Byrådet i Oslo har besluttet at det skal settes i gang et arbeid med mål om at hele Oslo skal bli en traumeinformert by, som en viktig del av den forebyggende barne- og ungdomssatsingen. Den 17. juni var det konferanse om traumeinformert by i Rådhushallen i Oslo, og LMSO var tilstede.

— En satsing på traumeinformert by vil understøtte eksisterende satsinger, som eksempelvis Barnehjernevernet, der kommunen skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

Det forteller byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen.

— Traumeinformert by er en organisasjonsstruktur og rammeverk som involverer forståelse for, gjenkjenning av og respons på alle typer traumer som barn og ungdom utsettes for, sier hun.

— Dessuten ønsker Oslo kommune å allminneliggjøre traume-begrepet.

LMSO krysser fingrene for at satsningen fortsetter

— Når en trenger hjelpen mest, er den ofte fjernest. Mennesker som har vært gjennom traumer finner det ofte vanskelig å håndtere både byråkrati og helsevesen, sier Sidsel Fjelltun, psykolog og nestleder i LMSO.

— Vi har i utgangspunktet lagd et velferdssystem som er best egnet for å hjelpe mennesker som er friske, sier hun.

Fjelltun mener at når vi vet hva langtidseffektene av traumer kan være, så har vi et ansvar for å legge opp tjenester slik at de som trenger tjenestene mest får tilgang til dem.

— Det er det Oslo kommune jobber med her, sier hun.

— Det er tidlige dager ennå, men hvis dette arbeidet får fortsette også etter valget, håper vi  i LMSO at det vil utgjøre en stor forskjell for individet, for eksempel det barnet som opplever overgrep, eller den voksne som er i et voldelig forhold, eller for en som sliter med ettervirkningene av traumer, sier Fjelltun.

— Jeg håper at denne satsningen bidrar til at utsatte som oppsøker NAV, legevakt, eller psykisk helsevern opplever å bli møtt og forstått, og gitt tydelige rammer for samarbeid og tilfriskning, sier Fjelltun.

— Det er en stor dugnad som må til, og jeg personlig er veldig stolt over å bo i en kommune som har startet på denne dugnaden, sier hun.

— Vi i LMSO krysser fingrene for at satsningen fortsetter.

Stovner videregående med positive erfaringer

På konferansen var det flere internasjonale gjester, blant annet fra Elizabeth Hudson, tidligere direktør ved Department of Children’s Mental Health i Wisconsin — hvis gode resultater (som du kan lese om lenger ned i artikkelen) Oslo nå skal strekke seg mot.

Også Joshua MacNeill, master i pedagogikk og direktør i NeuroLogic Initiative, holdt foredrag om det etiske og økonomiske ansvaret vi har for å handle.

MacNeill fortalte også om hvordan han har bistått i Stovner videregående skole i sitt traumesensitive pedagogiske arbeid.

Stovner videregående skole har nemlig arbeidet med traumesensitiv tenkning.

Skolen holdt også selv et innlegg om sitt arbeid på konferansen, og la frem hittil positive erfaringer, fremmet av både lærere på podiet — og elever som formidlet sine erfaringer via film.

— Hjelpe elevene tilbake til toleransevinduet

Thorkildsen skisserer følgende eksempel for å illustrere nytten av en traumeinformerte tilnærming:

Flere elever på en skole opplever kronisk stress, som står i veien for læring og utvikling.

Det får konsekvenser i eksempelvis utagerende atferd i klasserommet.

De ansatte på skolen forsøker å se elevene sine. De spør seg: Hvordan kan vi hjelpe dem? Hvordan kan vi samtidig skape rom for læring?

— Svaret blir å systematisk møte alle sine elever med bakgrunn i blant annet traumeteori.

— De prøver å finne ut av om elevene er utenfor sitt toleransevindu, der god læring ikke kan skje, forteller Thorkildsen.

— Og de forsøker å hjelpe elevene tilbake til toleransevinduet, såkalt reguleringsstøtte.

— Reguleringsstøtten kan være fysiske øvelser, musikk eller pusteøvelser. Her er gode relasjoner mellom elever og lærere viktig, påpeker hun.

Allmenngjøring av traumebegrepet

Thorkildsen forteller at tanken er at skolen tar utgangspunkt i at traumer er stress. Siden alle opplever stress i større og mindre grad, kan skolens tilnærming gjelde for alle elever.

— Traumebegrepet er med en slik tenkning mer allment, sier Thorkildsen, — For traumebegrepet er i mange folks bevissthet knyttet til somatiske sykdommer og skader. Andre tenker krigstraumer og terror.

Thorkildsen mener derfor at det er viktig å understøtte en «kjenne-igjen-følelse» når vi snakker om traumer:

— For det handler også om situasjoner som mange av våre innbyggere lever under hver dag og som blant annet medfører psykiske helsebelastninger, sier hun.

Forståelse for at det kan handle om smerteuttrykk

Thorkildsen forteller at målet er at alle i Oslo kommunes tjenester skal forstå at måten folk er på, kan være et uttrykk for smerte inne i dem.

— Derfor gjelder denne traumesensitive kommunesatsningen for alle innbyggere i alle aldre, ikke bare barn og unge.

—  Smerte trenger ikke å komme fra seksuelle overgrep eller ulykker. Den kan komme fra en skilsmisse eller andre vanskelige livssituasjoner, sier hun.

Systematisk arbeid gir gode resultater som er bra for alle

— En traumeinformert by er bra for alle. Det er ikke bare oppvekst, utdanning og helse som har ansvaret i kommunen.

— Byplanlegging, områdesatsinger, NAV, kultur, idretten, frivillighet og miljøarbeid må inkluderes for at vi lykkes, sier hun.

Hun mener at Oslo bør kunne oppnå like gode resultater gjennom systematisk arbeid som det andre steder har fått til med samme tilnærming, og trekker frem som eksempel resultater fra Wisconsin.

Der kan enkelte regioner (counties) vise til en reduksjon i frafall i “high school” fra 40 % til 5 %.

— Etisk uakseptabelt at så mange faller utenfor

I de samme områdene i Wisconsin falt også andelen flyttinger i barnevernet ifølge Thorkildsen med 15 %.

Det bør være både økonomisk og etisk uakseptabelt at så store grupper av befolkningen i fremtiden faller utenfor når det er tilgjengelig så mye kunnskap om hva som kan gjøres

Det ble også en 50 % reduksjon i tenåringssvangerskap, 40 % reduksjon i ungdomskriminalitet, en reduksjon i sykefravær og 90 % reduksjon i selvmord blant ungdommer.

— Det bør være både økonomisk og etisk uakseptabelt at så store grupper av befolkningen i fremtiden faller utenfor når det er tilgjengelig så mye kunnskap om hva som kan gjøres, sier Thorkildsen.

— Gode relasjoner viktige

Hun påpeker at forskningen viser at positive tilknytninger og relasjoner kompenserer betydelig for tidligere opplevde traumer.

— Foreldrerollen er viktigst, men lærere, trenere, besteforeldre og andre kan også ha avgjørende betydning for barn og unges mestrings- og læringsevne ved å bli personer som barn og unge får en varm og trygg relasjon til.

— Her har vi alle et ansvar, sier Thorkildsen.