LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

27. mars 2025

Helga og Marte skal bidra til å skape vekst!

F.v Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth,Kommunikasjonsrådgiver, Marte Nordahl og orginasjonsrådgiver Helga Øvsthus Tønder Foto: Jack Walker-Gill. (Hausmanns Hus)

– LMSO vokser, og vi er glade for å ønske Helga Øvsthus Tønder velkommen som organisasjonsrådgiver og Marte Nordahl som kommunikasjonsrådgiver! 

Generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Line Kolstad Rødseth, fremhever at temaet seksuelle overgrep er mer aktuelt enn noen gang, og at LMSO har vokst betydelig de siste årene.

– Vi har jobbet målrettet for å profesjonalisere organisasjonen og posisjonere oss som en sentral aktør på feltet. Nå er vi i en posisjon hvor vi kan styrke vår kompetanse for videre vekst og sikre at vi innfrir vårt mandat om å sette seksuelle overgrep på dagsordenen, understreker hun.

En avgjørende byggestein

Kolstad Rødseth trekker frem kommunikasjonsarbeidet i LMSO som essensielt – både for å synliggjøre organisasjonen og for å formidle kunnskap om seksuelle overgrep, ettervirkninger og forebygging. Samtidig har vi sett behovet for sterkere kompetanse innen organisasjonsutvikling, endring og innovasjon. En bærekraftig struktur er avgjørende for å muliggjøre vårt arbeid og nå våre mål.

– Derfor er jeg svært glad for å få Marte og Helga med på laget. Helga har et analytisk blikk og en sterk evne til prosessarbeid, mens Marte har en skarp penn og et brennende engasjement for faglig formidling. Sammen utfyller vi hverandre, og LMSO står sterkere enn noensinne til å skape endring, handlekraft og bedre livskvalitet for overgrepsutsatte, fastslår generalsekretæren.

Solid kunnskap og variert bakgrunn

Organisasjonsrådgiver Helga Øvsthus Tønder har lang fartstid i ideell sektor og fagbakgrunn innen retorikk og entreprenørskap. De siste ti årene har hun jobbet med å støtte sosiale entreprenører, både nasjonalt og lokalt, blant annet som leder for Ashoka Norge og for Tøyen Unlimited.

– Jeg brenner for et sterkt sivilsamfunn, demokratisk deltakelse og likeverd. I LMSO vil jeg bidra til å bygge en sterk og robust organisasjon hvor mange kan engasjere seg i kampen mot seksuelle overgrep, påpeker hun.

Kommunikasjonsrådgiver Marte Nordahl har bred erfaring innen journalistikk, kommunikasjonsrådgivning og foto, med bakgrunn fra både trykte og digitale medier. Hennes erfaring fra helseorganisasjoner og avisredaksjoner gir henne innsikt i hvordan man formidler komplekse temaer på en måte som engasjerer og opplyser.

– Jeg brenner for å formidle historier og temaer som øker kunnskap og engasjement, spesielt innen helse, psykisk helse og samfunnsspørsmål, forteller Nordahl.

Utfordrende og givende arbeid

Nordahl er klar over at det kan være utfordrende å jobbe med forebygging av seksuelle overgrep.

– At det er utfordrende, gjør arbeidet ekstra meningsfullt. Jeg gleder meg veldig til å kunne bidra med kunnskapsformidling og bevisstgjøring om utfordringer knyttet til seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, sier hun.

Øvsthus Tønder påpeker at det er mange strukturelle utfordringer innen feltet, både når det gjelder forebygging og oppfølging av de som er rammet av seksuelle overgrep.

– Omfanget av dette samfunnsproblemet er svimlende, og det påvirker meg sterkt. Det er givende å jobbe for og med folk som har egenerfaring. De har innsikter som, sammen med fag og forskning, kan gjøre systemene våre så mye bedre. Historien har vist oss gang på gang at det nytter å jobbe sammen for å skape endring. Det gjelder også i kampen mot seksuelle overgrep, fremhever hun.

Meningsfylt arbeid for samfunnsendring

For Øvsthus Tønder er det viktig å jobbe aktivt mot seksuelle overgrep.

– Dette angår oss alle – som medmennesker, foreldre, venner og naboer. Vi skal ikke tolerere at noen utsettes for seksuelle overgrep.

Nordahl synes det er givende å kunne bidra til en positiv samfunnsendring og til å sette seksuelle overgrep på dagsordenen.

– Det er fantastisk å kunne forbedre enkeltmenneskers liv gjennom informasjon, engasjement og synlighet, .

Videre utvikling og engasjement

Nordahl ser frem til å synliggjøre de ulike nyansene i tematikken og presentere løsninger som kan føre til varige samfunnsendringer. Dette har hun god erfaring med fra tidligere organisasjonsarbeid og som journalist.

– Jeg gleder meg til å fortsette å formidle tematikken til de ulike målgruppene vi ønsker å nå. At vi både snakker til erfaringsformidlere, fagfeltet, politikere og forskere, gjør det kommunikasjonsfaglige ekstra utfordrende og interessant, presiserer hun.

Øvsthus Tønder har lang erfaring med å jobbe med ideelle organisasjoner med fokus på positiv samfunnseffekt.

– Jeg er overbevist om at sivilsamfunnet har en avgjørende rolle i å skape endringer – særlig innenfor denne tematikken. Jeg vil jobbe for å styrke LMSO som en interessepolitisk organisasjon, der flere kan kanalisere sitt engasjement for å skape endringer i systemet, forklarer hun.

Hun gleder seg også til å bygge videre på det sterke engasjementet som finnes i LMSO.

– Jeg har allerede begynt å møte LMSOs frivillige, og de er en superviktig drivkraft som jeg ser frem til å jobbe med, avslutter hun.

24. mars 2025

Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

Folkerettsjurist Gro Nystuen, har gjennom hele sin karriere jobbet med menneskerettigheter. Foto: Hanna Johre/NIM.

Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.

24.mars, på Internasjonal dag for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene, markerer Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) viktigheten av å gi overgrepsutsatte en stemme, og ansvarliggjøre systemene som svikter og styrker beskyttelsen og rettsvernet.

– Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er menneskerettighetsbrudd. De krenker frihet, sikkerhet og verdighet, og staten har en forpliktelse til å forebygge, avdekke og straffeforfølge. Likevel opplever mange utsatte systemsvikt, mistro og manglende rettferdighet, presiserer generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth.

Viktig å synliggjøre tematikken

Gro Nystuen har gjennom hele sin karriere arbeidet med menneskerettigheter, blant annet i Utenriksdepartementet og under utstasjonering ved FN-delegasjonen i Genève. Siden 2018 har hun vært tilknyttet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Vold i nære relasjoner er et av temaene vi jobber mye med i NIM, og det er viktig å markere denne dagen for å synliggjøre tematikken. Det store spørsmålet er hvilke ressurser som faktisk settes inn for å hindre vold og overgrep, understreker hun.

Statens plikt til å beskytte mot overgrep

  • Istanbul-konvensjonen, formelt Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, er en internasjonal konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Stortinget vedtok i 2017 å ratifisere konvensjonen, og den ble dermed norsk lov.
    Grunnloven av 1814 inneholder flere menneskerettigheter.
  • Etter andre verdenskrig har internasjonale konvensjoner pålagt statene ytterligere plikter, blant annet å sikre beskytte enkeltpersoner mot overgrep fra andre private.
  • Statens ansvar har gradvis utvidet seg, og myndighetene har en plikt til å forhindre at borgere utsettes for vold og overgrep fra andre.
  • Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsatt standarder for når staten burde ha visst om risikoer og handlet for å forhindre overgrep. Staten har en sikringsplikt og må ha effektive systemer for å avdekke og forhindre vold.

Forebygging må prioriteres

Nystuen viser til en undersøkelse fra konsulentfirmaet Menon, som anslo at vold i nære relasjoner kostet staten nesten 93 milliarder kroner i 2021. I regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2023-24, var det satt av kun 120 millioner kroner til forebyggende tiltak.

– Dette er et spektakulært gap. Hvorfor myndighetene ikke er mer opptatt av å forhindre vold i utgangspunktet, er et spørsmål vi ofte stiller oss.

Nystuen uttrykker stor bekymring over at forebygging ikke prioriteres høyere.

– Temaet kommer ikke høyt nok opp på den politiske agendaen, selv om det ville vært langt mer kostnadseffektivt å satse på forebygging enn å håndtere konsekvensene.

Alarmerende statistikk

Nystuen trekker frem en rapport fra NIM i fjor om innvandrerkvinner på krisesentre og hvilken hjelp de får til å gjenoppta en normal hverdag.

– Et av funnene var at flere i hjelpeapparatet ikke kjente til regelen i utlendingsloven som gir kvinner utsatt for vold rett til opphold på selvstendig grunnlag. Selv om det er gjort en del praktiske grep, gjenstår det mye arbeid, informerer hun.

Mye tyder på at mange tror taushetsplikten trumfer avvergeplikten, men dette er en misforståelse.

– Å tydeliggjøre avvergepliktens rekkevidde er ett av flere viktige tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep.

Gjennomføring av rettigheter i praksis

Hvordan rettigheter faktisk gjennomføres, er ifølge Nystuen den største utfordringen.

– Vi snakker ofte om Istanbul-konvensjonen, blant annet for kommunene, som en oppskrift på hvordan forbudet mot vold og behovet for beskyttelse skal gjennomføres i praksis – dette er en såkalt gjennomføringskonvensjon.

Hun uttrykker bekymring over at stadig flere stater retter kritikk mot konvensjonen, og at enkelte mener den representerer en utilbørlig innblanding i privatlivet. Nystuen mener det ikke er folkeretten som er problemet, men statenes vilje til å gjennomføre den.

Bedre gjennomføring er nøkkelen

Nystuen mener at hvis Istanbul-konvensjonen var allment akseptert og lojalt fulgt opp blant statene, ville vi vært langt på vei.

– Mange peker på konkrete utfordringer, som behovet for økte ressurser til krisesentre og politiet. Systemene for informasjonsdeling er heller ikke gode nok, erfarer Nystuen.

Hun trekker også frem at voldtektsbestemmelsene i straffeloven snart kommer i ny versjon.

– Det blir interessant å se hva Justisdepartementet kommer med i vurderingen av straffelovens bestemmelser om voldtekt og samtykke, og i hvilken grad dagens lovgivning kan bedre situasjonen for ofrene, påpeker hun.

– Det er mange synspunkter på hvilken effekt ulike straffebestemmelser har. Vi kommer til å følge dette nøye. En ny bestemmelse er lovet før påske, men vi mener å endre straffeloven er bare ett av mange tiltak som trengs for å bekjempe voldtekt og vold i nære relasjoner.

Hun viser blant annet til voldtektsmeldingen, som peker på mange praktiske tiltak som fortsatt ikke fungerer godt nok og som setter mange kvinner i utsatte posisjoner.

  • « Previous Page
  • 1
  • 2

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring