LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

9. januar 2025

Kan vi spare oss til bedre psykisk helse?

Medlem i LMSO, Helene Langsether (Foto: NKVTS), og Line Kolstad Rødseth (Foto:William Karlsen) understreker at planene om å kutte én av tre frivillige døgnplasser i psykiatrien er en kortsiktig strategi som vil koste oss dyrt, både økonomisk og samfunnsmessig.

Livsnødvendige sengeplasser for traumeutsatte står i fare for nedleggelse, til tross for politiske løfter om å styrke psykisk helsevern. Hvilket signal sender dette til de som trenger hjelpen mest?

Oslo universitetssykehus (OUS) har nylig vedtatt å legge ned én av tre frivillige døgnplasser i psykiatrien. Psykisk helsevern blir den store taperen når sykehuset må kutte i budsjettet for 2025.

Generalsekretær Line Kolstad Rødseth i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) uttrykker stor bekymring for konsekvensene av kuttene.

– Disse kuttene setter liv i fare, spesielt for de som er avhengige av et stabilt behandlingsmiljø. Det er vanskelig å forstå hvordan dette kan forsvares, særlig med tanke på regjeringens løfter om å prioritere psykisk helse, og å faktisk øke antall døgnplasser, sier hun.

Psykisk helse – ikke en prioritet?

Post 3 ved Nydalen distriktspsykiatriske senter (DPS) i Oslo, som over lang tid har bygget opp de ansattes kompetanse på traumer og traumebehandling, står i fare for å bli lagt ned. Denne avdelingen har i mange år vært en uvurderlig ressurs for pasienter med alvorlige traumer og en nedleggelse vil ramme pasienter som er avhengig av et stabilt og forutsigbart døgntilbud. Helene Langsether, medlem av LMSO, var selv innlagt her i tre uker sommeren 2024.

– Jeg var imponert over kompetansen og kvaliteten på tilbudet. Bare vissheten om at dette tilbudet finnes, har vært en trygghet for meg – en trygghet som nå står i fare for å forsvinne, forteller hun.

Langsether viser til helseministerens løfte fra 2023 om at døgnplasser ikke skulle bygges ned. Den gang uttalte helseminister Kjerkol at: «Vi skal hindre nedbygging av sengeplasser og sikre at døgnkapasiteten i psykisk helsevern møter behovene til barn, unge og voksne med alvorlige psykiske lidelser.»

Vi i LMSO mener at nedleggelsen av Post 3 sender et tydelig signal om at psykisk helse ikke prioriteres.

– Dette skaper økt usikkerhet for dem som trenger hjelp, og vil få store negative konsekvenser både for enkeltpersoner og for folkehelsen, advarer Langsether.

Et uerstattelig tilbud

Langsether understreker hvor viktig Post 3 var for henne da symptomtrykket ble for høyt for poliklinisk behandling.

– Å erstatte frivillige døgnplasser med akuttpsykiatri gir en falsk trygghet. Det forebygger verken kriser eller reduserer behovet for akuttinnleggelser på sikt, sier hun.

LMSO fremhever at fleksible tilbud som Post 3, der pasienter kan kombinere innleggelser med jobb eller studier, er avgjørende for trygghet og bedring. Også spesialiserte enheter som Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved St. Olavs Hospital i Trondheim trues av kutt. For mange pasienter er slike tilbud den eneste muligheten for bedring.

– Å legge ned disse tilbudene er ikke bare alvorlig, men også økonomisk uforsvarlig. Politikerne snakker om å redusere sykefraværet og øke arbeidsdeltakelsen, men kutt i psykiatrien trekker i motsatt retning, sier Kolstad Rødseth.

Når behandling blir en luksus

Kolstad Rødseth og Langsether peker på at nedleggelser av tilbud som Post 3 ikke bare fjerner sengeplasser, men også muligheten for at mennesker kan få livene sine tilbake. Dette fører til økte samfunnskostnader, både menneskelig og økonomisk.

En studie fra 2023, gjennomført av forskere ved Folkehelseinstituttet, Universitetet i Oslo og University of Washington, viser at psykiske lidelser, sammen med demens, utgjør de største samfunnskostnadene. Dette understreker hvor viktig det er å bevare døgnplasser som gir tidlig støtte og forebygger alvorlige problemer.

– Når disse tilbudene kuttes, fratas mennesker i eksistensielle kriser sitt siste fotfeste. Hvorfor rammes psykiatrien alltid først når budsjettene strammes? spør Kolstad Rødseth.

Store lidelser og langsiktige konsekvenser

En rapport fra de regionale helseforetakene, ledet av Helse Sør-Øst i 2023, viser at antallet døgnplasser i psykisk helsevern har blitt halvert de siste 20 årene. Samtidig har den polikliniske virksomheten blitt firedoblet. Dette har svekket tilbudet for pasienter med de mest alvorlige lidelsene.

Som Langsether selv har erfart, trenger mange pasienter trygghet og stabilitet gjennom døgntilbud for å bearbeide traumer og oppnå varig bedring.

– Kutt i psykiatrien er en kortsiktig strategi med store konsekvenser. Når økonomiske hensyn får overstyre faglige vurderinger, vil det til slutt koste oss alle langt mer, avslutter hun.

8. november 2024

Stolte over tjueårsmarkeringen

STOLTE OVER MARKERINGEN: F.v Generalsekretær Line Kolstad Rødseth, kriminolog May-Len Skilbrei, lege Anna Luise Kirkengen og styreleder Bjarne Hansen. Foto og tekst: Marte Nordahl

Vi er stolte over at vi i tjue år har delt vår verdifulle erfaring, forskning og fagkompetanse. Nå ser vi fram til å jobbe enda mer systematisk for både å forebygge og å hjelpe.

Av Marte Nordahl

Den 30. oktober feiret Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) sitt 20-årsjubileum med en storslått markering i Hausmannshus. Engasjerte foredragsholdere, styremedlemmer, medlemmer og deltakere bidro til å gjøre kvelden både stemningsfull og innholdsrik.

Etter at professor i allmennmedisin, Anna Luise Kirkengen og kriminolog May-Len Skilbrei holdt sine innlegg, ble lokalet fylt med personlig og vakker musikk av Amalie W. Jørpeland.

MUSIKALSK INNSLAG: Amalie W. Jørpeland strålte på scenen sammen med pianist Sigurd Ose. Foto: Marte Nordahl

Generalsekretær Line Kolstad Rødseth trekker fram at det er sterkt å se tilbake på alt arbeidet og engasjementet frivillige har lagt ned over tjue år i LMSO.

– Jeg er ydmyk over å få fortsette arbeidet sammen med så mange flotte mennesker som er tilknyttet organisasjonen. Vi ser fram til å kjempe videre for alle overgrepsutsatte, forteller hun.

ENGASJERT I KRIMINOLOGI OG FORSKNING: May-Len Skilbrei er professor i kriminologi ved Universitetet i Oslo og forsker på temaer som kjønnsbasert vold og utnyttelse. Foto: Marte Nordahl

LMSOs historie

  • LMSO ble stiftet 1. oktober 2004, som «Blålys». Målet var å fremme overgrepsutsattes rettigheter for mennesker med traumer etter seksuelle overgrep.
  • Blålys endret navn til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) 12.mai 2013. Da endret organisasjonen seg fra å være brukersentrert til å bli en interesseorganisasjon.

Enormt engasjement

STORT ENGASJEMENT: Statssekretær Trine Fagervik representerer regjeringen og viser et sterkt engasjement knyttet til helsefremmende tiltak og forbedring av behandlingstilbud. Foto: Marte Nordahl

Psykologspesialist Bjarne Hansen, har vært styreleder siden 2022, og synes det er veldig kjekt å komme inn i en forening som har jobbet standhaftig med denne tematikken gjennom lang tid.

– Det har vært fantastisk å jobbe sammen med et styre og en generalsekretær med et enormt engasjement. Det er virkelig inspirerende at en relativt liten organisasjon har hatt en så stor gjennomslagskraft. Vi blir virkelig lyttet til og tatt på alvor!

FLERE INNLEGG: F.v Line Kolstad Rødseth, Leder for MDG, Arild Hermstad, og Bjarne Hansen. Hermstad holdt et engasjerende innlegg om tematikken. Foto: Marte Nordahl

– Etter at vi har gjort mange gode tiltak fram til nå, ønsker vi å styrke og tydeliggjøre arbeidet, slik at vi får en enda klarere agenda og flere reelle tiltak som bidrar til å gjøre en forskjell. Det er fremdeles uakseptabelt at så mange mennesker blir utsatt for grusomme ting. Med relativt enkle grep, er det mulig å gjøre en markant forskjell. Vi ser fram til å jobbe mer systematisk for både å forebygge og å hjelpe, sier Bjarne.

Givende prosjekter

FEIRER MED STOLTHET: F.v Styremedlem Tone Kronlund og Fride Eide. Foto: Marte Nordahl

Fride Eide (32) har vært regionsansvarlig i LMSO Midt-Norge siden 2021.

– Det er stas at vi får fortsette det viktige arbeidet vårt, og at vi har holdt på i hele tjue år. Selv om vi er en liten organisasjon, blir vi sett på som en viktig aktør i samfunnet. Både Bufdir og Helsedirektoratet anerkjenner at vi har en forankret plass, og får fortsette videreformidling av vårt viktige samfunnsoppdrag.

Regionsansvarlig i LMSO Midt-Norge, Fride Eide (32) fra Stavanger. Foto: Anne Marie Huck

I dag arbeider Fride med påvirkningsarbeidet knyttet til å unngå nedleggelser av Regional enhet for traumebehandling (REFT) sengepost. Siden 2014 har LMSO samarbeidet med Helse Midt-Norge om REFT.

– Vi har allerede fått til mye, og arbeidet føles verdifullt for andre. Jeg har blitt invitert inn i møter med St. Olavs hospital, for å diskutere omfanget av konsekvensene ved å legge ned sengeposten. I tillegg har jeg invitert meg selv inn i møter med politikere, for å påvirke dem til å stoppe nedleggelsen. At saken har nådd Stortinget, synes jeg er stas. Det er godt at det er flere enn LMSO som ser alvoret i å fjerne et så viktig tilbud, forteller hun.

Digital ressurs for studenter

Fride trekker fram at LMSO hvert år gjennomfører flere fagkvelder, blant annet om traumer og traumebehandling, som har engasjert en rekke fagfolk.

– Ekstra fornøyd er jeg med det gode oppmøtet på samlingen i forbindelse med kortfilmen «AKT», av Eirik Tveiten (regi). Filmen fra 2022 handler om gutter (menn) som er utsatt for seksuelle overgrep. På samlingen var Fride moderator, hvor hun blant annet ledet en panelsamtale bestående av menn.

BETYDNINGSFULLT ARBEID: Doktorgradsstudent og psykoterapeut John-Tore Eid (i blått) har jobbet som frivillig i LMSO siden 2013. Foto: Marte Nordahl

I arbeidet med filmen «AKT» fikk også frivillig i LMSO, John-Tore Eid, brukt mye av sine erfaringer og kunnskap som fagkonsulent på manus.

– Til filmen laget vi også en trailer og undervisnings -og foredragsmaler, som vi har anvendt i ulike fora. Både som foredrag til leger i akuttpsykiatrien, undervisning av helsesykepleiere under utdanning, og i paneldebatt på Litteraturhuset i Trondheim, forteller han.

En ressurs

Siden 2021 har Fride vært en ressurs for studenter i hele landet, der hun snakker med dem digitalt etter forestillingen «Mann. Jeg?». Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner. Teaterforestillingen er laget av Para Samfunn i samarbeid med Para Film & Teater, Landsforeningen mot seksuelle overgrep og Reform – Ressurssenter for menn.

– Vi snakker med studentene slik at de får reflektert rundt egen virkelighetsoppfatning om hvem som kan bli utsatt for overgrep, og hvem som kan være overgripere, forteller hun.

Fride minnes det første arrangementet hun deltok på i LMSO. Sammen med leder for Ressursbanken i LMSO, Sissel Nervik Fløttum, hadde vi en ettersnakk om filmen «Beauty and the Dog», som handler om et overgrep fra virkeligheten.

– Det var flere som ønsket å dele sine erfaringer etter filmen. Å være et talerør for rammede mennesker er for mange svært verdifullt, erfarer hun.

Også etter appellen som Fride holdt på Trondheim Torg om nedleggelse av sengeposten ved REFT for noen uker siden, henvendte flere seg til henne og viste takknemlighet for at vi er et talerør for overgrepsutsatte.

– Selv om jeg ikke er en fagperson, er det verdifullt å kunne uttale seg for dem som føler at de ikke kan eller har ork til å kjempe.

Framover ser hun ser fram til å jobbe mye med interessepolitiske saker. I tillegg gleder hun seg til å få gjennomført flere fagkvelder, spesielt rettet mot fagfolk.

– Det er noen kompetansehull som trengs og fylles, og her stiller vi sterkt, sier hun.

DELER ERFARINGER: Sissel Nervik Fløttum (t.h) er leder for Ressursbanken og har siden 2017 delt personlige erfaringer med andre. Foto: Marte Nordahl

En reise

Sissel Nervik Fløttum er leder for LMSOs Ressursbank, og har fulgt organisasjonen siden oppstart for 20 år siden. Først som tilskuer på sidelinjen da Blålys ble stiftet tilbake i 2004, og deretter som leder av Ressursbanken høsten 2017.

– Det har vært en reise i egen bearbeidelse, bestående av mange gode og viktige møtepunkt sammen med flotte mennesker. Mye har skjedd i regi av LMSO som jeg synes det er stas å feire, forteller hun.

Sissel Nervik Fløttum er leder for Ressursbanken. Foto: Anne Marie Huck

Sissel samarbeidet tett med frivillig Ingrid Johanne Vaalund i flere år, som gikk bort i 2023. Sammen fikk de til gode samlinger og foredrag om fag og erfaringsutveksling.

– Jeg er glad for alt det verdifulle arbeidet som er utført i regi av Ressursbanken. Å kombinere fag, forskning og erfaring har gitt gode resultater. Teamet utfyller hverandre godt, og som gjør at vi får en slagkraft ute på arrangementer.

Sissel har nådd ut til et bredt publikum med sine foredrag.

– Det mest verdifulle er når et menneske kommer og forteller bruddstykker fra egen historie, og at foredraget bidrar til at andre åpner seg opp om egne erfaringer, som gjør at de kommer seg videre i livet, erfarer hun.

VERDIFULLE SAMARBEID: Sissel Nervik Fløttum (i publikum) følger med på Anna Luise Kirkengen sitt innlegg. Kirkengen har forsket på hvordan traumer og krenkelser påvirker menneskers helse og sykdomsforløp. I dag er hun seniorrådgiver ved Allmennmedisinsk Forskningsenhet ved NTNU i Trondheim. Foto: Marte Nordahl

Et viktig talerør

John-Tore Eid er doktorgradsstudent, og er utdannet psykoterapeut med egen praksis. Han har jobbet som frivillig siden Blålys endret navnet til Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), 12. mai 2013.

– LMSO har siden oppstart fungert som et viktig talerør for utsatte, og har vært en viktig kunnskapsbase og høringsinstans når behandlingsinstitusjoner og politikere har opprettet hjelpetilbud for mennesker med vonde livserfaringer og seksuelle traumer. Helt i starten bestod organisasjonen i hovedsak av «erfaringskonsulenter», mennesker som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep.

– At mange hadde mot og styrke til å gå offentlig ut med sine overgrepshistorier, var viktig for å få bukt med tabuisering og fortielse i samfunnet omkring seksuelle overgrep. Opprettelsen av Blålys ble en viktig støtte og anerkjennelse av opplevelsene til de utsatte. Samtidig ga organisasjonen en viktig korreks til et etablert traumebehandlingstilbud som ikke fungerte for mange.

Personlig drivkraft

John-Tore har jobbet som frivillig i LMSO siden 2013. Foto: Anne Marie Huck

John-Tore ble selv utsatt for overgrep av sine nærmeste i den familien han vokste opp. Senere i livet ga dette han en ekstra drivkraft og motivasjon til å hjelpe andre som levde belastende liv som en følge av vonde barndomsopplevelser.

– Årsaken til at jeg jobber for LMSO, er at jeg ønsker å bidra med støtte og kunnskap slik at færre barn trenger å gjennomgå slike opplevelser som meg.

John Tore erfarer at mennesker i LMSO er gode støttespillere for hverandre i en vanskelig fase i livet. Selv om ikke organisasjonen driver behandling/terapi, har åpne, ærlige samtaler uten forbehold en viktig helende funksjon.

– Målet vårt er at vi skal kjenne oss bedre og mer hel med de erfaringene vi har med oss. Å forebygge og forhindre, men samtidig anerkjenne det vonde som har skjedd, vil føre til mindre skam, selvforakt og økt selvtillit både hos utsatte og pårørende.

– Å føle at jeg kan stå fram, kjenne meg bra og leve et godt liv til tross for det som har skjedd, blir ofte et livslangt prosjekt for mange. Når en opplever forståelse, trygghet og ubetinget støtte fra andre, blir ofte ikke dette prosjektet så tungt og langvarig. Jeg er veldig stolt av det LMSO står for.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring