FN anslår at en tredjedel av alle kvinner i verden har opplevd vold, fysisk eller psykisk.
– Vold og overgrep er et stort samfunns- og folkehelseproblem som vi alle må ta ansvar for å forebygge og avdekke, sier Trine Fagervik, statssekretær i Barne- og familiedepartementet.
Av Marte Nordahl
I dag, 25. november, markeres FNs Internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner. FN hedrer i dag de over 51 000 kvinnene rundt om i verden som ble drept av sine partnere eller familiemedlemmer i 2023.
- Hver dag blir 137 kvinner drept av et familiemedlem.
- 35 prosent av alle kvinner i verden vil bli utsatt for vold i løpet av livet.
- I noen områder gjelder det imidlertid så mange som 7 av 10 kvinner.
- Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.
En viktig dag
Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth, løfter frem at FNs Internasjonale dag for avskaffelse av vold mot kvinner er en viktig dag å markere for å rette fokus mot den kjønnsbaserte volden som kvinner utsettes for.
– Kjønnet vold er fortsatt et stort problem, og vi er nødt til å jobbe kontinuerlig for å avskaffe den. Kvinner er overrepresentert i partnervoldstatistikken, og vi vet at seksuell vold ofte henger sammen med den fysiske volden som en blir utsatt for i slike relasjoner, forklarer hun.
Hun trekker fram at Landsforeningen mot seksuelle overgrep jobber for å synliggjøre sammenhengen mellom vold i nære relasjoner og seksuell vold.
– Vi ønsker at utsatte får den hjelpen og støtten de trenger, og at samfunnet bedre forstår hvordan ulike former for vold henger sammen. Ved å øke kunnskapen og bryte ned tabuene rundt vold i nære relasjoner, kan vi bidra til en fremtid uten kjønnsbasert vold.
Et stort samfunns- og folkehelseproblem
Trine Fagervik, statssekretær i Barne- og familiedepartementet, framhever at 25. november er viktig å markere, fordi det fortsatt i 2024 er så vanskelig å snakke om at mange utsettes for vold og overgrep.
– Vold og overgrep er fryktelig for de som opplever det og for dem som er rundt. Vold og overgrep er et stort samfunns- og folkehelseproblem, og har høye kostnader både for dem som er utsatt og for samfunnet. Å markere denne dagen bidrar til å øke bevisstheten om vold mot kvinner og å støtte utsatte.
– Vi må snakke om vold
– Personlig tror jeg det viktigste tiltaket er å snakke om vold. Kanskje er det både det billigste og vanskeligste tiltaket, fordi det fortsatt er så tabu. Vi må alle ta ansvar for å forebygge og avdekke vold og overgrep. Dette er ikke noe som bare angår de andre, men som angår hele samfunnet. Å markere denne dagen er derfor et viktig bidrag, presiserer Fagervik.
Regjeringen la i desember 2023 fram en ny opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og vold i nære relasjoner. Målet er en helhetlig og samordnet nasjonal politikk for å forhindre vold og overgrep, avdekke handlinger tidlig og stanse volden.
– Planen inneholder rundt 120 tiltak som til sammen skal bidra til mer forebygging av vold og overgrep, bedre tjenester til dem som er utsatt for vold og overgrep, og at flere saker havner i rettsvesenet. Å sørge for at disse tiltakene iverksettes og fungerer vil redusere vold og overgrep, – og her har som sagt vi alle et ansvar.
Må belyses hver dag
Iselin Løvslett Danbolt, seniorrådgiver i FN-sambandet, framhever at avskaffelse av vold mot kvinner er et tema vi må snakke om og belyse hver dag, og ikke bare på selve dagen.
– Vold mot kvinner fortsetter å være verdens mest utbredte menneskerettighetsbrudd, og forekommer i hvert eneste land. FN anslår at en tredjedel av alle kvinner i verden har opplevd vold, fysisk eller psykisk. Og det vi ser er at det blir for lett å si at dette bare skjer i andre land og i andre kulturer. Vold mot kvinner er også altfor utbredt i Norge. Så vi må også «feie for egen dør».
Hun viser til Krisesentersekretariatets statistikk, der 25 prosent av alle kvinner her i landet vært utsatt for én eller annen form for vold eller trusler om vold. Dette er 25 prosent for mange.
– Og pilene peker i feil retning: I 2023 sa flere kvinner enn før å ha blitt voldtatt, utsatt for alvorlig partnervold eller utsatt for alvorlig fysisk vold her i landet. Dette er både trist og graverende.
Et «kvinneproblem»
Hun trekker fram at vold mot kvinner ikke bare er en «kvinnesak» eller et «kvinneproblem». Dette angår oss alle. Og dette gjelder også vold mot menn utøvd av kvinner.
– Vold i nære relasjoner fører til frafall fra skole og arbeidsliv, og utenforskap. Det er ikke et sånn samfunn vi vil ha. Og det gagner ingen. Her må alle spille på «samme lag» og bidra, på hver sin måte, til å stoppe vold mot kvinner – én gang for alle. Man må ta grep på tvers av aktører – myndigheter, organisasjoner, lokalsamfunn og enkeltpersoner – også for å sikre at man tar for seg de underliggende årsakene til vold, og ikke bare symptomene.
– På et individnivå er det er viktig at gutter og menn bryter den giftige voldssirkelen, og skaper et trygt miljø for sin familie og egne barn. Det er nødvendig at de tar ansvar for å stoppe skadelige ideer om «toksisk maskulinitet» og skaper et trygt lytterom for kvinner. Også at de forstår og handler basert på samtykke, står opp mot voldtektskulturen og støtter kvinneorganisasjoner og -tjenester. Dette er grepene som har hatt mest effekt.
Strengere straffer
Hun fastslår at for at lovene ha verdi, må de iverksettes. Straffer må bli strengere, og lovgivningen må oppdateres for å sikre at vold mot kvinner straffes strengt og konsekvent.
– For at ingen skal slippe unna, må man forbedre responsen til rettssystemet, og sette på plass eller forbedre lover som sikrer kvinner bedre beskyttelse, som besøksforbud og voldsalarm. Krisesentre og hjelpetjenester må være tilgjengelige og trygge, og mental helse og traumehjelp må være en del av pakken.
– Det er også viktig å huske at skolen og arbeidsplassen er viktige områder for utdanning og bevisstgjøring om vold. Her kan man snakke om hvordan mediene bidrar til å fremme respekt og likestilling, og sikre at gutter og menn også blir aktive medspillere i initiativer som fokuserer på å endre skadelige normer knyttet til maskulinitet og vold.
Helt uakseptabelt
Leder av MDG, Arild Hermstad, framhever at det er fullstendig uakseptabelt at så mange norske kvinner utsettes for vold fra sine nærmeste. Dette må vi som samfunn ta et oppgjør med.
– Det siste året har vi opplevd flere partnerdrap som kunne vært unngått om flere tiltak hadde vært satt inn tidligere, understreker han.
– Politiet må prioritere slike saker langt høyere her i Norge, noe vi i MDG vil fortsette å foreslå og bevilge penger til på Stortinget. I tillegg må vi få på plass en samtykkelov, som styrker kvinners rettsvern.
Han trekker fram at dagen også er viktig å markere for å vise solidaritet med kvinner i andre land som undertrykkes og utsettes for vold.
Sikre flere hjelpetiltak
– For å sikre flere hjelpetiltak for å få kvinner ut av vold og overgrep raskere, må krisesentrene styrkes og være tilgjengelig i hele landet. Kompetansen må også økes i helsesektoren, i skolen og i samfunnet for øvrig, slik at flere kan fange opp vold i nære relasjoner. Så må vi unngå at offentlig ansatte tolker taushetsplikten så strengt, at de lar være å melde fra når de kommer i befatning med overgrepssaker. Her trengs det også mer kompetanse på hvilke forpliktelser man har til å melde fra i slike saker.
– Det er også svært viktig at Norge styrker sin internasjonale innsats for kvinners rettigheter og vilkår i utlandet, blant annet gjennom økt bistand.
Les artikkelen om LMSOs tjueårsmarkering.
