 frivillige i regionen (Rogaland og Sør kombinert) som er interessert i å få til ytterligere aktivitet og arrangementer i 2023. 

Aktivitet i 2022
  • Løland har den 19., 20. og 21 januar og 2. februar deltatt på digitalt ettersnakk etter visning av forestillingen “Mann. Jeg?” (omtalt tidligere i årsmeldingen) for studenter ved forskjellige utdanningsinstitusjoner i regionen. Den 4.11 deltok han fysisk på ettersnakk etter visning av forestillingen ved UiA.
  • 14. juni deltok Løland i panelet på LMSO-fagkvelden “Fagkveld om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon” i Trondheim.
  • Løland holdt foredrag på RVTS Sør sin fagdag om overgrep for Vennesla Kommune 21. oktober, for 800 ansatte.
  • Ved LMSO-ildsjel og frivillig Gro Harestad har LMSO i 2022 vært representert i en samarbeidsgruppe i regi av Statsforvalteren i Rogaland.

Kurs, konferanser og dialogmøter

  • 1. februar: Møte med konstituert oppvekstdirektør i Vennesla kommune  i forbindelse med utarbeidelse av kommunens handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner. Løland sitter også i ressursgruppen i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen.
  • Fagdag Stine Sofies Stiftelse  den 19. mai
  • 23. mars: Møte med koordinator for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, Vennesla, samarbeidsmøte for å høre hvordan Vennesla kommune sin handlingsplan mot vold og overgrep er blitt opparbeidet.
  • 7.9: Møte med Nok.Agder. Samarbeidsmøte og nettverkssamling.
  • 27.9 og 12.10: Samtale og forberedelser med RVTS Sør i forbindelse med fagdag 21.okt, der Løland holdt foredrag i Vennesla for alle ansatte (800 stk) som jobber med og for barn og unge.

LMSO Ressursbank

LMSO sin Ressursbank, da særlig gruppa som har deltatt i referansegruppa til kortfilmen “Akt”, har blant annet jobbet jevn og trutt gjennom året med utvikling av undervisnings- og foredragsopplegg knyttet til filmen.

Som resultat arrangerte LMSO Midt-Norge i samarbeid med Akt-gruppa gratis fagkveld om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon på Litteraturhuset i Trondheim den 14. juni.

Det ble visning av “Akt”-filmen og ettersnakk med et panel bestående av John-Tore Eid og Kent A. Johansson fra LMSO sin Ressursbank, Glenn Ruben Løland (regionsansvarlig LMSO Sør-Vest) og Fride Eide (regionsansvarlig LMSO Midt-Norge) som ordstyrer.

Engasjert panel på fagkveld. Foto: Sandra V. Holst

Takk for i år, status og veien videre

Aktiviteten beskrevet over har vært et utdrag av det LMSO har fått til i 2022. Enda flere detaljer og aktiviteter kommer i årsmeldingen, som blir ferdigstilt på nyåret.

Ta gjerne en titt på aktiviteten vår på Facebook og Instagram gjennom 2022 også, blant annet med informasjonsvideoer om overgrep.

Som varslet i nyhetsbrevet vårt i september ble det hvilepuls LMSO i høst fordi vår generalsekretær i høst er fraværende fra sin stilling. Dette er fremdeles status per i dag.

Selv om det internt tidvis har vært ganske hektisk med kun en informasjonsrådgiver i sin deltidsstilling på jobb, har det derfor høsten 2022 utad vært mindre synlig aktivitet utad i form av blant annet fagkvelder, møter, mediesynlighet og lignende enn opprinnelig planlagt. Unntaket er LMSOs aktivitet på sosiale medier, som i stor grad har gått som planlagt, dog med noe redusert kapasitet høsten 2022 grunnet prioritering av driftsrelaterte oppgaver.

Informasjonsrådgiver Andrea Bruer takker for fire lærerike år i LMSO!

