Snakk med barna

SNAKK MED BARN
OM KROPP, SEKSUALITET, GRENSER OG OVERGREP

Men hvordan skal vi egentlig gjøre det?

Hvis du har barn, kjenner barn eller vet om noen barn, så er det din kunnskap og innstilling som redder barn og unge fra nye eller vedvarende overgrep. Så enkelt! Vi har her laget to tipslister som alle klarer å gjennomføre med letthet. Den første forteller hvordan DU kan forebygge overgrep. Den andre forteller deg hvordan du kan opptre, hvis du skulle oppdage et overgrep.

Hvordan kan jeg som voksen bidra til å forebygge seksuelle overgrep?

1. Start med begynnelsen. 
Bestem deg for at du tåler å både høre og vite om overgrep. Mange barn må gjennomleve overgrep, fordi mange voksne “ikke tåler” å høre om overgrep. Vær en voksen som tåler å høre  – slik at sjansen for at et barn trenger å oppleve de, blir bittelitt mindre. Overgripernes beste beskyttelse er at vi ikke tør å snakke om og tenke på overgrep*. Husk det! (1)

2. Øv deg på åpenhet. 
Våg å ta ordene i munnen din! Si ordet overgrep høyt. Snakk med en venn, ektefelle, et søsken, en kollega – hvem som helst. Du kan for eksempel starte en samtale ved å si: “Har du lest saken i Aftenposten om de norske nettovergriperne?” Spør om temaet i barnehagen eller skolen til barnet ditt. Du kan for eksempel spørre: “Hvilke tiltak gjør dere i barnehagen for å forebygge overgrep?” Ta opp temaet på foreldremøter. Jo mer du snakker om det, jo mer lærer du. Og hver gang blir det lettere.

3.Vit at barn og unge utsettes for overgrep.
Vit at de du møter kan oppleve eller utføre overgrep. Tro på at det skjer. Som politiet sier; du ser det ikke før du tror det (3).

4. Spør barn og unge om hvordan de har det.
Lytt til svaret!

5. Lær barn og unge om nettvett
Lær dem følgende: Ikke kle av deg foran webkamera, ikke send naken-snap-bilder. Ikke la deg bli truet til taushet. Forklar dem hvorfor. Vær ærlig.

6. Respekter barnets grenser og lær barnet om gode grenser.
Hvis barnet sier nei til klem, respekter det. Et barn skal ikke presses til kroppskontakt fordi “da blir den voksne så lei seg”.

7. Lær barnet navnene på kroppsdelene.
La temaene kropp, sunn og usunn seksualitet og grenser være en hverdagslig, naturlig prat som gjentar seg i ulike settinger.

8. Snakk med barnet om å komme seg ut av ubehagelige situasjoner med jevnaldrende, ungdommer og voksne. Avtal et kodeord som kan brukes på telefonen som betyr at barnet vil bli hentet. Dersom, en situasjon føles vond eller vanskelig er det lov å si at man må på do, for å komme seg vekk.

*Overgrep kan fortsette så lenge det ikke blir oppdaget. Barn er ofte redde for å si ifra om overgrep av ulike grunner. De blir for eksempel truet med skade på seg selv eller noen de er glade i, eller de blir fortalt at de ikke vil bli trodd. Skam og skyld pålegges også ofte barnet av overgriperen som kan ha brukt lang tid på å vinne barnets tillit. Les mer på Redd Barna sine faktasider om overgrep.

Et barn forteller meg om seksuelle overgrep. Hva gjør jeg? Hva sier jeg?

1.Først og viktigst: TRO BARNET.
Barn lyver sjelden om vonde opplevelser (4).

2. Fortell forskjellen mellom gode og vonde hemmeligheter
– og at ingen har lov å be dem holde på en vond hemmelighet (eksempler på gode og vonde hemmeligheter lengre ned på siden).

3. Skap en trygg ramme for en samtale

  • Vis at du har tid. Sett deg ned hvis du kan!
  • Fortell barnet at det ikke har noen skyld i det som har skjedd.
  • Forsikre barnet om at du ikke blir sint ved å fortelle deg en vond hemmelighet. Fortell barnet at det er veldig bra at det forteller deg om opplevelsene sine.
  • Noen barn kan ha nytte av å tegne, male eller å ha noe å holde på med mens de forteller. Barn formidler erfaringer verbalt, handlingsbasert og symbolsk (lek og kreativitet).

