7 fakta om overgrep

Funksjonshemmede er mer sårbare for overgrep.

Det finnes mange myter om overgrep. Vi ønsker å komme mytene til livs med fakta. Vil du bidra til å spre fakta og bevisshet om overgrep? Bruk gjerne delingsknappene øverst og underst i artikkelen for å dele artikkelen.

1. Seksuelle overgrep er vanlige.
De aller fleste utsatte kjenner gjerningspersonen. I en norsk studie utført av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress i 2014 fortalte til sammen en tredjedel av kvinnene og en tiendedel av mennene at de hadde opplevd noen form for seksuelt overgrep i løpet av livet.

Vil du støtte LMSO sitt arbeid med å sette folkehelseproblemet overgrep på agendaen?

Bli gjerne medlem eller fast giver (fra 50 kr årlig).

Du kan også melde deg som frivillig i din region.

Vi leter også for tiden etter frivillige i spesifikke roller, som regionsansvarlige samt frivillige til å arrangere vår fagdag 2021.

2. Seksuelle overgrep kan ramme alle.
Barn av alle kjønn blir rammet av overgrep.

Det stereotypiske bildet av et overgrep er en kvinne som blir voldtatt av en mann.

Men kvinner kan også være overgripere. Menn som har hatt en kvinnelig overgriper kan oppleve vansker med å bli tatt på alvor og med å få tilstrekkelig helsehjelp .

Voksne, unge, eldre og barn kan bli utsatt for overgrep.

Skeive sliter ofte med å få forståelse for at overgrep kan skje i andre relasjoner enn heterofile, og funksjonshemmede er særlig utsatt for vold og overgrep. (Dette er en av grunnene til at LMSO bidrar i ressursgruppen til Bufdirs varslingssystem TryggEst.)

3. Overgrep er forskjellige. Noen overgrep involverer vold eller voldstrusler. Andre overgrep kan være mer tvetydige, som å invitere et barn med på en seksuell lek som barnet ikke har forutsetninger for å forstå. Mange utsatte, både barn og voksne, kan ha kompliserte relasjoner med den som har utsatt dem for overgrep.

Artikkelen fortsetter etter bildet.

Foto av en åker i frost. Til høyre for bildet, omtrent i midten dybdemessig, sitter enmann på huk og ser videre inn i bildet. Han ser på en tåkebelagt åker og en skoglinje i det fjerne. Fotoet er i blågrå toner. Unntaket er jakken til mannen, som er i en sterk guloransje farge.
Det tar i snitt 17 år før noen forteller at de har vært utsatt for overgrep.

4. Mange forteller aldri om overgrepene.
En studie på voksne som ble utsatt for overgrep som barn viste at det tok i snitt 17 år før de fortalte om overgrepene. Både barn og voksne opplever ofte skam for det de har blitt utsatt for, og forteller ikke — og får ikke hjelp.

Mange av dem skjønte ikke hva som skjedde før de ble langt eldre. Andre sa fra, men ble ikke trodd.

5. Falske anmeldelser er sjeldne.
Internasjonale studier tilsier at antallet falske anmeldelser pga overgrep er på mellom 2-10% av alle anmeldelser. Det største problemet er omvendt: bare én av ti voldtekter blir anmeldt i Norge. Åtte av ti anmeldelser henlegges.

PDF-versjonen av denne listen kan du fritt skrive ut og dele, så lenge du krediterer Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

6. Forebyggingen er manglende.
Kropp, intimitet, grensesetting og seksualitet tematiseres sjelden i barnehagen og barn og unge gir tydelige signaler på at skoleverkets opplæring er manglende.

Konsekvensene av seksuelle overgrep kan være store, men de kan også håndteres — jo før, jo bedre.

7. Vi kan komme langt med enkle grep.
Overgrep finnes, og vi kan gjøre noe med dem.

Vi kan redusere skam og stigma, gjøre det lettere å få hjelp, og anerkjenne overgrep som det de faktisk er: Et folkehelseproblem. 

Vi følger snart opp med mer detaljert informasjon om hva du kan gjøre i en egen artikkel om tiltak mot overgrep.

Denne listen ble først utarbeidet som en del av en digital kunnskapspakke i sammenheng med vår fagdag om Hjernen og Traumer i oktober 2019. Du kan også laste den ned som pdf-fil designet i tråd med vårt visuelle uttrykk.

PDF-filen kan du fritt skrive ut og dele, så lenge du krediterer Landsforeningen mot seksuelle overgrep.