Etterlyser et mer traumesensitivt og samordnet hjelpeapparat

ENGASJERTE PANELDELTAKERE: F.v. Innleder Line K. Rødseth (LMSO), Heidi Hansen – erfaringskonsulent, Prindsen mottakssenter / styremedlem i RIO, Pia E. Lunde – psykologspesialist, Trasoppklinikken, Astrid Renland – spesialkonsulent, Pro Sentret, Siri Thoresen – forsker, Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS), ordstyrer, Farid Shariati – generalsekretær, Preventio. (Foto: Marte Nordahl) 

Nylig gjennomførte Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), i samarbeid med Preventio og Korus, fagseminaret «Rus og seksuelle overgrep – mellom risiko og mestring». Over 50 deltakere møtte opp for å få med seg debatten på Kulturhuset.

Fagseminarets innleder, Line Kolstad Rødseth, LMSOs generalsekretær, presiserer at målet med samlingen var å gi et faglig og erfaringsbasert bidrag som kan styrke praksis og forståelse i feltet.

– Vi er storfornøyde med panelets faglige bredde, som gjorde diskusjonene nyanserte og ga en større og mer helhetlig forståelse av utfordringer knyttet til rus og seksuelle overgrep, forteller Rødseth.

NYANSERT OG HELHETLIG DISKUSJON: LMSOs generalsekretær Line K. Rødseth, er storfornøyd over at panelets faglige bredde ga en helhetlig forståelse av temaet. (Foto: Marte Nordahl)

Rus som overlevelse

Heidi Hansen deltok i paneldebatten. Med egen ruserfaring har hun selv erfart at mens noen lærer tidlig å stole på verden, lærer andre å overleve i den.

– For mange som har opplevd vold, overgrep og omsorgssvikt, blir rusen en måte å holde ut på. Den kan gi ro i kaoset, varme i kulden og stillhet i hodet – på godt og vondt. Derfor må vi forstå rusens funksjon før vi peker på den som problemet. Rus handler ofte om å overleve, ikke om å gi opp.

Hansen beskriver et hjelpeapparat som ofte ser mennesker i «biter».

– Enten blir du sett som rusbruker, eller som overgrepsoffer – men sjelden som begge deler. Når selvbildet er skjørt, skal det så lite til før hjelpen oppleves som utrygg. Et blikk, et ord, en tvil – og du kjenner deg ikke trodd. Slikt språk kan gjenta overgrepene, bare med andre ord.

Behov for helhet og trygghet

Hansen mener det trengs et helhetlig perspektiv som favner både kropp og sinn.

– Vi må våge å se sammenhengen mellom vold, overgrep og rus. Når vi behandler rusen uten å behandle smerten, tar vi bort overlevelsesstrategien, men lar såret stå åpent.

– Det vi trenger, er trygge omgivelser og kloke folk – mennesker som tåler det uforutsigbare, og møter andre med varme i stedet for kontroll, aksept i stedet for krav. Endring starter først når mennesker føler seg trygge, trodd og verdt noe, forklarer erfaringskonsulenten.

Når rus blir selvmedisinering

Pia E. Lunde, psykologspesialist ved Trasoppklinikken, ser fra sitt faglige ståsted at rus ofte fungerer som en form for selvmedisinering hos personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

Overgrep og rus

• Overgrep kan føre til vedvarende alarmberedskap, uro, søvnvansker, konsentrasjonsvansker og fragmenterte minner eller dissosiative reaksjoner.
• Mange bruker rusmidler for å dempe angst, uro og smerte, som et midlertidig pusterom fra overveldende følelser. Rusen fungerer ofte som enunngåelsesstrategi som hindrer naturlig følelsesregulering.
• Gjentatt rusbruk påvirker hjernens belønningssystem og stressrespons, noe som kan føre til fysiologisk avhengighetsutvikling og økt angstnivå.
• Langvarig rusbruk kan gi forsterket alarmberedskap, skam, selvforakt, dissosiasjon, isolasjon og tap av sunne mestringsstrategier.
• Ifølge Lunde bør traumebehandling og rusbehandling sees i en helhetlig sammenheng, med vekting mellom stabilisering og eksponering for å fremme bedring og redusere risiko for tilbakefall.

Kilde: Pia E. Lunde, psykologspesialist ved Trasoppklinikken

– I arbeidet med mennesker som både har rusproblemer og overgrepserfaringer, er det en gjennomgående utfordring å skape trygghet og tillit. Mange har opplevd svik, krenkelser og tap av kontroll, noe som gjør relasjonsarbeidet krevende.

Timingen er avgjørende

Psykologspesialisten understreker også at timingen er avgjørende:

– For tidlig traumefokusering kan utløse sterke reaksjoner og økt rusbruk, mens ensidig fokus på rus kan oppleves som en bagatellisering av traumet.

For å styrke praksis og forståelse i feltet, mener Lunde at det er avgjørende med kunnskap om traumatisering og dens kroppslige, kognitive og relasjonelle uttrykk som grunnleggende kompetanse for alle som jobber i rusfeltet. 

– Det trengs økt forståelse for hvordan rus og traumer påvirker hverandre gjensidig, og hvordan behandling kan tilpasses den enkeltes reguleringsnivå og trygghetsbehov.

TETTERE SAMARBEID: Paneldeltakerne etterlyste et tettere samarbeid mellom fagpersoner for å gi bedre støtte til mennesker med ulike livserfaringer. (Foto: Marte Nordahl)

Overgrep i rus – må tas på alvor

Siri Thoresen, forsker ved NKVTS, løfter frem at alvorlige overgrep (anslagsvis 40–50 prosent) forekommer mens den utsatte er så påvirket av substanser at vedkommende ikke er i stand til å samtykke eller motsette seg det som skjer.

– Disse overgrepene er det mange som betrakter som mindre alvorlige fordi de ikke stemmer overens med det som kalles rape stereotypes – tvungen penetrasjon med bruk av vold, med en fremmed person og en utsatt som gjør sterk motstand (Holland, 2020).

Thoresen trekker frem forskning fra prosjektet Varige spor, som viser at de som var rusa eller sterkt beruset under overgrepet, hadde like mye stressplager som de som ikke var rusa.

– Overgrep i ruspåvirket tilstand må tas like alvorlig som andre overgrep. Vi trenger mer informasjon og bevissthet i befolkningen og blant helsepersonell om hvordan rus, psykisk helse og vold henger sammen.

Sammenheng mellom vold, traumer og rus

• Flere faktorer kan bidra til utvikling av problematisk rusbruk, blant annet mangel på sosial støtte.
• Forskning fra NKVTS viser at personer som har opplevd vold i barndommen, og senere blir utsatt for nye overgrep eller vold, har særlig høy risiko for å utvikle rusproblemer og psykiske plager.

Kilde: NKVTS – «Varige spor: En studie av vold og overgrep i et livsløpsperspektiv» (Thoresen mfl., 2020)

En stor taushet

Astrid Renland, spesialkonsulent ved Pro Sentret, peker på at det i dag er stor taushet rundt salg og bytte av sex – både blant brukere og ansatte i rusfeltets tjenestetiltak.

– Mange mener at det i dag foregår mer bytte enn salg av sex i de gatenære rusmiljøene, og er bekymret for at det gjør miljøene mer sårbare for seksualisert vold. Problemet er at både ansatte og brukere vegrer seg for å ta opp temaet. Dette gjør det også vanskelig å snakke om utsatthet for slik vold, informerer hun. 

– Rusbruk forekommer dessuten også i andre miljøer med sexselgere, og noen av våre brukere har opplevd å bli dopet ned og utsatt for grove seksuelle overgrep.

Etterspør økt kompetanse

– Vi vet at tilliten til politi og helsevesen er lav, og at kunnskapen i politi, rettsapparat og helsevesen om både sexsalg og seksuell vold er mangelfull. Vi trenger helhetlige forløp og sterkere kompetanse på tvers av disse instansene. Derfor ser vi behov for både å bygge nye og styrke eksisterende kompetansemiljøer, samt å innføre bruk av fagvitner i saker som omhandler sexsalg og seksualisert vold, forklarer Renland.

Hun etterspør også økt kunnskap om rusvett og sexvett blant personer som bruker rusmidler.

– Vi må snakke mer om rusvett og sexvett, og øke bevisstheten om hvordan rusmidler påvirker både generell og seksuell adferd. Bortsett fra Chemfriendly – som er en brukerorganisasjon som jobber med tryggere bruk av rusmidler i seksuelle settinger – er det ingen organisasjoner som tematiserer forholdet mellom sex og rus. Mange mangler dessuten kunnskap om hvordan de kan beholde kontroll over eget inntak, og hvordan de kan sikre at samtykke både gis og forstås riktig, sier hun.

Fakta

• Organisasjonen Chemfriendly jobber med bevisstgjøring om hvordan man kan bli både offer og overgriper i russituasjoner.
• Kampanjen sexysamtykke.no tar opp hvordan rusmidler påvirker seksuell atferd og gir råd for å redusere risikoen for spiking (tilsetting av GHB i drikke, glidemiddel m.m.).

Et tettere samarbeid

Som også panelet oppsummerer, understreker Line Kolstad Rødseth viktigheten av et tettere samarbeid mellom fagfeltene. Dette er helt avgjørende for å kunne møte mennesker med sammensatte livserfaringer på en helhetlig måte.

– Altfor ofte jobber vi i parallelle systemer med ulike begreper, perspektiver og rammer. Menneskene vi skal hjelpe lever derimot i skjæringspunktet mellom disse feltene, avslutter hun. 

Meld deg på fagseminaret om seksuelle overgrep og rusbehandling – for et mer helhetlig behandlingsapparat.

Mer informasjon om hva seksuelle overgrep er finner du her: 

Hva er seksuelle overgrep?