LMSO bidrar til BUFDIR sitt system TryggEst: — Formidler perspektivet til overgrepsutsatte

LMSO ble i 2017 invitert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) til å delta i referansegruppen til deres system TryggEst. TryggEst er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om overgrep.

I denne referansegruppen har LMSO siden 2017 kommet med tilbakemeldinger og innspill til det som utvikles gjennom hele prosessen.

Systemet skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv:

TryggEst prøves nå ut i 12 kommuner og bydeler i perioden 2018-2020.

— Formidle perspektivet til overgrepsutsatte

Daværende regionsansvarlig for Østlandet, Stine Kühle-Hansen, gjorde invitasjonen mulig ved ha vært aktiv i nettverksbygging.

LMSO er i dag representert i referansegruppen ved regionsansvarlig for Østlandet/Telemark, Ingrid J. Vaalund, og styremedlem Wenche Fjeld.

Voksen kvinne med blondt hår til skuldren, pannelugg og hvit bluse med lilla blomstermønster ser tl høyre i bildet og smiler. Bildet er tatt i halvprofil. I bakgrunnen er det grønt gress med gule blomster. Bildet er tatt fra overarmene og opp.
Wenche Fjeld, styremedlem i LMSO.

— LMSO kan bidra til å fremme synspunkter på hva som er viktig for sårbare voksne i ivaretagelse etter avdekking av seksuelle overgrep, sier Fjeld.

— Mange kan oppleve at forsvarsverkene raser sammen, og behovet for støtte og omsorg blir særlig stort i en slik fase. Hjelpere må forstå at denne fasen kan vedvare over lang tid, sier hun.

Vaalund supplerer:
— I tillegg til medlemmers fagkunnskap, kan LMSO bidra med å formidle perspektivet til voksne som har vært utsatt for overgrep i barndommen.

Foto av kvinne med kort hår med gråtoner. Hun har på seg briller, smiler og ser rett i kamera. Hun har på seg en fargerik vest over en sort genser. Bakgrunne ner en blanding av et uklart landskap og en hvit vegg.
Ingrid J. Vaalund, regionsansvarlig Østlandet/Telemark.

— Det er ikke uvanlig at man kan fungere greit som voksen, i samliv, utdannelse, jobb, og likevel være svært sårbar i enkelte situasjoner, sier Vaalund.

— I kontakt med helsevesenet og hjelpeapparatet kan man bli møtt med psykisk vold av velmenende mennesker som bare vil det beste og som gjør det de mener er riktig, men som ikke har kunnskap om komplekse traumer og senvirkninger etter overgrep, sier hun.

Vaalund forteller at hun spurte om TryggEst var interessert i fortellinger om egne opplevelser fra overgrepsutsatte.

— Det var de, så nå skal jeg ta initiativ til å samle slike beretninger og sende inn.

Nasjonalt varslingsnummer

Et av TryggEst sine langsiktige mål er opprettelsen av et nasjonalt varslingsnummer, noe i likhet med nødnumrene vi har i dag, som folk kan ringe til, for så å bli viderekoplet til lokale mottak.

Foto av PowerPoint-foiler fra TryggEST med tekst som beskriver at det blant annet i kommunene er flest bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep og fysisk vold, samt at psykisk vold er framtredende.
Det finnes flere forskjellige typer overgrep. TryggEst skal bidra til å avdekke og forhindre disse.

TryggEst skal blant annet sikre:

  • at saker ikke blir oversett eller glemt
  • lik behandling uavhengig av bostedskommune
  • større grad av forutsigbarhet både i kommune og hos den utsatte
  • færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
  • bedre livskvalitet for den utsatte
  • større trygghet for dem som mottar tjenester
  • bedre oppfølging av den utsatte
  • bedre evaluering og læring av saker
  • bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Foreløpig arbeider TryggEst blant annet med å informere om hva som er overgrep: Tromsø kommune, som er med i prosjektet, har laget en “reklamefilm” som vises på kino. Filmen handler om økonomiske overgrep mot eldre.

Du kan lese mer om TryggEst på Bufdir sine nettsider.