En relevant statusoppdatering til de som følger LMSO sitt arbeid, er at informasjonsrådgiver Andrea Bruer fratrer sin stilling i LMSO den 30.11 for å starte som organisasjonskonsulent i Norges Handikapforbund Oslo.

Bruer vil i en overgangsfase likevel være tilgjengelig for LMSO som frilans organisasjonskonsulent for avgrensede oppdrag ved behov (bl.a. bistand til søknader om driftstilskudd), hovedsakelig frem til en ny ansatt er på plass – men vil altså fra og med 1.12.2022 ikke lenger være tilgjengelig for henvendelser om LMSO, hverken på andrea@lmso.no eller via andre kommunikasjonskanaler.

Bruer takker for fire svært lærerike år som ansatt i LMSO – og spesielt for de givende bekjentskapene med så mange flotte og engasjerte ildsjeler!

Merk at henvendelser til organisasjonen i desember 2022 sannsynligvis må belage seg på å få svar først på nyåret.

Veien videre: LMSO håper på et 2023 fylt med fagkvelder og fagdager i flere regioner, fortsatt deltakelse i mange rådslag og referansegrupper der vi kan formidle brukerstemmer for å påvirke behandlingstilbud, samarbeid med særlig minoritetsorganisasjoner om å sette overgrep på agendaen, fortsatt informasjonsarbeid på sosiale medier og nettside, langt mer synlighet i media, og ikke minst et større fokus på interessepolitisk arbeid og påvirkning, særlig med tanke på traumebehandlingstilbudet i landet.

Vi håper at du vil følge oss videre, og ønsker også hjertelig velkommen medlemskap for bare 100 kr per kalenderår, eller enkeltdonasjoner med valgfritt beløp. 

LMSO takker alle de som støtter og følger oss for et fint år – for til tross at vi ikke fikk utført alt vi hadde planlagt på grunn av begrensede ressurser og kapasitet, har vi blant annet takket være våre fantastiske frivillige likevel fått til mye som har gjort en positiv forskjell i det vi jobber for:

Å være talerør for utsatte og på flere ulike måter informere om overgrep og traumer til alt fra politikere, kommuneansatte, fagpersoner, forskere og helsevesenet til samfunnet forøvrig – både for å gjøre overgrep mindre tabu, slik at det kan avdekkes og stoppes raskere, og for å bedre behandlingstilbudet til utsatte!

Riktig god jul og godt nyttår når den tid kommer!

29. juni 2022

En varslet krise i helse-Norge: På tide å ta samfunnsproblemet traumer på alvor

Line K. Rødseth er generalsekretær i LMSO. Foto: William Karlsen.

Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord uttalte i NRK-saken om traumebehandling i går at de mener at deres egne traumetilbud er faglig gode nok for pasienter med traumer. Vi i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er sterkt uenig i dette. Folkehelseproblemene seksuelle overgrep og vold – og de komplekse traumene som ofte følger – får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet som det burde, hverken i helsesystemet eller samfunnet forøvrig.

Modum Bad (Helse Sør-Øst), Regional Enhet for Traumebehandling (REFT, Helse Midt-Norge) og Viken senter i Bardu er strålende eksempler på helseinstitusjoner som tilbyr målrettede og spesialiserte behandlingstilbud til de med komplekse traumer. Utfordringen er at det kun finnes disse tre spissede behandlingstilbudene i Norge og at det er svært vanskelig å få plass: Ventelistene er lange, og behandlingen er forbeholdt en spesifikk pasientgruppe.

På Dagsrevyen 14.6 uttalte Modum Bad at deres manglende kapasitet er et resultat av nødvendige prioriteringer på grunn av driftsavtalen deres med Helse Sør-Øst. Dette er brudd på pasientrettighetsloven, fordi traumeutsatte pasienter ikke får utøvd sin rett til fritt behandlingsvalg. Det er også diskriminering av en hel pasientgruppe, i tillegg til brudd på § 2-1B Retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Arne Blindheim, spesialist i klinisk psykologi ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen med 25 års erfaring, uttalte i et reportasjeinnslag på NRK Nordland 15.5 at helseforetakenes påstand om at deres behandling er god nok “høres ignorant ut”. Blindheim påpeker at pasienter med kompleks PTSD trenger hjelp over flere år. Kai Brynjar Hagen, fengselslege og rådgivende overlege for NAV, uttaler seg også om at traumebehandlingstilbudet i landet er utilstrekkelig.

