Forskning viser at overgrep mot barn og ungdom fører til utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse i voksenlivet. – Det er mye bedre for individer og samfunnet å forebygge enn å behandle konsekvenser, sier Helene Flood Aakvaag, psykolog og forsker. 

Av Marte Nordahl

19. november er verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn. Stadig flere barn opplever overgrep. Det viser tall fra UngVold-undersøkelsen (kilde: Frøyland og Schwenke):

• Undersøkelsen viser en markant økning i omfanget av grove seksuelle krenkelser fra 2015 til 2023, både blant jenter og gutter.
• Andelen jenter som har vært utsatt for minst én form for grov seksuell krenkelse har økt med 8 prosent, fra 18 til 26 prosent.
• Andelen for gutter har doblet seg fra 3 til 6 prosent.

Helene Flood Aakvaag, er psykolog og forsker, og har kompetanse på vold og overgrep i nære relasjoner, i tillegg til traumerelatert skyld og skam, og vold og rusmiddelbruk.

– Forskning viser at flere rapporterer overgrep nå enn for ni år siden, spesielt i de yngre aldersgruppene. Det gjør at vi er spesielt bekymret for ungdommen. Vi ser at jenter er særlig utsatt i tidlig alder, men også oppover i ungdomsårene, opplyser hun.

Livsviktig forebygging

– Forebygging er viktig fordi overgrep forårsaker masse lidelse hos den enkelte. I tillegg til at utsatte barn og ungdom opplever store helsekonsekvenser på kort sikt, ser vi at de tar med seg utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse inn i voksenlivet. Derfor slår jeg et slag for forebygging med tilpassede tiltak for alderstrinnene. Det er mye bedre for individer og samfunnet å forebygge enn å behandle konsekvenser.

Flood Aakvaag trekker fram at gjennom deres forskning ser de at de som utsettes for vold og overgrep som barn, har risiko for å utsettes på nytt i ungdoms- og i voksen alder. Volden gjentas ofte gjennom livet. Hvis du er utsatt for overgrep, har du økt risiko for andre former for vold og mobbing i barndommen, og også for å utsettes for vold senere i livet.

– Selv om ikke alle sliter med helse, og ikke alle sliter hele livet, har de med seg en sårbarhet som kan sette veldig lange spor.

Flood Aakvaag presiserer at det også er viktig å få fram at det finnes behandling.

Skambelagt

May Bente Hagen har en master i helse- og sosialfag og er fagbokforfatter. Hun jobber også som frivillig i LMSO, Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

– Det er ekstra viktig å markere denne dagen, fordi seksuelle overgrep er forferdelig å oppleve, og særlig for barn som er så totalt prisgitt voksne.

Hun presiserer at det kan være mange grunner til at barn ikke forteller om overgrep. Noen av årsakene kan være at de bærer på skam eller opplever trusler.

– I tilfeller der nære omsorgspersoner er overgripere, har barn overlevelses- og beskyttelsesstrategier som kan bidra til at de ikke sier ifra. Unge, som er avhengige av sine omsorgspersoner, kan også oppleve at vedkommende har gode sider. At de voksne også strever, gjør at barnet får et ønske om å beskytte dem, forteller hun.

Viktig med kunnskap

Hun fremhever at det derfor er særdeles viktig at ansatte i skole, barnehage, helsestasjon, i tillegg til andre som arbeider med barn, har kunnskap om tegn på at barn utsettes for overgrep og annen vold. Også at de vet hva de kan gjøre for å hjelpe.

– I tillegg er det også viktig å nå ut med kunnskap til alle barn og voksne om overgrep og annen vold. Om hva det er, og hva som er greit og ikke greit, at andre gjør mot deg, med kroppen din. Det er også viktig å vite hva man kan gjøre om man opplever, ser eller får vite om ting som er grenseoverskridende.

Hagen presiserer at det også er ekstra viktig å markere denne dagen fordi overgrep kan ha alvorlige konsekvenser, både på kort og lang sikt.

– I gjennomsnitt tar det 17 år før utsatte forteller om overgrep. Mange lever med overgrep eller annen mishandling gjennom hele eller store deler av oppveksten, og kan bli sårbare for å bli utsatt for nye overgrep og utnyttelse som voksne. Mange utvikler også traumelidelser og forekomststudier viser statistisk sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og uførhet i voksen alder, opplyser hun.

Økende trend

Ramesh Børjesson Satchi jobber som Politioverbetjent og har forebygging mot seksuallovbrudd og vold mot barn som hovedsaksfelt. Han har helt siden 2015 opplevd en økning i alvorlige tilfeller av overgrep, og trenden fortsetter.

– I 2015 ble loven om seksuallovbrudd skjerpet. Det har gjort at vi i politiet nå har bedre verktøy for å etterforske og straffeforfølge seksuelle overgrep. Denne endringen har også medført at vi får en fellende dom på flere saker.

– En av de viktigste endringene omfatter å styrke sikkerheten rundt barn og ungdommer. Denne endringen gjør at vi kan hjelpe enda flere, og det er veldig bra.

Forebyggende samarbeid

Børjesson Satchi trekker fram at til tross for forebyggende arbeid i politiet øker antallet tilfeller av overgrep. Dette gjelder både fysisk og på nett.

– For å oppdage nettovergrep så tidlig som mulig, samarbeider vi med Interpol. Interpol får tilgang til informasjon om hvem som laster ned og deler overgrepsmateriale av barn. På den måten kan vi komme i inngripen med seksualforbrytere på et mye tidligere stadium enn før, hvor vi i all hovedsak ikke fikk informasjon om dette før det forelå en anmeldelse. Det beste er om vi klarer å stoppe en utvikling før problemet blir for stort.

– Noe som bekymrer meg er at det er svært mange barn og unge som deler overgrepsmaterialer på nett. De deler gjerne innhold videre fordi de vil vise frem noe drøyt de har sett, for å mobbe andre eller at de deler bilder og video av seg selv i en seksualiserende sammenheng. Samarbeidet med Interpol er kanskje spesielt viktig overfor denne gruppen, opplyser han.

Oppmerksomhet på gjerningspersonen

– Vi ser enkelte ganger at gjerningspersoner knyttet til dette lovbruddet blir utsatt for vold av fremmede. Det gjør at de trekker seg mer tilbake og isolerer seg. Jo mer de skjuler seg fra omverden, desto større er risikoen for at de ikke mottar nødvendig hjelp. Dette øker risikoen for å begå nye overgrep. Det er først når de melder ifra om at de har et problem, og får nødvendig hjelp, at sannsynligheten for at de begår nye overgrep synker, forteller han.

Les også artikkelen om vår tjueårsmarkering.