Helse Midt-Norge får til traumebehandling: — REFT er et særegent og helhetlig tilbud

Siden 2014 har LMSO samarbeidet med Helse Midt-Norge om Regional enhet for traumebehandling (REFT). REFT er et av de få behandlingstilbudene i Norge som kombinerer forskning, døgntilbud og poliklinikk — og gjør det veldig bra, mener daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp.

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang.
Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO. Foto: Andrea Bruer

— Det er ganske særegent og veldig bra at forskning, døgntilbud og poliklinikk samles om å danne fundament til et helhetlig tilbud, og skaper et kompetansesenter som er så spesialisert og samhandler såpass tett, sier Skjeltorp.

— Du finner det bare ved Modum Bad, Helse Sør-Øst og i Trondheim, Helse Midt-Norge — grovt sett, sier hun.

Regional enhet for traumebehandling (REFT) er lokalisert ved Nidaros DPS, St. Olavs hospital. REFT ble etablert med mandat fra Helse Midt-Norge i 2014.

Enheten samordner sin virksomhet og er tiltenkt å betjene hele helseregionens behov. Den består av en poliklinikk og en døgnenhet, og tilbyr spesialisert traumebehandling for personer med alvorlige traumelidelser.

Lang prosess for å bygge opp sterkt fagmiljø

— I 2009 besluttet Helse Midt-Norge å iverksette en satsning på behandling av traumelidelser i regionen, forteller Eskil Weisser.

Weisser er seksjonsleder for divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Foto av mann i skjorte med røde og sorte ruter som står foran et fotografi av et tre der lys kommer gjennom løvbladene. Mannen har skjeggvekst og mørkt hår, og ser inn i kameraet.
Eskil Weisser, seksjonsleder for divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto: CYO

— Behandlingen denne pasientgruppen mottok var rapportert å ikke inneha god nok kvalitet, og det var man ønsket derfor å heve kvaliteten i behandlingen og bringe frem brukerstemmen på en tydeligere måte, forteller han.

— Dette var bakgrunnen for opprettelsen av Regional enhet for traumebehandling — REFT — som den gang ble opprettet som et tidsbegrenset prosjekt, slik den også består i dag.

REFT har gjennom prosjektperioden klart å bygge opp et sterkt fagmiljø hvor klinikk, forskning, brukermedvirkning og kompetansebygging har vært integrerte elementer.

I praksis er REFT i dag en spesialisert klinikk som tilbyr behandling for pasienter med traumelidelser, hvor kvaliteten er godt dokumentert gjennom forskningen, og hvor brukerstemmen har hatt en reell innvirkning på utviklingen av tilbudet.

Samarbeid med LMSO siden 2014

Et formelt og systematisk samarbeid mellom LMSO og Regional enhet for traumebehandling (REFT) ble opprettet i 2014.

Samarbeid med Landsforeningen mot seksuelle overgrep, SMISO og RVTS har vært uvurderlige

Som en del av evaluerings- og tjenesteutviklingsarbeidet ved enheten har LMSO — representert ved daglig leder Elin Skjeltorp — vært i regelmessig dialog med enhetens leder, behandlere og pasienter.

— Enheten jobber med å heve kompetansen på behandling av traumelidelser i hele regionen. Samarbeid med Landsforeningen mot seksuelle overgrep, SMISO og RVTS har vært uvurderlige for å få til akkurat dette, sier Weisser.

Målet med LMSO sitt samarbeid har vært at LMSO skal formidle brukerstemmen inn mot fagutviklingsarbeidet, med den hensikt å fremme en hensiktsmessig og trygg utvikling av behandlingen pasienter med traumelidelser mottar i regionen.

Pilotprosjekt: Intensiv traumebehandling

Foto av et bygg malt i lys gul. Det er sprosser på vinduene, og ellers gammeldags stil. Det er blå himmel og sol og litt snø på omgivelsene.
Traumepoliklinikken til REFT ligger ved Nidaros DPS i Trondheim. Foto: reft.no

I mars 2019 prøvde REFT ut første gruppe med et nytt intensivt behandlingsprogram.

Målgruppen har vært pasienter som har blitt henvist til REFTs poliklinikk, hvor pasientene selv har fått tilbud om ordinær poliklinisk oppfølging eller intensiv dagbehandling over to uker.

Programmet går over to uker med fire dager behandling i hver uke, hvor det er daglig 2 x 90 minutter individuell terapi, ca. 45 minutter variert fysisk aktivitet med moderat intensitet med fysioterapeut, i tillegg til daglig undervisning i gruppe.

 Foreløpige resultater ser svært lovende ut

Pasientene vil møte flere behandlere i løpet av disse to ukene, teamet rundt pasientene vil daglig drøfte og evaluere behandlingen.

Følgeforskning følger behandlingsprogrammet, og både behandlere og pasienter intervjues om hvordan de opplever behandlingen.

— I mars 2019 ble første gruppe gjennomført, og foreløpige resultater ser svært lovende ut, forteller Weisser.

— Fanger opp gruppe mellom to stoler

Foto av et kontor med store, lyse vinduer, to grå lenestoler og et bord i mellom dem. Rommet er malt i lyse gråtoner, parketten er lys og det er flere grønne planter i rommet.
Pilotprosjektet ved REFT består av både individuell terapi, gruppeterapi og fysisk aktivitet over to uker med fire dager behandling i hver uke. Foto: reft.no

Han forteller at en av de viktigste gevinstene ved dette programmet er at en gjennom intensivere behandlingen kan redusere varigheten av lidelsen.

Pasientene kan da som resultat potensielt få bedre livskvalitet og funksjonsnivå raskere enn hva man ser ved ordinær poliklinisk behandling.

— Det finnes omfattende forskning som viser at det å ha tilstrekkelig intensivitet på behandlingen er viktig for å oppnå best mulig behandlingseffekt, sier han.

— Dette tilbudet bidrar til å skape et mer differensiert behandlingstilbud for pasientgruppen. REFT tilbyr i dag tre nivåer av behandling: poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling.

Det finnes omfattende forskning som viser at det å ha tilstrekkelig intensivitet på behandlingen er viktig for å oppnå best mulig behandlingseffekt

— Dette kommer pasientgruppen til gode, da pasientene har ulike behov og ulike preferanser knyttet til hva de ønsker av behandling, sier han.

— Dette intensive opplegget fanger opp en gruppe som har falt mellom to stoler i referanse til tilbud om jevnlig poliklinisk behandling eller døgnbehandling, sier Skjeltorp.

— For mange kan det blir utfordrende å finne muligheten til døgninnleggelse, samtidig som de opplever det for lite å bruke poliklinikk 2-4 ganger i måneden. Derfor er dette intensive tilbudet en etterlengtet utvikling, sier hun.

Eksempel til etterfølgelse

Weisser forteller at REFT håper å i fremtiden videreutvikle det grunnlaget som nå er lagt, gjennom å være en spydspiss for traumebehandling i regionen.

— Enheten håper å på sikt prøve ut nye metoder for behandling, og spesielt for lavfrekvente og alvorlige tilstander, sier han.

— Ressursene i psykisk helsevern er svært begrensede, og med den stadig økende henvisningsmengden, blir en nødt til å tenke annerledes omkring hva behandling skal bestå av.

Foto av rom med en seng, et skrviebord, et klesskap og et nattbord. Rommet er stort og lyst.
På REFT ved Nidaros DPS tilbys både poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling. Her er et pasientrom. Foto: reft.no

— REFT ønsker å bidra til at pasienter også i fremtiden vil motta behandling med høy kvalitet, raskest mulig og med pasientene i fokus, sier Weiss.

Skjeltorp mener det er veldig imponerenede HMN har fått til med traumeenheten siden 2014, og et eksempel til etterfølgelse:

— Oppbyggingen av et så helhetlig tilbud som REFT står i sterk kontrast til tilbudene i resten av landet, hvor mange med behov for behandling sliter med at behandlere ikke har noe spesialisert kompetanse på traumer.

Brukermedvirkning er også en viktig del av tilbudet ved enheten. Man finner informasjon om både poliklinikk og døgn-tilbudene på nettsidene til REFT.

— Det er mulig med god, spesialisert og kostnadseffektiv traumebehandling, sier hun.

Vi trenger slike spesialiserte tilbud i flere regioner

— REFT har bevist dette gjennom utviklingen av tilbudet de siste fem årene, og behovet for tilbudet er udiskutabelt: Ventelistene på døgnbehandling er på over ett år på nåværende tidspunkt, sier hun.

— Vi trenger slike spesialiserte tilbud i flere regioner. Det vil være god samfunnsøkonomi, i tillegg til at det skaper likeverdig tilbud hvor kompetanse og et adekvat tilbud til hjelp ikke avgjøres av postnummer.

— Til alle helseforetak i landet: Se mot Helse Midt-Norge og Traumeenheten!