Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.

24.mars, på Internasjonal dag for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene, markerer Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) viktigheten av å gi overgrepsutsatte en stemme, og ansvarliggjøre systemene som svikter og styrker beskyttelsen og rettsvernet.

– Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er menneskerettighetsbrudd. De krenker frihet, sikkerhet og verdighet, og staten har en forpliktelse til å forebygge, avdekke og straffeforfølge. Likevel opplever mange utsatte systemsvikt, mistro og manglende rettferdighet, presiserer generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth.

Viktig å synliggjøre tematikken

Gro Nystuen har gjennom hele sin karriere arbeidet med menneskerettigheter, blant annet i Utenriksdepartementet og under utstasjonering ved FN-delegasjonen i Genève. Siden 2018 har hun vært tilknyttet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Vold i nære relasjoner er et av temaene vi jobber mye med i NIM, og det er viktig å markere denne dagen for å synliggjøre tematikken. Det store spørsmålet er hvilke ressurser som faktisk settes inn for å hindre vold og overgrep, understreker hun.

Statens plikt til å beskytte mot overgrep

• Istanbul-konvensjonen, formelt Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, er en internasjonal konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Stortinget vedtok i 2017 å ratifisere konvensjonen, og den ble dermed norsk lov.
  Grunnloven av 1814 inneholder flere menneskerettigheter.
• Etter andre verdenskrig har internasjonale konvensjoner pålagt statene ytterligere plikter, blant annet å sikre beskytte enkeltpersoner mot overgrep fra andre private.
• Statens ansvar har gradvis utvidet seg, og myndighetene har en plikt til å forhindre at borgere utsettes for vold og overgrep fra andre.
• Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsatt standarder for når staten burde ha visst om risikoer og handlet for å forhindre overgrep. Staten har en sikringsplikt og må ha effektive systemer for å avdekke og forhindre vold.

Forebygging må prioriteres

Nystuen viser til en undersøkelse fra konsulentfirmaet Menon, som anslo at vold i nære relasjoner kostet staten nesten 93 milliarder kroner i 2021. I regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2023-24, var det satt av kun 120 millioner kroner til forebyggende tiltak.

– Dette er et spektakulært gap. Hvorfor myndighetene ikke er mer opptatt av å forhindre vold i utgangspunktet, er et spørsmål vi ofte stiller oss.

Nystuen uttrykker stor bekymring over at forebygging ikke prioriteres høyere.

– Temaet kommer ikke høyt nok opp på den politiske agendaen, selv om det ville vært langt mer kostnadseffektivt å satse på forebygging enn å håndtere konsekvensene.

Alarmerende statistikk

Nystuen trekker frem en rapport fra NIM i fjor om innvandrerkvinner på krisesentre og hvilken hjelp de får til å gjenoppta en normal hverdag.

– Et av funnene var at flere i hjelpeapparatet ikke kjente til regelen i utlendingsloven som gir kvinner utsatt for vold rett til opphold på selvstendig grunnlag. Selv om det er gjort en del praktiske grep, gjenstår det mye arbeid, informerer hun.

Mye tyder på at mange tror taushetsplikten trumfer avvergeplikten, men dette er en misforståelse.

– Å tydeliggjøre avvergepliktens rekkevidde er ett av flere viktige tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep.

Gjennomføring av rettigheter i praksis

Hvordan rettigheter faktisk gjennomføres, er ifølge Nystuen den største utfordringen.

– Vi snakker ofte om Istanbul-konvensjonen, blant annet for kommunene, som en oppskrift på hvordan forbudet mot vold og behovet for beskyttelse skal gjennomføres i praksis – dette er en såkalt gjennomføringskonvensjon.

Hun uttrykker bekymring over at stadig flere stater retter kritikk mot konvensjonen, og at enkelte mener den representerer en utilbørlig innblanding i privatlivet. Nystuen mener det ikke er folkeretten som er problemet, men statenes vilje til å gjennomføre den.

Bedre gjennomføring er nøkkelen

Nystuen mener at hvis Istanbul-konvensjonen var allment akseptert og lojalt fulgt opp blant statene, ville vi vært langt på vei.

– Mange peker på konkrete utfordringer, som behovet for økte ressurser til krisesentre og politiet. Systemene for informasjonsdeling er heller ikke gode nok, erfarer Nystuen.

Hun trekker også frem at voldtektsbestemmelsene i straffeloven snart kommer i ny versjon.

– Det blir interessant å se hva Justisdepartementet kommer med i vurderingen av straffelovens bestemmelser om voldtekt og samtykke, og i hvilken grad dagens lovgivning kan bedre situasjonen for ofrene, påpeker hun.

– Det er mange synspunkter på hvilken effekt ulike straffebestemmelser har. Vi kommer til å følge dette nøye. En ny bestemmelse er lovet før påske, men vi mener å endre straffeloven er bare ett av mange tiltak som trengs for å bekjempe voldtekt og vold i nære relasjoner.

Hun viser blant annet til voldtektsmeldingen, som peker på mange praktiske tiltak som fortsatt ikke fungerer godt nok og som setter mange kvinner i utsatte posisjoner.