​​Hun frøs – og bidro til å endre norsk voldtektslov

I 2018, da Sara Heiervang var 23 år gammel og på studentutveksling i Buenos Aires, ble hun voldtatt av to menn på et nachspiel. Som rundt 70 prosent av alle overgrepsutsatte fikk hun en frysreaksjon, som gjorde at hun ikke kunne å gjøre motstand.

Da Sara etter fem år følte seg klar til å bearbeide det som hadde skjedd, forsto hun – til sin store overraskelse – at det hun hadde opplevd ikke var definert som voldtekt i norsk lov.

– Jeg ble sint og lei meg da jeg skjønte at det ikke var straffbart fordi jeg ikke gjorde motstand. Samtidig var jeg glad for at jeg frøs, for i ettertid har jeg forstått at å kjempe imot kunne ha vært livsfarlig.

En biologisk overlevelsesmekanisme

Sara påpeker at mange ikke vet at frysreaksjonen er en biologisk overlevelsesmekanisme der urhjernen aktiveres ved opplevd livsfare, og kroppen reagerer ved å fryse for å øke muligheten for overlevelse. Det er dermed en beskyttende reaksjon – ikke noe man bør føle skyld eller skam for.

– Da Amnesty samtidig etterlyste historier der noen ikke hadde gjort motstand, skrev jeg til dem. Først fortalte jeg anonymt, og senere spurte de om jeg ville være med i en video. Da måtte jeg vente et halvt år, for jeg hadde ikke fortalt om voldtekten til faren min en gang.

Fra personlig historie til politisk gjennomslag

Spol frem til januar 2026: Sara har akkurat mottatt Dixi-prisen for sin rolle i å sette voldtekt på dagsordenen. Hun har stått i bresjen sammen med Amnesty i «Bare ja betyr ja»-kampanjen, bidratt til å få gjennom en reell samtykkelov, og engasjert seg bredt i kampen mot voldtektsmyter og seksuelle overgrep – blant annet gjennom Instagram-kontoen @saarbarhetslegen.

– Jeg er veldig stolt og glad for å ha mottatt Dixi-prisen, men den aller sterkeste følelsen fikk jeg da jeg skjønte at samtykkeloven faktisk kom til å gå gjennom. Jeg knakk helt sammen i gråt og lettelse, og jeg blir fortsatt på gråten av å tenke på det.

Sara forteller med tydelig rørt stemme hvor godt det har føltes å bruke det vonde til noe godt.

– Jeg har fått mange meldinger etter at jeg delte historien min, fra andre kvinner som sier de er takknemlige for at jeg har snakket om frysreaksjonen. Flere forteller at de har sluttet å skamme seg over at de ikke klarte å gjøre motstand.

Kostnaden ved å være frontfigur

Samtidig har det hatt en pris å være en offentlig stemme i en så personlig sak.

– Det er først nå jeg virkelig har tatt inn over meg hvor mye det har kostet å fortelle politikere, på en så sårbar måte, at det jeg opplevde burde vært ulovlig. Jeg har hele tiden sagt til meg selv at «dette går fint, du er sterk», men etter at samtykkeloven formelt ble vedtatt, fikk jeg en kraftig reaksjon. Da skjønte jeg hvor redd jeg hadde vært for at loven ikke skulle gå gjennom.

Hun beskriver vedtaket som en form for anerkjennelse:

– Nå ble det stadfestet ved lov at min instinktive frysreaksjon var riktig. Selv om jeg ikke gjorde motstand, ble det endelig definert som voldtekt etter norsk lov.

– Det er jo ikke ideelt at én person sin historie skal fronte en hel sak, men personlige historier er ofte nødvendige for at politikere skal forstå alvoret. Hadde voldtekten skjedd i Bergen, ville jeg nok ikke turt å stå frem. I Norge er det også krav om tilsvar i media, og jeg hadde ikke våget å måtte forholde meg til voldtektsmennene mine.

Hva betyr den nye samtykkeloven?

Den nye samtykkeloven gjelder for overgrep som har skjedd etter 1. juli 2025. Sara håper loven vil føre til flere domfellelser, men understreker at det viktigste for henne har vært å få slått fast at alle voldtekter er ulovlige.

– Nå kan andre slippe å oppleve det jeg gjorde, nemlig å få vite at noe som har påført enorme traumer, ikke er straffbart. Jeg håper også at samtykkeloven får en normgivende effekt. Nå kan man i seksualundervisningen si tydelig at all sex må skje med samtykke – ellers er det voldtekt etter loven.

