På Verdensdagen for psykisk helse den 10. oktober 2019 arrangerte Anette Lyngstad for første gang strikkecafé, og inntektene gikk til LMSO. Med 80 oppmøtte i et lokale egentlig ment for 30, og drøssevis av flotte premier sponset av forskjellige aktører, ble arrangementet en stor suksess.
Innholdsinformasjon: Denne artikkelen inneholder t.o. en svært kort og veldig vag beskrivelse av at overgrep har funnet sted i barndommen.
Anette hadde sine bestemte årsaker til at hun valgte å både markere Verdensdagen for psykisk helse — og at hun valgte at inntektene gikk til LMSO.
— Hvorfor ønsket du å markere verdensdagen for psykisk helse med akkurat strikkecafé?
— I høst hadde jeg både opp- og nedturer psykisk. Ofte når depresjonen er tung, pleier jeg å google etter det jeg kommer over om psykisk helse. Da dukket plutselig opp verdensdagen.no opp, forteller Lyngstad.
— Da jeg leste videre, så jeg at alle som vil kan opprette et helt valgfritt arrangement som bidrar til fokus på psykisk helse og for å vise at alle har en psykisk helse på lik linje som en fysisk helse.
— Det er det er viktig å være med å bryte tabuene rundt å snakke om hvordan vi egentlig har det, sier Lyngstad.
Hun mener man bør være bevisst på å legge vekk godt innøvde strofer som «Det går bra med meg», «Fint», «Det går nok over» og «Jeg trenger ikke å snakke om det».
Fra enkel strikkeoppskrift til strikkebok og strikkecafé
Lyngstad forteller at det var tilfeldig at hun ble bitt av strikkebasillen. Og lite visste hun at det skulle føre til en strikkebok med flere tusen solgte eksemplarer — og strikkecafé:
— Jeg har strikket faktisk ganske uventet fra eldste datteren min på 11 1/2 år var 6 mnd. Med både mamma og svigermor som strikker så jeg ikke behovet for å strikke selv. Men julen i 2008 kjedet jeg meg litt, så da fant mamma fram garn, strikkepinner og en enkel oppskrift, forteller hun.
Det er viktig å være med å bryte tabuene rundt å snakke om hvordan vi egentlig har det
— Jeg skulle hvertfall IKKE strikke et skjerf eller noe slikt kjedelig. Det ble en lue som skulle være til datteren min, men som endte med å være altfor stor. Men det gjorde ikke noe, for da ble jeg bitt av strikkebasillen. Jeg hadde klart å knekke den spesielle strikkeoppskriftkoden.
(Artikkelen fortsetter under bildet.)
Hun forteller at hun bare strikket mer og mer i årene som kom. Det resulterte i et samarbeid med en venninne som hadde garnbutikk.
— Vi ville lage egne oppskrifter som vi kunne selge som pdf-filer på nett og ha noen opptrykte oppskrifter. Dette ble en bitteliten suksess, forteller Lyngstad.
Det hele utviklet seg og endte det med en strikkebok med 46 oppskrifter for aldersgruppen 10-16 år. Opplaget var på 3000 bøker, og Lyngstad forteller at de har fått solgt over 2300 bøker. Lyngstad har blant annet holdt foredrag i sammenheng med boken.
— Dette er fremdeles veldig stort for oss, men etter enormt mye forarbeid med boken kjente vi det har vært godt å ha litt tid til å slappe og bare ha tid til å nyte å strikke, sier hun.
— Og på bakgrunn av at dette var det ikke en strikkecafé det mest unaturlige valget å arrangere. Det er jo dette jeg kan, og det jeg elsker å drive med og kan snakke om, sier hun.
— Jeg har vært på flere større strikkefestivaler og strikkecafeér, og det er et fint samhold i dette miljøet.
— Og det beste av alt er det å strikke en terapi for mange, inkludert meg. Da får man koblet ut tankene og jobbet med andre tanker. Man får også brukt hendene og dermed stimuleret den taktile sansen, som gir oss sjelero og avslapping.
— Viktig å fortelle om de vanskelige tingene
Lyngstad fikk samlet inn nesten 15 000 kroner ved loddsalg av premier fra både store og små navn innen strikkeverden, som blant annet Petit Knut, Wiitre Design, KlompeLompe, Knit Happens, Hip Knit, Bokhandlere,RaumaGarn og mange flere — totalt godt over 100. Premiene var donert av aktørene. Alle inntektene fra gevinstene på loddsalget gikk uavkortet til LMSO.
— Hvorfor valgte du å donere inntekten fra strikkecaféen til akkurat LMSO?
— Jeg valgte LMSO fordi at temaet var psykisk helse, og at jeg ville ha et foredrag om min psykisk helse fra barndommen. Da ble LMSO et selvsagt valg, forteller Lyngstad.
— Dette er på grunn av at jeg var utsatt for seksuelle overgrep av farfaren min fra jeg var liten. Jeg kan ikke huske nøyaktig når det startet, men jeg antar det var fra ca. rundt bleieslutt til jeg var 11 år. Da jeg var fem år husker jeg det var en rutine: Jeg husker jeg stilte meg opp og gjorde meg klar for det jeg visste kom til å skje, uten at jeg hadde så mye jeg kunne gjøre med det. Farfar hadde etablert en så stor makt over meg, sier hun.
— Historien min en nok lik mange andres, og jeg er derfor veldig opptatt av å dele min erfaringer. Det er viktig for meg å gi en stemme til alle oss som har jobbet med ekstremt mye og på kort tid — for min del blant annet gjennom sterke flashbacks med PTSD fra de to eldste barna mine var 1 og 5 år.
Lyngstad valgte å donere pengene til LMSO Ressursbank, som er LMSO sin samling av foredragsholdere som man kan booke til å holde foredrag om temaer primært knyttet til overgrep.
— Jeg valgte Ressursbanken rett og slett på grunn av den lille foredragsholderspiren som har vokst i meg. Jeg ønsker veldig gjerne å bli en del av LMSO og bidra med foredrag rettet mot foreldre, barnehage og skoler — både barn og voksne, forteller hun.
— LMSO sitt arbeid er utrolig viktig ved å gjøre oss alle oppmerksomme de store mørketallene, og rett og slett fortelle om de vanskelige tingene som mange «skyver under teppet» fordi det er for tøft å høre på.
Hun sier at hun som foredragsholder vil dele både sine egne erfaringer og spre budskapet om at man må tørre å stille de vanskelige spørsmålene.
— Jeg ønsker også å få jobbe med ungdom/voksne som plutselig opplever å få PTSD av overgrep i voksen alder. Dette har jeg vært gjennom på både godt og vondt, men har opparbeidet meg gode verktøy og «knagger» man kan henge tankene og opplevelsene på, forteller hun.
Fullstappet sal, premier, sang og tårer
Lokalet fikk hun låne gratis av Gamle Slakthuset i Haugesund. Det hadde opprinnelig stoler til 30 stykker.
— Siden jeg i grunn ikke hadde noe forutsetninger om hvor mange som faktisk kom, så fikk jeg tak i 50 ekstra stoler. Og utrolig nok ble all stolene brukt, så det var over 80 stk på et lite lokale, fortelelr hun.
Lyngstad hadde også ordnet med gratis kaffe og kaker — fordi hun ville at alle uansett livssituasjon kunne komme.
— I tillegg til loddsalg og trekning av mange flotte premier, fikk jeg hjelp fra Verdensdagen med fine ballonger og gratis stressballer, plakater og mer.
— Jeg holdt et foredrag om min psykiske helse, hva jeg har opplevd og hvordan kommet meg videre. Venninnen min hadde flere musikalske innlegge hvor hun sang sanger i helt rett stemning, blant annet«Hjem» av Maria Mena og «Springa» av Ane Brun, forteller Lyngstad.
— Det var mange rørte sjeler i salen og flere gråt da jeg delte de tøffe delene av livet mitt. Jeg snakket åpent om makten av depresjonstankene som kan presse frem sterke tanker om å ende livet. Og hvordan tenke seg frem til å at dette er ikke reelle tanker.
Arrangementet ble avsluttet med mindfullness med fokus på å styrke selvtilliten og koble av med strikketøy i hendene.
— Det gir glede og energi å hjelpe
— Å arrangere et slikt arrangement gjorde at jeg løftet meg opp, og jeg kjenner dette er noe jeg vil drive videre med, sier Lyngstad.
Hun forteller at det var flere på strikkecaféen som ønsket at dette burde bli et årlig event. Og det ser ut til at det kan det bli.
— Jeg har blitt litt «bitt av basillen» i å arrangere like viktige arrangementer. Det gir meg glede og energi av å dele, hjelpe og være et forbilde for de som ikke er klare eller ikke klarer å sette ord på sine opplevelser.
— Jeg fikk faktisk flere kommentarer fra flere som syns det var så godt å få noen som satt ord på akkurat slik de selv hadde det og føler, sier hun.
Hun nøler ikke med å rose de som har hjulpet henne:
— Siden alt dette var gjort på dugnad og jobb med å få støtte til alt, så er jeg velsignet med magisk gode mennesker rundt meg. Uten hjelp fra nære venner og ektemann, svigermor og mamma hadde jeg ikke kommet i mål med dette på en enkel måte. Jeg har ikke stresset med dette, kun kost meg, forteller hun.
Lyngstad sier at det kommer flere slike arrangementer fra henne. Planen hennes er å arrangere det samme neste år på Verdensdagen for psykisk helse. Men hun ønsker også å få til flere arrangementer.
Dette er med andre ord ei dame å følge med på — og som LMSO heier masse på!
Og apropos nettopp brobygging: Deltakerne fagdagen var en kombinasjon av mennesker med forskjellig bakgrunn: Av de 68 personene som svarte på en førevaluering oppga 56.7 prosent at de er fagpersoner. 22.4 prosent oppga at de hadde egenerfaring. 14.7 av deltakerne oppga at de er studenter, og 3 prosent sa de var pårørende.