Mange traumatiserte har opplevd at overgrepene ble utført av nære omsorgspersoner i oppveksten, som har andre konsekvenser enn om man blir utsatt for overgrep som voksen og utvikler såkalt enkel PTSD. Rammene for dagens behandling av PTSD og kompleks PTSD, utformet av NKVTS på oppdrag fra Helsedirektoratet, “fra 10-12 timer, med opp mot 20 timer som ramme i komplekse tilfeller”. Noen melder at særlig eksponering har virket mot sin hensikt og gjort komplekse traumer verre. For noen vil denne behandlingen være tilstrekkelig, men mange av LMSO sine medlemmer melder – som Blindheim – at de trenger god oppfølging over flere år. Kontrasten er sterk til Modum Bad sin stabiliseringsorienterte tilnærming samt deres involvering i det kombinerte nettbaserte behandlingsprogrammet og studien Treatment of Patients with Dissociative Disorders.

LMSO erfarer også at pasientene fortviler, og går i årevis uten å motta tilstrekkelig behandling. I noen tilfeller har pasienter måttet flytte for å få tilgang på behandling. Mange melder om lav kompetanse enkelte steder i landet. Andre har fått beskjed om at det ikke finnes et tilbud til dem. Dette skjer mens symptomtrykket øker. For mange får dette alvorlige helsemessige konsekvenser. Noen melder om at alt håp er ute. Konsekvensene kan være fatale.

Helseforetakene påstår at traumebehandlingen som finnes rundt om i landet er “adekvat”. Ola Jøsendal, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF, sier at pasienter tilbys et forsvarlig behandlingstilbud i egen region dersom de blir avvist av Modum Bad. Men hva er et “forsvarlig behandlingstilbud”? Hvilket kompetansegrunnlag har behandlingstilbudet?  Og hva er ventetiden?

Det hjelper ikke å ha et godt eksisterende tilbud dersom det minst ett års ventetid for å få behandling. Noen pasienter har ikke tid til å vente. Jøsendal uttaler også at “hver region har ansvar for å skaffe et godt behandlingstilbud til pasienter i sitt område”. LMSO erfarer at behandlingstilbudene regionalt ikke er tilstrekkelige, og at dette ansvaret ikke blir overholdt.

Vi ber om at helseforetakene avklarer hva de legger i “adekvat” behandling for komplekse traumelidelser. Hvilke evalueringer er gjort i forbindelse med å innhente denne informasjonen – og har pasientene med komplekse traumelidelser i det hele tatt vært involvert?

For å få til dette må først kompetansen på overgrep og vold i oppveksten, traumer og kompleks PTSD i førstelinjetjenesten og hos psykologer og psykiatere med driftsavtale økes. I tillegg bør flere behandlere få driftsavtale og langt bedre vilkår. Mange pasienter har i dag kun tilgang på langvarig nok traumebehandling via private helsetjenester, og betaler høye summer for det.

Norge trenger spesialiserte helseinstitusjoner med spisskompetanse på traumebehandling, også på dissosiative lidelser,  i hver helseregion med god kapasitet og kort ventetid. Behandlingen må tilpasses hver enkelt. Folkehelseproblemene overgrep, vold og traumer må tas på alvor. Kompetansemiljøene skal ikke være forbeholdt de få – de skal være tilgjengelige for alle.

For akkurat nå sitter det mennesker med alvorlige og komplekse traumer som ikke får den hjelpen de trenger, med store konsekvenser for både individers helse, folkehelse og samfunnsøkonomi.

