Politisk plattform

Politisk plattform for 2025–2028, Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)

 

LMSO jobber for og med mennesker som er utsatt for seksuelle overgrep, deres nærmeste, fagfolk, organisasjoner og andre engasjerte.

 

Målet vårt er at samfunnet skal motarbeide og avdekke seksuelle overgrep. For å få det til er det viktig at vi alle erkjenner at seksuelle overgrep er et stort samfunnsproblem, og forstår hvilke konsekvenser seksuelle overgrep har både for individer og samfunnet som helhet.

 

De som rammes av seksuelle overgrep skal:

• Ha sterke rettigheter
• Få den oppfølgingen og behandlingen som er nødvendig
• Ha mulighet til å øke sin livskvalitet
• Bli hørt som en likeverdig stemme til fag og forskning

 

Vi jobber for å oppnå målene våre gjennom systematisk påvirkningsarbeid, kunnskapsbygging og økt synlighet av tematikken. LMSO skal være en samlende plattform i arbeidet med overgrep og overgrepsutsatte. Vi skal være en brobygger mellom erfaring, fag og forskning, og samordne et effektivt påvirkningsarbeid.

 

2. Grunnprinsipper

LMSOs politikk bygger på følgende grunnleggende prinsipper:

• Seksuelle overgrep er et menneskerettighetsbrudd. Myndighetene har et ansvar for å beskytte borgerne og sikre at utsatte får sine rettigheter oppfylt gjennom politikk, lovgivning og praksis. Seksuelle overgrep bryter grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til frihet fra umenneskelig og nedverdigende behandling (EMK art. 5).
• Erfaringsbærere har perspektiver som må tas på alvor. Brukermedvirkning og erfaringskompetanse gir unike innsikter som må integreres i politikk- og tjenesteutvikling. Overgrepsutsatte må få en tydelig stemme i utforming av hjelpetilbud og juridiske rammer, for eksempel gjennom rådgivende organer og forpliktende samarbeid med fagmiljøer.
• Erfaringskompetanse, kunnskap og forskning sett i sammenheng gir en mer helhetlig forståelse av seksuelle overgrep. Forskning, kunnskap og erfaringskompetanse må sammen belyse hvordan overgrep påvirker ulike grupper i samfunnet, og informere hvordan tiltak og hjelpetilbud kan tilpasses mangfoldet i befolkningen.
• Forebygging og god hjelp til utsatte krever systematisk og tverrsektoriell innsats. Seksuelle overgrep er et samfunnsproblem med komplekse årsakssammenhenger og konsekvenser. Derfor må både kunnskapsbygging, forebygging og støtte til utsatte skje i samarbeid og på tvers av politikk, helsevesen, rettsvesen og utdanning.
• Stereotypier og fordommer må bekjempes for å sikre god støtte og rettferdig behandling. Bevisste og ubevisste fordommer skaper ofte et hinder for å få hjelp både i rettssystemet og helsesystemet. Kjønnsroller, troverdighetsspørsmål og samfunnets forventninger til utsatte må utfordres gjennom kunnskapsformidling og kompetanseheving blant fagfolk.
• Utsatte for seksuelle overgrep skal få reell mulighet til å øke sin livskvalitet. Tilgangen til helse- og juridisk hjelp, psykososial støtte, økonomisk trygghet og sosial inkludering er avgjørende for at overgrepsutsatte skal kunne leve gode liv etter overgrep. Myndighetene må sikre tilgang til langsiktig støtte og tiltak som ivaretar deres behov.
• Det finnes ikke en sannhet/løsning som passer for alle. Vi må være bevisst hvordan ulike innganger til problematikken fremhever og skyggelegger ulike gruppers virkelighet og behov. Vi må sikre at vi har tilpassede innsatser både i forebygging og hjelpesystemet som speiler behovene til alle deler av befolkningen, over alt i landet.
• Det koster mindre å forebygge enn å reparere. Forebygging av seksuelle overgrep krever målrettede tiltak og tilstrekkelige ressurser. Det er økonomisk og sosialt lønnsomt å satse på kunnskapsformidling, tidlig innsats og støtte til utsatte.

