Vold og overgrep mot barn: Et alvorlig folkehelseproblem

I dag, 18. november, markeres verdensdagen for forebygging av vold, overgrep og seksuell utnyttelse av barn. Generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Line K. Rødseth, minner om hvor avgjørende trygge voksne er for at barn skal bli sett og hørt.

– Alle som møter barn i hverdagen, har et ansvar for å reagere når noe ikke stemmer. Slike temadager er viktige for å holde søkelyset på tematikken og minne oss om vårt felles ansvar som voksne. 

Rødseth understreker at barn er prisgitt voksne rundt seg, og at terskelen for å si fra om overgrep ofte er høy.

– For å oppdage tegn på at noe ikke er som det skal, hviler et stort ansvar på de voksne i barnets nærmiljø – som ansatte i barnehage og skole, sier hun.

– Barn som lever under traumatiske og utrygge forhold, utsettes for alvorlige brudd på menneskerettighetene. Ingen barn skal måtte oppleve det, understreker hun.

Omfang og prioritering

• 1 av 5 kvinner i Norge oppgir å ha opplevd seksuelle overgrep før fylte 18 år.
  (Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress – NKVTS, 2023)
• 5 % av befolkningen har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra en forelder i barndommen. (NKVTS, 2023)
• Seksuelle krenkelser mot barn viser økning, særlig via digitale plattformer og deling av overgrepsmateriale. (Kilde: NKVTS 2023; Bufdir, «Vold mot barn»-statistikk 2024)

Et betydelig folkehelseproblem

Kristin Stokke, daglig leder i Stine Sofies Stiftelse, omtaler vold og overgrep mot barn som «et av våre største folkehelseproblemer».

– Den største utfordringen er at vi ikke anerkjenner hvor omfattende vold og overgrep faktisk er. Det gjelder både antallet utsatte og de livslange konsekvensene slike opplevelser kan ha. 

Hun mener dagens satsing på forebygging og avdekking ikke står i forhold til hvor ekstremt skadelig og kostbart dette er for samfunnet.

– Vi er ikke i mål før alle barn får vokse opp trygt – uten vold eller overgrep.

Stokke minner om at barn er samfunnets viktigste ressurs og framtidsprioritering.

– Et barn er et fullverdig menneske med rett til et godt liv. Forebygging handler ikke bare om beskyttelse, men om å gi barn en trygg framtid, et liv i verdighet og muligheten til å vokse opp uten frykt.

Store helsemessige konsekvenser

Stokke presiserer at mange barn og unge i Norge utsettes for vold eller overgrep. Dette er traumatiske hendelser som kan få alvorlige følger – både for livet og for kommende generasjoner.

– Vi må ta inn over oss hvor gjennomgripende konsekvensene kan være. Barn som opplever vold eller overgrep trenger at både nærpersoner, barnehage, skole og hjelpeapparatet mobiliserer. 

Hun påpeker at mange må fortelle historien sin igjen og igjen – noe som tar både tid og krefter.

– Tjenestene må tilpasses barna – ikke omvendt.

Hun trekker fram behovet for en «én dør inn»-modell eller barnekoordinatorer som trygt leder barna til riktig hjelp.

– Gode arenaer for lek, mestring og samhold er også en viktig del av helingen.

Stine Sofies Stiftelse

• Etablert i 2000 etter drapene på Stine Sofie (8) og Lena (10) i Baneheia.
• Arbeider for å forebygge og avdekke vold og overgrep mot barn og unge.
• Driver Stine Sofie Senteret, som årlig tar imot ca. 500 barn og unge.
• Tilbyr opplæring for foreldre og barnehageansatte.
• Har 70 ansatte, basert i Grimstad.

 www.stinesofiesstiftelse.no

– Et alvorlig samfunnsproblem

Tirill Sjøvoll, spesialrådgiver i Redd Barna, understreker at vold og overgrep mot barn skjer oftere og nærmere enn mange tror – på alle arenaer der barn er.

– Vold mot og mellom barn og unge er et alvorlig samfunnsproblem og et brudd på barns rettigheter. Økt kunnskap hos både barn og voksne kan bidra til å forebygge, avdekke og stoppe vold og overgrep. 

Sjøvoll understreker at barn må få kunnskap om hva vold og seksuelle overgrep er, at det aldri er deres skyld, og at de kan få hjelp.

– Det gjør dem bedre i stand til å beskytte seg selv og si ifra dersom de eller noen de kjenner blir utsatt.

Bekymret for manglende innsats

Redd Barna er bekymret for manglende prioritering av arbeidet mot vold og overgrep. Selv om regjeringen har en opptrappingsplan mot vold mot barn, følger det ikke nye midler i statsbudsjettet.

– Mange kommuner mangler en handlingsplan mot vold mot barn og vold i nære relasjoner. Kommuner som har slike planer, jobber mer helhetlig og systematisk, opplyser Sjøvoll, og understreker at dette burde lovfestes, slik at alle kommuner forpliktes til forebygging og samordning.

Digital utnyttelse – en voksende risiko

Sjøvoll advarer også mot økende digital utnyttelse av barn, ettersom barn får tilgang til internett, spill og sosiale medier fra stadig yngre alder.

– Barn lever ubeskyttet mot reklame og seksualisert innhold, og er bare et tastetrykk unna miljøer som kan utgjøre en risiko, sier hun.

Hun understreker at mange voksne ikke er nok til stede i barns digitale liv, og at samfunnet må gjøre mer for å lære barn å håndtere risiko og finne trygge digitale fellesskap.

Redd Barnas forslag til tiltak

For å sikre barns rett til beskyttelse mot vold og overgrep, mener Redd Barna at:

• Kommunale handlingsplaner må lovfestes.
• Lærere og barnehageansatte må ha bedre kunnskap om opplysnings- og avvergingsplikt.
• Seksualitetsundervisningen må styrkes og tilpasses alder.
• Helsestasjoner og skolehelsetjenester må få økte ressurser for å nå alle barn.

– Alle barn har rett til kunnskap, trygghet og beskyttelse. Vi må gjøre mer for å sikre dem nettopp det, avslutter Sjøvoll.

Trenger du hjelp?

Trenger du hjelp?