Regionsansvarlig i LMSO Rogaland, Gro Harestad, har på vegne av LMSO skrevet en henvendelse til Helsedirektoratet. Her stiller hun på vegne av LMSO spørsmål ved hvorvidt prioriteringsveilederen for psykisk helsevern for voksne speiler det behovet mange pasienter har.

— Mange utsatte får ikke hjelpen de har behov for. Helseforetakene begrunner manglende behandlingstilbud med at de har en bestemt bestilling fra Helsedirektoratet som de er pliktet til å etterkomme, sier Harestad.

Hun forteller at behandlingstilbud som er gode legges ned eller trues med å legges ned på grunn av prioriteringer som Helsedirektoratet legger føringer for.

— Traumereaksjoner nevnes i prioriteringsveilederen som en av flere “individuelle forhold som kan endre rettighetsstatus eller frist for start helsehjelp for enkelte pasienter”, men LMSO mener dette ikke er tilstrekkelig for å ivareta behovet for spesifikk behandling av kompleks PTSD.

— LMSO håper at vi får en respons fra Helsedirektoratet ved at vi i første omgang har satt søkelyset på problemstillingen, sier hun.

Gro Harestad er også LMSO sin representant i Helsedirektoratets BrukerROP, og BrukerROP sin representant i Helsedirektoratets Brukerråd.

LMSO sin henvendelse til Helsedirektoratet

Helsedirektoratet
Avdelingsdirektør, Tor Erik Befring
Avdeling psykisk helse og rus

Stavanger, 06.02.2020

Sak: Forslag til endringer i prioriteringsveilederen

Gjenspeiler Helsedirektoratets prioriteringsveileder, for tilstander innen psykisk helsevern for voksne, det behovet for psykisk helsehjelp som en stor prosentandel av pasientene har?

Om prioriteringsveiledren skriver Helsedirektoratet følgende:
“Prioriteringsveilederen skal dekke 75-80% av problemstillingene som tas opp i henvisningene til fagområdene, men alle henviste pasienter skal uansett vurderes.”

For å ha rett til psykisk helsehjelp må du utredes for spesifikke diagnoser. Veilederen viser til at du skal få hjelp til å håndtere psykiske vansker om du har følgende diagnoser:

• ADHD
• Angst og tvang
• Bipolar lidelse
• Depresjon
• Psykoselidelse
• Psykoseutvikling
• Spiseforstyrrelse

Helseforetakene viser til at de gjennom prioriteringsveilederen har en bestilling fra Helsedirektoratet, og at de prioriterer sine behandlingstilbud og satsningsområder ut i fra denne bestillingen. For en stor prosentandel av mennesker som har behov for psykisk helsehjelp betyr det at de ikke får et adekvat behandlingstilbud, eller ofte ikke et behandlingstilbud i det hele tatt.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) mener at vi ved å ha et diagnosestyrt psykiske helsevern som prioriterer noen få diagnoser, ikke gir et tilstrekkelig godt helsetilbud til en stor pasientgruppe som er mennesker utsatt for seksuelle overgrep, samt fysisk og psykisk vold. Denne pasientgruppen har et sammensatt sykdomsbilde og erfaringer viser at de ofte får flere psykiske og somatiske diagnoser, uten at disse diagnosene adresseres til årsakene.

Prioriteringsveilederen presiserer at pasientene med disse sju nevnte diagnosene skal få hjelp til å håndtere symptomene. For en stor pasientgruppe betyr det at de ikke får hjelp til å håndtere årsaken til symptomene, noe som kan føre til at mange har behov for psykiske helsehjelp i mange år, noen i flere tiår, ofte uten at symptombehandlingen hjelper.

For å presisere ytterligere så vil mange som har vært utsatt for ulike typer vold og seksuelle overgrep, utvikle diagnoser som nevnes i prioriteringsveilederen. Mange får angst, depresjoner, ADHD, spiseforstyrrelser, bipolarlidelse, psykosesymptomer, men uten at traumene tas tak i og behandles vil disse pasientene ha liten hjelp av adekvate behandlingsmetoder for disse lidelsene.

En spiseforstyrrelse kan både være en diagnose og en traumereaksjon. Har man kompleks PTSD så trenger man hjelp til å håndtere spiseforstyrrelsen, men også hjelp til å håndtere traumene som er årsaken til spiseforstyrrelsen. Man trenger behandling av både symptom og årsak for å få en tilfriskning.

Omfang

20% av alle kvinner i Norge og 8% av menn oppgir at de har vært utsatt for seksuelle overgrep før de fylte 18 år. 13.7 % av alle barn mellom 0-13 år er utsatt for seksuelle overgrep og gjennomsnittsalderen for første overgrep er 8 år. De fleste overgrep begås av mennesker i nære relasjoner som barnet har et tillitsforhold til og er avhengige av i sin utvikling. 5%, like mange menn og kvinner, har i oppveksten blitt utsatt for alvorlig vold.

22% kvinner og 44% menn oppgir at de har vært utsatt for alvorlig vold etter fylte 18 år (kilde: NKVTS).

Verdens Helseorganisasjon (WHO) definerer vold som fysiske, seksuelle og psykiske overgrep. WHO definerer vold som forsettlig bruk, eller trussel om bruk, av fysisk makt eller tvang, rettet mot en selv, andre enkelt personer eller en gruppe, som enten resulterer i, eller har høy sannsynlighet for å resultere i død, fysisk eller psykisk skade, eller mangelfull utvikling. WHO definerer seksuelle overgrep som en trussel mot folkehelsen. Skadeomfanget er så stort at Helsedirektoratet må prioritere at utsatte mennesker får den hjelpen de har behov for.

Noen ganger er opplevelsene så mange og grusomme, reaksjonene så kraftige eller tilgangen til støtte så mangelfull at den som har opplevd volden blir syk fysisk, somatisk og psykisk (kilde: Folkehelseinstituttet, rapporten “Vold og seksuelle overgrep”, 2019).

Kompleks PTSD (KPTSD)

I den internasjonale sykdomsklassifikasjonen ICD-11, som ble offentlig juni 2018, ble kompleks PTSD presentert som en ny diagnose. KPTSD skiller seg vesentlig fra PTSD og krever en helt annen behandling. Det kan være direkte skadelig å gi traumebehandling som gis ved enkelt-traumer, til pasienter som har en kompleks traumediagnose. Ved komplekse traumer kreves det spesialisert behandling av helsepersonell med videreutdannelse innen denne type lidelse.

ICD-11, 6B41, Complex PTSD:
“Complex post-traumatic stress disorder (Complex PTSD) is a disorder that may develop following exposure to an event or series of events of an extremely threatening or horrific nature, most commonly prolonged or repetitive events from which escape is difficult or impossible (e.g., torture, slavery, genocide campaigns, prolonged domestic violence, repeated childhood sexual or physical abuse). All diagnostic requirements for PTSD are met. In addition, Complex PTSD is characterized by severe and persistent 1) problems in affect regulation; 2) beliefs about oneself as diminished, defeated or worthless, accompanied by feelings of shame, guilt or failure related to the traumatic event; and 3) difficulties in sustaining relationships and in feeling close to others. These symptoms cause significant impairment in personal, family, social, educational, occupational or other important areas of functioning.”

Enkelte undersøkelser viser at så mange som 47% av behandlede pasienter, ved enkelte dpsèr, har værtutsatt for seksuelle eller fysiske overgrep i barndommen. Disse har fått ulike diagnoser og blitt behandlet for diagnosene og ikke den bakenforliggende årsaken. Andre undersøkelser viser til at ved diagnosen emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (også kalt “borderline”) har opptil 91% av pasientene vært utsatt for seksuelle overgrep som barn.

Ved å sammenligne forekomsten av seksuelle overgrep og grov vold mot barn og unge, og med kunnskap om konsekvensene dette har på barns, unges og senere voksnes psykiske og fysiske helse, er det grunn til å tro at antallet som sliter med senskader etter dette og trenger psykisk helsehjelp er langt høyere.

Traumer ligger ofte bak lidelser som angst, depresjon, oppmerksomhetsforstyrrelser, personlighetsforstyrrelse, somatiseringslidelse, dissosiative lidelser og psykose (kilde: Anstrop, Benum & Jakobsen, 2007).

Hos pasienter med bipolar lidelse, depresjon, schizofreni, emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse og alvorlige psykiske lidelser er forekomsten av traumeerfaringer høyere enn hos andre pasientgrupper. Pasienter med traumeerfaringer har ofte mer alvorlige symptomer og mer komplisert sykdomsforløp enn pasienter uten slike erfaringer. Effekten av behandling av andre lidelser kan også svekkes om pasientene har traumeerfaringer (kilde: Nadina Peters, NKVTS, 2019).

Det finnes alt for mange pasienthistorier som viser hvor skadelig det har vært å ikke fått adekvat traumebehandling. Historier hvor enkelt diagnoser har ført til tvang og overmedisinering med håp om symptomdemping, hvor pasienter istenfor bedring har blitt ytterligere traumatisert i psykisk helsevern. Om ikke PTSD (nå spesifisert som KPTSD) avdekkes før henvisningen til spesialisthelsetjenesten,. kan det føre til potensielle feil diagnoser og feilbehandling som kan pågå i årevis (kilde: NKVTS).

Høy forekomst av traumeerfaringer hos psykiatriske pasienter bør gjenspeiles i faglig kompetanse i helseforetakene. Gjennom erfaring ser vi at denne kompetansen er høyst tilfeldig i dag. De fleste helseregioner og helseforetak prioriterer ikke traumebehandling for pasienter med en kompleks traumehistorie. Begrunnelsen de viser til er prioriteringer jfr. bestillingen fra Helsedirektoratet.

Behandlingstilbud

I dag finnes det kun tre traumeavdelinger/traumeenheter i Helsenorge. Disse er:

• Viken i Troms, Helse Nord. Mer enn 2 års ventetid.
• Modum Bad. Har avtale med Helse Sør-Øst og prioriterer fra egen region.
• Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved Nidaros DPS, Helse Midt-Norge. Trues nå med nedleggelse.
• Utover disse er det kun enkelte behandlere som har den faglige kunnskapen om behandling av komplekse traumer. Erfaring viser at når disse slutter så videreføres ikke kunnskapen.

Regional enhet for traumebehandling (REFT) består av en poliklinikk og en døgnenhet som tilbyr spesialisert traumebehandling for pasienter i Helse Midt-Norge. Enheten kan vise til god behandlingseffekt og brukertilfredshet.

Helse Midt-Norge uttaler at tilbudet skal videreføres og driftes av St. Olavs hospital i tiden fremover, men foreløpig ingen økonomisk plan for den videre driften. Med psykisk helsevern sine økonomiske utfordringer per i dag, frykter enheten for brukergruppen at tilbudet kan bli ytterligere nedskalert og i verstefall avviklet (kilde: Eskil Petrovic Weisser, seksjonsleder divisjon psykisk helsevern, St. Olavs Hospital).

Nedleggelse i Helse Nord

I 2014 ble enheten for traumelidelser ved Nordlandsykehus i Bodø lagt ned på grunn av økonomiske besparelser. Nedleggelsen ble vedtatt mot store protester fra pasienter, pårørende, erfaringskonsulent, interesseorganisasjoner og helsepersonell.

I dag er det kun 6 plasser for mennesker som lider av en kompleks traumehistorie og denne ligger i Bardu, Viken. Tilbudet skal dekke Finnmark, Troms, Nordland og Helgeland og har en ventetid pr i dag
på 109 uker. Helse Vest har ingen traumeenhet.

Flere fagmiljøer og brukerorganisasjoner har ytret bekymring for en stor pasientgruppe som synes å ikke få den helsehjelpen det er behov for. Landsforeningen mot seksuelle overgrep  ber derfor Helsedirektoratet om å sette fokus på komplekse traumer.

Behandlingstilbudet innen psykisk helse må gjenspeile behovet. Helseforetakene må bygge opp en kompetanse og et behandlingstilbud som gir mulighet for tilfriskning for en stor pasientgruppe. Behandlingstilbudene må være lik for alle pasienter med en kompleks PTSD, uavhengig av hvor man bor i Norge og hvilket helseforetak man tilhører.

Vi har ikke råd til at flere blir alvorlig feilbehandlet og vi kan ikke lenger se på at alvorlig syke pasienter ikke får den hjelpen de har behov for.

LMSO ber om at priorteringsveilederen gjenspeiler behovet

Landsforeningen mot seksuelle overgrep sitt samfunnsoppdrag er å sette søkelyset på omfang og konsekvens av seksuelle overgrep, et omfang som i dag anses som et stort folkehelseproblem (WHO).

Organisasjonens mål er et bedre helsetilbud for mennesker utsatt for seksuelle overgrep. Det er mulig å få et verdig liv etter en traumatisk oppvekst. Det er mulig å håndtere en traumatisk livshistorie på en måte som gjør at man ikke trenger å overveldes av den i så stor grad at man blir alvorlig syk.

Å ikke kunne tilby denne pasientgruppen et adekvat behandlingstilbud har kostet liv, det forringer livskvaliteten til en stor befolkningsgruppe og det har store samfunnskostnader. Kunnskapen om adekvat behandling finnes, men det må vises vilje til å få den ut i praksis.

For å få dette til må komplekse traumer (KPTSD) inn i prioriteringsveilederen. Veilederen må vise til behovet majoriteten av pasientene har. I tillegg må det være et krav om at alle helseregionene har en egen traumeenhet som tilbyr intensiv traumebehandling (sengepost) og som i tillegg kan veilede polikliniske avdelinger i oppfølgning av traumepasienter ved de lokale DPS-ene.

Landsforeningen mot seksuelle overgrep ber Helsedirektoratet sette søkelyset på et manglende behandlingstilbud for mennesker/pasienter med en kompleks PTSD-diagnose. Vi ber om at prioriteringsveilederen gjenspeiler behovet for psykisk helsehjelp.

På vegne av Landsforeningen mot seksuelle overgrep,
Gro Harestad
Regionsansvarlig i Rogaland

LMSO sin representant i Helsedirektoratets Bruker ROP
Bruker ROP sin representant i Helsedirektoratets Brukerråd