 

3. Politiske satsingsområder og krav

3.1 Vi må forebygge seksuelle overgrep

Seksuelle overgrep er et omfattende samfunnsproblem i Norge. 1 av 5 kvinner og 3% menn oppgir å ha blitt voldtatt minst én gang, mens nærmere halvparten av norske menn oppgir å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold. Politi og rettsvesen er kjent med en liten andel av volden og overgrepene, og under halvparten av de som ble utsatt for vold og overgrep hadde snakket med helsepersonell om det de hadde vært utsatt for. (Dale, M. T. G., Aakvaag, H. F., Strøm, I. F., Augusti, E. M., & Skauge, A. D., 2023) Det er komplekse årsaker til at noen begår overgrep, og dermed en like kompleks oppgave å skulle motarbeide at overgrep skjer. Da er det viktig at vi har et grundig og kontinuerlig forebyggende arbeid på samfunnsnivå. Å forebygge overgrep handler om å opprettholde menneskeverdet i samfunnet vårt. Samtidig er det god samfunnsøkonomi: det er bedre å forebygge overgrep enn å håndtere konsekvensene i etterkant.

LMSO krever følgende tiltak:

• En nasjonal strategi for forebygging av seksuelle overgrep med tiltak rettet mot hele befolkningen, personer i risikosonen og de som allerede er utsatt.
• Forpliktende handlingsplaner mot seksuelle overgrep i alle kommuner, med klare tiltak for forebygging og avdekking av overgrep, og oppfølging av utsatte.
• Obligatorisk opplæring for relevante yrkesgrupper om forebygging, avdekking og håndtering av seksuelle overgrep, inkludert lærere, barnehageansatte, helsepersonell, politi, jurister og sosialarbeidere.
• Øremerkede midler til tidlig oppdagelse, utredning og behandling av seksuelle overgrep i helse- og omsorgstjenestene.
• Forebygging av digitale seksuelle overgrep og spredning av overgrepsmateriale, inkludert bedre beskyttelse av barn og unge på digitale plattformer.
• Økt forskning på seksuelle overgrep, som styrker forståelsen av årsaker, konsekvenser og effektive hjelpetiltak, som inkluderer perspektiver som blant annet klasse, alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønnsidentitet og seksuell orientering.
• Bedre seksualitetsundervisning og holdningsarbeid i skolene slik at unge vet hva et seksuelt overgrep er, og kan reflektere rundt, og respektere, sine egne og andres grenser.
• Styrket behandlingstilbud til personer med skadelig seksuell adferd og overgrepsdømte, for å redusere risikoen for nye overgrep.

 

3.2 Helse og tjenestetilbudet til de som rammes av seksuelle overgrep må bedres

Mange overgrepsutsatte sliter med å få tilgang til spesialisert behandling og støtte. Tilbudet varierer geografisk, og barn har særlig begrenset tilgang til umiddelbar hjelp. Lange ventetider, mangel på kompetanse, dårlig samordning og økonomiske hindringer gjør at mange ikke får hjelpen de trenger.

Seksuelle overgrep kan gi alvorlige psykiske og fysiske helseplager, som PTSD, angst, en rekke kroniske sykdommer, overvekt, rusavhengighet, smerter og økt selvmordsrisiko. Når helsepersonell mangler traumekompetanse, kan symptomer feiltolkes eller overses, og hjelpen blir utilstrekkelig eller forsinket. Utsatte møter også stigma og fordommer, ut fra blant annet klasse, alder, etnisitet, funksjonsevne, kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Skam og stigma gjør det ofte vanskelig å be om hjelp, og når traumet ikke er uttalt, er det avgjørende at helsepersonell rutinemessig undersøker om pasienten har blitt utsatt for traumer. Samtidig skaper digitale overgrep andre utfordringer, som dagens hjelpetilbud ikke er rigget for å møte.

LMSO krever følgende tiltak:

• Støttekoordinering for alle som er utsatt for seksuelle overgrep, slik at de får tilgang til nødvendig hjelp, uten å måtte navigere systemet alene.
• Likeverdig behandlingstilbud for barn og voksne som opplever seksuelle overgrep
• Utsatte for seksuelle overgrep får tilgang til forskningsbasert og oppdatert traumebehandlinguavhengig av alder og bosted, for eksempel ved å etablere regionale traumeenheter.
• Obligatorisk traumeopplæring for helsepersonell, inkludert tannhelsetjenesten, slik at seksuelle overgrep kan avdekkes tidlig og utsatte får riktig behandling.
• Utsatte for seksuelle overgrep får et helhetlig og tilpasset behandlingsforløp, der traumeerfaring får hovedfokus, og hvor det tilrettelegges for god relasjonell ivaretakelse, trygghet og omsorg i behandlingstilbudet.
• Mennesker som rammes av seksuelle overgrep skal ha rett til å påvirke egne oppfølgingsløp, slik at hjelpen de får er relevant og tilpasset deres behov.
• Grupper som ikke nås av hjelpetilbud får bedre tilgang til hjelp etter å ha opplevd seksuelle overgrep, som personer med funksjonsnedsettelser, personer med prostitusjonserfaring, personer med rusutfordringer, LHBTQI-personer, flyktninger, hjemløse, eldre og menn for å nevne noen.
• Hjelpetilbudene tilpasses alle former for seksuelle overgrep, inkludert digitale overgrep og spredning av overgrepsmateriale.
• Likeverdig tilgang til fagforankrede hjelpetilbud og lavterskeltilbud i hele landet, med øremerkede midler til å styrke eksisterende aktører som overgrepsmottakene, Statens barnehus, krisesentrene, Nok.-sentrene og SMISO.
• Økonomiske barrierer fjernes, slik at utsatte for seksuelle overgrep får tilgang til nødvendig behandling uavhengig av inntekt.

 

3.3 Rettsikkerheten til overgrepsutsatte må styrkes

Overgrepsutsatte står ofte overfor store utfordringer i rettssystemet, med høy henleggelsesrate i politiet, lange saksbehandlingstider og mangelfull tilgang til spesialiserte etterforskere og påtalejurister. De har også begrenset tilgang til nødvendig juridisk bistand, og ofte mangler traumesensitiv behandling i både etterforskning og rettsprosesser. Manglende forståelse for de langsiktige konsekvensene av overgrep, særlig for barn, gjør at rettsbeskyttelsen ofte blir utilstrekkelig. For å styrke rettssikkerheten for overgrepsutsatte er det nødvendig med et mer spesialisert, raskere og mer traumeinformert rettssystem som ivaretar deres behov gjennom hele prosessen.

 

LMSO krever følgende tiltak:

• Støttekoordinering for alle som er utsatt for seksuelle overgrep, slik at de får tilgang til nødvendig hjelp, uten å måtte navigere systemet alene.
• Obligatorisk bruk av sakkyndige med kompetanse på traumer og seksuelle overgrep, som psykologer og rettsmedisinere, i alle overgrepssaker som føres for retten.
• Jevnlig evaluering av politiets og påtalemyndighetens håndtering av overgrepssaker for å sørge for rettssikkerhet og kvalitet.
• Nasjonale retningslinjer for traumeinformert etterforskning og rettsprosess, slik at fornærmede behandles med verdighet og unngår retraumatisering.
• Seksuelle overgrepssaker skal etterforskes av spesialiserte politienheter, slik at alle saker etterforskes av erfarne og kompetente etterforskere.
• Egne spesialiserte påtalejurister for seksuelle overgrepssaker, slik at sakene behandles med nødvendig fagkompetanse og forståelse.
• Obligatorisk spesialisert kompetanse på seksuelle overgrep og traumer for domstoler, sakkyndige, politi og påtalemyndighet, advokater og barnevernet slik at barns rettigheter og sikkerhet blir ivaretatt.
• Lavere terskel for midlertidige beskyttelsestiltak, slik at beviskrav ikke hindrer beskyttelse av barn mot pågående seksuelle overgrep.
• Automatisk fratakelse av samværsrett for domfelte overgripere, for å beskytte barn mot videre skade.
• Fokus på bekjempelse av digitale seksuelle overgrep, med en styrking av politiets ressurser til etterforskning.