Vi er stolte over at vi i tjue år har delt vår verdifulle erfaring, forskning og fagkompetanse. Nå ser vi fram til å jobbe enda mer systematisk for både å forebygge og å hjelpe.

Av Marte Nordahl

30.oktober feiret Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) en storslått 20-årsmarkering i Hausmannshus. Engasjerte foredragsholdere, styremedlemmer, medlemmer og deltakere, bidro til å gjøre kvelden både stemningsfull og innholdsrik.

Etter at professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen og kriminolog May-Len Skilbrei holdt sine innlegg, ble lokalet fylt med personlig og vakker musikk av Amalie W. Jørpeland.

Generalsekretær Line Kolstad Rødseth trekker fram at det er sterkt å se tilbake på alt arbeidet og engasjementet frivillige har lagt ned over tjue år i LMSO.

– Jeg er ydmyk over å få fortsette arbeidet sammen med så mange flotte mennesker som er tilknyttet organisasjonen. Vi ser fram til å kjempe videre for alle overgrepsutsatte, forteller hun.

LMSOs historie

• LMSO ble stiftet 1.oktober 2004, som «Blålys». Målet var å fremme overgrepsutsattes rettigheter for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep.
• Blålys endret navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) 12.mai 2013. Da endret organisasjonen seg fra å være brukersentrert til å bli en interesseorganisasjon.

Enormt engasjement

Psykologspesialist Bjarne Hansen, har vært styreleder siden 2022, og synes det er veldig kjekt å komme inn i en forening som har jobbet standhaftig med denne tematikken gjennom lang tid.

– Det har vært fantastisk å jobbe sammen med et styre og en generalsekretær med et enormt engasjement. Det er virkelig inspirerende at en relativt liten organisasjon har hatt en så stor gjennomslagskraft. Vi blir virkelig lyttet til og tatt på alvor!

– Etter at vi har gjort mange gode tiltak fram til nå, ønsker vi å styrke og tydeliggjøre arbeidet, slik at vi får en enda klarere agenda og flere reelle tiltak som bidrar til å gjøre en forskjell. Det er fremdeles uakseptabelt at så mange mennesker blir utsatt for grusomme ting. Med relativt enkle grep, er det mulig å gjøre en markant forskjell. Vi ser fram til å jobbe mer systematisk for både å forebygge og å hjelpe, sier Bjarne.

Givende prosjekter

Fride Eide (32) har vært regionsansvarlig i LMSO Midt-Norge siden 2021.

– Det er stas at vi får fortsette det viktige arbeidet vårt, og at vi har holdt på i hele tjue år. Selv om vi er en liten organisasjon, blir vi sett på som en viktig aktør i samfunnet. Både Bufdir og Helsedirektoratet anerkjenner at vi har en forankret plass, og får fortsette videreformidling av vårt viktige samfunnsoppdrag.

I dag arbeider Fride med påvirkningsarbeidet knyttet til å unngå nedleggelser av Regional enhet for traumebehandling (REFT) sengepost. Siden 2014 har LMSO samarbeidet med Helse Midt-Norge om REFT.

– Vi har allerede fått til mye, og arbeidet føles verdifullt for andre. Jeg har blitt invitert inn i møter med St. Olavs hospital, for å diskutere omfanget av konsekvensene ved å legge ned sengeposten. I tillegg har jeg invitert meg selv inn i møter med politikere, for å påvirke dem til å stoppe nedleggelsen. At saken har nådd Stortinget, synes jeg er stas. Det er godt at det er flere enn LMSO som ser alvoret i å fjerne et så viktig tilbud, forteller hun.

Digital ressurs for studenter

Fride trekker fram at LMSO hvert år gjennomfører flere fagkvelder, blant annet om traumer og traumebehandling, som har engasjert en rekke fagfolk.

– Ekstra fornøyd er jeg med det gode oppmøtet på samlingen i forbindelse med kortfilmen «AKT», av Eirik Tveiten (regi). Filmen fra 2022 handler om gutter (menn) som er utsatt for seksuelle overgrep. På samlingen var Fride moderator, hvor hun blant annet ledet en panelsamtale bestående av menn.

I arbeidet med filmen «AKT» fikk også frivillig i LMSO, John-Tore Eid, brukt mye av sine erfaringer og kunnskap som fagkonsulent på manus.

– Til filmen laget vi også en trailer og undervisnings -og foredragsmaler, som vi har anvendt i ulike fora. Både som foredrag til leger i akuttpsykiatrien, undervisning av helsesykepleiere under utdanning, og i paneldebatt på Litteraturhuset i Trondheim, forteller han.

En ressurs

Siden 2021 har Fride vært en ressurs for studenter i hele landet, der hun snakker med dem digitalt etter forestillingen «Mann. Jeg?». Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner. Teaterforestillingen er laget av Para Samfunn i samarbeid med Para Film & Teater, Landsforeningen mot seksuelle overgrep og Reform – Ressurssenter for menn.

– Vi snakker med studentene slik at de får reflektert rundt egen virkelighetsoppfatning om hvem som kan bli utsatt for overgrep, og hvem som kan være overgripere, forteller hun.

Fride minnes det første arrangementet hun deltok på i LMSO. Sammen med leder for Ressursbanken i LMSO, Sissel Nervik Fløttum, hadde vi en ettersnakk om filmen «Beauty and the Dog», som handler om et overgrep fra virkeligheten.

– Det var flere som ønsket å dele sine erfaringer etter filmen. Å være et talerør for rammede mennesker er for mange svært verdifullt, erfarer hun.

Også etter appellen som Fride holdt på Trondheim Torg om nedleggelse av sengeposten ved REFT for noen uker siden, henvendte flere seg til henne og viste takknemlighet for at vi er et talerør for overgrepsutsatte.

– Selv om jeg ikke er en fagperson, er det verdifullt å kunne uttale seg for dem som føler at de ikke kan eller har ork til å kjempe.

Framover ser hun ser fram til å jobbe mye med interessepolitiske saker. I tillegg gleder hun seg til å få gjennomført flere fagkvelder, spesielt rettet mot fagfolk.

– Det er noen kompetansehull som trengs og fylles, og her stiller vi sterkt, sier hun.

En reise

Sissel Nervik Fløttum er leder for LMSOs Ressursbank, og har fulgt organisasjonen siden oppstart for 20 år siden. Først som tilskuer på sidelinjen da Blålys ble stiftet tilbake i 2004, og deretter som leder av Ressursbanken høsten 2017.

– Det har vært en reise i egen bearbeidelse, bestående av mange gode og viktige møtepunkt sammen med flotte mennesker. Mye har skjedd i regi av LMSO som jeg synes det er stas å feire, forteller hun.

Sissel samarbeidet tett med frivillig Ingrid Johanne Vaalund i flere år, som gikk bort i 2023. Sammen fikk de til gode samlinger og foredrag om fag og erfaringsutveksling.

– Jeg er glad for alt det verdifulle arbeidet som er utført i regi av Ressursbanken. Å kombinere fag, forskning og erfaring har gitt gode resultater. Teamet utfyller hverandre godt, og som gjør at vi får en slagkraft ute på arrangementer.

Sissel har nådd ut til et bredt publikum med sine foredrag.

– Det mest verdifulle er når et menneske kommer og forteller bruddstykker fra egen historie, og at foredraget bidrar til at andre åpner seg opp om egne erfaringer, som gjør at de kommer seg videre i livet, erfarer hun.

Et viktig talerør

John-Tore Eid er doktorgradsstudent, og er utdannet psykoterapeut med egen praksis. Han har jobbet som frivillig siden Blålys endret navnet til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), 12.mai 2013.

– LMSO har siden oppstart fungert som et viktig talerør for utsatte, og har vært en viktig kunnskapsbase og høringsinstans når behandlingsinstitusjoner og politikere har opprettet hjelpetilbud for mennesker med vonde livserfaringer og seksuelle traumer. Helt i starten bestod organisasjonen i hovedsak av «erfaringskonsulenter», mennesker som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep.

– At mange hadde mot og styrke til å gå offentlig ut med sine overgrepshistorier, var viktig for å få bukt med tabuisering og fortielse i samfunnet omkring seksuelle overgrep. Opprettelsen av Blålys ble en viktig støtte og anerkjennelse av opplevelsene til de utsatte. Samtidig ga organisasjonen en viktig korreks til et etablert traumebehandlingstilbud som ikke fungerte for mange.

Personlig drivkraft

John-Tore ble selv utsatt for overgrep av sine nærmeste i den familien han vokste opp. Senere i livet ga dette han en ekstra drivkraft og motivasjon til å hjelpe andre som levde belastende liv som en følge av vonde barndomsopplevelser.

– Årsaken til at jeg jobber for LMSO, er at jeg ønsker å bidra med støtte og kunnskap slik at færre barn trenger å gjennomgå slike opplevelser som meg.

John Tore erfarer at mennesker i LMSO er gode støttespillere for hverandre i en vanskelig fase i livet. Selv om ikke organisasjonen driver behandling/terapi, har åpne, ærlige samtaler uten forbehold en viktig helende funksjon.

– Målet vårt er at vi skal kjenne oss bedre og mer hel med de erfaringene vi har med oss. Å forebygge og forhindre, men samtidig anerkjenne det vonde som har skjedd, vil føre til mindre skam, selvforakt og økt selvtillit både hos utsatte og pårørende.

– Å føle at jeg kan stå fram, kjenne meg bra og leve et godt liv til tross for det som har skjedd, blir ofte et livslangt prosjekt for mange. Når en opplever forståelse, trygghet og ubetinget støtte fra andre, blir ofte ikke dette prosjektet så tungt og langvarig. Jeg er veldig stolt av det LMSO står for.