Kathrine Nedrejord: – Skrivingen og trygge samtaler reddet meg 

STOLT SAME: I 2024 vant Nedrejord Brageprisen for romanen Sameproblemet

Etter overfallsvoldtekten ga Nedrejord seg selv to valgmuligheter: Enten å hoppe ut av vinduet, eller å fortelle noen om overgrepet.

Forfatter, dramatiker og scenekunstner Kathrine Nedrejord (37), har røtter i Kjøllefjord i Finnmark, med samisk opphav.

En ny rapport fra NKVTS om vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep i samiske samfunn viser at økt åpenhet har bidratt til positive endringer. Nedrejord mener at Sápmi har tatt store steg de siste fem til ti årene, og at flere har våget å stå frem med sine historier.

– At flere kvinneorganisasjoner og andre i miljøet har stått frem, gir meg håp. I Finnmark er det ikke kultur for åpenhet og man skal i større grad klare seg selv. Det som er ubehagelig, snakker man ikke om, sier hun av egen erfaring. 

Overfallsvoldtekten i Paris

Nedrejord, som har bodd i Paris siden 2011, ble i 2017 utsatt for overfallsvoldtekt i Paris etter en fest rett utenfor sin egen hybelleilighet.

– Hendelsen føltes helt uvirkelig, og jeg gikk tolv timer uten å fortelle noen om overgrepet. 

Nedrejord minnes egen frustrasjon som bygget seg opp til et bristepunkt. 

– Selv om det var utfordrende å sette ord på hendelsen, var det en enorm lettelse å fortelle en god venninne om overgrepet, forteller hun. 

Venninnen hjalp henne med å komme i kontakt med søsteren, som igjen koblet henne til en kamerat hun hadde vært sammen med timene før hendelsen. Etter å ha delt voldtekten med søsteren, bestemte hun seg for å anmelde saken.

To valgmuligheter

– Heldigvis var jeg godt voksen da dette skjedde, og det hjalp med en god porsjon selvinnsikt. At ting gjorde så brått vondt, gjorde at jeg ga meg selv to valg: Enten å hoppe ut av vinduet, eller å fortelle noen om overgrepet. 

– I starten distanserte jeg meg veldig, og jeg forstod at jeg ble nødt til å erkjenne overgrepet for å kunne forstå opplevelsen. Derfor delte jeg historien min gradvis, med ulike mennesker. 

Traumet preget Nedrejord lenge, og i fire uker var hun så redd at hun ikke turte å gå ut av leiligheten. Etter at hun dro hjem til foreldrene sine i Oslo, fikk hun støtte og oppfølging på voldtektsmottaket. 

– Siden jeg aldri hadde vært traumatisert før, var det befriende å få vite hva som skjedde med hodet mitt. Verden føltes innsnevret, og sanseinntrykkene var overveldende. Kroppen var i konstant beredskap, minnes hun.  

TERAPEUTISK SKRIVING: I bøkene «Forvandlinga» og «Forbrytar og straff» ble hun tvunget til å reflektere over egne reaksjoner og mønstre etter overgrepet. (Alle foto: Fartein Nedrejord)

Søket etter beskrivende ord

Etter overgrepet slet hun med å formulere hele setninger. Nedrejord lette etter bøker og fortellinger fra andre med lignende erfaringer.

– Jeg lette etter ord som kunne beskrive det jeg hadde opplevd, og å identifisere meg med. Bøker og radioprogrammer med andres historier var en trøst.

For Nedrejord ble skrivingen en avgjørende del av bearbeidelsen. 

– Noe av drivkraften min bak skrivingen var å forsøke å forstå hvorfor jeg ble utsatt for en overfallsvoldtekt. Jeg ønsket også å forstå hvordan et annet menneske kan gjøre noe sånt. Å få en dypere forståelse for tanker og følelser som jeg kjente på, var terapeutisk. Det var tilfredsstillende å sette ord på opplevelsene, minnes hun.  

«Forvandlinga» og «Forbrytar og straff»

Nedrejord skrev to bøker om hendelsen, hvor den første, «Forvandlinga», skildrer traumet på nært hold. I den andre boka «Forbrytar og straff» skildrer hun voldtekta, forbryter og straff.  

– Under skriveprosessen kjente jeg på mye frustrasjon og følte at litteraturverdenen ofte fokuserer mer på forbryteren enn på offeret. I utdraget der jeg forsøkte å gå inn i hodet på voldtektsmannen ble jeg nødt til å distansere meg mye. At idealet om at god kunst ikke skal inneholde en klar moral, gjør at store deler av virkeligheten ekskluderes fra litteraturen, forklarer hun.

Tilfeldigvis ble gjerningsmannen arrestert samme dag som lanseringen av boken Forvandlingen. 

– Det var underlig og fantastisk på samme tid. Å skrive boka hjalp meg både med å beholde min individualitet i rettsprosessen og integritet som forfatter. 

STØRRE ÅPENHETSKULTUR: Nedrejord synes det er flott at  Sápmi er et helt annet sted enn bare for fem år siden, og at flere tør å åpne seg om vanskelige temaer som vold og seksuelle overgrep.

Faktaboks: Kathrine Nedrejord

  • Nedrejord (f. 1987) er forfatter, dramatiker og scenekunstner.
  • Nedrejord er samisk med røtter i Kjøllefjord i Finnmark, men har bodd i Paris siden 2011.
  • Hun debuterte i 2010 med romanen Transitt, og i 2014 utkom hennes andre roman, Trengsel.
  • For romanen Forvandlinga (2018) ble hun tildelt Havmannprisen.
  • Fra 2018 til 2020 var Kathrine Nedrejord husdramatiker ved Nationaltheatret. Hun har også skrevet en rekke kritikerroste barne- og ungdomsbøker.
  • Nedrejord ble nominert til Nordisk råds litteraturpris 2023 for romanen Forbryter og straff (2022) og i 2024 vant hun Brageprisen for romanen Sameproblemet.
  • For tiden spilles teaterstykket Forbrytar og straff, en dramatisering av romanen Forbryter og straff

Mottakelsen og betydningen av hennes bøker

Nedrejords bøker har berørt mange, og på arrangementer har hun fått flere personlige spørsmål og tilbakemeldinger både fra menn og kvinner. 

– Jeg husker godt moren som kom bort til meg og fortalte hvor mye begge bøkene hadde hjulpet henne til å forstå sin datter bedre. I tillegg har overraskende mange menn kommet bort til meg og fortalt at de setter pris på innsikten i hva en voldtekt gjør med et menneske.

Gjennom bøkene ønsker Nedrejord å utfordre forestillingen om det «perfekte offeret», og  ideen om at voldtektsofre må oppføre seg på en bestemt måte for å bli trodd.

Hun påpeker også at mange har en stereotyp oppfatning av hva et seksuelt overgrep er, og hvem en overgriper kan være. Virkeligheten er ofte langt mer kompleks enn det folk forestiller seg.

Dramatisering av Forbrytar og straff

For tiden spilles teaterstykket Forbrytar og straff, en dramatisering av romanen Forbryter og straff. På scenen på Det Norske Teatret står skuespiller Kirsti Refseth – sårbar og alene. 

– Jeg har tidligere skrevet teaterstykker, men aldri et stykke som har vært like biografisk. Jeg grugleder meg til stykket. Det vil bli det mest personlige teaterstykket jeg har sett av meg selv på scenen.

– I tillegg setter jeg veldig stor pris på at dette er et kvinneprosjekt. Jeg tror skuespilleren vil bære teksten svært godt. Samtidig tror jeg ikke at jeg vil gå uberørt derfra.

Veien videre

For å leve et godt liv etter å ha vært utsatt for overgrep, understreker hun hvor viktig det er å ikke stå alene i de tunge opplevelsene.

– Hvis man ikke tør å fortelle det til noen, tror jeg det blir svært vanskelig å komme seg videre. Derfor er det avgjørende å finne en person man stoler på, som kan lytte og handle på en måte som hjelper deg videre. Det kan utgjøre en stor forskjell, tydeliggjør hun.  

Hun har også erfart at det kan være utfordrende for pårørende å være den sterke som skal stå i det.

– Det må være tøft å se barnet sitt eller en nær venn forandre seg så mye som jeg gjorde i starten.

I tillegg løfter hun fram betydningen av å lære barn og unge om grenser og samtykke fra tidlig alder.

– Dette bør være en obligatorisk del av undervisningen. Barn og unge må lære at de bestemmer over egen kropp så tidlig som mulig, samtidig som de forstår hvordan de skal respektere andres grenser. 

LIVET SMILER: I dag har Nedrejord samboer og sønn på tre år som hun tilbringer mye tid med. For tiden spilles Forbrytar og straff på Det Norske Teatret, og hun jobber i tillegg med en barnebok og flere teaterstykker.

Livet etter traumet

Nedrejord har gradvis funnet tilbake til seg selv. Noen måneder etter hendelsen valgte hun å flytte fra hybelleiligheten hvor overfallet skjedde. Hun skiftet nabolag og fant trygghet i nye omgivelser. Etter hvert møtte hun også på en ny mann som hun i dag er samboer og har en sønn på tre år med. 

– Jeg var veldig trygghetssøkende da jeg møtte ham. På denne tiden stolte jeg ikke på hvem som helst. Det at han oste av trygghet, gjorde ham ikke mindre attraktiv, smiler hun. 

Selv om hendelsen har preget henne, har hun ikke mistet eventyrlysten helt.

– Jeg har vært veldig glad for at mamma ikke har oppdratt meg til å være redd fordi jeg er kvinne, men heller til å være selvstendig og ikke være redd for verden. Opplevelsen min har i dag gjort meg mer trygghetssøkende, uten at det har begrenset meg fullstendig.

En lang rettsprosess

Anmeldelsen førte til en lang rettsprosess i Frankrike, som varte i tre år før dommen falt. Gjennom prosessen ble Nedrejord bevisst på at dette ikke bare handlet om henne som individ, men også om hvordan samfunnet håndterer slike saker.

– Jeg skjønte raskt at det handlet om hvordan samfunnet svarer på uakseptable handlinger. 

Nedrejord ser positivt på fremtiden og er takknemlig for at hun fikk en rettskraftig dom i sin sak. Samtidig erkjenner hun at opplevelsen alltid vil være en del av henne.

– Å få en rettskraftig dom ble et viktig punktum for meg. Å bli trodd og at han aksepterte dommen og ikke anket, gjorde at jeg kom meg videre. Samtidig vil erfaringen være med meg, og kroppen vil huske, selv om jeg av og til vil glemme, sier hun.

Les flere artikler på LMSOs hjemmeside:

www.lmso.no