Detfinneshjelp.no, lansert 1. september, er et nasjonalt lavterskeltilbud til voksne med seksuelle følelser for og tanker om barn. Målet er å forebygge overgrep mot barn. LMSO har deltatt i arbeidet med utformingen av tjenesten.

Behandlingstilbudet i Det finnes hjelp er utviklet av Helsedirektoratet i samarbeid med nasjonale og internasjonale fagmiljøer og bygger blant annet på behandlingsopplegget «Stand Strong, Walk Tall: Prehabilitation for a Better Future» fra New Zealand. Tjenesten driftes også av Helsedirektoratet.

Det absolutte hovedfokuset til LMSO i denne delen av organisasjonens arbeid — og til dette prosjektet — er å forebygge overgrep mot barn og unge

Det overordnede formålet med tjenesten er å hjelpe de som har seksuelle tanker med å ikke begå overgrep mot barn — og på denne måten bidra til å forebygge at overgrep mot barn forekomme.

— Det absolutte hovedfokuset til LMSO i denne delen av organisasjonens arbeid — og til dette prosjektet — er å forebygge overgrep mot barn og unge, sier Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO.

— LMSO mener at dette laveterskel-tilbudet er viktig som ett av mange tiltak i å forebygge overgrep, sier hun.

— Den mest grunnleggende formen for forebygging er å nå frem til den personen som står i fare for å begå overgrep, før hen gjør seg til overgriper — og dermed ha mulighet til å avverge at et barn blir utsatt for seksuelle overgrep. Det er et viktig perspektiv for LMSO.

Derfor har LMSO også deltatt i utarbeidingen av tilbudet, som du kan lese mer om lenger ned i saken.

Landsdekkende råd, veiledning og anonym chat

Råd og veiledning på chat er tilgjengelig fra nettsiden. På nettsiden finner brukeren informasjon og kan ta kontakt via chat for å få råd og veiledning, uten å oppgi hvem de er. Venner og pårørende som er bekymret for andres seksualiserte tanker om barn, kan også ta kontakt.

De som jobber i Det finnes hjelp er helsepersonell, og har taushetsplikt. De også opplysnings- og avvergingsplikt.
På Detfinneshjelp.no finner man blant annet tekster med informasjon om temaet. Nettsiden har blant annet en egen side med informasjon om konsekvensene av seksuelle overgrep mot barn og unge.

I tillegg til mulighet for kontakt på chat har nettsiden har også informasjon om det helhetlige opplegget i tilbudet Det finnes hjelp, samt veiledning og bestilling av time til behandling. 

Rådgiverne er psykologer eller psykiatere. Lavterskeltjenesten er lagt til Oslo Universitetssykehus (OUS), men er tilgjengelig for hele landet. Behandlingstilbudet er tilgjengelig i Helse Sør-Øst RHF og Helse Vest RHF i 2020.

Redd Barna-rapport startet prosessen

Redd Barna utarbeidet i 2017 rapporten “Hjelpelinje for personer med seksuelle følelser for barn”.

Redd Barna konkluderte med at Norge trenger et hjelpetilbud for personer som har seksuelle følelser for barn, for å forebygge overgrep.

— For å beskytte barn mot seksuelle overgrep, er det nødvendig å sette inn forebyggende tiltak overfor personer som har seksuelle følelser for barn, før de skader barn, sier Thale Skybak, leder av Redd Barnas Norgesprogram.

— Vi er veldig glad for at det nå finnes et tilbud med høy faglig kvalitet, men samtidig med lav terskel for å ta kontakt. Vi er stolt over å ha bidratt til å få dette i gang, og ser frem til å følge med på tilbudet etter hvert som det videreutvikles, tilpasses og forskes på.

Det finnes allerede hjelpetjenester for denne målgruppen i Sverige, Danmark, Storbritannia, Nederland og Tyskland. New Zealand starter opp et tilbud i 2020.

For å beskytte barn mot seksuelle overgrep, er det nødvendig å sette inn forebyggende tiltak overfor personer som har seksuelle følelser for barn, før de skader barn

Stortinget besluttet på grunnlag av Redd Barna-rapporten å avsette penger til en hjelpelinje for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep, for å forebygge overgrep mot barn.

LMSO har bidratt i arbeidet

Helse- og omsorgsdepartementet ga i 2018 Helsedirektoratet i oppdrag å utrede en slik hjelpelinje, og fulgte opp med et nytt oppdrag i 2019 om utredning av et helhetlig behandlingstilbud for personer som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.

På bakgrunn av Helsedirektoratets utredning ble det i 2019 bevilget midler og gitt oppdrag om å etablere et lavterskeltilbud og en helhetlig behandlingstjeneste for personer fra 18 år som står i fare for å begå seksuelle overgrep mot barn.

Helsedirektoratet har sammen med nasjonale og internasjonale fagmiljøer utviklet det faglige innholdet i lavterskeltjenesten og behandlingsopplegget for poliklinikkene.

Helsedirektoratet har i tillegg hatt referansegrupper med blant andre Kripos og organisasjoner for overgrepsutsatte og som jobber med overgrepstematikken, på vegne av overgrepsutsatte og med forebyggende formål — blant annet LMSO — samt brukerrepresentanter.

I statsbudsjettet for 2020 er det bevilget midler til etablering av lavterskeltilbudet og behandling i  poliklinikk.

Kunnskapsbasert tilnærming og tilbud

Helsedirektoratet har utarbeidet behandlingsopplegget i nasjonale faglige råd for behandling av voksne med seksuelle tanker og følelser for barn.

Behandlingsopplegget bygger på den mest relevante kunnskapen vi har om behandling av personer med seksuell interesse for barn. Det vil si internasjonal forskning og erfaringer fra andre land.

Behandlingsopplegget vil bli utviklet videre etter hvert som Helsedirektoratet får mer kunnskap. Det er begrenset kunnskap om voksne som har seksuelle tanker om barn, og som ikke har begått overgrep.

Samtidig viser erfaringene fra Sverige og Tyskland at av de som kontakter for hjelp og behandling er opp til 75% veldig motivert for å gjøre noe med sin problematiske seksuelle interesse for barn. Preventell, en svensk hjelpelinje rettet mot uønsket seksualitet, har ca 320 henvendelser i året, ca 220 fra primærmålgruppen. En britisk hjelpelinje for å forebygge seksuelle overgrep mot barn ved navn “Stop it Now!” har 3 ansatte på dagvakt og to på kveld og tar unna ca 40-50% av henvendelsene per dag. (Kilde: Helsedirektoratet)

Derfor mener Helsedirektoratet at å senke tersklene for å søke hjelp via en nasjonal lavterskeltjeneste og et lett tilgjengelig poliklinisk behandlingstilbud i alle helseregionene, vil bidra til å forebygge seksuelle overgrep mot barn.

Helsedirektoratet vil parallelt med at lavterskeltilbudet opprettes initiere forskningsprosjekter, slik at de får mer kunnskap og kan videreutvikle behandlingstilbudet.

Behandling i klinikk

I tillegg til lavterskeltjenesten etableres det behandlingstilbud i poliklinikker i alle fire helseregioner. I 2020 er behandlingstilbud tilgjengelig i Helse Sør-Øst RHF (Oslo Universitetssykehus) og Helse Vest RHF (Helse Stavanger og Helse Bergen). I 2021 etableres tilbud i Helse Midt Norge RHF og Helse Nord RHF.

De som tar kontakt med lavterskeltjenesten, vil kunne få tilbud om behandling i poliklinikk for å håndtere seksuelle tanker og følelser for barn, endre tankemønstre og redusere risiko for å begå overgrep.

Man kan også ta direkte kontakt med behandlingstjenestene på telefon. Behandlingen foregår i poliklinikk og er lagt opp som individuell samtalebehandling med en psykolog eller psykiater.

Behandlende psykolog eller psykiater vil ha spesialkompetanse i å behandle mennesker med seksuelle tanker og følelser for barn.

Behandlingen i Det finnes hjelp går ut på å jobbe både med generell livsmestring og med risikofaktorene for overgrep.

Hvem passer tjenesten for?

Følgende er klippet fra fagartikkelen “Jeg har seksuelle tanker om barn og vil ikke ha det sånn. Er behandling noe for meg?” på detfinneshjelp.no:

“Vi anbefaler deg å ta kontakt med oss om en eller flere av de følgende utsagnene stemmer for deg:

• Jeg sliter med vanskelige tanker knyttet til seksuell interesse for barn
• Jeg har vansker med å kontrollere interessen eller tiltrekningen til barn
• Jeg har hatt seksuell interesse for barn over lang tid
• Jeg har blitt seksuelt misbrukt som barn og er selv tiltrukket av barn

Hos oss kan du chatte med rådgivere, som er spesialister på dette feltet. Vi kan hjelpe deg med å sortere tankene.
Hos oss kan du også bestille time til behandling i poliklinikk. Du trenger ikke henvisning fra fastlege eller andre. Det eneste du trenger å formidle er at du ønsker hjelp.”