Nyheter Arkiver – Side 16 av 19

30. april 2019

LMSO Rogaland medarrangør av Verdighetsseminaret

Fotografi av forsamling, tatt bakfra. Forsamlingen ser på et lerret midt i rommet med tekst og bilde i en presentasjon, og en kvinne som står og prater foran lerretet. — Gro Harestad, regionsansvarlig i LMSO Rogaland, holdt foredrag om tilknytningsteori og erfaringshistorier for en fullsatt sal.

Det er mye aktivitet i LMSO sine regioner, for eksempel i Rogaland: 27. mars var LMSO Rogaland for første gang medarrangør av Verdighetsseminaret. Årets tema var «Når flokken blir utfordringen – Traumer oppstår i relasjon og kan bare heles i relasjoner».

— Arrangementskomiteen ønsket å sette fokus på at de aller fleste overgrep skjer i nære relasjoner av omsorgspersoner og/eller nære personer som i utgangspunktet er dem som skal beskytte barnet, forteller Gro Harestad, regionsansvarlig i LMSO Rogaland.

Harestad holdt selv foredrag med temaet «Tilknytningsteori og erfaringshistorier».

LMSO Rogaland er nå fast medlem av komiteen som jobber med Verdighetsseminaret som arrangeres hvert år i mars, og i Messe for verdighet som arrangeres hvert år i november i forbindelse med Schizofrenidagene.

Samlet om viktig tema

— Det er veldig bra at vi med arrangementer som Verdighetsseminaret viser at det er flere organisasjoner og grupper som jobber sammen for å sette søkelyset på overgrepsproblematikken, sier Harestad.

— Det har også vært viktig med samarbeid mellom organisasjonene for å bygge opp et nettverk hvor vi kan dra nytte av hverandre med tanke på utveksling av erfaringer og tips.

Verdighetseminaret er et samarbeid mellom:

Den norske kirken
Kirkens Bymisjon i Rogaland
Familievernkontoret i Rogaland
Prestetjenesten SUS
Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
Byprestene i Sandnes
Studentpresten UIS
Kirkelig dialogsenter
SMISO Rogaland
Mental Helse Rogaland
LMSO Rogaland

Et godt liv — gjennom gode relasjoner

— Når vold og overgrep skjer innenfor flokken blir ofte denne typen krenkelser usynlig for andre, sier Harestad.

— Dette Verdighetsseminaret hadde fokus på at det er mulig å oppdage krenkelsene om man har traumekunnskap, ser og tør stille seg spørsmålet om det kan være vold og overgrep som blir begått mot barnet eller barna.

Det er mulig å oppdage krenkelsene om man har traumekunnskap

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har lysebrunt/mellomblondt hår til skuldrene, blå øyne og en pologenser i en tåkeblå farge. Bakgrunnen er en røff betongvegg i grå med hvite og sorte malingsflekker på. Fotoet er tatt fra litt under skuldrene og opp. — Gro Harestad, regionsansvarlig og ildsjel i LMSO Rogaland.

På Verdighetseminaret var det også fokus på at det er mulig å få et godt liv etter slike krenkelser, og at det først og fremst skjer gjennom gode relasjoner:

— Det være seg samfunnets kunnskap om traumefokusert omsorg, behandlere som tør å snakke om det som har skjedd og som gir den krenkede verktøy og muligheter til å vinne tilbake seg selv og sin egenverdi, sier Harestad.

LMSO Rogaland jobber aktivt med opplysningsarbeid. Til høsten vil det være flere arrangementer hvor regionen deltar.

Vil du bidra som frivillig i Rogaland LMSO eller en annen region? Meld deg som frivillig i skjemaet vårt, så kontakter våre regionsansvarlige deg så snart de har mulighet!

Fulltegnet seminar med varierte foredrag

— Verdighetsseminaret ble fulltegnet, noe som var svært gledelig, sier Harestad.

Lokalene ble fylt opp av ca. 180 deltagere fra ulike profesjoner, fagmiljøer, pårørende og utsatte.

Seminaret ble innledet med et flammende innlegg fra Bystyrerepresentant og psykologspesialist i Alternativ til vold, Ingrid Kristine Aspli.

Psykologspesialist ved BUP Hinna, Annika Skandsen, holdt foredrag med temaet «Hva er et godt liv i lys av traumeerfaringer?», i samtale med erfaringsformidler Liv B. Fevang.

Elisabeth Harnes, Spesialkonsulent flyktningehelse og tvungen migrasjon, RVTS holdt også foredrag, der temaet var «Midt mellom to flokker: Minoritetsungdom, traumer og identitet mellom familie og samfunn».

Det var også et kulturelt innslag ved Asgeir Aarøen, som er Norges fremste flamencogitarist.

26. april 2019

LMSO bidrar til BUFDIR sitt system TryggEst: — Formidler perspektivet til overgrepsutsatte

LMSO ble i 2017 invitert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) til å delta i referansegruppen til deres system TryggEst. TryggEst er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om overgrep.

I denne referansegruppen har LMSO siden 2017 kommet med tilbakemeldinger og innspill til det som utvikles gjennom hele prosessen.

Systemet skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv:

TryggEst prøves nå ut i 12 kommuner og bydeler i perioden 2018-2020.

— Formidle perspektivet til overgrepsutsatte

Daværende regionsansvarlig for Østlandet, Stine Kühle-Hansen, gjorde invitasjonen mulig ved ha vært aktiv i nettverksbygging.

LMSO er i dag representert i referansegruppen ved regionsansvarlig for Østlandet/Telemark, Ingrid J. Vaalund, og styremedlem Wenche Fjeld.

Voksen kvinne med blondt hår til skuldren, pannelugg og hvit bluse med lilla blomstermønster ser tl høyre i bildet og smiler. Bildet er tatt i halvprofil. I bakgrunnen er det grønt gress med gule blomster. Bildet er tatt fra overarmene og opp. — Wenche Fjeld, styremedlem i LMSO.

— LMSO kan bidra til å fremme synspunkter på hva som er viktig for sårbare voksne i ivaretagelse etter avdekking av seksuelle overgrep, sier Fjeld.

— Mange kan oppleve at forsvarsverkene raser sammen, og behovet for støtte og omsorg blir særlig stort i en slik fase. Hjelpere må forstå at denne fasen kan vedvare over lang tid, sier hun.

Vaalund supplerer:
— I tillegg til medlemmers fagkunnskap, kan LMSO bidra med å formidle perspektivet til voksne som har vært utsatt for overgrep i barndommen.

Foto av kvinne med kort hår med gråtoner. Hun har på seg briller, smiler og ser rett i kamera. Hun har på seg en fargerik vest over en sort genser. Bakgrunne ner en blanding av et uklart landskap og en hvit vegg. — Ingrid J. Vaalund, regionsansvarlig Østlandet/Telemark.

— Det er ikke uvanlig at man kan fungere greit som voksen, i samliv, utdannelse, jobb, og likevel være svært sårbar i enkelte situasjoner, sier Vaalund.

— I kontakt med helsevesenet og hjelpeapparatet kan man bli møtt med psykisk vold av velmenende mennesker som bare vil det beste og som gjør det de mener er riktig, men som ikke har kunnskap om komplekse traumer og senvirkninger etter overgrep, sier hun.

Vaalund forteller at hun spurte om TryggEst var interessert i fortellinger om egne opplevelser fra overgrepsutsatte.

— Det var de, så nå skal jeg ta initiativ til å samle slike beretninger og sende inn.

Nasjonalt varslingsnummer

Et av TryggEst sine langsiktige mål er opprettelsen av et nasjonalt varslingsnummer, noe i likhet med nødnumrene vi har i dag, som folk kan ringe til, for så å bli viderekoplet til lokale mottak.

Foto av PowerPoint-foiler fra TryggEST med tekst som beskriver at det blant annet i kommunene er flest bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep og fysisk vold, samt at psykisk vold er framtredende. — Det finnes flere forskjellige typer overgrep. TryggEst skal bidra til å avdekke og forhindre disse.

TryggEst skal blant annet sikre:

at saker ikke blir oversett eller glemt
lik behandling uavhengig av bostedskommune
større grad av forutsigbarhet både i kommune og hos den utsatte
færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
bedre livskvalitet for den utsatte
større trygghet for dem som mottar tjenester
bedre oppfølging av den utsatte
bedre evaluering og læring av saker
bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Foreløpig arbeider TryggEst blant annet med å informere om hva som er overgrep: Tromsø kommune, som er med i prosjektet, har laget en «reklamefilm» som vises på kino. Filmen handler om økonomiske overgrep mot eldre.

Du kan lese mer om TryggEst på Bufdir sine nettsider.

11. april 2019

Mannshelg «Victims no longer» med Mike Lew 31. mai til 2. juni: — Unik mulighet for å dele erfaring i et trygt miljø med andre menn

Den 31. mai til 2. juni er det for niende år på rad Mannshelg med Mike Lew med tema «Victims no longer» på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker. Helgen er et samarbeid mellom Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) og ADAM/Kirkelig Ressurssenter.

Mannshelgen tilbyr ifølge Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep sin nettside en «unik mulighet for å dele erfaring i et trygt miljø med andre menn som har lignende erfaringer».

De skriver også at «‘Victims No Longer’-helgen fokuserer på heling og gir mulighet for å uttrykke følelser i et støttende og ikke-dømmende miljø, diskutere hvordan misbruk i barndommen påvirker livet som voksen, dele personlige historier, snakke om tillit, intimitet, seksualitet og relasjoner og å utforske og utvikle strategier for overlevelse og helbredelse.»

På samme nettside finner du praktisk informasjon om programmet, deltakeravgift og påmelding.

Terapeut med fokus på overgrepsutsatte menn

Foto av to menn som ser i kameraet og smiler. Vi ser den fra livet og opp. Mannen til venstre har rød t-skjorte, en genser knytt om halsen, briller og kort, brunt hår. Mannen til høyre har en lys lakserosa skjorte, grått, kort hår og holder et norsk falgg i hånden. I bakgrunnen er en murvegg med rød murstein. — Prest B. Lennart Persson til venstre og terapeut Mike Lew til høyre.

— Vi i ADAM/Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep ble kjent med Mike for drøyt 10 år siden, forteller B. Lennart Persson.

Persson er utdannet teolog, og prest ved Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Han har gruppetilbud og tilbyr også individuelle samtaler i ADAM, som er er et kirkelig kontakt- og hjelpetilbud til menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten eller senere i livet.

Persson forteller at Mike Lew har bakgrunn som kulturantropolog og jobber som terapeut i USA.

Lew sin første bok, «Victims no longer», kom i første opplag 1990, og er en ressursbok for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

— For 30 år siden var dette et enda mer usynlig tema enn det er i dag, sier Persson.

Boken ga ifølge Persson Lew et stort kontaktnett og nedslag rundt om i verden.

— Mike har vært flink til å bygge nettverk og knytte sammen menn med overgrepserfaring, og på den måten bidra til at menn har fått en støttende sammenheng rundt seg som har vært forløsende på ulike måter, sier Persson.

— Bryte opplevelsen av å være «den eneste i verden»

Samarbeid med hjelpetilbud Lew har kommet i kontakt med, har ført til at han har holdt workshop-helger i blant annet USA og Australia, med deltakere fra flere land og et opplegg som han selv har utviklet.

— Mike var en av hovedtalerne på ADAM-konferansen som vi arrangerte i 2009, og siden har vi holdt kontakten. 2010 inviterte vi til mannshelg med Mike for første gang, sier Persson.

Han forteller at Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) med som arrangør året etter, og etter det har Mike kommet tilbake hvert år.

Heldigvis finnes det etter hvert bedre tilbud for menn på de regionale sentrene mot seksuelle overgrep og innenfor behandlingsverdenen, men det er ofte vanskelig å samle nok menn samtidig til å tilby egne mannsgrupper.

— For oss har det vært viktig å tilby en sammenheng hvor menn kan møte fler som har lignende erfaringer og på den måte bryte opplevelsen av å være «den eneste i verden», sier Persson.

Han forteller at deres erfaring er at det å jobbe med grupper er spesielt viktig for menn fordi mange opplever seg annerledes og har erfaringer med at deres problematikk ikke «passer inn» i hjelpeapparat og i samfunnet generelt.

— Heldigvis finnes det etter hvert bedre tilbud for menn på de regionale sentrene mot seksuelle overgrep og innenfor behandlingsverdenen, men det er ofte vanskelig å samle nok menn samtidig til å tilby egne mannsgrupper.

— Derfor er de årlige mannshelgene en viktig prioritering for oss som jobber med dette, sier Persson.

Gode tilbakemeldinger på erfaringsdeling og ivaretakende omgivelser

Foto av tre menn som vandrer på en grusvei. Vi ser grusveien fortsette innover i bildet. Det er knallblå himmel og nen grønne skudd på trestammene langs veien. — Rusletur med Mike, fra mannshelgen i fjor.

Han forteller at de får gode tilbakemeldinger om at det gjør en stor forskjell å oppleve at andre har slitt med de samme tingene som man selv gjør, og at man kan dele erfaringer om hvordan man håndterer vanskelige situasjoner.

— Det å være sammen med så mange andre en helg motvirker opplevelsen av å ikke passe inn, og gir mye energi.

De siste årene har de hatt rundt 30 deltakere på mannshelgene, og programmet veksler mellom å møtes i hele gruppen og å snakke sammen i mindre grupper.

— Vi legger også vekt ved at deltakerne skal oppleve seg godt ivaretatt og ønsket. Thorbjørnrud hotell, der vi har vært i flere år, ligger vakkert og avskilt til, slik at vi kan bruke både inne- og utearealene. I tillegg er det god mat og en generøs atmosfære, noe som også betyr mye for deltakerne.

Ønsker du mer informasjon om Mannshelgen, eller å melde deg på? Ta en titt på nettsidene til Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep!

29. mars 2019

Nye regionsansvarlige for Midt-Norge: – Vil fokusere på studenter

Foto av kvinne som ser rett i kamera. Hun har mørkblondt hår til skuldrene, oransje genser, brun ytterjakke og briller. Hun smiler. Bakgrnnen er uklar med natur og en parkeringsplass. — Catrine Næss er en av de to nye regionsansvarlige i LMSO Midt-Norge.

Catrine H. Næss og Ørjan Røkkum Brandtzæg deler nå vervet regionsansvarlig for LMSO Midt-Norge. De har store planer for studentene i regionen.

Catrine studerer vernepleie ved NTNU, og jobber i Trondheim kommune.

— Jeg har lenge vært engasjert for videreutvikling av kunnskap om seksuelle overgrep og traumer, forteller Næss.

Ørjan er oppvokst på Nordmøre. Han studerer psykologi ved NTNU i Trondheim.

— LMSO sin tilnærming til temaet overgrep gjorde at jeg ønsker å få dette ut til flere, sier Brandtzæg, som er en samfunnsengasjert student.

Studentfokus

— Vi har lyst til å fokusere på studentene i regionen gjennom vårt arbeid. Dette ønsker vi å gjøre med kunnskapsbygging og destigmatisering, forteller de nye regionsansvarlige.

Foto av mann som ser inn i kameraet. Han har glattbarbert hode, kraftig rødlig skjegg og blå øyne. Han har på seg en hettegenser og en skinnjakke. — Ørjan Røkkum Brandtzæg har sansen for LMSO sin tilnærming til temaet overgrep, og ønsker å nå ut til flere, da særlig studenter.

— Siden vi er studenter selv, ser vi at det er mangelfull undervisning og pensum om dette temaet hos de fleste studieretninger hvor det burde ses på som en nødvendighet, sier Brandtzæg.

— Vi ønsker derfor å være en positiv drivkraft som supplerer med god fagkunnskap til ulike profesjoner og studieretninger. Dette kan bidra til en god tverrfaglig debatt. og gode erfaringer å ha med seg ut i arbeidslivet, sier Næss.

— Vi gleder oss til å ta fatt på vervet!

Samarbeid, debatter og frivillighetsgruppe

De forteller at planene fremover vil gjøres i samarbeid med studentmiljøet og ulike organisasjoner.

— Idemyldringen er i gang, og vi gleder oss til å vise frem planen for høstsemesteret 2019, sier de.

— Vi ønsker å skape en god debatt om utfordrende temaer, og strekker oss langt for å få foredragsholdere med god kunnskap om sitt respektive tema.

De to ønsker også å få igang en frivillighetsgruppe i regionen. I frivillighetsgruppen vil det etter behov bli informasjonsmøter og møter om inntak og prosjekter.

Region Midt-Norge samarbeier også med Regional Enhet For Traumebehandling (REFT) ved Nidaros DPS. Dette samarbeidet ivaretas inntil videre av daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp, som også holder til i Trondheim.

Registrer deg som frivillig i frivilligskjemaet vårt og huk av på region «Midt-Norge» om du ønsker å bidra som frivillig i regionen!

27. februar 2019

Teaterturné i sør med «Man er først og fremst menneske» — sponset med 600 000 kr fra ExtraStiftelsen

Aimée Kaspersen. Foto: Silje Bullgård Photography

I 2015 tok Aimée Kaspersen kontakt med LMSO for bidrag til sin masteroppgave. Og slik ble et samarbeid om teaterstykket «Man er først og fremst menneske» til — for å belyse tematikken om overgrepsusatte på en nyskapende måte. Etter en vellykket turné i nord har ExtraStiftelsen nylig gitt midler på 600 000 kr for å fortsette turneen.

— Vi er utrolig glade for å ha fått støtte fra Extrastiftelsen! Det gir oss en skikkelig boost i arbeidet videre, sier Kaspersen.

Kaspersen er prosjektleder og frivillig i LMSO, og står bak teaterforestillingen. Hun er utdannet scenekunstner med bachelor- og mastergrad i teater fra NTNU.

På LMSO sitt landsmøte i 2018 ble hun tildelt Ildsjelprisen for sin innsats med «Man er først og fremst menneske».

Viser individene bak statistikken

Forestilingen viser helt vanlige mennesker som har hatt ulike møter med både politi, helsevesen og rettsstaten Norge.

Den viser senvirkninger etter seksuelle overgrep og tanker om psykisk helse.

Den viser tall og statistikk – men viktigst av alt, den viser noen av individene bak tallene – for hvem er egentlig de?

De involverte i å sette opp teaterstykket håper å åpne for en dialog som på sikt kan bevisstgjøre folk i det daglige og ufarliggjøre overgrep som tema.

Dette gjøres gjennom foredrag, dokumentarteater og i ettersnakk hvor publikum kan delta.

Målet er et samfunn som er bedre rustet til å se og forebygge seksuelle overgrep, men også bidra til et samfunn som møter overgrepsutsatte som det de er: først og fremst mennesker.

— Sårt behov for denne type formidling

— Det er på grunn av støtteordninger som eksempelvis ExtraStiftelsen at dette kan bli en realitet. For oss er det svært gledelig at de ser verdien i prosjektet, og det gir oss en garanti for at vi kommer et godt stykke på veien, sier Kaspersen.

Foto av en teaterscene. På en rød mur laget av røde klosser (tre i høyden og fem i bredden) sitter tre mennesker: En mann med olaskjorte, sort bukse og skjegg og en kvinne med brunt hår og panenlugg hvis hode titter frem over mannens skulder. Bak kvinnen sitter en andre kvinne og omfavner begge de to foran seg. Gulvet er sort. I bakgrunnen ser vi en vegg satt opp av grå pappesker. — Foto: Aimée Kaspersen – fra forestilling 2017.

— De milene vi la bak oss i nord og møtene vi hadde der, viser at det er sårt behov for denne type formidling.

Kaspersen mener at teater har et unikt potensiale i formidling av erfaringer og fakta.

— Høsten 2019 skal vi ut på veien igjen — denne gangen sør for Trondheim.

— Vi sikter oss foreløpig inn på månedsskiftet oktober-november, men datoer blir først avklart når vi kommer litt lengre ut i prosessen. Det samme gjelder eksakte spillesteder.

— Men vi skal dekke store områder også denne gangen. Hvis alt går i boks kan det også forventes en rekke spennende samarbeidspartnere, men dette kan vi ikke si så veldig mye om enda. Her gjelder det å følge med!

Planlegger neste turné

— Vi er nå i planleggingsfasen av neste turné, samtidig som vi holder på å avslutte forrige turné og rapporteringen som tilhører der, sier Kaspersen.

— Det er enda noen søknader som skal inn for 2019-turnéen, og vi håper å kunne få en samlet fullfinansiering denne gangen, sier hun.

LMSO bidrar blant annet med søknadsveiledning i denne prosessen.

— Arbeidet som foregår i forkant og etterkant av turnéene er stort og tidkrevende, men møtene på veien gjør det verdt det.

— Vi ser at vinklingen er viktig og at det er en essensiell verdi i det å møte mennesker ansikt til ansikt. Dette gir rom for spennende diskusjoner og refleksjoner i etterkant, både for utøvere og deltakere, sier Kaspersen.

Informanter og fagrepresentater fra LMSO

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang. — Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO.

— LMSO har bidratt med informanter i forkant av dette stykket, og fagrepresentanter derfra har vært involvert i hele prosessen. Informantene har kommet fra hele landet, forteller Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO.

— Forestillingen belyser et område de fleste ikke ser, og den gir etter vår oppfatning et helt spesielt og unikt innblikk i det komplekse ved et liv som overgrepsutsatt, sier hun.

— Å formidle erfaringer og kunnskap om konsekvensene av overgrep på en slik arena er relativt nytt, og det gir helt nye dimensjoner i opplevelsen – og dermed også forståelsen – av problematikken.

Hun forteller at stykket passer både ungdom og voksne, og kan ses som et annerledes bidrag til

fagkunnskapene rundt seksuelle overgrep.

— LMSO ønsker å anerkjenne kunst og kultur som en unik og kompetent arena for formidling av kunnskap, i tillegg til at kunst og kultur også med stor fordel brukes av mange tidligere utsatte i bearbeidelsesprosessen, sier Skjeltorp.