Nyheter Arkiver – Side 17 av 19

23. januar 2019

LMSO samarbeidspartner i filmprosjekt om dissosiasjon: “Uskyld”

ExtraStiftelsen har innvilget 400 000 kroner i midler til å lage kortfilmen “Uskyld” av Eirik Tveiten. LMSO er en av samarbeidspartnerne i prosjektet.

Filmen handler om hvordan en ung mann reagerer når fragmenterte minner om et fortrengt overgrep kommer til overflaten.

Vi får innsikt i hans psyke, forsvarsmekanismer, forvirring, angst og skam fra han begynner å ane hva som har skjedd, til han prøver å kommunisere dette til kjæresten og overgriperen.

Visuell illustrasjon av dissosiasjon — av erfarne folk

: Et foto i sort.hvitt av en mann med hår til ørene som smiler og ser i kamera. Han har på seg en sort pologenser. — Eirik Tveiten.

Formålet med korfilmen å visuelt illustrere traumerelaterte fenomener som dissosiasjon – sammen med flashbacks og kroppsreaksjoner – slik at mennesker kan få en bedre forståelse av og innsikt i ettervirkninger av traumer, krenkelser og overgrep. Filmen ferdigtilles tidligst februar 2020.

Eirik Tveiten har erfaring som skuespiller, manusforfatter og regissør fra teater og film. Han har hatt manus og regi på i alt 10 kortfilmer.

Odd G. Iversen i Atomfilm AS er filmens produsent. Iversen har erfaring som produsent og lineproducer fra i alt 160 filmproduksjoner og Tv-produksjoner, blant annet for NRK.

Tett samarbeid med LMSO

Foto av kvinne med kort hår med gråtoner. Hun har på seg briller, smiler og ser rett i kamera. Hun har på seg en fargerik vest over en sort genser. Bakgrunne ner en blanding av et uklart landskap og en hvit vegg. — Ingrid Johanne Vaalund.

Filmen realiseres i nært samarbeid med søkerorganisasjon Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) v/ Ingrid Johanne Vaalund, regionsansvarlig for Telemark og Østlandet.

Det betyr at LMSO vil kvalitetssikre produksjonen ut fra tilgjengelig forskning, faglig kompetanse og kriterier, erfaringsbasert kunnskap og skjønn, og bidra til oppfølging og distribusjon av filmen.

Sterkt bidrag fra frivillige og ressurgrupper

Frivillige har lenge vært involvert i utarbeidelse av manuset til kortfilmen. I tillegg kvalitetssikres produksjonen av frivillige fagfolk i LMSO. Dessuten bidrar frivillige informanter.

Det skal også opprettes en ressursgruppe med representanter fra LMSO.

I tillegg er det knyttet fagpersoner til prosjektet som i dialog med regissør/manusforfatter bidrar med innspill knyttet til kortfilmens tematikk.

Faglig tyngde

Filmskaperne får innspill, råd og veiledning av flere personer med sterkt fagkompetanse på filmens tema:

John-Tore Eid, doktorgradsstipendiat med master i rådgivning, Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap) Medlem av LMSO.
Stine Kühle-Hansen, universitetslektor med traumekompetanse, medlem av LMSO.
I tillegg bidrar psykologer og andre fagpersoner som er tilknyttet LMSO, blant
andre Gro Harestad, barnehagelærer som selv har erfaring med dissosiasjon.

Saken har blitt oppdatert med korrigeringer siden første publisering.

18. januar 2019

LMSO lanserer plakat for et tryggere uteliv

LMSO-plakaten “Trygg og trivelig” skal hjelpe arbeidsplasser i utelivet å gjøre det tydelig at uønsket seksuell oppmerksomhet ikke er akseptabelt.

Selfie av kvinne ovenfra. Kvinenn har langt, mørkt hår, brugunder jakke og hvit skjorte med sort genser over. Hun har på seg et pannebånd/strikk med hvite blomster i krans rundt hodet. Hun smiler og ser inn i kamera. Bak henne ser vi asfalt. — LMSO-frivillig Lucy Victoria Løvli kom på ideen om “Trygg og trivelig”-plakaten. (Foto: Privat)

— Plakaten skal vise at det er triveligst på byen når alle føler seg trygge, sier Løvli.

Det var LMSO-frivillige Lucy Victoria Løvli som kom på ideen om plakaten.

Vil du også bli frivillig i LMSO og bidra med du kan og ønsker i din region? Meld deg på i vårt frivilligskjema!

— “Trygg og trivelig”-plakaten skal gi folk kunnskap slik at de som varsler skal slippe å bli latterliggjort, sier hun.

Håpet hennes er at plakaten vil styrke stillingen til mennesker som ønsker og velger å varsle.

Last ned plakaten “Trygg og trivelig” (fil for trykkeri), få den trykket opp heng den opp på ditt arbeidssted! Eller last ned printer-versjonen av plakaten og print ut ut på vanlig printer!

— Plakaten er en bekreftelse på at det er riktig og viktig å varsle, sier hun.

— Tryggere og triveligere arbeidsdag

Løvli forteller at det er en kjent sak at mennesker som arbeider i utelivsbransjen er spesielt ofte og grovt utsatt for trakasserende atferd.

— Jeg har alltid et mål og et ønske om å sette inn støtet og ta et tak der hvor situasjonene er verst, sier hun.

— Jeg håper at plakaten kan hjelpe ansatte i utelivsbransjen, og gjøre deres arbeidsdag tryggere og triveligere.

(Artikkelen fortsetter etter bildet av plakaten.)

— Da er vi avhengige av at lederne ønsker å bruke plakaten, noe jeg selvfølgelig håper de gjør.

Last ned plakaten “Trygg og trivelig” (fil for trykkeri), få den trykket opp heng den opp på ditt arbeidssted! Eller last ned printer-versjonen av plakaten og print ut ut på vanlig printer!

På plakaten er blant annet disse punktene:

Respekter det hvis noen avviser deg eller trekker seg unna.
Si ifra til betjeningen hvis du blir trakassert eller plaget, da kan de støtte deg. Dette gjelder også i situasjoner som ikke nødvendigvis er skremmende
Si fra til en som jobber her hvis du ser at noen blir trakassert eller ikke respektert.

Inspirert av Metoo-kritikk

Løvli forteller at hun kom på ideen om en slik plakat på grunn av Metoo-kampanjen og all kritikken som kom mot Metoo.

— Utgangspunktet for ideen kom likevel lenge før det igjen, da jeg ønsket å lage en femtrinns-“oppskrift” på et minimum av hva man kan gjøre når seksuelle overgrep mot barn er avdekket i vår nære omgangskrets.

Hun forteller at denne femtrinnsplakaten av forskjellige årsaker ikke ble noe av i denne omgang.

— Jeg følte blant annet på at utsatte er så forskjellige og har så utrolig mange forskjellige behov.

Foto av kvinne med ansiktsmaling. Ansiktsmalingen er logoen til LMSO: En somemrfugl i blått og med vinger i grønt, blått, lilla og oransje. Kvinenn smiler og er i kamera. På hodet har hun et hvitt skaut som dekker håret. — Løvli er en aktiv ildsjel i LMSO.

— Derfor blir det kanskje vanskelig å lage en samlet punktliste på hva en utsatt trenger som et minimum. Kanskje tar man tak i den ideen igjen også, på et senere tidspunkt, sier Løvli.

— Jeg vil gjerne takke de som gjorde jobben med å utvikle plakaten! De har gjort en kjempejobb. Jeg setter virkelig pris på at noen faktisk har greid å gjøre mitt engasjement om til et virkelig produkt. Det er ikke alltid like enkelt, det vet jeg.

4. desember 2018

Nytt styre konstituert: — Vi skal formalisere og profesjonalisere organisasjonen

I går ble det nye styret i LMSO konstituert, med flere nye styremedlemmer. Styret satser i 2019 på å utvikle organisasjonen formelt og profesjonelt.

Det nye styret ble valgt på landsmøtet 20.-21. oktober på Scandic Hell i Trøndelag.

– Styrets hoved-satsingsområde for året 2019 er å formalisere og profesjonalisere organisasjonen, sier styreleder Hylja B. Häninger.

Foto av kvinne i grønn genser, langt, brunt hår og blå øyne som smiler og ser inn i kameraet. Bakgrunnen er et beige kanvas. — Styreleder Hylja B. Häninger.

Retningslinjer, rammeverk og rollefordeling

– Dette gjør vi ved å utarbeide flere retningslinjer og rammeverk for drift og frivillig engasjement i organisasjonen, og ved å ha fokus på å profesjonalisere styret gjennom mer effektive styremøter og formell skolering av styret.

Hun forteller at de også skal ha en tydeligere rollefordeling i organisasjonen fremover:

– Som i alt frivillig virke må oppgavene fordeles på mange. På den måten kan LMSO unngå å drive rovdrift på frivillige og en dag bli mer personuavhengig.

Foto av tre voksne personer som ser inn i kameraet og smiler. Fra venstre: En kvinne med blondt hår og sort jakke, en mann med skjeogg, skjorte og genser og en kvinne med kort, brunt hår, grå jakke og hvitt skjerf. — LMSO-tilknyttede Stine Kühle-Hansen (t. h.) sammen med Marianne Müller og Trond Jacobsen i Bivrost film. De samarbeidet om animasjonsserien “Kroppen min eier jeg”, som nylig ble nominert til Emmy.

Webansvarlig-ansettelse og stipendiatsøknad

– Vi i styret gleder oss over videre ansettelse av webansvarlig Andrea Bruer, som styret anser som en god og viktig ressurs når det kommer til daglig drift av nettside og e-post, medlemsregister, rekruttering og andre oppgaver, sier Häninger.

– Det er også med stor glede at LMSO står som søkerorganisasjon i forbindelse med stipendiatstilling til tidligere ansatt Stine Kühle-Hansen, for å sikre videre arbeid med «Kroppen min eier jeg» med oppfølger Friksjon og følelser.

Kühle-Hansen ønsker å kombinere stipendiatet med å undervise elever – som er målgruppen – og lærerstudenter i temaet.

Takk til avtroppende, velkommen til nye

– Vi i LMSO vil rette en stor takk til avtroppende styremedlem Heidi Irene Arstad. Heidi bidro til at LMSO fikk et betydelig designmessig løft under hennes tid i styret, særlig med tanke på utvikling av logo. Vi ønsker henne lykke til som selvstendig næringsdrivende i grafisk design-bransjen, sier Häninger.

De eksisterende styremedlemmene ønsker også de nye styremedlemmene – Erla Gunnarsdottir og Kristin Oudmayer – hjertelig velkommen.

Vi ønsker også nye medlemmer fra valgkomiteen, Ørjan Røkkum Brandtzæg og Kristin Anita Bulling, velkommen til LMSO. Grethemor Skagseth Haugan og Renate Lyse ble gjenvalgt som valgkomitémedlemmer på landsmøtet.

To nye styremedlemmer

Velkommen til to nye styremedlemmer: Kristin Oudmayer og Erla Gunnirsdottir!

Kristin Oudmayer, styremedlem – sitter 2 år

Jeg er en 44 år gammel kvinne som de siste åtte årene har jobbet som fagansvarlig for ”Du kan være Den ene”, og områdene oppvekst og inkludering i UNICEF Norge.
Jeg har det faglige ansvaret for utviklingen av arbeidet UNICEF Norge gjør for sårbare barn og unges i Norge – med utgangspunkt i Barnekonvensjonen.
En betydelig del av arbeidet består av strategisk og engasjerende kommunikasjonsarbeid, samt utarbeidelse og gjennomføring av kampanjer, innhold på nettsider, foredrag i ulike fora, politisk påvirkningsarbeid, samt å være talsperson i media.
De 18 årene før jeg begynte i UNICEF Norge, jobbet jeg som miljøterapeut på ulike psykiatriske avdelinger, og de ti siste av disse årene som barneansvarlig på Blakstad sykehus i Asker, med spesielt ansvar for oppfølging av barn som pårørende på psykiatrisk akuttavdeling. Det betyr at jeg har møtt mange – både voksne og barn – som har opplevd seksuelle overgrep.
I tillegg til mitt brennende engasjement for temaer knyttet psykisk helse og barn og unges rettigheter, kan jeg også nevne at jeg har skrevet tre bøker om mobbing og sårbarhet, og at jeg har vært en aktiv samfunnsdebattant innenfor disse temaene.
Har studert yrkesfaglig pedagogikk, med fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid.
Godt gift med to flotte jenter på 18 og 20 år.

Erla Gunnarsdottir, vara – sitter 2 år

2001-2004 Mellomfag Sosiologi ved NTNU
2004-2007 Sosionom ved HiST
Motiverende Intervju for NAV-ansatte, samt sertifiseringer i diverse karriereveiledningsverktøy.
Etter utdanningved HiST jobbet jeg ved Catharinasenteret (akutt og kortidsinstitusjon for ungdom 13-18 år), Tilrettelagt Fritid, Kulturenheten-Trondheim Kommune, Miljøarbeider ved Risvollan Ungdomsklubb.
Jobbet ved NAV Lerkendal fra 2009 til 2018. Har her jobbet med de fleste ytelser og har også jobbet i flere prosjekter. Er fremdeles involvert i prosjekt rundt unge og medvirkning i NAV.
Jobber nå som karriereveileder ved Karrieresenteret i Trøndelag ( Trøndelag Fylkeskommune)
Har søkt master i sosialt arbeid fra høst 2018.
Er glad i å jobbe med mennesker og å drive med fagutvikling.
Er uredd og liker utfordringer, samfunnsengasjert og opptatt av bruker/klient/pasients medvirkningsmuligheter.

Disse fortsetter i styret

Hylja Häninger, Styreleder, sitter 1 år til

Som uttrykksterapeut bruker jeg det som et indirekte verktøy i møte med det offentlige og i møte med mennesker med overgrepserfaring.
Jeg bruker også min egen erfaringsbakgrunn fra krenkelser, barnevern, psykiatri og rettsvesen som drivkraft og motivasjon til å gjøre en innsats for å sette lys på – og kjempe mot seksuelle overgrep.

Sidsel Fjelltun, Nestleder, sitter 1 år til

Jeg er psykolog og har vært aktiv i barne- og ungdomsfrivilligheten, samt deltatt i samfunnsdebatten.
Utdannelsen har gitt meg kjennskap både til helsevesenet og behandlingsmetoder såvel som mangler.
Fra organisasjonsarbeidet mitt er jeg vant med sakspapirer og prosess, og gjennom iherdig kronikkskriving forsøker jeg å gjøre LMSO kjent for flere.

Vebjørn Brækken, styremedlem, sitter 1 år til

Sosionom og sexolog
Ansatt ved utekontakten i Trondheim kommune.
Holder foredrag om blant annet ungdom, seksualitet og kjønn gjennom LMSO sin Ressursbank.

Wenche Rothaug, sekretær, sitter 2 nye år

Wenche Rothaug, gift, to barn og bosatt på Ranheim. Utdannet Adjunt, ufør siden 2014.

“Jeg er med i styret fordi jeg ønsker å spre kunnskap, påvirke og endre. Hovedsaklig for at mennesker med overgrepserfaring og deres pårørende skal bli best mulig ivaretatt i møte med det offentlige tjenestetilbudet. Blant annet ved at vi utvikler tjenester hvor traumebevisst tilnærming er en selvfølgelig grunntanke.”

Wenche Fjeld, styremedlem, sitter 2 nye år

Utdannet barnehagelærer i 1985, noe praksis fra barnehage og skole, men i all hovedsak arbeidet med mennesker med funksjonsnedsettelser.
Ansatt i habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet HF, fra 1991-2015, seniorrådgiver Statens barnehus Hamar, 2016-2018 og prosjektleder Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester Hedmark, 2018 –d.d.
Videreutdanning i spesialpedagogikk, målrettet miljøarbeid, sexologisk rådgivning og master i sexologi.
Medforfatter i boka «Utviklingshemmede og seksuelle overgrep – rettsvern, forebygging og oppfølging» og medarbeider i SUMO-prosjektet (sikring av utviklingshemmede mot overgrep).

Thale Martine Juul, vara, sitter 2 nye år

Master of Management.
Leder for Business Support i Teekay Offshore Production.
Alltid vært samfunnsengasjert og opptatt av å gjøre en forskjell. Tidligere engasjert i alt fra elevorganisasjoner til frivillighet i Ecuador, fredskorpsprosjekt, aktiviteter for barn på krisesenter ++
Seksuelle overgrep er fortsatt et stort tabu og jeg ønsker å bidra til mer åpenhet, informasjon og opplæring
Styreerfaring fra to andre organisasjoner

30. november 2018

Leserbrev fra LMSO i Lofotposten: “Kortsiktig sparing – langvarige skader”

«Det skal bygges større bygg, med viktig innhold selvsagt. Da må alle spare. Også de mest sårbare må spare. Da gjelder ingen gyllen regel. Da gjelder ingen annen regel enn at de som bestemmer, bestemmer.» Dette skriver overlege Sveinung Skårset i et åpent brev til helseministeren Bent Høie, men brevet kan likeså godt rettes til oss alle.

Tekst: Regionsansvarlig i LMSO Nordland, Marianne Kristiansdatter

Det antas at i et nærmiljø med 400 barn er det til enhver tid 50 barn som utsettes for seksuelle overgrep.

I de fire største Lofotkommunene bor det ca. 4600 barn i alderen 0 til 18 år. Da vil et enkelt regnestykke si oss omtrent hvor mange barn som opplever seksuelle overgrep i Lofoten. Regnestykket vil vise at mange barn trenger hjelp for sine psykiske traumer.

Likevel bygges tilbudene ned. Til og med noe så enkelt og rimelig som psykoterapi med hest.

Men først, la oss løfte blikket:

Ifølge Verdens Helseorganisasjon, WHO, er seksuelle overgrep mot barn et folkehelseproblem. Skadeomfanget etter seksuelle overgrep er stort, og mange sliter med store helseplager hele livet. Det er et stort sprik mellom omfanget av seksuelle overgrep og hvor mange som avdekkes. Og det er et stort udekket behov for traumebehandling.

I løpet av årets åtte første måneder er seksuelle overgrep mot 1378 barn blitt anmeldt. 13,7 prosent av alle barn mellom 0-13 år utsettes for seksuelle overgrep i henhold til NKVTS sin rapport 1/2014. Og vi vet at i gjennomsnitt tar det over 17 år fra det første overgrepet til en forteller om det. I tillegg har vi alle de overgrepene som begås mot voksne menn og kvinner.

Hver dag forteller mediene om barn som har vært utsatt for grove seksuelle overgrep. Og det er kun de barna der overgrepene er blitt avdekket. De fleste overgrep mot barn blir aldri avdekket og stoppet, men kan vare hele barndoms- og ungdomstid.

Her i Helse Nords nedslagsfelt, som Nordlandssykehuset er en del av, har det i de to siste årene blitt avdekket flere alvorlige og omfattende overgrepssaker, begått mot hundrevis av barn. Overgrep som i noen tilfeller har pågått i tiår i små lokalsamfunn uten at noen har grepet inn. Dette til tross for gjentatte varsler til barneverntjeneste og politi, samt dokumenterte bekymringer fra skole, barnehage, helsesøster og naboer.

Slike saker kan avdekkes i alle lokalsamfunn, også i Lofoten. Vi kan ikke velge å tro eller anta at kommunene i Lofoten er tryggere for barn enn de i Tjeldsund, Harstad, Tromsø eller Tysfjord.

19. november var verdensdagen for forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn. 20 november markerte vi FNs barnekonvensjon. Kort fortalt sier den; Barn har rett til en trygg barndom, og de barna som til tross for denne retten opplever vold og overgrep skal gis god behandling i trygge rammer.

Når vi nå har markert disse to dagene er det legitimt å minne om at det er de andre 363 dagene i året som betyr noe når vi skal ta barn og unges liv og helse på alvor.

Vi vet at mange barn rammes av seksuelle overgrep. Vi vet at jo tidligere de får adekvat hjelp, jo bedre voksenhelse vil de få. Derfor bør det psykiske helsetilbud til barn og voksne styrkes, Ikke bygges ned slik vi har sett de siste årene..

Det at behandlingstilbudet endres fra sengepost i klinikk og til de Distriktspsykiatriske sentrene (DPS), eller fra døgn til poliklinikk er i utgangspunktet en positiv utvikling.

Men smertegrensen er nådd, og det for en god stund siden. Noen ganger må psykiske skader etter seksuelle overgrep og vold behandles på sengepost med spesialisert traumebehandling, men kapasiteten er sprengt. Per i dag er det 64 ukers ventetid til spesialisert traumebehandling ved Viken i Troms.

Vi har tidligere sett at tilbud legges ned før kommunene og DPS-ene har styrket sin kompetanse og ansatt nok fagpersoner. Nok en gang ser vi at polikliniske tilbud forsvinner fordi penger skal spares. Denne gangen er det terapi med hest, som er et svært godt behandlingstilbud for barn og unge.

Ja, det koster å behandle mennesker, men det koster enda mer å ikke gjøre det.

Senskader etter en oppvekst med overgrep er noe som kan vare livet ut og forårsake store lidelser hos utsatte og deres pårørende. Konsekvensene er mange og selvfølgelig ulike fra person til person, men man har en rett til god behandling, og man har en rett til individuell tilpasset hjelp.

Forskning viser at overgrepsutsatte som ikke får hjelp som barn kan bli storforbrukere av helsetjenester i voksenlivet. Dette beskrives godt i boka “Hvordan krenkede barn blir syke voksne,” av professor Anna Luise Kirkengen. Negative helsefølger etter vold, overgrep, fornedrelse og omsorgssvikt i barndommen er store og alvorlige.

Gjentatte krenkelser i barndommen får ofte negative konsekvenser for skoleprestasjoner, utdanningsforløp og deltagelse i arbeidslivet Bekjempelse av barnefattigdom er igjen på dagsorden.

En av de sikreste måtene å bekjempe både barnefattigdom og annen fattigdom er å bekjempe vold og overgrep mot barn. Vold og overgrep i barndommen gir ifølge SINTEF økt risiko for blant annet avbrutt skolegang, for somatisk og psykisk sykdom og uførhet senere i livet.

I 2005 ble terapiridning hos Lofoten Hest og Helse på Vestvågøy etablert som en del av behandlingstilbudet ved Nordlandssykehuset Lofoten. Kontakt og samspill med hest har god terapeutisk effekt på barn, unge og voksne med traumeerfaringer. Også rusavhengige og mennesker med spiseforstyrrelser har stor nytte av denne typen behandling.

Helseforetaket har de senere årene hatt en betydelig vekst i kapitalkostnader, blant annet på grunn av utbygginger, ifølge kommunikasjonsdirektøren ved Nordlandssykehuset.

Derfor har ikke Nordlandssykehuset råd til 400 000 kr per år til denne type terapi. Da vet vi at behandlingstilbudet ikke forsvinner på grunn av manglende behov, resultater eller økonomi, men på grunn av prioriteringer.

De sårbare blant oss er lett å nevne i taler på verdensdager som 19. og 20 november, men dessverre like lett å glemme når ressurser skal fordeles og prioriteres de øvrige dagene i året.

Innlegget ble først publisert i Lofotposten 29. november 2018.

21. november 2018

Barnevernet: Slik snakker du med barn om overgrep

LMSO sin kunstutstilling “Hele meg” vises i disse dager på Trondheim folkebibliotek, og varer til 25. november. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i sammenheng med verdensdagen mot seksuelle overgrep som var 19. november. I denne artikkelserien får du råd om å snakke med barn om overgrep.

Bilde av et maleri. På maleriet ser vi en ung jente med lys hud, langt, blondt hår og store, blågrønne øyne se melankolsk litt til venstre. Vi ser henne rett forfra. Rundt henne er det forskjellige abstrakte elementer i forskjellige farger (streker, sirkler, dråper av maling). Bakgrunnen er mrøkeblå. Vi ser jenta fra halsen og opp. — Plakat for LMSO-utstillingen “Hele meg” på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.

På utstillingen kan du også finne informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep. Ta en titt på “Høydepunkter” og følg ellers med på vår Instagram-profil for å se bilder fra utstillingen.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Artikkelserie med råd

Vi har snakket med barnehageansatte om temaet i en tidligere artikkel, og har nå fått gode råd fra ansatte i barnevernet.

Dette er siste del i en artikkelserie i tre deler: I denne siste artikkelen får du tipsene fra ansatte i barnevernet i Trondheim kommune.

Den andre saken vi delte om temaet var teksten fra en av plakatene som var presentert på utstillingen “Hele meg”, nemlig plakaten “Snakk med barna”, som gir gode og konkrete råd om å snakke med barn om overgrep.

Iselin Furnes Mosti og Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune. De har tatt seg tid til å svare på spørsmål fra vår frivillige ildsjel, Tine Brusevold, som også er med i prosjektgruppa for “Hele meg”-utstillingen på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.

– La barnet fortelle fritt

Ung kvinne med lyseblå, strikket genser og blondt hår til skuldrene smiler bredt og ser inn i kamera. Bak henne er en hvit vegg. — Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?

– Først og fremst våg å ta i mot det barnet forteller på en åpen, varm og støttende måte. Tenk på dette som et lite vindu og en tillitserklæring av barnet ved å fortelle det til nettopp deg! Ingen er bedre egnet enn nettopp deg til å få barnet til å fortelle om det som er vanskelig, forteller Mosti og Bjørgum.

De sier at barn oftest gir små hint enten verbalt eller ved atferd for å se om du tåler å ta i mot det barnet har å fortelle.

– Oppfordre barnet til å fortelle mer, gjerne ved å konkret si til barnet barnet «fortell mer».

Å holde tilbake din egen nysgjerrighet og la barnet i størst mulig grad få anledning til å fortelle fritt er også noe de trekker frem som viktig.

– Dersom barnet virker redd eller hindret fra å fortelle, kan du snakke med barnet om gode og vonde hemmeligheter, og at ingen barn skal ha vonde hemmeligheter.

– Ved samtalens slutt er det viktig å gi barnet anerkjennelse for å ha fortalt, og understreke at det ikke er barnet sin skyld. Bli enig med barnet om hvem du skal snakke med, hva du skal si og når du skal si det slik at barnet får hjelp. Ikke gi løfter til barnet om at du ikke skal si det til noen.

Viktig å skrive ned hva du spurte om og hva barnet svarte

Ung kvinne med blondt hår til litt lenger enn skuldrene, sort genser og hvit skjorte under genseren smiler og ser inn i kameraet. Bak henne er en beige vegg. — Iselin Furnes Mosti jobber også i barnevernet i Trondheim kommune.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?

– Ta opp med barnet det barnet sa, eksempelvis: «Du Pia, i går da vi ryddet av matbordet så hørte jeg du sa at du ikke likte at onkel overnattet hjemme hos dere. Fortell meg: Hva er det som skjer når onkel overnatter hos dere? Kan du fortelle meg hva du ikke liker skjer når onkel overnatter hos dere?»

Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?

– Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet. Du kan innlede ved å si at du bryr deg om barnet og benevne at du har lagt merke til at barnet har vært annerledes, mer trist eller sint enn før, og at du lurer på hvordan barnet har det.

– Hvis du fornemmer at barnet vegrer seg mot å fortelle, kan du snakke om gode og vonde hemmeligheter. Du kan også generalisere ved å si at noen barn du har snakket med har syntes det har vært flaut/ vanskelig eller de har vært redde for å fortelle.

Videre forteller de at du kan si at du er en slik voksen som barnet kan fortelle alt til, og at du kanskje kan hjelpe barnet til å få det bedre.

De understreker også at det er viktig at du skriver ned så konkret som mulig hva barnet fortalte, og hvilke spørsmål du stilte.

– Signalene varierer i forhold til barnets alder

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?

– Barn som blir utsatt for overgrep kan vise ulike tegn og signaler, og det finnes ingen uttømmende liste over hvilke signaler barna viser. Det er noen signaler som er mer typisk enn andre, men det er viktig å huske at signalene vil variere, for eksempel i forhold til barnets alder.

– De aller minste barna vil ikke kunne uttrykke seg verbalt, men kan for eksempel vise hyppige følelsesutbrudd, sosial tilbaketrekning, være klengete, vise ubehag/motstand under stell og bleieskift og ha en seksualisert atferd, forteller de barnevernsansatte.

– Videre kan rødhet rundt kjønnsorganer, forstyrret søvnmønster og generell mistrivsel være tegn på overgrep. Større barn kan regredere, det vil si at barnet går tilbake i utvikling. Eksempler på dette er at barnet begynner å snakke babyspråk igjen eller tisse på seg.

– Barnet kan også ha problemer med å spise, spesielt hvis barnet er misbrukt oralt. Et annet viktig signal kan være overdreven seksualisert atferd. Dette kan eksempelvis komme til uttrykk gjennom lek og et avansert seksualisert språk som skiller seg fra jevnaldrende.

Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det.

– Utpreget seksualisert atferd er særlig vanlig hos begge kjønn hvis barnet er seksuelt misbrukt før fylte 7 år. Andre signaler som også kan forekomme hos større barn, kan blant annet være hyppige mareritt, angst, tristhet, depresjon, smerter i magen og/eller hodet, smerter og sårhet i underlivet, dårlig konsentrasjon, rus, kriminalitet, selvskading og tidlig seksuell debut.

Følg med på endring i atferd

Foto av to barneføtter som klatrer på en klatrevegg. — Signalene på seksuelle overgrep kan variere ut ifra barnets alder.

– Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det. Dette kan ha sammenheng med at barn ikke vet at handlingen er ulovlig, eller ikke har hørt snakk om noe lignende.

– Det kan også være fordi barnet ikke har begreper for det de utsettes for. Alle disse eksemplene er typiske for barn som utsettes for seksuelle overgrep, men å trekke konklusjoner skal vi være forsiktig med.

– Det er vanlig at et barn viser et av de aktuelle symptomene uten å være utsatt for seksuelle overgrep. Dersom flere av symptomene forekommer samtidig, kan det være et tegn på overgrep.

Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre.

– Hvordan kan jeg oppdage at en person utsetter andre for overgrep?

– Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre. Fysiske overgrep skjer ofte i nær familie og av en person barnet som regel har tillit til.

– Personen kan bruke lang tid på å skape en relasjon til barnet gjennom oppmerksomhet, ros, gaver og så videre før barnet utsettes for overgrep.

– Personen har da skapt en relasjon til barnet som gjør det vanskelig for barnet å varsle andre om det de blir utsatt for. Når overgrepet begås av foreldre eller annen nær omsorgsperson, anses overgrepet som ekstra skadelig, da barnet er avhengig av personen som samtidig skader det.

Spør barnehagen om stellerom har mulighet for innsyn

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?

– Spør hvilke sikkerhetstiltak barnehagen har for å redusere risikoen for seksuelle overgrep. Et eksempel kan være å spørre barnehagen om planløsningen og beliggenheten til stellerom er hensiktsmessig med mulighet for innsyn.

–Spørsmålet kan stilles i sammenheng med at man reflekterer over at personer som begår overgrep, ofte søker seg til jobber med lett tilgang til barn.

– Hva er egentlig meldeplikt?

– Offentlige ansatte, samt flere yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde ifra til barneverntjenesten ved bekymring for barn. Ved mistanke om at barn utsettes for straffbare forhold har man meldeplikt til politiet (se punkt om avvergingsplikt).

– Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?

– Avvergeplikten gjelder alle og inntrer når du har kjennskap til at barn utsettes for eller står i fare for å utsettes for seksuelle overgrep. Dette er en straffbar handling og du er da forpliktet til å avverge handlingen ved å anmelde forholdet til politiet.

Det viktigste er at du varsler

En liten gutt sitter med ryggen til i grønn termodress. Han leker med en bil som han kjører i en sølepytt. — Spør barnehagen hvis du er usikker på sikkerhetstiltakene deres.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?

– Seksuelle overgrep kan skje mot alle barn i forskjellige hjem og kulturer uavhengig av familiens sosioøkonomiske status. Barn som er mest utsatt kommer ofte fra familier med lite voksenkontakt fra egne foreldre, funksjonshemmede barn og barn med dårlig språk.

Internett og mobil brukes hyppig av overgripere for å komme i kontakt med barn. Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.

Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.

Mosti og Bjørgum forteller at du kan kontakte Barneverntjenesten eller politiet hvis du får mistanke om overgrep.

Hvis du er usikker, ring barneverntjenesten i din kommune og drøft det med dem. Du kan også ringe politiet og fortelle om det du har fått kjennskap til.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?

Hvis du har en dårlig magefølelse eller er bekymret for et barn kan du når som helst ringe barnevernet eller politiet for å drøfte saken anonymt. Du vil da få veiledning på hva du skal gjøre videre. Barnevernet og politiet har rutiner for samarbeid. Det viktigste er at du varsler.

Ikke gi barnet skamfølelse

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?

– Du kan si til barnet at det er normalt og helt i orden at barnet tar på tissen sin, samtidig som du kan be barnet heller gjøre det på soverommet sitt eller andre steder hvor barnet er alene.

–Vi må ikke gi barn skamfølelse for å utforske sin egen kropp, samtidig som barnet må lære hvor det passer seg og ikke.

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?

– Det er kjempeviktig at barn lærer om hele kroppen og gode sider ved seksualiteten. Det er vanlig at barn utforsker seg selv og andre, som inkluderer kjønnsorganer. Hvis voksne ikke snakker om seksualitet kan det hindre barn i å spørre.

– Noen barn presenterer sin seksualitet åpent og andre er mer tilbakeholdne. Barn som har begrep om hvordan man lager barn, kan navnet på kjønnsorganer og kan snakke med noen voksne om kroppen på en god måte, har lettere for å fortelle en voksen dersom de utsettes for seksuelle overgrep. Barn må vite at de bestemmer over sin egen kropp.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig for å bli med på å forebygge overgrep!

Vil du vite mer om temaet?

“Kroppen min eier jeg”, animasjonsserie på NRK Super. Laget av Bivrost Film i samarbeid med blant annet LMSO
snakkemedbarn.no
LMSO: Hva er seksuelle overgrep?
LMSO: Liste over steder du kan få hjelp