4. Følelser er greit.
Hvis du får en følelsesmessig reaksjon, kanskje du begynner å gråte – fortell barnet at du blir lei deg av det du hører, men at du er glad for alt det forteller. Si at du vil at det skal fortelle.

5. Still åpne spørsmål,
som begynner med hvem, hva, hvor og hvorfor – men ikke press barnet. Ikke still ledende spørsmål! Skriv ned alt barnet sier. Skriv mest mulig ordrett.

6. …men ikke vær etterforskeren
Det er barnevern og politi som skal etterforske og komme til bunns i saken. Din oppgave  som omsorgsperson, venn, onkel, trener eller bekjent er utelukkende å varsle i fra. Likevel kan det være sånn at barnet stoler på nettopp deg, og da kan det være til stor hjelp for politi og barnevern at du har fått vite så mye som mulig. Men husk – du skal bare være en ressurs for barnet. Ikke en som presser det.

7. Ikke lov noe du ikke kan holde.
Du kan ikke love at overgrepene stopper, dessverre. Men du kan love at du vil gjøre det du kan for å hjelpe.

8. Vær ærlig om at du må melde videre.
Fortell at du må fortelle det til noen andre, som vil hjelpe barnet. Politiet, statens barnehus eller barneverntjenesten.

9. Varsle politiet og/eller statens barnehus ved konkret mistanke om overgrep.
Du har gjort ditt når beskjeden har kommet dit. Barnehuset varsler videre til barneverntjenesten. Unngå å varsle noen andre. Det kan være vanskelig for barnet at unødvendig mange vet om overgrepene. Hvis foreldre varsles og overgriper er et nært familiemedlem, kan barnet bli utsatt for tøffe represalier.

Samtidig kan barn også angi feil overgriper, fordi de for eksempel vil beskytte foreldrene. Da kan det være uheldig om du forteller foreldrene hva barnet har sagt.

Dersom du får kjennskap til konkrete overgrep skal politiet alltid kontaktes. Du kan også ringe barneverntjenesten i din kommune for å drøfte saken.

10. Alle mennesker har meldeplikt.
Det betyr at vi alle sammen har plikt til å melde fra, hvis vi tror noen blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Dette er et moralsk ansvar (5).

Hvis et barn – ditt eget eller kanskje en venn av ditt eget – har en atferd du stusser på, så kan du spørre det barnet hvordan det har det. Vær en tilgjengelig voksen, en som alltid lytter, er rolig og ikke dømmer. Kanskje blir det redningen til barnet. Kanskje tør det barnet å åpne seg for nettopp deg.

 

Varselstegn på at et barn muligens utsettes for seksuelt overgrep (6)

Barn viser oss oftere enn forteller oss om vonde ting. Noen barn viser få eller ingen av disse varseltegnene, så. Dette er kun et hjelpemiddel, ingen fasit.

  • Forandringer i spisevaner
  • Barnet blir plutselig veldig hemmelighetsfull
  • Mareritt, dårlig søvn
  • Blir tilbaketrukken, stille eller klengete
  • Kan være vanskelig å få kontakt med, mentalt fraværende.
  • Regresserer i utvikling, som eks. sengevæting eller yngre oppførsel
  • Uforklarlig frykt for enkelte gjenstander, folk eller steder. For eksempel at barnet pusser tennene ofte/ikke vil pusse tenner, eller nekter tannlegebehandling (kan indikere orale overgrep).
  • Plutselig personlighetsendring
  • Aggresjon, utbrudd, sinne, frustrasjon
  • Behov for kontroll, eks. kontrollerende adferd overfor andre barn eller voksne eller skadefryd (barn lever ofte det de lærer)
  • Unngår fysisk kontakt med voksne
  • Barnet tilpasser seg omgivelsene sine og leser de voksne som en bok. Hyperårvåken,
  • Barnet snakker om en eldre venn eller kjæreste eller forelsker seg lettere i voksne enn barn
  • Nye voksen-ord for private deler, uten noen åpenbar kilde
  • Vil ikke være alene med en spesiell voksen eller et annet barn
  • Selvskading
  • Fysiske tegn som sårhet eller merker rundt kjønnsorgan og/eller munn, vondt for å sitte, seksuelt overførbare sykdommer eller graviditet.
  • Vondt under tissing eller bæsjing
  • Mindre eller større blødninger

Tegnene i seg selv betyr ikke nødvendigvis at et barn er overgrepsutsatt. Barn som opplever belastninger som mobbing, skilsmisse, dødsfall eller alvorlig sykdom i familien, kan også vise flere av tegnene som er nevnt over. Dersom du opplever flere av tegnene – eller har dårlig magefølelse, bør du uansett begynne å stille spørsmål, eller søke råd.

Til barn/unge

Gode hemmeligheter

  • Du har en hemmelig kjæreste eller venn i barnehagen/klassen
  • Hvis noen sier til deg at du ikke må si videre at de har kjøpt en fin gave eller skal overraske noen andre med noe fint
  • Overraskelsesfest
  • Det kiler eller er godt når du tar på tissen din
  • At noen som du liker skal komme på overraskelsesbesøk, men at vi ikke må si det til noen, for da ødelegger vi overraskelsen!


Vonde hemmeligheter

  • Noen har fått deg til å gjøre ting med din kropp eller deres kropp som du ikke egentlig ville. Det kan være noe med tissen, eller andre deler av kroppen, for eksempel munnen eller rumpa.
  • Noen har sagt til deg at de skal være slem med deg (eller noen andre) om du sier hemmeligheten videre
  • Noen dytter søsteren din mot bussen på veien til skolen og sier at du ikke må si noe, ellers så…
  • At noen slår deg eller sier noe slemt til deg og ber deg om å ikke si det videre
  • At noen gir deg en gave eller penger for at du ikke skal si noe videre. Som for eksempel at de kjørte på en katt eller jukset på skolen.

Noen kan være et yngre, jevnaldrende, eller eldre barn, en ungdom eller en voksen. Det kan være et søsken, en mamma, en pappa, en bestemor, en bestefar, en tante, en onkel, et søskenebarn eller andre i familien. Det kan også være en venn, kjæreste, lærer, barnehageansatt, trener, nabo, prest eller en ukjent person.

Noen ganger kan en hemmelighet være blandet. Den kan ha startet som noe fint – en hemmelig venn eller kjæreste, som du har det fint sammen med. Etterhvert kan det ha hendt noe du egentlig ikke ville, og vennen eller kjæresten forteller deg at du ikke kan si det til noen, fordi du var med på det selv. Disse hemmelighetene kan være vanskelige!

Men hvis en hemmelighet føles vond, så skal du ikke holde den for deg selv. Snakk med noen du stoler på. Gode hemmeligheter skal gjøre deg glad!

Dokumentet er utarbeidet av LMSOs prosjektgruppe Hele meg, bestående av Tine Brusevold, Hylja B. Häninger, Wenche Rothaug og Siri Kristine Engstad. I samarbeid med: Stine Bjørgum og Iselin Furnes Mosti ved Barne- og Familietjenesten Midtbyen (Trondheim). Dokumentet er en forlengelse av SNAKK-plakaten i forbindelse med Utstillingen Hele meg.

 

Kilder

Vil du vite mer?

 

(1)

  • Børresen, Runi til dagsavisen,  (27. 5. 2015), ved URL: https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/fortsatt-plass-1.360884
  • Aamodt, Ane til KK, (15.10.2018), ved URL:

https://www.kk.no/mamma/hvorfor-er-det-sa-vanskelig-a-oppdage-at-et-barn-har-blitt-seksuelt-misbrukt-65369402

  • Redd Barna, (2015) ved URL: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/se-hoer-og-tro-barna

 

(2)

  • Salvesen, Heidi til Nettavisen, (08.11.2017), fra URL: https://www.nettavisen.no/livsstil/nrks-overgrepserie-for-barn—-eksplosjon-av-henvendelser-etter-filmer-om-seksuelle-overgrep/3423386375.html

 

(3)

 

(4)

  • Andersen, S. F. (2016). Avdekking av seksuelle overgrep i barnehagen En kvalitativ intervjuundersøkelse av pedagogiske ledere. MS Thesis
  • Alta krise- og incest senter, (2016) URL:  http://www.altakrise.no/no/Avdekke-overgrep.html
  • Langballe, Åse (2007) Tidsskrift for norsk psykologforening ved URL: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=26374&a=2

 

(5)

  • Barne- og likestillingsdepartementet, Barnevernvakten, (2018) ved URL: https://barnevernvakten.no/hvem-har-meldeplikt

 

(6)

  • Sosial- og helsedir. (2003) “Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet”, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, ISBN-nr. 82-8081-028-5

 

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.