Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord uttalte i NRK-saken om traumebehandling i går at de mener at deres egne traumetilbud er faglig gode nok for pasienter med traumer. Vi i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er sterkt uenig i dette. Folkehelseproblemene seksuelle overgrep og vold – og de komplekse traumene som ofte følger – får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet som det burde, hverken i helsesystemet eller samfunnet forøvrig.

Modum Bad (Helse Sør-Øst), Regional Enhet for Traumebehandling (REFT, Helse Midt-Norge) og Viken senter i Bardu er strålende eksempler på helseinstitusjoner som tilbyr målrettede og spesialiserte behandlingstilbud til de med komplekse traumer. Utfordringen er at det kun finnes disse tre spissede behandlingstilbudene i Norge og at det er svært vanskelig å få plass: Ventelistene er lange, og behandlingen er forbeholdt en spesifikk pasientgruppe.

På Dagsrevyen 14.6 uttalte Modum Bad at deres manglende kapasitet er et resultat av nødvendige prioriteringer på grunn av driftsavtalen deres med Helse Sør-Øst. Dette er brudd på pasientrettighetsloven, fordi traumeutsatte pasienter ikke får utøvd sin rett til fritt behandlingsvalg. Det er også diskriminering av en hel pasientgruppe, i tillegg til brudd på § 2-1B Retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Arne Blindheim, spesialist i klinisk psykologi ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen med 25 års erfaring, uttalte i et reportasjeinnslag på NRK Nordland 15.5 at helseforetakenes påstand om at deres behandling er god nok “høres ignorant ut”. Blindheim påpeker at pasienter med kompleks PTSD trenger hjelp over flere år. Kai Brynjar Hagen, fengselslege og rådgivende overlege for NAV, uttaler seg også om at traumebehandlingstilbudet i landet er utilstrekkelig.

Mange traumatiserte har opplevd at overgrepene ble utført av nære omsorgspersoner i oppveksten, som har andre konsekvenser enn om man blir utsatt for overgrep som voksen og utvikler såkalt enkel PTSD. Rammene for dagens behandling av PTSD og kompleks PTSD, utformet av NKVTS på oppdrag fra Helsedirektoratet, “fra 10-12 timer, med opp mot 20 timer som ramme i komplekse tilfeller”. Noen melder at særlig eksponering har virket mot sin hensikt og gjort komplekse traumer verre. For noen vil denne behandlingen være tilstrekkelig, men mange av LMSO sine medlemmer melder – som Blindheim – at de trenger god oppfølging over flere år. Kontrasten er sterk til Modum Bad sin stabiliseringsorienterte tilnærming samt deres involvering i det kombinerte nettbaserte behandlingsprogrammet og studien Treatment of Patients with Dissociative Disorders.

LMSO erfarer også at pasientene fortviler, og går i årevis uten å motta tilstrekkelig behandling. I noen tilfeller har pasienter måttet flytte for å få tilgang på behandling. Mange melder om lav kompetanse enkelte steder i landet. Andre har fått beskjed om at det ikke finnes et tilbud til dem. Dette skjer mens symptomtrykket øker. For mange får dette alvorlige helsemessige konsekvenser. Noen melder om at alt håp er ute. Konsekvensene kan være fatale.

Helseforetakene påstår at traumebehandlingen som finnes rundt om i landet er “adekvat”. Ola Jøsendal, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF, sier at pasienter tilbys et forsvarlig behandlingstilbud i egen region dersom de blir avvist av Modum Bad. Men hva er et “forsvarlig behandlingstilbud”? Hvilket kompetansegrunnlag har behandlingstilbudet?  Og hva er ventetiden?

Det hjelper ikke å ha et godt eksisterende tilbud dersom det minst ett års ventetid for å få behandling. Noen pasienter har ikke tid til å vente. Jøsendal uttaler også at “hver region har ansvar for å skaffe et godt behandlingstilbud til pasienter i sitt område”. LMSO erfarer at behandlingstilbudene regionalt ikke er tilstrekkelige, og at dette ansvaret ikke blir overholdt.

Vi ber om at helseforetakene avklarer hva de legger i “adekvat” behandling for komplekse traumelidelser. Hvilke evalueringer er gjort i forbindelse med å innhente denne informasjonen – og har pasientene med komplekse traumelidelser i det hele tatt vært involvert?

For å få til dette må først kompetansen på overgrep og vold i oppveksten, traumer og kompleks PTSD i førstelinjetjenesten og hos psykologer og psykiatere med driftsavtale økes. I tillegg bør flere behandlere få driftsavtale og langt bedre vilkår. Mange pasienter har i dag kun tilgang på langvarig nok traumebehandling via private helsetjenester, og betaler høye summer for det.

Norge trenger spesialiserte helseinstitusjoner med spisskompetanse på traumebehandling, også på dissosiative lidelser,  i hver helseregion med god kapasitet og kort ventetid. Behandlingen må tilpasses hver enkelt. Folkehelseproblemene overgrep, vold og traumer må tas på alvor. Kompetansemiljøene skal ikke være forbeholdt de få – de skal være tilgjengelige for alle.

For akkurat nå sitter det mennesker med alvorlige og komplekse traumer som ikke får den hjelpen de trenger, med store konsekvenser for både individers helse, folkehelse og samfunnsøkonomi.

Like rettigheter for alle – likeverdige helsetjenester til alle!

Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i LMSO
Andrea Bruer, informasjonsrådgiver i LMSO
May Bente Hagen, psykiatrisk sykepleier, fagbokforfatter om traumebevisst omsorg og medlem av LMSO
Gro Harestad, medlem av LMSO og brukerrepresentant i Helse Stavanger sitt brukerutvalg
Marianne Kristiansdatter Finstad, medlem av LMSO og sosionom

–

Les også disse nettsakene våre om tematikken traumebehandling:

• Intervju med May Bente Hagen, forfatter av “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”: –Det er mange områder i livet som berøres av traumer
• May Bente Hagen: – Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi
• Helse Midt-Norge får til traumebehandling: – REFT er et særegent og helhetlig tilbud
• LMSO med henvendelse til Helsedirektoratet: – Kompleks PTSD må inn i prioriteringsveilederen