Veien videre

Tematikken betyr mye for Sara, og hun er fortsatt engasjert i arbeidet.

– Jeg deltar i møter med Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre aktører på overgrepsfeltet, og ønsker å bruke historien min til å bidra til mindre skam og skyld for andre utsatte. Jeg vil også fortsette å spre kunnskap om frysreaksjonen, blant annet gjennom podkaster og foredrag.

Engasjementet har hele tiden kommet i tillegg til 100 prosent jobb i legespesialisering ved Haukeland universitetssjukehus.

– Jeg prøver å ta vare på meg selv og gjøre ting som gir meg energi. Våren 2024 og 2025 var unntakstilstand på grunn av arbeidet med samtykkeloven, og det var ikke bærekraftig i lengden. Nå jobber jeg med å finne en bedre balanse.

Frivillig engasjement og behov for mer kunnskap

Den siste tiden har Sara vært engasjert i TikTok-prosjektet «Spør om sex!», som LMSO er med å drifte, og sitter i styret som brukerrepresentant ved Nok.-senteret i Bergen.

– Det er overraskende mange som ikke kjenner til Nok. Norge og hvilket fantastisk lavterskeltilbud sentrene er for utsatte og deres pårørende over hele landet. Mange fastleger og gynekologer vet fortsatt ikke om tilbudet.

Hun understreker også hvor viktig det er at offentlige personer uttaler seg om seksuelle overgrep, og at det har stor betydning når påvirkere bruker sosiale medier til å spre kunnskap. I arbeidet med samtykkeloven var det også betydningsfullt at folk mobiliserte og arrangerte demonstrasjoner.

Mye gjenstår

Selv om samtykkeloven er et stort fremskritt, mener Sara at utviklingen på overgrepsfeltet ikke bare har gått i riktig retning.

– Det er veldig synd at vi samtidig mistet minstestraffen for voldtekt. Det har ført til lavere straffer, også med tilbakevirkende kraft. Foreldelsesfristen på ti år ble også gjeninnført. For mange – særlig menn – tar det mer enn ti år å anmelde, så dette er en trist endring.

Hun er også bekymret for rapporter som viser at vold under sex, særlig kvelertak, har blitt mer vanlig.

– Det må formidles tydelig at dette ikke er greit.

Når det gjelder overgrep på nett, peker hun på et alvorlig lovtomrom:

– Vi mangler gode lover mot seksuelle deepfakes, altså falskt seksuelt bilde- og videoinnhold laget med kunstig intelligens, ofte brukt til å fremstille noen i seksuelle situasjoner uten samtykke. Det trengs også mye sterkere innsats for å forhindre digitale overgrep mot barn. Her må politikerne på banen og få på plass et tydelig lovverk.

DIXI: – Saras stemme har gjort en forskjell

Ifølge Rannveig Kvifte Andresen, daglig leder ved DIXI Ressurssenter, var Saras åpenhet, faglighet og synlighet avgjørende for at hun ble tildelt DIXI-prisen 2025.

– Det er få som har snakket så nært om frysrespons, og samtidig bidratt til at flere forstår hva det faktisk handler om. Vi har også hørt at hennes stemme og uttalelser har vært viktige i debatten om samtykkelov, sier Andresen.

DIXI mener den nye samtykkeloven er et viktig skritt, særlig fordi den har en tydelig normgivende effekt.

– Nye lovparagrafer bidrar til at flere utsatte opplever at de blir tatt på alvor, og at det som er gjort mot dem ikke er greit. Så vil tiden vise om det blir flere domfellelser basert på den nye lovgivningen, sier Andresen.

Avslutningsvis understreker Andresen betydningen av åpenhet og offentlig oppmerksomhet rundt seksuelle overgrep.

– Det er viktig å snakke åpent og ærlig om seksuelle overgrep. Vi vil takke Sara for hennes engasjement og mot, og oppfordrer mediene til å fortsette å sette seksuelle overgrep på dagsordenen. Økt bevissthet, kunnskap og vilje til endring er avgjørende for å redusere omfanget.

 

DIXI Ressurssenter er et lavterskeltilbud for personer som har vært utsatt for seksuelle overgrep.
Her kan du få støtte, veiledning og hjelp.
Les mer på https://www.dixi.no