Den viktige forestillingen «Mann. Jeg?» turnerer for tiden på forskjellige utdanningsinstiusjoner i Norge. Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner, og følges av ettersnakk der LMSO deltar.
— Målgruppen for denne teaterforestillingen er alle studenter innen helse-, sosial- og barnefaglige profesjonsutdannelser og arbeidere i førstelinja, herunder NAV-ansatte, sykepleiere, barnevernsansatte, barnehageansatte, lærere og så videre, sier Harald H. Engan.
Sammen med Martin T. B. Thomas har han regi på forestillingen.
Forståelse, konsekvenser og avdekking
Forestillingen med påfølgende refleksjon varer ca. 90 minutter, og går som en del av studentenes undervisningsopplegg. Den er gratis for utdanningsinstitusjonene.
— Det er disse som er våre kommende og nåværende helsearbeidere, den neste generasjons hjelpere, sier Engan.
Han forteller at de gjennom denne teaterforestillingen ønsker å gi dem en videre og mer kompleks kompetanseramme.
— Forestillingen kan øke deres forståelse av vold, vise mulige konsekvenser av vold, og hvordan avdekke vold.
Manuset er satt sammen av ulike tekster hentet fra “Silence”, «Hjemkomsten» og «Ashes to ashes» av Harold Pinter. Øvrige tekster til inspirasjon er “Blasted” av Sarah Kane, “Ondskapen” av Jan Guillou, og “Jeg forsvinner” av Arne Lygre.
Ettersnakk med LMSO
Engan påpeker at det er viktig å skape rom til å reflektere etter en slik forestilling. I del to av opplegget føres det derfor en dialog med de som har laget forestillingen, fagpersoner og publikum.
Som fagpersoner deltar Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) med sine erfaringsformidlere, sammen med en representant fra Reform — Ressurssenter for menn, og det lokale krisesenteret.
— Vi åpner opp for samtale/refleksjon umiddelbart etter forestillingen, med en fagperson fra det lokale incest-/krise/støttesenteret.
Vil vise hvilke muligheter man har
De tre personene som publikum skal sympatisere med i “Mann. Jeg?”, klarer henholdsvis ikke å komme seg ut av ekteskapet med sin voldelige kone, ikke å takle oppdagelsen over at moren har forgrepet seg på ham under oppveksten, og ikke ha en relasjon til familien fordi man er muslim og homofil.
— Vi ønsker gjennom forestillingen å sette søkelys på hva mennesker kan gjøre, dersom de befinner seg i tilsvarende forhold, eller dersom de allerede har opplevd lignende situasjoner, sier Engan.
— Mange mennesker makter ikke å gjøre noe med sin egen situasjon.
Ønsker å tilby forestillingen hele året
Forestillingen har støtte fra Kompetansesenteret for Kriminalitetsforebygging (Konfliktrådet) som ligger under Justisdepartementet. Den har også støtte fra Bufdir.
I denne runden har de finansiering til og med januar, og jobber da med rapportering samtidig som de søker nye midler.
— Vi skulle gjerne sett for oss at vi hadde mer finansiering, eller en type grunnfinansiering, slik at vi kunne tilby forestillingen hele året, sier Engan.
— Vi har flere utdanningsinstitusjoner og interesserte som ønsker å få forestillingen til seg, men hvor finansieringen ikke strekker til. Vi jobber i det små med å nå departementene direkte, men inntil videre baserer vi oss på å søke prosjektstøtte fra diverse offentlige og private instanser.
LMSO ønsker å bidra i arbeidet med å stille som søkerorganisasjon til videre finansiering til denne svært viktige forestillingen. Dette er blant annet fordi LMSO har sett hvordan teater utgjør en fantastisk formidlingsarena for kunnskap om temaet gjennom erfaringen med teaterstykket “Man er først og fremst menneske — et vitnesbyrd”, som LMSO også har bidratt til. Se gjerne hvor “Man er først og fremst menneske” på turneen høsten 2019, samt video fra forestillingen.
