LMSO deltok 14.-15. november på nettverkssamling i København. Her fikk vi mye kunnskap og inspirasjon fra dyktige foredragsholdere og kolleger i Norden om tematikken «Konsekvenser av seksuelt misbruk i barndommen».

Hvert år arrangerer Nordisk Ministerråd en samling for organisasjoner og institusjoner som jobber på grasrotnivå i det psykiske helsefeltet. Målet er å legge til rette for dialog og samarbeid som kan inspirere til utvikling av feltet på tvers av de nordiske landene. Både Danmark, Sverige, Finland, Grønland, Island, og Norge var til stede på årets seminar. Norge var representert med Nok. Norge, Regionalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (RVTS), Utsattmann og fra LMSO, der May Bente Hagen og John-Tore Eid deltok.

– Det var givende dager i København, mange flotte møter og nye bekjentskap med engasjerte, kunnskapsrike folk. Både kunnskap og inspirasjon som vi kan ta med oss videre i arbeidet i LMSO.

Velkomsthilsen og innledning

Vi ble ønsket velkommen av sosial- og boligstyrelsen som arrangerte seminaret. Etter en hilsen en hilsen fra den danske sosial- og boligministeren, Pernille Rosenkrantz-Theil, ble det presentert hvordan hjelpe- og støttetilbud på feltet er organisert i de ulike landene. Samt hvilke typer tjenester som er tilgjengelige (for eksempel spesialisert behandling, rådgivning, likemannsnettverk, tjenester drevet av fagfolk og/eller frivillige), hvilke organisasjoner som er mest aktuelle, og hvilke målgrupper de arbeider med.

– Det ble også presentert ny forskning og politiske prioriteringer på tvers av de nordiske landene. 

Innlegg av Dag Nordanger

Første hovedinnleder var Dag Nordanger, spesialist i klinisk psykologi ved RVTS-Vest og professor i psykologi ved Oslo Met. Tittel på innlegget var: The bodily and sensory forces of development. Why a trauma informed approach makes sense.

Hagen og Eid trekker fram Nordangers hovedbudskap som handler om hvordan følelses(selv)regulering utvikles i en omfattende prosess der barnet tar inn informasjon både utenfra og innenfra seg selv, og hvordan sanseerfaringer kobles sammen med følelser.

– Gjennom en engasjerende samhandling mellom foreleser og publikum, fikk vi en god forståelse av hvordan stressresponssystemet blir aktivert. Når dette systemet aktiveres sammen med omsorgspersonen på en trygg måte, for eksempel gjennom overraskelseslek, skapes gode assosiasjoner, forklarer de. Opplevelser fra egne sanser og følelser kobles med erfaringer med trøst fra omsorgspersonen, der beroligende stemme, bevegelse, og lukt, skaper trygge sanseerfaringer.

Ved seksuelle overgrep i nære relasjoner, forklarte Nordanger, vil ikke de gode assosiasjonene mellom trygg lek, og sansninger og følelser, koble seg sammen og konsekvensene kan bli større når man ikke har de trygge erfaringene. 

Nordanger påpeker at vi har for stort fokus på traumet, som selve hendelsen, i terapi og mener traumet/traumene må sees i sammenheng med alt som ikke var/er der av trygge stressresponser. Ved gjentatte slike relasjonstraumer kan ikke barnet – eller den utsatte – være fullt bevisst til stede og kan måtte spalte av/koble vekk deler av kroppen og sanseopplevelser – kroppsopplevelser og ende opp med et splittet selvbilde.

Men mennesket har muligheter til å koble om eller «rewire» disse negative koblingene i hjernen og kroppen, sier Nordanger, og normalisere reaksjoner og skape nye assosiasjoner. En traumebevisst tilnærming kan bidra til det. Når alle sanser blir aktivert i gode relasjoner og situasjoner, skaper det nye gode erfaringer, som også kan øke den integrative kapasiteten, og kapasiteten til å mentalisere. Musikk, yoga, spill og gode erfaringer sammen med eller nærhet til dyr kan også være med å bidra til nye gode sanseopplevelser. 

Studier om korttidseksponeringsterapi

Neste innlegg var online med Ad De Jongh, Leder for forskningsavdelingen ved PTSD-klinikken PSYTREC. Han er klinisk psykolog og professor med spesialkompetanse på angst og atferdsforstyrrelser ved Universitetet i Amsterdam. Innlegget hadde tittelen: Intensive, evidence-based treatment of the consequences of childhood sexual abuse: why long-term treatment if it can also be done briefly?

Ad De Jongh snakket om studier om korttidseksponeringsterapier som viste god effekt hos deltakerne i studien. 

– Vi synes antall behandlingstimer pasientene i studien hadde fått «– åtte timer –» høres lite ut, særlig på bakgrunn av forrige presentasjon. Vi håpet nok at den traumebehandlingen som ble presentert skulle bygge på det helhetlige perspektivet fra Nordanger, som også innebærer et fokus på hva barnet ikke har fått av trygghet, at det ikke er tilstrekkelig å kun ha fokus på bearbeiding traumehendelsene. Men for dem som er klare for å bearbeide sine traumer med korttidspersoneringsterapi, som i studien, tenker vi det må være utrolig godt hvis traumene og lidelsen slipper taket slik at de kan komme i gang, eller videre, med livene sine.

Innlegg av Nils Joneborg

Siste innleder den første dagen, Nils Joneborg, sjefpsykiater ved WONSA (World of No Sexual Abuse), Stockholm, hadde følgende innlegg: Dissociative Identity Disorder (DID) after severe Childhood Sexual Abuse – Characteristics, treatment and support.

Joneberg beskrev dissosiasjon som “the gap between the body and mind”.  Han var opptatt av å møte pasienten/brukeren med spørsmål som: «Hva er grunnen til at du har denne smerten?», i stedet for at vi bare er opptatt av symptomene og å stille en diagnose.

– For oss ble likevel Joneborg sitt innlegg nettopp preget av essensialisme og diagnosetenkning på detaljnivå, da vi mistet helhetsforståelsen av de mange
dissosiative kategoriene han la fram, forbindelsen mellom symptomer og menneskers erfaringer og relasjonsbelastninger var stort sett fraværende i presentasjonen. Han tok også for seg diagnosen DID som en følge av «rituelle sataniske overgrep», – alvorlig nok, men gjelder ikke for flertallet av dem som har denne lidelsen.

Spennende dag to

Andre dag var det fokus på traumeinformert tilnærming og involvering av erfaringseksperter i møtet med mennesker som søker hjelp.

Den danske Landsforeningen Spor hadde første innlegg med tittel: How can we involve experts by experience in a trauma-informed way when we develop social services?

Spor er en landsforening for voksne med langsiktige konsekvenser av seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene, de jobber for å fremme interessene til sin målgruppe, for eksempel ved å forbedre mulighetene for støtte og behandling. Spor samler og formidler også kunnskap og støttenettverk blant medlemmene.

Innlederne var Helle Cleo Borrowman, talsperson for “Landsforeningen Spor”. Gráinne C. Stevenson, spesialkonsulent for den danske social- og boligstyrelsen. De er blant annet opptatt av at man ikke bare skal ha fokus på å arbeide traumebevisst med den enkelte utsatte, men spørre seg om man har den rette organisasjonen til å arbeide traumeinformert (?)

– En traumebevisst forståelse og tilnærming i hele organisasjonen vil være bra for alle, også kollegaer, andre ansatte og ledere. 

Spor har gitt ut anbefalinger til å arbeide traumebevisst i sosialt arbeid med voksne, som vi ønsker å se nærmere på.  Anbefalingene kan også være aktuelle på tvers av fagområder og sektorer som møter voksne i sosialt utsatte posisjoner, for eksempel innen psykisk helse og kriminalomsorgen. Også mennesker som har bearbeidet egne erfaringer og ønsker å bruke det til å støtte andre i sin utviklings- og recoveryprosess, kan ha nytte av anbefalingene.