Like rettigheter for alle – likeverdige helsetjenester til alle!

Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i LMSO
Andrea Bruer, informasjonsrådgiver i LMSO
May Bente Hagen, psykiatrisk sykepleier, fagbokforfatter om traumebevisst omsorg og medlem av LMSO
Gro Harestad, medlem av LMSO og brukerrepresentant i Helse Stavanger sitt brukerutvalg
Marianne Kristiansdatter Finstad, medlem av LMSO og sosionom

–

Les også disse nettsakene våre om tematikken traumebehandling:

  • Intervju med May Bente Hagen, forfatter av “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”: –Det er mange områder i livet som berøres av traumer
  • May Bente Hagen: – Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi
  • Helse Midt-Norge får til traumebehandling: – REFT er et særegent og helhetlig tilbud
  • LMSO med henvendelse til Helsedirektoratet: – Kompleks PTSD må inn i prioriteringsveilederen

 

6. mai 2022

“Overgrepsutsattes råd til leger”-filmene er ferdige: Se to av filmene her!

Stine Cathrine Hasle har vært prosjektleder for “Overgrepsutsattes råd til leger”.

I 2021 startet arbeidet med filmserie-prosjektet “Overgrepsutsattes råd til leger”.  Prosjektet fikk midler fra Bufdir med LMSO som søkerorganisasjon, og frivillige i LMSO er blant de som samarbeidet med prosjektleder Stine Cathrine Hasle om å utvikle ni manus til ni undervisningsfilmer. Nå er filmene ferdige!

Sexolog og lektor Stine Cathrine Hasle (tidl. Kühle-Hansen) tok initiativ til å lage undervisningsfilmer til leger slik at de kan møte pasienter med traumebevisst omsorg. LMSO har tidligere omtalt prosjektet i en artikkel der Hasle uttalte følgende:

— Noen leger er gode til å møte pasienter, alle pasienter, også oss overgrepsutsatte på en god måte.  Men flertallet leger har derimot lært lite om seksuelle overgrep i sin utdanning. Derfor har jeg tatt initiativ til dette prosjektet som vi har kalt «Overgrepsutsattes råd til leger».

LMSO som søkerorganisasjon og referansegruppe

I filmene får man se eksempler på hvordan leger på en god måte kan møte overgreputsatte.

Prosjektet har vært et et brukerstyrt samarbeidsprosjekt i dobbel forstand, fordi medlemmer fra LMSO og et utvalg dyktige leger samskriver manus til ni undervisningsfilmer som viser ni konsultasjoner.

LMSO har vært søkerorganisasjon, frivillige fra LMSO satt i referansegruppen og ga innspill i den siste høringsrunden om filmen, i tillegg til at LMSO delte informasjon og spørreskjemaer om prosjektet i våre digitale kanaler for på hente innspill fra utsatte.

— Målet med filmene er å gi leger mer kompetanse i hvordan de skal møte pasienter som i tillegg til å være syke også har en overgrepserfaring, slik at pasienten ikke blir retraumatisert, sier Hasle.

Leger er målgruppe

Filmenes primære målgruppe er de 4800 fastlegene i Norge, men filmene kan også være nyttige for andre leger. Filmene er tilgjengelige for leger via nettsidene til Stiftelsen Senter for kvalitet i legetjenester.

Ifølge Legeforeningen har Norge totalt 29248 yrkesaktive leger under 70 år. I tillegg er det 3900 medisinstudenter i Norge (og 3300 studenter i utlandet) som kan få tilgang til filmene.

Filmene skal også blant annet brukes i relevant undervisning både ved OsloMet og Universitetet i Oslo. I tillegg skal LMSO bruke det i vårt formidlingsarbeid.

Her kan du se to av filmene:

1. “Overgrepsutsates råd til legen: Eivind”

2. “Overgrepsutsates råd til legen: Kristine”

  • 1
  • 2
  • 3
  • …
  • 16
  • Next Page »

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring