LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

19. november 2024

Bedre å forebygge enn å behandle konsekvenser 

F.v Politioverbetjent i Øst politidistrikt, Ramesh Børjesson Satchi, Psykolog og forsker, Helene Flood Aakvaag og psykiatrisk sykepleier og gestalterapeut, May Bente Hagen.

Forskning viser at overgrep mot barn og ungdom fører til utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse i voksenlivet. – Det er mye bedre for individer og samfunnet å forebygge enn å behandle konsekvenser, sier Helene Flood Aakvaag, psykolog og forsker. 

Av Marte Nordahl

19. november er verdensdagen for forebygging av seksuelle overgrep mot barn. Stadig flere barn opplever overgrep. Det viser tall fra UngVold-undersøkelsen (kilde: Frøyland og Schwenke):

  • Undersøkelsen viser en markant økning i omfanget av grove seksuelle krenkelser fra 2015 til 2023, både blant jenter og gutter.
  • Andelen jenter som har vært utsatt for minst én form for grov seksuell krenkelse har økt med 8 prosent, fra 18 til 26 prosent.
  • Andelen for gutter har doblet seg fra 3 til 6 prosent.
Helene Flood Aakvaag, er psykolog og forsker. Foto: NKVTS

Helene Flood Aakvaag, er psykolog og forsker, og har kompetanse på vold og overgrep i nære relasjoner, i tillegg til traumerelatert skyld og skam, og vold og rusmiddelbruk.

– Forskning viser at flere rapporterer overgrep nå enn for ni år siden, spesielt i de yngre aldersgruppene. Det gjør at vi er spesielt bekymret for ungdommen. Vi ser at jenter er særlig utsatt i tidlig alder, men også oppover i ungdomsårene, opplyser hun.

Livsviktig forebygging

– Forebygging er viktig fordi overgrep forårsaker masse lidelse hos den enkelte. I tillegg til at utsatte barn og ungdom opplever store helsekonsekvenser på kort sikt, ser vi at de tar med seg utfordringer knyttet til fysisk og psykisk helse inn i voksenlivet. Derfor slår jeg et slag for forebygging med tilpassede tiltak for alderstrinnene. Det er mye bedre for individer og samfunnet å forebygge enn å behandle konsekvenser.

Flood Aakvaag trekker fram at gjennom deres forskning ser de at de som utsettes for vold og overgrep som barn, har risiko for å utsettes på nytt i ungdoms- og i voksen alder. Volden gjentas ofte gjennom livet. Hvis du er utsatt for overgrep, har du økt risiko for andre former for vold og mobbing i barndommen, og også for å utsettes for vold senere i livet.

– Selv om ikke alle sliter med helse, og ikke alle sliter hele livet, har de med seg en sårbarhet som kan sette veldig lange spor.

Flood Aakvaag presiserer at det også er viktig å få fram at det finnes behandling.

Skambelagt

May Bente Hagen jobber som frivillig i LMSO. Foto: Britt Krogsvold Andersen

May Bente Hagen har en master i helse- og sosialfag og er fagbokforfatter. Hun jobber også som frivillig i LMSO, Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

– Det er ekstra viktig å markere denne dagen, fordi seksuelle overgrep er forferdelig å oppleve, og særlig for barn som er så totalt prisgitt voksne.

Hun presiserer at det kan være mange grunner til at barn ikke forteller om overgrep. Noen av årsakene kan være at de bærer på skam eller opplever trusler.

– I tilfeller der nære omsorgspersoner er overgripere, har barn overlevelses- og beskyttelsesstrategier som kan bidra til at de ikke sier ifra. Unge, som er avhengige av sine omsorgspersoner, kan også oppleve at vedkommende har gode sider. At de voksne også strever, gjør at barnet får et ønske om å beskytte dem, forteller hun.

Viktig med kunnskap

Hun fremhever at det derfor er særdeles viktig at ansatte i skole, barnehage, helsestasjon, i tillegg til andre som arbeider med barn, har kunnskap om tegn på at barn utsettes for overgrep og annen vold. Også at de vet hva de kan gjøre for å hjelpe.

– I tillegg er det også viktig å nå ut med kunnskap til alle barn og voksne om overgrep og annen vold. Om hva det er, og hva som er greit og ikke greit, at andre gjør mot deg, med kroppen din. Det er også viktig å vite hva man kan gjøre om man opplever, ser eller får vite om ting som er grenseoverskridende.

Hagen presiserer at det også er ekstra viktig å markere denne dagen fordi overgrep kan ha alvorlige konsekvenser, både på kort og lang sikt.

– I gjennomsnitt tar det 17 år før utsatte forteller om overgrep. Mange lever med overgrep eller annen mishandling gjennom hele eller store deler av oppveksten, og kan bli sårbare for å bli utsatt for nye overgrep og utnyttelse som voksne. Mange utvikler også traumelidelser og forekomststudier viser statistisk sammenheng mellom seksuelle overgrep i barndommen og uførhet i voksen alder, opplyser hun.

Økende trend

Ramesh Børjesson Satchi er Politioverbetjent ved Øst politidistrikt.

Ramesh Børjesson Satchi jobber som Politioverbetjent og har forebygging mot seksuallovbrudd og vold mot barn som hovedsaksfelt. Han har helt siden 2015 opplevd en økning i alvorlige tilfeller av overgrep, og trenden fortsetter.

– I 2015 ble loven om seksuallovbrudd skjerpet. Det har gjort at vi i politiet nå har bedre verktøy for å etterforske og straffeforfølge seksuelle overgrep. Denne endringen har også medført at vi får en fellende dom på flere saker.

– En av de viktigste endringene omfatter å styrke sikkerheten rundt barn og ungdommer. Denne endringen gjør at vi kan hjelpe enda flere, og det er veldig bra.

Forebyggende samarbeid

Børjesson Satchi trekker fram at til tross for forebyggende arbeid i politiet øker antallet tilfeller av overgrep. Dette gjelder både fysisk og på nett.

– For å oppdage nettovergrep så tidlig som mulig, samarbeider vi med Interpol. Interpol får tilgang til informasjon om hvem som laster ned og deler overgrepsmateriale av barn. På den måten kan vi komme i inngripen med seksualforbrytere på et mye tidligere stadium enn før, hvor vi i all hovedsak ikke fikk informasjon om dette før det forelå en anmeldelse. Det beste er om vi klarer å stoppe en utvikling før problemet blir for stort.

– Noe som bekymrer meg er at det er svært mange barn og unge som deler overgrepsmaterialer på nett. De deler gjerne innhold videre fordi de vil vise frem noe drøyt de har sett, for å mobbe andre eller at de deler bilder og video av seg selv i en seksualiserende sammenheng. Samarbeidet med Interpol er kanskje spesielt viktig overfor denne gruppen, opplyser han.

Oppmerksomhet på gjerningspersonen

– Vi ser enkelte ganger at gjerningspersoner knyttet til dette lovbruddet blir utsatt for vold av fremmede. Det gjør at de trekker seg mer tilbake og isolerer seg. Jo mer de skjuler seg fra omverden, desto større er risikoen for at de ikke mottar nødvendig hjelp. Dette øker risikoen for å begå nye overgrep. Det er først når de melder ifra om at de har et problem, og får nødvendig hjelp, at sannsynligheten for at de begår nye overgrep synker, forteller han.

Les også artikkelen om vår tjueårsmarkering. 

 

8. november 2024

Stolte over tjueårsmarkeringen

STOLTE OVER MARKERINGEN: F.v Generalsekretær Line Kolstad Rødseth, kriminolog May-Len Skilbrei, lege Anna Luise Kirkengen og styreleder Bjarne Hansen. Foto og tekst: Marte Nordahl

Vi er stolte over at vi i tjue år har delt vår verdifulle erfaring, forskning og fagkompetanse. Nå ser vi fram til å jobbe enda mer systematisk for både å forebygge og å hjelpe.

Av Marte Nordahl

Den 30. oktober feiret Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) sitt 20-årsjubileum med en storslått markering i Hausmannshus. Engasjerte foredragsholdere, styremedlemmer, medlemmer og deltakere bidro til å gjøre kvelden både stemningsfull og innholdsrik.

Etter at professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen og kriminolog May-Len Skilbrei holdt sine innlegg, ble lokalet fylt med personlig og vakker musikk av Amalie W. Jørpeland.

MUSIKALSK INNSLAG: Amalie W. Jørpeland strålte på scenen sammen med pianist Sigurd Ose. Foto: Marte Nordahl

Generalsekretær Line Kolstad Rødseth trekker fram at det er sterkt å se tilbake på alt arbeidet og engasjementet frivillige har lagt ned over tjue år i LMSO.

– Jeg er ydmyk over å få fortsette arbeidet sammen med så mange flotte mennesker som er tilknyttet organisasjonen. Vi ser fram til å kjempe videre for alle overgrepsutsatte, forteller hun.

ENGASJERT I KRIMINOLOGI OG FORSKNING: May-Len Skilbrei er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo og forsker på temaer som kjønnsbasert vold og utnyttelse. Foto: Marte Nordahl

LMSOs historie

  • LMSO ble stiftet 1. oktober 2004, som «Blålys». Målet var å fremme overgrepsutsattes rettigheter for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep.
  • Blålys endret navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) 12.mai 2013. Da endret organisasjonen seg fra å være brukersentrert til å bli en interesseorganisasjon.

Enormt engasjement

STORT ENGASJEMENT: Statssekretær Trine Fagervik representerer regjeringen og viser et sterkt engasjement knyttet til helsefremmende tiltak og forbedring av behandlingstilbud. Foto: Marte Nordahl

Psykologspesialist Bjarne Hansen, har vært styreleder siden 2022, og synes det er veldig kjekt å komme inn i en forening som har jobbet standhaftig med denne tematikken gjennom lang tid.

– Det har vært fantastisk å jobbe sammen med et styre og en generalsekretær med et enormt engasjement. Det er virkelig inspirerende at en relativt liten organisasjon har hatt en så stor gjennomslagskraft. Vi blir virkelig lyttet til og tatt på alvor!

FLERE INNLEGG: F.v Line Kolstad Rødseth, Leder for MDG, Arild Hermstad, og Bjarne Hansen. Hermstad holdt et engasjerende innlegg om tematikken. Foto: Marte Nordahl

– Etter at vi har gjort mange gode tiltak fram til nå, ønsker vi å styrke og tydeliggjøre arbeidet, slik at vi får en enda klarere agenda og flere reelle tiltak som bidrar til å gjøre en forskjell. Det er fremdeles uakseptabelt at så mange mennesker blir utsatt for grusomme ting. Med relativt enkle grep, er det mulig å gjøre en markant forskjell. Vi ser fram til å jobbe mer systematisk for både å forebygge og å hjelpe, sier Bjarne.

Givende prosjekter

FEIRER MED STOLTHET: F.v Styremedlem Tone Kronlund og Fride Eide. Foto: Marte Nordahl

Fride Eide (32) har vært regionsansvarlig i LMSO Midt-Norge siden 2021.

– Det er stas at vi får fortsette det viktige arbeidet vårt, og at vi har holdt på i hele tjue år. Selv om vi er en liten organisasjon, blir vi sett på som en viktig aktør i samfunnet. Både Bufdir og Helsedirektoratet anerkjenner at vi har en forankret plass, og får fortsette videreformidling av vårt viktige samfunnsoppdrag.

Regionsansvarlig i LMSO Midt-Norge, Fride Eide (32) fra Stavanger. Foto: Anne Marie Huck

I dag arbeider Fride med påvirkningsarbeidet knyttet til å unngå nedleggelser av Regional enhet for traumebehandling (REFT) sengepost. Siden 2014 har LMSO samarbeidet med Helse Midt-Norge om REFT.

– Vi har allerede fått til mye, og arbeidet føles verdifullt for andre. Jeg har blitt invitert inn i møter med St. Olavs hospital, for å diskutere omfanget av konsekvensene ved å legge ned sengeposten. I tillegg har jeg invitert meg selv inn i møter med politikere, for å påvirke dem til å stoppe nedleggelsen. At saken har nådd Stortinget, synes jeg er stas. Det er godt at det er flere enn LMSO som ser alvoret i å fjerne et så viktig tilbud, forteller hun.

Digital ressurs for studenter

Fride trekker fram at LMSO hvert år gjennomfører flere fagkvelder, blant annet om traumer og traumebehandling, som har engasjert en rekke fagfolk.

– Ekstra fornøyd er jeg med det gode oppmøtet på samlingen i forbindelse med kortfilmen «AKT», av Eirik Tveiten (regi). Filmen fra 2022 handler om gutter (menn) som er utsatt for seksuelle overgrep. På samlingen var Fride moderator, hvor hun blant annet ledet en panelsamtale bestående av menn.

BETYDNINGSFULLT ARBEID: Doktorgradsstudent og psykoterapeut John-Tore Eid (i blått) har jobbet som frivillig i LMSO siden 2013. Foto: Marte Nordahl

I arbeidet med filmen «AKT» fikk også frivillig i LMSO, John-Tore Eid, brukt mye av sine erfaringer og kunnskap som fagkonsulent på manus.

– Til filmen laget vi også en trailer og undervisnings -og foredragsmaler, som vi har anvendt i ulike fora. Både som foredrag til leger i akuttpsykiatrien, undervisning av helsesykepleiere under utdanning, og i paneldebatt på Litteraturhuset i Trondheim, forteller han.

En ressurs

Siden 2021 har Fride vært en ressurs for studenter i hele landet, der hun snakker med dem digitalt etter forestillingen «Mann. Jeg?». Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner. Teaterforestillingen er laget av Para Samfunn i samarbeid med Para Film & Teater, Landsforeningen mot seksuelle overgrep og Reform – Ressurssenter for menn.

– Vi snakker med studentene slik at de får reflektert rundt egen virkelighetsoppfatning om hvem som kan bli utsatt for overgrep, og hvem som kan være overgripere, forteller hun.

Fride minnes det første arrangementet hun deltok på i LMSO. Sammen med leder for Ressursbanken i LMSO, Sissel Nervik Fløttum, hadde vi en ettersnakk om filmen «Beauty and the Dog», som handler om et overgrep fra virkeligheten.

– Det var flere som ønsket å dele sine erfaringer etter filmen. Å være et talerør for rammede mennesker er for mange svært verdifullt, erfarer hun.

Også etter appellen som Fride holdt på Trondheim Torg om nedleggelse av sengeposten ved REFT for noen uker siden, henvendte flere seg til henne og viste takknemlighet for at vi er et talerør for overgrepsutsatte.

– Selv om jeg ikke er en fagperson, er det verdifullt å kunne uttale seg for dem som føler at de ikke kan eller har ork til å kjempe.

Framover ser hun ser fram til å jobbe mye med interessepolitiske saker. I tillegg gleder hun seg til å få gjennomført flere fagkvelder, spesielt rettet mot fagfolk.

– Det er noen kompetansehull som trengs og fylles, og her stiller vi sterkt, sier hun.

DELER ERFARINGER: Sissel Nervik Fløttum (t.h) er leder for Ressursbanken og har siden 2017 delt personlige erfaringer med andre. Foto: Marte Nordahl

En reise

Sissel Nervik Fløttum er leder for LMSOs Ressursbank, og har fulgt organisasjonen siden oppstart for 20 år siden. Først som tilskuer på sidelinjen da Blålys ble stiftet tilbake i 2004, og deretter som leder av Ressursbanken høsten 2017.

– Det har vært en reise i egen bearbeidelse, bestående av mange gode og viktige møtepunkt sammen med flotte mennesker. Mye har skjedd i regi av LMSO som jeg synes det er stas å feire, forteller hun.

Sissel Nervik Fløttum er leder for Ressursbanken. Foto: Anne Marie Huck

Sissel samarbeidet tett med frivillig Ingrid Johanne Vaalund i flere år, som gikk bort i 2023. Sammen fikk de til gode samlinger og foredrag om fag og erfaringsutveksling.

– Jeg er glad for alt det verdifulle arbeidet som er utført i regi av Ressursbanken. Å kombinere fag, forskning og erfaring har gitt gode resultater. Teamet utfyller hverandre godt, og som gjør at vi får en slagkraft ute på arrangementer.

Sissel har nådd ut til et bredt publikum med sine foredrag.

– Det mest verdifulle er når et menneske kommer og forteller bruddstykker fra egen historie, og at foredraget bidrar til at andre åpner seg opp om egne erfaringer, som gjør at de kommer seg videre i livet, erfarer hun.

VERDIFULLE SAMARBEID: Sissel Nervik Fløttum (i publikum) følger med på Anna Luise Kirkengen sitt innlegg. Kirkengen har forsket på hvordan traumer og krenkelser påvirker menneskers helse og sykdomsforløp. I dag er hun seniorrådgiver ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved NTNU i Trondheim. Foto: Marte Nordahl

Et viktig talerør

John-Tore Eid er doktorgradsstudent, og er utdannet psykoterapeut med egen praksis. Han har jobbet som frivillig siden Blålys endret navnet til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), 12. mai 2013.

– LMSO har siden oppstart fungert som et viktig talerør for utsatte, og har vært en viktig kunnskapsbase og høringsinstans når behandlingsinstitusjoner og politikere har opprettet hjelpetilbud for mennesker med vonde livserfaringer og seksuelle traumer. Helt i starten bestod organisasjonen i hovedsak av «erfaringskonsulenter», mennesker som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep.

– At mange hadde mot og styrke til å gå offentlig ut med sine overgrepshistorier, var viktig for å få bukt med tabuisering og fortielse i samfunnet omkring seksuelle overgrep. Opprettelsen av Blålys ble en viktig støtte og anerkjennelse av opplevelsene til de utsatte. Samtidig ga organisasjonen en viktig korreks til et etablert traumebehandlingstilbud som ikke fungerte for mange.

Personlig drivkraft

John-Tore har jobbet som frivillig i LMSO siden 2013. Foto: Anne Marie Huck

John-Tore ble selv utsatt for overgrep av sine nærmeste i den familien han vokste opp. Senere i livet ga dette han en ekstra drivkraft og motivasjon til å hjelpe andre som levde belastende liv som en følge av vonde barndomsopplevelser.

– Årsaken til at jeg jobber for LMSO, er at jeg ønsker å bidra med støtte og kunnskap slik at færre barn trenger å gjennomgå slike opplevelser som meg.

John Tore erfarer at mennesker i LMSO er gode støttespillere for hverandre i en vanskelig fase i livet. Selv om ikke organisasjonen driver behandling/terapi, har åpne, ærlige samtaler uten forbehold en viktig helende funksjon.

– Målet vårt er at vi skal kjenne oss bedre og mer hel med de erfaringene vi har med oss. Å forebygge og forhindre, men samtidig anerkjenne det vonde som har skjedd, vil føre til mindre skam, selvforakt og økt selvtillit både hos utsatte og pårørende.

– Å føle at jeg kan stå fram, kjenne meg bra og leve et godt liv til tross for det som har skjedd, blir ofte et livslangt prosjekt for mange. Når en opplever forståelse, trygghet og ubetinget støtte fra andre, blir ofte ikke dette prosjektet så tungt og langvarig. Jeg er veldig stolt av det LMSO står for.

  • « Previous Page
  • 1
  • 2
  • 3
  • 4

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring