LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

28. februar 2020

Anette arrangerte strikkecafé til inntekt for LMSO: — Det var et naturlig valg å støtte dere

Anette holdt plant annet foredrag om sin egen psykiske helse fra barndommen. Foto: Privat.

På Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober 2019 arrangerte Anette Lyngstad for første gang strikkecafé, og inntektene gikk til LMSO. Med 80 oppmøtte i et lokale egentlig ment for 30, og drøssevis av flotte premier sponset av forskjellige aktører, ble arrangementet en stor suksess.

Innholdsinformasjon: Denne artikkelen inneholder t.o. en svært kort og veldig vag beskrivelse av at overgrep har funnet sted i barndommen.

Anette hadde sine bestemte årsaker til at hun valgte å både markere Verdensdagen for psykisk helse — og at hun valgte at inntektene gikk til LMSO.

— Hvorfor ønsket du å markere verdensdagen for psykisk helse med akkurat strikkecafé?

— I høst hadde jeg både opp- og nedturer psykisk. Ofte når depresjonen er tung, pleier jeg å google etter det jeg kommer over om psykisk helse. Da dukket plutselig opp verdensdagen.no opp, forteller Lyngstad.

— Da jeg leste videre, så jeg at alle som vil kan opprette et helt valgfritt arrangement som bidrar til fokus på psykisk helse og for å vise at alle har en psykisk helse på lik linje som en fysisk helse.

— Det er det er viktig å være med å bryte tabuene rundt å snakke om hvordan vi egentlig har det, sier Lyngstad.

Hun mener man bør være bevisst på å legge vekk godt innøvde strofer som «Det går bra med meg», «Fint», «Det går nok over» og «Jeg trenger ikke å snakke om det».

Fra enkel strikkeoppskrift til strikkebok og strikkecafé

Lyngstad forteller at det var tilfeldig at hun ble bitt av strikkebasillen. Og lite visste hun at det skulle føre til en strikkebok med flere tusen solgte eksemplarer — og strikkecafé:

— Jeg har strikket faktisk ganske uventet fra eldste datteren min på 11 1/2 år var 6 mnd. Med både mamma og svigermor som strikker så jeg ikke behovet for å strikke selv. Men julen i 2008 kjedet jeg meg litt, så da fant mamma fram garn, strikkepinner og en enkel oppskrift, forteller hun.

Det er viktig å være med å bryte tabuene rundt å snakke om hvordan vi egentlig har det

— Jeg skulle hvertfall IKKE strikke et skjerf eller noe slikt kjedelig. Det ble en lue som skulle være til datteren min, men som endte med å være altfor stor. Men det gjorde ikke noe, for da ble jeg bitt av strikkebasillen. Jeg hadde klart å knekke den spesielle strikkeoppskriftkoden.

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Anette mener man må bryte tabuer og slutte å la være å snakke om vonde ting. Foto: Privat.

Hun forteller at hun bare strikket mer og mer i årene som kom. Det resulterte i et samarbeid med en venninne som hadde garnbutikk.

— Vi ville lage egne oppskrifter som vi kunne selge som pdf-filer på nett og ha noen opptrykte oppskrifter. Dette ble en bitteliten suksess, forteller Lyngstad.

Det hele utviklet seg og endte det med en strikkebok med 46 oppskrifter for aldersgruppen 10-16 år. Opplaget var på 3000 bøker, og Lyngstad forteller at de har fått solgt over 2300 bøker. Lyngstad har blant annet holdt foredrag i sammenheng med boken.

— Dette er fremdeles veldig stort for oss, men etter enormt mye forarbeid med boken kjente vi det har vært godt å ha litt tid til å slappe og bare ha tid til å nyte å strikke, sier hun.

— Og på bakgrunn av at dette var det ikke en strikkecafé det mest unaturlige valget å arrangere. Det er jo dette jeg kan, og det jeg elsker å drive med og kan snakke om, sier hun.

— Jeg har vært på flere større strikkefestivaler og strikkecafeér, og det er et fint samhold i dette miljøet.

— Og det beste av alt er det å strikke en terapi for mange, inkludert meg. Da får man koblet ut tankene og jobbet med andre tanker. Man får også brukt hendene og dermed stimuleret den taktile sansen, som gir oss sjelero og avslapping.

— Viktig å fortelle om de vanskelige tingene

Et lite utdrag av noen av de over hundre premiene forskjellige aktører donerte til arrangementet. Foto: Privat.

Lyngstad fikk samlet inn nesten 15 000 kroner ved loddsalg av premier fra både store og små navn innen strikkeverden, som blant annet Petit Knut, Wiitre Design, KlompeLompe, Knit Happens, Hip Knit, Bokhandlere,RaumaGarn og mange flere — totalt godt over 100. Premiene var donert av aktørene. Alle inntektene fra gevinstene på loddsalget gikk uavkortet til LMSO.

— Hvorfor valgte du å donere inntekten fra strikkecaféen til akkurat LMSO?

— Jeg valgte LMSO fordi at temaet var psykisk helse, og at jeg ville ha et foredrag om min psykisk helse fra barndommen. Da ble LMSO et selvsagt valg, forteller Lyngstad.

— Dette er på grunn av at jeg var utsatt for seksuelle overgrep av farfaren min fra jeg var liten. Jeg kan ikke huske nøyaktig når det startet, men jeg antar det var fra ca. rundt bleieslutt til jeg var 11 år. Da jeg var fem år husker jeg det var en rutine: Jeg husker jeg stilte meg opp og gjorde meg klar for det jeg visste kom til å skje, uten at jeg hadde så mye jeg kunne gjøre med det. Farfar hadde etablert en så stor makt over meg, sier hun.

— Historien min en nok lik mange andres, og jeg er derfor veldig opptatt av å dele min erfaringer. Det er viktig for meg å gi en stemme til alle oss som har jobbet med ekstremt mye og på kort tid — for min del blant annet gjennom sterke flashbacks med PTSD fra de to eldste barna mine var 1 og 5 år.

Lyngstad valgte å donere pengene til LMSO Ressursbank, som er LMSO sin samling av foredragsholdere som man kan booke til å holde foredrag om temaer primært knyttet til overgrep.

— Jeg valgte Ressursbanken rett og slett på grunn av den lille foredragsholderspiren som har vokst i meg. Jeg ønsker veldig gjerne å bli en del av LMSO og bidra med foredrag rettet mot foreldre, barnehage og skoler — både barn og voksne, forteller hun.

— LMSO sitt arbeid er utrolig viktig ved å gjøre oss alle oppmerksomme de store mørketallene, og rett og slett fortelle om de vanskelige tingene som mange «skyver under teppet» fordi det er for tøft å høre på.

Hun sier at hun som foredragsholder vil dele både sine egne erfaringer og spre budskapet om at man må tørre å stille de vanskelige spørsmålene.

— Jeg ønsker også å få jobbe med ungdom/voksne som plutselig opplever å få PTSD av overgrep i voksen alder. Dette har jeg vært gjennom på både godt og vondt, men har opparbeidet meg gode verktøy og «knagger» man kan henge tankene og opplevelsene på, forteller hun.

Fullstappet sal, premier, sang og tårer

Anette er opptatta av å være åpen om tunge tanker og depresjon. Foto: Privat.

Lokalet fikk hun låne gratis av Gamle Slakthuset i Haugesund. Det hadde opprinnelig stoler til 30 stykker.

— Siden jeg i grunn ikke hadde noe forutsetninger om hvor mange som faktisk kom, så fikk jeg tak i 50 ekstra stoler. Og utrolig nok ble all stolene brukt, så det var over 80 stk på et lite lokale, fortelelr hun.

Lyngstad hadde også ordnet med gratis kaffe og kaker — fordi hun ville at alle uansett livssituasjon kunne komme.

— I tillegg til loddsalg og trekning av mange flotte premier, fikk jeg hjelp fra Verdensdagen med fine ballonger og gratis stressballer, plakater og mer.

— Jeg holdt et foredrag om min psykiske helse, hva jeg har opplevd og hvordan kommet meg videre. Venninnen min hadde flere musikalske innlegge hvor hun sang sanger i helt rett stemning, blant annet«Hjem» av Maria Mena og «Springa» av Ane Brun, forteller Lyngstad.

— Det var mange rørte sjeler i salen og flere gråt da jeg delte de tøffe delene av livet mitt. Jeg snakket åpent om makten av depresjonstankene som kan presse frem sterke tanker om å ende livet. Og hvordan tenke seg frem til å at dette er ikke reelle tanker.

Arrangementet ble avsluttet med mindfullness med fokus på å styrke selvtilliten og koble av med strikketøy i hendene.

— Det gir glede og energi å hjelpe

Anette har planer om å arrangere flere lignende arrangementer i fremtiden. Foto: Privat.

— Å arrangere et slikt arrangement gjorde at jeg løftet meg opp, og jeg kjenner dette er noe jeg vil drive videre med, sier Lyngstad.

Hun forteller at det var flere på strikkecaféen som ønsket at dette burde bli et årlig event. Og det ser ut til at det kan det bli.

— Jeg har blitt litt «bitt av basillen» i å arrangere like viktige arrangementer. Det gir meg glede og energi av å dele, hjelpe og være et forbilde for de som ikke er klare eller ikke klarer å sette ord på sine opplevelser.

— Jeg fikk faktisk flere kommentarer fra flere som syns det var så godt å få noen som satt ord på akkurat slik de selv hadde det og føler, sier hun.

Hun nøler ikke med å rose de som har hjulpet henne:

— Siden alt dette var gjort på dugnad og jobb med å få støtte til alt, så er jeg velsignet med magisk gode mennesker rundt meg. Uten hjelp fra nære venner og ektemann, svigermor og mamma hadde jeg ikke kommet i mål med dette på en enkel måte. Jeg har ikke stresset med dette, kun kost meg, forteller hun.

Lyngstad sier at det kommer flere slike arrangementer fra henne. Planen hennes er å arrangere det samme neste år på Verdensdagen for psykisk helse. Men hun ønsker også å få til flere arrangementer.

Dette er med andre ord ei dame å følge med på — og som LMSO heier masse på!

14. februar 2020

LMSO med henvendelse til Helsedirektoratet: — Kompleks PTSD må inn i prioriteringsveilederen

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har lysebrunt/mellomblondt hår til skuldrene, blå øyne og en pologenser i en tåkeblå farge. Bakgrunnen er en røff betongvegg i grå med hvite og sorte malingsflekker på. Fotoet er tatt fra litt under skuldrene og opp.
Gro Harestad

Regionsansvarlig i LMSO Rogaland, Gro Harestad, har på vegne av LMSO skrevet en henvendelse til Helsedirektoratet. Her stiller hun på vegne av LMSO spørsmål ved hvorvidt prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne speiler det behovet mange pasienter har.

— Mange utsatte får ikke hjelpen de har behov for. Helseforetakene begrunner manglende behandlingstilbud med at de har en bestemt bestilling fra Helsedirektoratet som de er pliktet til å etterkomme, sier Harestad.

Hun forteller at behandlingstilbud som er gode legges ned eller trues med å legges ned på grunn av prioriteringer som Helsedirektoratet legger føringer for.

— Traumereaksjoner nevnes i prioriteringsveilederen som en av flere «individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter», men LMSO mener dette ikke er tilstrekkelig for å ivareta behovet for spesifikk behandling av kompleks PTSD.

— LMSO håper at vi får en respons fra Helsedirektoratet ved at vi i første omgang har satt søkelyset på problemstillingen, sier hun.

Gro Harestad er også LMSO sin representant i Helsedirektoratets BrukerROP, og BrukerROP sin representant i Helsedirektoratets Brukerråd.

LMSO sin henvendelse til Helsedirektoratet

Helsedirektoratet
Avdelingsdirektør, Tor Erik Befring
Avdeling psykisk helse og rus

Stavanger, 06.02.2020

Sak: Forslag til endringer i prioriteringsveilederen

Gjenspeiler Helsedirektoratets prioriteringsveileder, for tilstander innen psykisk helsevern for voksne, det behovet for psykisk helsehjelp som en stor prosentandel av pasientene har?

Om prioriteringsveiledren skriver Helsedirektoratet følgende:
«Prioriteringsveilederen skal dekke 75-80% av problemstillingene som tas opp i henvisningene til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.»

For å ha rett til psykisk helsehjelp må du utredes for spesifikke diagnoser. Veilederen viser til at du skal få hjelp til å håndtere psykiske vansker om du har følgende diagnoser:

  • ADHD
  • Angst og tvang
  • Bipolar lidelse
  • Depresjon
  • Psykoselidelse
  • Psykoseutvikling
  • Spiseforstyrrelse

Helseforetakene viser til at de gjennom prioriteringsveilederen har en bestilling fra Helsedirektoratet, og at de prioriterer sine behandlingstilbud og satsningsområder ut i fra denne bestillingen. For en stor prosentandel av mennesker som har behov for psykisk helsehjelp betyr det at de ikke får et adekvat behandlingstilbud, eller ofte ikke et behandlingstilbud i det hele tatt.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) mener at vi ved å ha et diagnosestyrt psykiske helsevern som prioriterer noen få diagnoser, ikke gir et tilstrekkelig godt helsetilbud til en stor pasientgruppe som er mennesker utsatt for seksuelle overgrep, samt fysisk og psykisk vold. Denne pasientgruppen har et sammensatt sykdomsbilde og erfaringer viser at de ofte får flere psykiske og somatiske diagnoser, uten at disse diagnosene adresseres til årsakene.

Prioriteringsveilederen presiserer at pasientene med disse sju nevnte diagnosene skal få hjelp til å håndtere symptomene. For en stor pasientgruppe betyr det at de ikke får hjelp til å håndtere årsaken til symptomene, noe som kan føre til at mange har behov for psykiske helsehjelp i mange år, noen i flere tiår, ofte uten at symptombehandlingen hjelper.

For å presisere ytterligere så vil mange som har vært utsatt for ulike typer vold og seksuelle overgrep, utvikle diagnoser som nevnes i prioriteringsveilederen. Mange får angst, depresjoner, ADHD, spiseforstyrrelser, bipolarlidelse, psykosesymptomer, men uten at traumene tas tak i og behandles vil disse pasientene ha liten hjelp av adekvate behandlingsmetoder for disse lidelsene.

En spiseforstyrrelse kan både være en diagnose og en traumereaksjon. Har man kompleks PTSD så trenger man hjelp til å håndtere spiseforstyrrelsen, men også hjelp til å håndtere traumene som er årsaken til spiseforstyrrelsen. Man trenger behandling av både symptom og årsak for å få en tilfriskning.

Omfang

20% av alle kvinner i Norge og 8% av menn oppgir at de har vært utsatt for seksuelle overgrep før de fylte 18 år. 13.7 % av alle barn mellom 0-13 år er utsatt for seksuelle overgrep og gjennomsnittsalderen for første overgrep er 8 år. De fleste overgrep begås av mennesker i nære relasjoner som barnet har et tillitsforhold til og er avhengige av i sin utvikling. 5%, like mange menn og kvinner, har i oppveksten blitt utsatt for alvorlig vold.

22% kvinner og 44% menn oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter fylte 18 år (kilde: NKVTS).

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer vold som fysiske, seksuelle og psykiske overgrep. WHO definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkelt personer eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. WHO definerer seksuelle overgrep som en trussel mot folkehelsen. Skadeomfanget er så stort at Helsedirektoratet må prioritere at utsatte mennesker får den hjelpen de har behov for.

Noen ganger er opplevelsene så mange og grusomme, reaksjonene så kraftige eller tilgangen til støtte så mangelfull at den som har opplevd volden blir syk fysisk, somatisk og psykisk (kilde: Folkehelseinstituttet, rapporten «Vold og seksuelle overgrep», 2019).

Kompleks PTSD (KPTSD)

I den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11, som ble offentlig juni 2018, ble kompleks PTSD presentert som en ny diagnose. KPTSD skiller seg vesentlig fra PTSD og krever en helt annen behandling. Det kan være direkte skadelig å gi traumebehandling som gis ved enkelt-traumer, til pasienter som har en kompleks traumediagnose. Ved komplekse traumer kreves det spesialisert behandling av helsepersonell med videreutdannelse innen denne type lidelse.

ICD-11, 6B41, Complex PTSD:
«Complex post-traumatic stress disorder (Complex PTSD) is a disorder that may develop following exposure to an event or series of events of an extremely threatening or horrific nature, most commonly prolonged or repetitive events from which escape is difficult or impossible (e.g., torture, slavery, genocide campaigns, prolonged domestic violence, repeated childhood sexual or physical abuse). All diagnostic requirements for PTSD are met. In addition, Complex PTSD is characterized by severe and persistent 1) problems in affect regulation; 2) beliefs about oneself as diminished, defeated or worthless, accompanied by feelings of shame, guilt or failure related to the traumatic event; and 3) difficulties in sustaining relationships and in feeling close to others. These symptoms cause significant impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.»

Enkelte undersøkelser viser at så mange som 47% av behandlede pasienter, ved enkelte dpsèr, har værtutsatt for seksuelle eller fysiske overgrep i barndommen. Disse har fått ulike diagnoser og blitt behandlet for diagnosene og ikke den bakenforliggende årsaken. Andre undersøkelser viser til at ved diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (også kalt «borderline») har opptil 91% av pasientene vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Ved å sammenligne forekomsten av seksuelle overgrep og grov vold mot barn og unge, og med kunnskap om konsekvensene dette har på barns, unges og senere voksnes psykiske og fysiske helse, er det grunn til å tro at antallet som sliter med senskader etter dette og trenger psykisk helsehjelp er langt høyere.

Traumer ligger ofte bak lidelser som angst, depresjon, oppmerksomhetsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelse, somatiseringslidelse, dissosiative lidelser og psykose (kilde: Anstrop, Benum & Jakobsen, 2007).

Hos pasienter med bipolar lidelse, depresjon, schizofreni, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og alvorlige psykiske lidelser er forekomsten av traumeerfaringer høyere enn hos andre pasientgrupper. Pasienter med traumeerfaringer har ofte mer alvorlige symptomer og mer komplisert sykdomsforløp enn pasienter uten slike erfaringer. Effekten av behandling av andre lidelser kan også svekkes om pasientene har traumeerfaringer (kilde: Nadina Peters, NKVTS, 2019).

Det finnes alt for mange pasienthistorier som viser hvor skadelig det har vært å ikke fått adekvat traumebehandling. Historier hvor enkelt diagnoser har ført til tvang og overmedisinering med håp om symptomdemping, hvor pasienter istenfor bedring har blitt ytterligere traumatisert i psykisk helsevern. Om ikke PTSD (nå spesifisert som KPTSD) avdekkes før henvisningen til spesialisthelsetjenesten,. kan det føre til potensielle feil diagnoser og feilbehandling som kan pågå i årevis (kilde: NKVTS).

Høy forekomst av traumeerfaringer hos psykiatriske pasienter bør gjenspeiles i faglig kompetanse i helseforetakene. Gjennom erfaring ser vi at denne kompetansen er høyst tilfeldig i dag. De fleste helseregioner og helseforetak prioriterer ikke traumebehandling for pasienter med en kompleks traumehistorie. Begrunnelsen de viser til er prioriteringer jfr. bestillingen fra Helsedirektoratet.

Behandlingstilbud

I dag finnes det kun tre traumeavdelinger/traumeenheter i Helsenorge. Disse er:

  • Viken i Troms, Helse Nord. Mer enn 2 års ventetid.
  • Modum Bad. Har avtale med Helse Sør-Øst og prioriterer fra egen region.
  • Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved Nidaros DPS, Helse Midt-Norge. Trues nå med nedleggelse.
  • Utover disse er det kun enkelte behandlere som har den faglige kunnskapen om behandling av komplekse traumer. Erfaring viser at når disse slutter så videreføres ikke kunnskapen.

Regional enhet for traumebehandling (REFT) består av en poliklinikk og en døgnenhet som tilbyr spesialisert traumebehandling for pasienter i Helse Midt-Norge. Enheten kan vise til god behandlingseffekt og brukertilfredshet.

Helse Midt-Norge uttaler at tilbudet skal videreføres og driftes av St. Olavs hospital i tiden fremover, men foreløpig ingen økonomisk plan for den videre driften. Med psykisk helsevern sine økonomiske utfordringer per i dag, frykter enheten for brukergruppen at tilbudet kan bli ytterligere nedskalert og i verstefall avviklet (kilde: Eskil Petrovic Weisser, seksjonsleder divisjon psykisk helsevern, St. Olavs Hospital).

Nedleggelse i Helse Nord

I 2014 ble enheten for traumelidelser ved Nordlandsykehus i Bodø lagt ned på grunn av økonomiske besparelser. Nedleggelsen ble vedtatt mot store protester fra pasienter, pårørende, erfaringskonsulent, interesseorganisasjoner og helsepersonell.

I dag er det kun 6 plasser for mennesker som lider av en kompleks traumehistorie og denne ligger i Bardu, Viken. Tilbudet skal dekke Finnmark, Troms, Nordland og Helgeland og har en ventetid pr i dag
på 109 uker. Helse Vest har ingen traumeenhet.

Flere fagmiljøer og brukerorganisasjoner har ytret bekymring for en stor pasientgruppe som synes å ikke få den helsehjelpen det er behov for. Landsforeningen mot seksuelle overgrep  ber derfor Helsedirektoratet om å sette fokus på komplekse traumer.

Behandlingstilbudet innen psykisk helse må gjenspeile behovet. Helseforetakene må bygge opp en kompetanse og et behandlingstilbud som gir mulighet for tilfriskning for en stor pasientgruppe. Behandlingstilbudene må være lik for alle pasienter med en kompleks PTSD, uavhengig av hvor man bor i Norge og hvilket helseforetak man tilhører.

Vi har ikke råd til at flere blir alvorlig feilbehandlet og vi kan ikke lenger se på at alvorlig syke pasienter ikke får den hjelpen de har behov for.

LMSO ber om at priorteringsveilederen gjenspeiler behovet

Landsforeningen mot seksuelle overgrep sitt samfunnsoppdrag er å sette søkelyset på omfang og konsekvens av seksuelle overgrep, et omfang som i dag anses som et stort folkehelseproblem (WHO).

Organisasjonens mål er et bedre helsetilbud for mennesker utsatt for seksuelle overgrep. Det er mulig å få et verdig liv etter en traumatisk oppvekst. Det er mulig å håndtere en traumatisk livshistorie på en måte som gjør at man ikke trenger å overveldes av den i så stor grad at man blir alvorlig syk.

Å ikke kunne tilby denne pasientgruppen et adekvat behandlingstilbud har kostet liv, det forringer livskvaliteten til en stor befolkningsgruppe og det har store samfunnskostnader. Kunnskapen om adekvat behandling finnes, men det må vises vilje til å få den ut i praksis.

For å få dette til må komplekse traumer (KPTSD) inn i prioriteringsveilederen. Veilederen må vise til behovet majoriteten av pasientene har. I tillegg må det være et krav om at alle helseregionene har en egen traumeenhet som tilbyr intensiv traumebehandling (sengepost) og som i tillegg kan veilede polikliniske avdelinger i oppfølgning av traumepasienter ved de lokale DPS-ene.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep ber Helsedirektoratet sette søkelyset på et manglende behandlingstilbud for mennesker/pasienter med en kompleks PTSD-diagnose. Vi ber om at prioriteringsveilederen gjenspeiler behovet for psykisk helsehjelp.

På vegne av Landsforeningen mot seksuelle overgrep,
Gro Harestad
Regionsansvarlig i Rogaland

LMSO sin representant i Helsedirektoratets Bruker ROP
Bruker ROP sin representant i Helsedirektoratets Brukerråd

23. januar 2020

Forestillingen «Mann. Jeg?» vises på utdanningsinstitusjoner: — Kan øke forståelsen og avdekkingen av vold og overgrep mot menn

Plakaten til forstillingen «Mann. Jeg?». Design: Silje W. Thomas

Den viktige forestillingen «Mann. Jeg?» turnerer for tiden på forskjellige utdanningsinstiusjoner i Norge. Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner, og følges av ettersnakk der LMSO deltar.

  • Se gjerne vår kalenderoppføring for forestillingen

— Målgruppen for denne teaterforestillingen er alle studenter innen helse-, sosial- og barnefaglige profesjonsutdannelser og arbeidere i førstelinja, herunder NAV-ansatte, sykepleiere, barnevernsansatte, barnehageansatte, lærere og så videre, sier Harald H. Engan.

Sammen med Martin T. B. Thomas har han regi på forestillingen.

Forståelse, konsekvenser og avdekking

Forestillingen med påfølgende refleksjon varer ca. 90 minutter, og går som en del av studentenes undervisningsopplegg. Den er gratis for utdanningsinstitusjonene. 

Harald Engan (t.v.) og Martin T. B. Thomas har regi på «Mann. Jeg?»

— Det er disse som er våre kommende og nåværende helsearbeidere, den neste generasjons hjelpere, sier Engan.

Han forteller at de gjennom denne teaterforestillingen ønsker å gi dem en videre og mer kompleks kompetanseramme.

— Forestillingen kan øke deres forståelse av vold, vise mulige konsekvenser av vold, og hvordan avdekke vold.

Manuset er satt sammen av ulike tekster hentet fra “Silence”, «Hjemkomsten» og «Ashes to ashes» av Harold Pinter. Øvrige tekster til inspirasjon er “Blasted” av Sarah Kane, “Ondskapen” av Jan Guillou, og “Jeg forsvinner” av Arne Lygre.

Ettersnakk med LMSO

Engan påpeker at det er viktig å skape rom til å reflektere etter en slik forestilling. I del to av opplegget føres det derfor en dialog med de som har laget forestillingen, fagpersoner og publikum.

Fra forestillingen «Mann. Jeg?» Foto: Para Film & Teater

Som fagpersoner deltar Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) med sine erfaringsformidlere, sammen med en representant fra Reform — Ressurssenter for menn, og det lokale krisesenteret.

— Vi åpner opp for samtale/refleksjon umiddelbart etter forestillingen, med en fagperson fra det lokale incest-/krise/støttesenteret.

Vil vise hvilke muligheter man har

De tre personene som publikum skal sympatisere med i “Mann. Jeg?”, klarer henholdsvis ikke å komme seg ut av ekteskapet med sin voldelige kone, ikke å takle oppdagelsen over at moren har forgrepet seg på ham under oppveksten, og ikke ha en relasjon til familien fordi man er muslim og homofil.

Fra forestillingen «Mann. Jeg?» Foto: Para Film & Teater

— Vi ønsker gjennom forestillingen å sette søkelys på hva mennesker kan gjøre, dersom de befinner seg i tilsvarende forhold, eller dersom de allerede har opplevd lignende situasjoner, sier Engan.

— Mange mennesker makter ikke å gjøre noe med sin egen situasjon.

Ønsker å tilby forestillingen hele året

Forestillingen har støtte fra Kompetansesenteret for Kriminalitetsforebygging (Konfliktrådet) som ligger under Justisdepartementet. Den har også støtte fra Bufdir.

— Vi jobber prosjektbasert, som betyr at vi hele tiden jobber med å finansiere neste runde med forestillinger, sier Engan.

I denne runden har de finansiering til og med januar, og jobber da med rapportering samtidig som de søker nye midler.

— Vi skulle gjerne sett for oss at vi hadde mer finansiering, eller en type grunnfinansiering, slik at vi kunne tilby forestillingen hele året, sier Engan.

— Vi har flere utdanningsinstitusjoner og interesserte som ønsker å få forestillingen til seg, men hvor finansieringen ikke strekker til. Vi jobber i det små med å nå departementene direkte, men inntil videre baserer vi oss på å søke prosjektstøtte fra diverse offentlige og private instanser.

LMSO ønsker å bidra i arbeidet med å stille som søkerorganisasjon til videre finansiering til denne svært viktige forestillingen. Dette er blant annet fordi LMSO har sett hvordan teater utgjør en fantastisk formidlingsarena for kunnskap om temaet gjennom erfaringen med teaterstykket «Man er først og fremst menneske — et vitnesbyrd», som LMSO også har bidratt til. Se gjerne hvor «Man er først og fremst menneske» på turneen høsten 2019, samt video fra forestillingen.

21. november 2019

LMSO sitt landsmøte: Nye styremedlemmer, Ildsjelpris, aktivistworkshop og mer!

Med flott utsikt fra 7. etasje på Scandic Hell avholdt LMSO sitt Landsmøte 2019 2.-3. november.

Den 2. og 3. november gikk LMSO sitt Landsmøte 2019 av stabelen!

Det ble sosial hygge, vedtak av diverse saker og valg av nytt styre. Ta gjerne en titt på protokollen fra møtet.

LMSO delte også ut Ildsjelprisen til fantastiske frivillige og regionsansvarlige for LMSO Rogaland: Gro Harestad! Les mer om utdelingen lenger ned i saken.

Nye styremedlemmer

Med 17 stemmeberettigede medlemmer tilstede ble alle de nye styremedlemmene valgt enstemmig ved akklamasjon.

Dette er de nye styremedlemmene, som snarlig vil fordele verv seg i mellom (bilder og grundigere presentasjon kommer snart på «Om oss»-siden vår):

  • Line Hågensen: Daglig leder og styresekretær i krisesenter, og utdannet sosionom, med videreutdanning i traume og krisebehandling.
  • Kjersti Sandviken: Mastergrad i business and management, jobber som megler med erfaring i å jobbe administrativt opp mot styre.
  • Helene Skuland: Utdannet politi, skrev bachelor om forebygging av festrelatert voldtekt.
  • Bilal Ahmed Khan.
  • Otilie Myhra: Psykologistudent med prosjekterfaring med å sette fokus på overgrep, både generelt og i skolesystemet.

Erla Gunnarsdottir, Thale Juul og Wenche Fjeld fortsetter i styret.

LMSO retter en stor takk for innsatsen, akkompagnert av grundig applaus, til det avgåtte styret: Leder Hylja Häninger, nestleder Sidsel Fjelltun, sekretær Wenche Rothaug og styremedlem Vebjørn Brekken.

Landsmøtet vedtok også alle andre saker enstemmig jamfør styrets innstilling. Du kan lese protokoll samt alle sakspapirene med vedlegg på landsmøtets kalenderoppføring.

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har lysebrunt/mellomblondt hår til skuldrene, blå øyne og en pologenser i en tåkeblå farge. Bakgrunnen er en røff betongvegg i grå med hvite og sorte malingsflekker på. Fotoet er tatt fra litt under skuldrene og opp.
Gro Harestad, regionsansvarlig og ildsjel LMSO Rogaland.

Ildsjelprisen delt ut til Gro Harestad

LMSO-Ildsjelprisen 2019 ble delt ut til Gro Harestad, som er regionsansvarlig for LMSO Rogaland.

— Tusen takk til LMSO og muligheten til å få gjøre noe fornuftig: Å sette traumer på kartet, som er mangelvare i Norge, sa Harestad i sin takketale til Landsmøtet.

— På mange måter har LMSO vært en god behandling for meg i en periode som har vært ganske tøff. Så uten LMSO hadde det vært kjedelig! Tusen takk for mulighetene.

Artikkelen fortsetter etter faktaboksen.

Her er en av begrunnelsene for nominasjonen, som ble lest opp av regionsansvarlig for Telemark og Østlandet, Ingrid Johanne Vaalund. Du kan se utdelingen selv på opptaket av vår FB-livestream.

«Gro er en ildsjel som brenner og lever for å hjelpe andre gjennom opplysning om ikke bare LMSO men i det hele tatt hjelpe mennesker med traumer og vonde opplevelser.

Hun ofrer gjerne all sin tid for dette arbeidet og tenker aldri på at hennes iherdighet noen ganger går ut over henne selv. Folk merker hennes sterke og brennende engasjement og jeg er sikker på at hun er en av dem som har fått budskapet ut til alle om hvor mange som blir utsatt for overgrep.*

Gro er kanskje ikke den som forteller alle om det store arbeidet hun gjør men vi er mange som ser det og setter pris på det. Jeg syntes hun fortjener å bli nominert for denne uselviske og engasjerte innsats.

I mitt indre blikk står Gro fremdeles på en stol foran Stortinget og taler barnas sak under «Foreldreopprøret». Det var i fjor, men hun er fremdeles en sterk forkjemper for barn, som i kronikken «Norge svikter de mest utsatte barna».

I år var hun også drivkraften bak Fædrelandsvennens grundige avsløring av en skadelig terapeut, og artikkelserien derfra lærte mange at «traumeterapeut» ikke er en beskyttet tittel.

I januar arrangerte hun en fagkveld for helsepersonell i Stavanger: «Seksuelle overgrep i barndommen: Omfang, konsekvens og muligheter». Der holdt hun også foredrag.

I mars var LMSO Rogaland for første gang medarrangør av Verdighetsseminaret, og Gro holdt foredrag med temaet «Tilknytningsteori og erfaringshistorier». Under Toppmøtet til Erfaringskompetanse var Gro med på å sette traumebevisst hjelp på dagsordenen.

Marianne Finstad og Gro utviklet foredraget som innleder fagdagen «Voksne som ser», som nå er på turne i Østlandsområdet i forbindelse med teaterforestillingen «Man er først og fremst menneske».

Gro er også med i Helsedirektoratets «BrukerRop» og i arbeidsgruppa til Messe for Verdighet, og hun har deltatt i et formøte i arbeidet for å få kommunen til å bli en traumeinformert by.

Jeg helt andpusten bare av å skrive om dette — og mener Gro fortjener ildsjelprisen.»

Foredrag og workshop

Eva Jakola Johnsen fra Engasjert Byrå holdt et veldig spennende og nytt foredrag i kombinasjon med workshop.

På søndag holdt Eva Jakola Johnsen kombinert foredrag og workshop med tittelen “Hvorfor vil ingen høre på meg når det jeg sier er så viktig?».

Eva er seniorrådgiver og prosesskonsulent ved Engasjert byrå. Hun har bred erfaring fra både eksternt kommunikasjonsarbeid og interne prosesser i offentlig og privat sektor.

Under Johnsens sitt foredrag og workshop fikk LMSO sine landsmøtedeltagere bryne seg på hvordan de best kan formidle sitt budskap.

Blant annet lærte de om retoriske grep som ethos, pathos og logos, samt hvem LMSO ønsker å påvirke, hvordan, hva som er ønsket utfall/mål, og hvordan LMSO kan nå disse målene.

LMSO takker for et vel gjennomført og hyggelig landsmøte, og ønsker alle våre medlemmer velkommen på neste års landsmøte!

 

 

22. oktober 2019

LMSO arrangerte fagdag om «Hjernen og traumer»: — Sterke historier som viser at det er viktig å bevare håp og tro, både for hjelpere og utsatte

Fabian Stang åpnet fagdagen. Foto: Andrea Bruer/LMSO.no

Fredag 18. oktober arrangerte LMSO fagdag med temaet «Hjernen og traumer». I en fullsatt Litteraturhuset-sal med 200 oppmøtte holdt både fagfolk og erfaringsformidlere interessante og sterke foredrag.

Fabian Stang åpnet fagdagen, og snakket blant annet til deltakerne i salen om hvor viktig det er at det bevilges tilstrekkelig med ressurser til traumeutsatte og til å forebygge overgrep.

  • Følg lmso_norge på Instagram og se stories med videoer og bilder fra fagdagen i våre høydepunkter!

Utviklingstraumer og hjernen

Dag Nordanger er psykologspesialsit ved RVTS Vest og professor ved OsloMet. Foto: Andrea Bruer/LMSO.no

Det var Dag Nordanger, psykologspesialist ved RVTS Vest og professor ved OsloMet som holdt dagens første foredrag. Tittelen var «Oppskriften for vår utvikling ligger der: Bruker vi den?».

Nordanger er forfatter av boken «Utviklingstraumer». Som forsker og formidler har han vært sentral for fagutviklingen i Norge rundt traumebevisst omsorg for barn og unge.

— Vår hjerne og nevrobiologi tilpasser seg den virkeligheten vi lever i, sa Nordanger under foredraget.

Han forklarte (svært forenklet videreformidlet, red.anm.) at det er viktig med fokus på at mennesker med traumer har vokst opp under omstendigheter som ikke har vært oppbyggelige for hjernens utvikling, og dermed fått en viss type utvikling med et visst sett konsekvenser og reaksjonsmønstre — som i konteksten av oppveksten er normale og forståelige. Det er viktig å ha fokus på dette, og at det finnes håp for bedring, fremfor at traumeutsatte ses på som «skadet» eller «ødelagte», mener Nordanger.

  • Last ned slides fra Nordanger sitt foredrag og annet materiell fra fagdagen på arrangementssiden vår for fagdagen

— What fires together, wires together, sa også Nordanger.

Dette betyr kort fortalt at nevroner som fyrer av som reaksjoner på noe som skjer rett før og etter hverandre, vil få en synaptisk kobling i hjernen — dersom de skjer sammen ofte nok. Dette er kjent som «Hebbs teori» i nevrobiologi.

Som eksempel på sistnevnte forklarte han at når man opplever visse ting tidlig, som en hyggelig lett berøring på skulderen sammen med et kompliment, vil de forskjellige områdene i hjernen (forenklet forklart, red.anm.) assosiere eller koble denne taktile opplevelsen med opplevelsen av gleden komplimentet gir.

Dette har også relevans for traumer, da forskjellige opplevelser, som visse ord og berøring i kombinasjon, kan danne sterke inntrykk på hjernen. Nordanger hadde også fokus på at hjernen er plastisk, og at det (forenklet forklart, red.anm.) er mulig å til en viss grad «omprogrammere» hjernen.

Nordanger viste denne videosnutten på slutten av foredraget, om hva slags hendelser som påvirker hjernens utvikling og evne til følelsesregulering:

Var lærerikt og sterkt. Likte første foredraget om hjernen og reaksjonsmønster, slidene om roing/aktivering, og foredragene til de med erfaring. Syns det var tøft av hu med egenbehandling å fortelle sin historie, for å kunne gi håp når helsevesenet svikter er helt fantastisk. En fagdag som ga mye, takk 🌻
— Kvinnelig deltaker om fagdagen

  • Deltok du selv på fagdagen og syntes du at den var interessant, eller syns du det er viktig at LMSO  fortsetter å arrangerer slike fagdager og lignende arrangementer? LMSO finansierte denne fagdagen helt med egne midler. Vi er en interesseorganisasjon som er avhengig av forutsigbar inntekt. Bli medlem (fra 300,- i året) eller fast giver (fra 100,- i året)! Les gjerne mer om hva LMSO jobber med om dagen på vår nyhetsside og vår aktivitetskalender.

Å «preppe» kroppen på egen hånd etter traumer

Siri Kristine Engstad brukte blant annet metaforen om Fugl Føniks som reiste seg fra asken om sin egen reise og tilhelingsprosess. Foto: Andrea Bruer/LMSO.no

Siri Kristine Engstad er erfaringskonsulent, sykepleier, adjunkt og masterstudent ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Engstad formidlet hvordan seksuelle overgrep og mobbing setter dype spor.

Hun fortalte om sitt møte med psykiatrien i voksen alder og om hvordan plagene hennes ble enda verre av den medikamentelle behandlingen, at hun opplevde å ikke få riktig hjelp, om dødslengsel — og vendepunktet hvor hun valgte å gå sin egen vei mot tilfriskning.

Det var kunnskap om hjernens plastisitet som ga et ørlite håp om at det kunne være mulig å skape et liv verdt å leve, uten medikamenter.

«Prosjekt preppe kroppen», som blant annet gikk ut på å jobbe aktivt med å regulere egne følelser og reaksjonsmønstre, ga henne det hun trengte for å velge livet, fortalte hun.

Håp etter overgrep i barndommen

Å velge livet hadde også Svein Schøgren fokus på. Han er prostidiakon, skribent, foredragsholder, erfaringskonsulent og styremedlem i organisasjonen Utsattmann.

Schøgren fortalte sin historie som utsatt gutt i en frikirkelig kontekst. Han formidlet hvilke overlevelsesmetoder han brukte som barn, og hvilke senskader overgrepene har ført til som voksen.

Skam og skyldfølelse er et viktig tema som han mener trenger et særlig fokus.

Svein Schøgren fortalte om overgrep i et kristent miljø i Tvedestrand under hans oppvekst. Foto: Andrea Bruer/LMSO.no

Han snakket om årene hvor livet ble fryktelig vanskelig, og hvordan han opplevde terapi og innleggelser på sin vei tilbake til livet.

— Uansett hvor ille det er, så kan livet bli bra! sa Schøgren

Svein Schøgren er også kjent fra NRK-dokumentaren «Mann. Utsatt.».

Var interessant og på ein måte krevande og høre på de som fortalde sine egne historier. Samtidig spennende og lærerikt. Og et vanskelig tema for mange som har opplevd det i en eller annen grad. Retter en stor takk til dere og, som hjalp hvertfall meg på vegen til mer forståelse og akseptering av meg selv! ❤ — Mannlig deltaker om fagdagen

Forskningsformidling om skamfølelser

Helene Flood Aakvaag snakket om skamfølelser etter overgrep. Foto: Andrea Bruer/LMSO.no

Helene Flood Aakvaag holdt foredraget «Skam etter vold og overgrep – hva sier nyere forskning, og hvordan kan vi forstå skammen?».

Aakvaag er psykolog med doktorgrad i psykologi fra universitetet i Oslo.

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har skrevet en rekke fagartikler om vold, overgrep og traumer, og holder også foredrag om temaet.

Aakvak snakket blant annet om hvorfor vi har følelser: — Blant annet for å filtrere inntrykk og prioritere det som er viktig.

Hun formidlet nyere forskning på hvordan følelser av skam kan være både hensiktsmessige og uhensiktsmessige, og hvordan man kan håndtere skamfølelsene sine.

— Det er alltid for tidlig å gi opp

Liv Breivikås Fevang trollbandt salen da hun fortalte sin historie. Foto: Andrea Bruer/LMSO.no

Liv Breivikås Fevang holdt foredraget «Det er alltid for tidlig å gi opp! — Å låse opp en traumekropp». Hun er erfaringsformidler, foredragsholder, sykepleier, undervisningsansvarlig konsulent med erfaringskompetanse ved FoU enheten Stavanger Universitetssykehus.

Fevang fortalte om en oppvekst med seksuelle overgrep og hvordan dette førte til at hele kroppen låste seg, helt fra hun var barn og inn i voksenlivet.

Hun delte også sorgen over å ha mistet to sønner, og hvordan det har vært å bære denne sorgen når hun samtidig har en kropp som er traumatisert.

Er det mulig å låse opp en traumekropp? Liv ga mange gode refleksjoner rundt dette temaet.

Hun fortalte blant annet om flere selvmordsforsøk, og om hvor glad hun var for at hun ikke hadde lyktes med disse.

Hun avsluttet foredraget med følgende oppfordring:

— Jeg hadde folk rundt meg som sa: «Jeg har ikke gitt deg opp. Jeg tror på deg». Jeg er heldig for jeg har et stort sosialt nettverk. Jeg har venner som heier på meg og tror på meg. Jeg kjenner sånn på alle de som ikke har så mange rundt seg. Derfor har jeg lyst til å si: Vi må se hverandre. Vi må heie på hverandre.

Med sin spesielle og nære foredragsstil trollbandt hun publikum med sin historie. Fevang ble også for nettopp sin utmerkede formidling nylig tildelt prisen «Årets formider» under Forskningens dag ved Klinikk for psykisk helse ved Stavanger universitetssjukehus (SUS): «Prisen fikk hun for sin ‘unike evne til å formidle håp til pasienter, pårørende og helsepersonell med utgangspunkt i egne erfaringer'», skrev Stavanger Aftenblad.

Veldig bra fagdag med god blanding av teori og «praksis». Jeg likte veldig godt det de med erfaring snakket om i forhold til hvordan man som hjelper kan møte mennesker med disse erfaringene. Sterke historier som viser at det er viktig å bevare håp og tro, både for hjelpere og utsatte😊 — Kvinnelig deltaker om fagdagen

Panelsamtale med (fra venstre) Liv Breivikås Fevang, Rona Andersgaard (SMISO Oslo), Siri Kristine Engstad og Kent A. Johannson (sykepleier i akuttpyskiatrien og erfaringsformidler). Gro Harestad (stående) ledet samtalen.

Fagdagen ble avsluttet med en panelsamtale om blant annet hvordan man best mulig møte mennesker med traumer. Gro Harestad ledet samtalen. Hun er regionsansvarlig i LMSO Rogaland og har også vært med i fagdaggruppa som arrangerte fagdagen.

— Bygger bro mellom brukere og behandlere

— Jeg er veldig fornøyd med hvor dyktige foredragsholderne var, sier nestleder i LMSO, psykolog Sidsel Fjelltun.

— Jeg ble rørt selv, og særlig under erfaringsforedragene kunne du høre en knappenål falle, sier hun.

— Jeg følte meg veldig heldig for at jeg er en av dem som fikk lov til å være med på å lage en arena for dem.

Fjelltun har også vært leder for den frivillige prosjektgruppa som har arrangert fagdagen. Hun forteller at hun er veldig stolt av gruppa:

Foto av fem kvinner som ser inn i kamera og smiler.
Dette er den frivillige gjengen som sto bak alt arbeidet med å arrangere fagdagen. Fra venstre: Sidsel Fjelltun, Elin-Kristin Hem Olsen, Julie Sandø Wik, Helene Bakke og Yamina Eriksen. Ikke på bildet: Gro Harestad.

— Fagdaggruppa har arbeidet utrettelig og virkelig stilt opp innimellom alt det andre de har i livene sine, også når vi måtte finansiere alt selv.

— Det er et skikkelig engasjement for saken, og jeg syns absolutt resultatet sto i stil til innsatsen, sier hun.

— Hvorfor er fagdager som dette viktig?

— Jeg tenker at fagdager med erfaring og forskning er viktig fordi det bygger bro mellom brukere og behandlere, samt at det selvsagt løfter LMSOs profil og dermed interessearbeidet vårt.

Og apropos nettopp brobygging: Deltakerne fagdagen var en kombinasjon av mennesker med forskjellig bakgrunn: Av de 68 personene som svarte på en førevaluering oppga 56.7 prosent at de er fagpersoner. 22.4 prosent oppga at de hadde egenerfaring.  14.7 av deltakerne oppga at de er studenter, og 3 prosent sa de var pårørende.

LMSO tror og håper vi har bidratt til økt forståelse og brobygging mellom brukere og behandlere med vår fagdag. Vi gleder oss å arrangere fagdag igjen om to år!

  • Deltok du selv på fagdagen og syntes du at den var interessant, eller syns du det er viktig at LMSO  fortsetter å arrangerer slike fagdager og lignende arrangementer? LMSO finansierte denne fagdagen helt med egne midler. Vi er en interesseorganisasjon som er avhengig av forutsigbar inntekt. Bli medlem (fra 300,- i året) eller fast giver (fra 100,- i året)!
  • Les gjerne mer om hva LMSO jobber med om dagen på vår nyhetsside og vår aktivitetskalender.

 

 

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 11
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • …
  • 19
  • Next Page »

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring