Voldtekt Arkiver

11. juni 2025

Advarer mot passivitet etter Bye-dommen

**KREVER EN UAVHENGIG GRANSKNING:** Psykologspesialist og styreleder i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Bjarne Hansen, mener en dom ikke er nok. (Foto: Anne Marie Huck)

Etter dommen i Bye-saken advarer psykologspesialist og styreleder i LMSO, Bjarne Hansen, mot å slå seg til ro: – En dom løser ikke systemsvikt. Nå må vi få en uavhengig gransking og styrke samarbeidet mellom instanser.

Bye-legen ble 6. juni dømt til 21 års fengsel for 70 overgrep under gynekologiske undersøkelser. Saken har rystet helsevesenet og aktualisert behovet for uavhengig gransking.

Bjarne Hansen, psykologspesialist og styreleder i LMSO, uttrykker bekymring for at offentligheten skal nøye seg med at én gjerningsperson er dømt.

– Min frykt er at vi slår oss til ro med å ha funnet én skyldig, og glemmer det systemet som lot dette skje. En dom er ikke nok – det trengs uavhengig gransking.

– En logisk feil

Han mener det er en logisk feil å tro at det ikke er behov for ekstern gransking, bare fordi noen aktører innrømmer feil.

– Det er slett ikke sikkert at de forstår hva de gjorde galt. Og uansett – troverdighet oppnår man først når eksterne, uavhengige aktører kan bekrefte analysen. Å hevde at man ikke trenger gransking fordi man har «lagt seg flat», er både arrogant og farlig, fastslår han.

Bye-saken som bakteppe

Regjeringen besluttet tidligere i år å videreføre Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) – en beslutning som nå får enda større betydning i lys av dommen.

**VIKTIG ANERKJENNELSE:** Direktør i Ukom, Pål Iden, mener beslutningen om å videreføre Undersøkelseskommisjonen er en viktig anerkjennelse av kommisjonens rolle i å styrke pasientsikkerheten og fremme læring etter alvorlige hendelser. (FOTO: Ukom)

Direktør i Ukom, Pål Iden, mener beslutningen er en viktig anerkjennelse av kommisjonens rolle i å styrke pasientsikkerheten og fremme læring etter alvorlige hendelser.

– Dette viser at samfunnet tar læring på alvor. Jeg er glad for beslutningen, både personlig og faglig. Det er viktig at vi opprettholder mekanismer som bidrar til å belyse systemsvikt og forebygge pasientskader, forteller han.

Krever en egen havarikommisjon

Den alvorlige overgrepssaken i Frosta kommune har aktualisert behovet for uavhengige undersøkelser, og Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) har krevd en egen havarikommisjon.

I tillegg til å uttrykke glede over at Undersøkelseskommisjonen for helse- og omsorgstjenesten (Ukom) ikke skal legges ned likevel, roser Hansen regjeringen, Helsetilsynet og andre aktører for å vise vilje og evne til å lytte.

– Dette er et eksempel på at det ikke er noen skam å snu. Det er et sterkt og positivt signal om at man faktisk er villig til å lytte, og at det finnes prosesser med respekt for demokrati og faglighet, forklarer Hansen.

Et snevert mandat

Hansen understreker at Ukom ikke er en perfekt løsning, men en viktig del av pasientsikkerhetsarbeidet.

– Ukom er et nødvendig supplement til Helsetilsynet og Helsedirektoratet, men systemet har fortsatt forbedringspotensial.

Han mener Bye-saken tydelig viser at Ukoms mandat kan være for snevert.

– Når mandatet er begrenset, blir det vanskelig å evaluere saker som involverer mer enn helsetjenesten. Derfor var det feil å vurdere å legge ned Ukom.

Behov for bredere samarbeid

Hansen mener det er avgjørende å styrke både Ukom og samarbeidet med andre instanser for å kunne gripe tak i komplekse sakskomplekser.

– Bye-saken viser hvor viktig det er med et helhetlig blikk. Jeg savner uavhengige og konstruktive tilbakemeldinger også på kommunale forhold, og på hvordan administrasjonen håndterte varsler. En havarikommisjon ville kunne gitt bredere innsikt.

Han sammenligner med hvordan vi ville håndtert en teknisk ulykke i en annen sektor:

– Hvis dette hadde vært en oljeplattform der sikkerhetssystemer sviktet, ville vi forlangt en fullstendig gransking. Hvorfor skal det være annerledes når det handler om mennesker?

Omfattende temarapport om overgrep

Iden viser til at Ukom allerede har levert en omfattende temarapport om overgrep i helsetjenesten, med konkrete anbefalinger til hvordan slike saker kan forebygges og oppdages tidligere.

– Vi har sett på hva som skal til for å forhindre at helsepersonell trer ut av hjelperollen og begår grenseoverskridelser. Rapporten vår peker blant annet på behovet for bedre samarbeid mellom arbeidsgivere, tilsynsmyndigheter og politi, opplyser Iden.

Dersom det blir besluttet å igangsette en bredere gransking, mener Iden det vil være naturlig at kommisjonens rapport inngår som en del av kunnskapsgrunnlaget. Han understreker samtidig at det ikke nødvendigvis må være Ukom som leder en eventuell gransking.

– Det viktigste er at vi får mer kunnskap, enten gjennom gransking, forskning – eller begge deler.

Informasjonsdeling og samarbeid

Ifølge Iden er det særlig ett område som må styrkes: informasjonsdeling og samarbeid mellom sentrale aktører når bekymringer oppstår. Først når arbeidsgivere, tilsyn og politi deler informasjon tidlig, blir det mulig å avverge alvorlige hendelser.

Han mener også at det må bygges en større bevissthet i helsevesenet om at grenseoverskridelser faktisk kan skje, og at spørsmål om risiko og forebygging må stilles aktivt i det daglige.

– Vi må spørre oss selv: Hva er risikosituasjoner hos oss? Hvordan snakker vi om grenser og tillit i arbeidsmiljøet vårt? Og hva gjør vi hvis vi blir bekymret for en kollega?

Et nasjonalt læringssystem

Iden peker på at Ukom ikke er en erstatning for verken Helsetilsynet eller rettssystemet, men et nødvendig supplement.

– Vår styrke er at vi ser saker i et større, mer systemrettet perspektiv. Vi skal bidra til læring – ikke for å plassere skyld, men for å forstå hva som gikk galt og hvordan vi kan gjøre det bedre neste gang.

Han mener vedtaket om å videreføre kommisjonen er et viktig signal.

– Det viser at det fortsatt finnes rom for refleksjon, læring og systemforbedring i helse-Norge. Og det trenger vi – både for pasientenes skyld og for tilliten til hele tjenesten.

Tillit må gjenopprettes

Mange pasienter og pårørende har mistet tillit til helsevesenet etter Bye-saken. Iden mener det er avgjørende at systemet viser vilje til å lære og stille de nødvendige spørsmålene i etterkant av slike hendelser.

– At vi som samfunn har en uavhengig kommisjon som undersøker og stiller kritiske spørsmål, kan bidra til å gjenreise noe av tilliten. Men for den enkelte pasient er det tjenestene og myndighetene de møter som må ta ansvar – ved å lytte, støtte og følge opp.

Budskap til pasienter og pårørende

Til dem som har mistet tillit til helsevesenet etter Bye-saken, har Hansen en tydelig oppfordring:

– Ikke gi deg. Du har ingenting å skamme deg over. Skammen hører hjemme hos dem som sviktet, ikke hos deg.

Han oppfordrer også til å varsle flere instanser hvis man ikke blir hørt:

– Det kan utgjøre hele forskjellen, både for deg og for andre. I denne saken nådde varslet frem til slutt, til tross for dårlige prosesser. Det stoppet en serieovergriper med mange ofre.

Læring og forbedring

Hansen håper at saken fører til en grundig videre undersøkelse – enten i regi av Ukom eller en ny havarikommisjon.

– Vi må forstå hvorfor feil skjer, selv når prosedyrer er på plass og signalene er tydelige. Det handler om trening, simulering og konkret opplæring i å gjenkjenne menneskelige feil og risikoatferd i møte med pasienter.

Han avslutter med et tydelig krav:
– Bye-saken burde føre til titalls læringspunkter og føre til konkrete tiltak. Ikke bare for å forbedre systemene, men for å forhindre at slike overgrep skjer igjen.

10. april 2025

Samtykke i loven: Hvor er kunnskapen i retten?

**ETTERLYSER MER KUNNSKAP:** Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth i LMSO ønsker samtykkeloven velkommen, men etterlyser mer kunnskap i rettssystemet. (Foto: William Karlsen)

En samtykkelov tydeliggjør at seksuelle grenser skal respekteres. Likevel mangler rettssystemet ofte kunnskap om overgrepsdynamikk, overlevelsesreaksjoner og maktforhold.

LMSO registrerer at regjeringen i dag, 10. april, har lagt frem et forslag til ny samtykkelovgivning. Justisminister Astri Aas-Hansen forteller at målet er å sikre en bedre rettstilstand for personer utsatt for seksuell omgang uten samtykke, og å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. Vi anerkjenner at dette kan ha en viktig normativ effekt og potensial til å bidra til holdningsendringer over tid.

Blant unge opplever vi at diskusjonene om samtykke og grenser, respekt og seksuell integritet har bidratt til en økt bevissthet i løpet av de siste årene. I en tid der mange har vokst opp med mangelfull seksualundervisning og ufiltrert tilgang til pornografi, gir det håp at flere nå snakker om samtykke på en reflektert måtte.

Fakta: Regjeringens forslag til endringer i straffeloven (kapittel 26)

Regjeringen foreslår å fjerne den lovbestemte minstestraffen på 3 års fengsel for voldtekt til samleie (straffeloven § 291). Formålet er å gi domstolene større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen.
Ny ordlyd i § 291 skal tydeliggjøre at seksuell omgang uten frivillig samtykke er straffbart. Frivillighet må komme til uttrykk gjennom aktiv bekreftelse i ord eller handling («bare ja betyr ja»).
Det foreslås en egen bestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang der en tydelig avvisning ikke respekteres («nei betyr nei»). Strafferammen foreslås satt til inntil 10 års fengsel.
Endring av vilkåret «særlig sårbar livssituasjon» til «særlig sårbar situasjon» i §§ 304 og 305. Dette åpner for at også forbigående sårbarhet kan omfattes av bestemmelsen.
Endringene skal gi større fleksibilitet i rettsanvendelsen, styrke prinsippet om frivillighet i seksuelle relasjoner, og sikre et mer helhetlig vern av barn og unge mot overgrep.

Krever mer kunnskap

Vi ønsker lovendringen velkommen, som vi håper vil bidra til økt rettssikkerhet for utsatte, og høyere antall domfellelser i overgrepssaker. Lovendringen synliggjør noe helt grunnleggende: Kroppen vår er aldri tilgjengelig for sex uten at det er gitt eksplisitt samtykke. Loven sender et viktig signal til potensielle overgripere om at grensene for seksuell omgang er ufravikelige og må respekteres.

Samtidig vil vi understreke at lovendringer alene ikke er nok. Vår erfaring tilsier at norske domstoler og aktørene i straffesaksskjeden alt for ofte mangler nødvendig kunnskap om overgrepsdynamikk, normale overlevelsesreaksjoner, maktforhold og de langsiktige konsekvensene av overgrep. Konsekvensen kan bli at du som overgrepsutsatt ikke blir forstått, og dermed stiller med lavere rettssikkerhet i rettsprosessen. LMSO er tydelige på at en ny lov alene ikke endrer på dette.

Kompetente sakkyndige

LMSO kjemper blant annet for obligatorisk bruk av sakkyndige med kompetanse på traumer og overgrep, som psykologer og rettsmedisinere, i alle overgrepssaker. Uten dette risikerer vi at formålet svekkes, og at rettssikkerheten for utsatte fortsatt forblir utilstrekkelig – uavhengig av hva lovteksten sier.

Som Thea Totland, ekspert på barnerett og menneskerettigheter, erfarer, så mangler de mest alvorlige barnesakene relevante sakkyndige med interesse og kunnskap for seksuelle overgrep.

For å oppnå ønsket effekt av lovverket mener LMSO at det trengs en kursendring i rettsapparatets faglige kompetanse.

27. mars 2025

Helga og Marte skal bidra til å skape vekst!

F.v Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth,Kommunikasjonsrådgiver, Marte Nordahl og orginasjonsrådgiver Helga Øvsthus Tønder Foto: Jack Walker-Gill. (Hausmanns Hus)

– LMSO vokser, og vi er glade for å ønske Helga Øvsthus Tønder velkommen som organisasjonsrådgiver og Marte Nordahl som kommunikasjonsrådgiver!

Generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Line Kolstad Rødseth, fremhever at temaet seksuelle overgrep er mer aktuelt enn noen gang, og at LMSO har vokst betydelig de siste årene.

– Vi har jobbet målrettet for å profesjonalisere organisasjonen og posisjonere oss som en sentral aktør på feltet. Nå er vi i en posisjon hvor vi kan styrke vår kompetanse for videre vekst og sikre at vi innfrir vårt mandat om å sette seksuelle overgrep på dagsordenen, understreker hun.

En avgjørende byggestein

Kolstad Rødseth trekker frem kommunikasjonsarbeidet i LMSO som essensielt – både for å synliggjøre organisasjonen og for å formidle kunnskap om seksuelle overgrep, ettervirkninger og forebygging. Samtidig har vi sett behovet for sterkere kompetanse innen organisasjonsutvikling, endring og innovasjon. En bærekraftig struktur er avgjørende for å muliggjøre vårt arbeid og nå våre mål.

– Derfor er jeg svært glad for å få Marte og Helga med på laget. Helga har et analytisk blikk og en sterk evne til prosessarbeid, mens Marte har en skarp penn og et brennende engasjement for faglig formidling. Sammen utfyller vi hverandre, og LMSO står sterkere enn noensinne til å skape endring, handlekraft og bedre livskvalitet for overgrepsutsatte, fastslår generalsekretæren.

Solid kunnskap og variert bakgrunn

Organisasjonsrådgiver Helga Øvsthus Tønder har lang fartstid i ideell sektor og fagbakgrunn innen retorikk og entreprenørskap. De siste ti årene har hun jobbet med å støtte sosiale entreprenører, både nasjonalt og lokalt, blant annet som leder for Ashoka Norge og for Tøyen Unlimited.

– Jeg brenner for et sterkt sivilsamfunn, demokratisk deltakelse og likeverd. I LMSO vil jeg bidra til å bygge en sterk og robust organisasjon hvor mange kan engasjere seg i kampen mot seksuelle overgrep, påpeker hun.

Kommunikasjonsrådgiver Marte Nordahl har bred erfaring innen journalistikk, kommunikasjonsrådgivning og foto, med bakgrunn fra både trykte og digitale medier. Hennes erfaring fra helseorganisasjoner og avisredaksjoner gir henne innsikt i hvordan man formidler komplekse temaer på en måte som engasjerer og opplyser.

– Jeg brenner for å formidle historier og temaer som øker kunnskap og engasjement, spesielt innen helse, psykisk helse og samfunnsspørsmål, forteller Nordahl.

Utfordrende og givende arbeid

Nordahl er klar over at det kan være utfordrende å jobbe med forebygging av seksuelle overgrep.

– At det er utfordrende, gjør arbeidet ekstra meningsfullt. Jeg gleder meg veldig til å kunne bidra med kunnskapsformidling og bevisstgjøring om utfordringer knyttet til seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, sier hun.

Øvsthus Tønder påpeker at det er mange strukturelle utfordringer innen feltet, både når det gjelder forebygging og oppfølging av de som er rammet av seksuelle overgrep.

– Omfanget av dette samfunnsproblemet er svimlende, og det påvirker meg sterkt. Det er givende å jobbe for og med folk som har egenerfaring. De har innsikter som, sammen med fag og forskning, kan gjøre systemene våre så mye bedre. Historien har vist oss gang på gang at det nytter å jobbe sammen for å skape endring. Det gjelder også i kampen mot seksuelle overgrep, fremhever hun.

Meningsfylt arbeid for samfunnsendring

For Øvsthus Tønder er det viktig å jobbe aktivt mot seksuelle overgrep.

– Dette angår oss alle – som medmennesker, foreldre, venner og naboer. Vi skal ikke tolerere at noen utsettes for seksuelle overgrep.

Nordahl synes det er givende å kunne bidra til en positiv samfunnsendring og til å sette seksuelle overgrep på dagsordenen.

– Det er fantastisk å kunne forbedre enkeltmenneskers liv gjennom informasjon, engasjement og synlighet, .

Videre utvikling og engasjement

Nordahl ser frem til å synliggjøre de ulike nyansene i tematikken og presentere løsninger som kan føre til varige samfunnsendringer. Dette har hun god erfaring med fra tidligere organisasjonsarbeid og som journalist.

– Jeg gleder meg til å fortsette å formidle tematikken til de ulike målgruppene vi ønsker å nå. At vi både snakker til erfaringsformidlere, fagfeltet, politikere og forskere, gjør det kommunikasjonsfaglige ekstra utfordrende og interessant, presiserer hun.

Øvsthus Tønder har lang erfaring med å jobbe med ideelle organisasjoner med fokus på positiv samfunnseffekt.

– Jeg er overbevist om at sivilsamfunnet har en avgjørende rolle i å skape endringer – særlig innenfor denne tematikken. Jeg vil jobbe for å styrke LMSO som en interessepolitisk organisasjon, der flere kan kanalisere sitt engasjement for å skape endringer i systemet, forklarer hun.

Hun gleder seg også til å bygge videre på det sterke engasjementet som finnes i LMSO.

– Jeg har allerede begynt å møte LMSOs frivillige, og de er en superviktig drivkraft som jeg ser frem til å jobbe med, avslutter hun.

24. mars 2025

Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

Folkerettsjurist Gro Nystuen, har gjennom hele sin karriere jobbet med menneskerettigheter. Foto: Hanna Johre/NIM.

Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.

24.mars, på Internasjonal dag for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene, markerer Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) viktigheten av å gi overgrepsutsatte en stemme, og ansvarliggjøre systemene som svikter og styrker beskyttelsen og rettsvernet.

– Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er menneskerettighetsbrudd. De krenker frihet, sikkerhet og verdighet, og staten har en forpliktelse til å forebygge, avdekke og straffeforfølge. Likevel opplever mange utsatte systemsvikt, mistro og manglende rettferdighet, presiserer generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth.

Viktig å synliggjøre tematikken

Gro Nystuen har gjennom hele sin karriere arbeidet med menneskerettigheter, blant annet i Utenriksdepartementet og under utstasjonering ved FN-delegasjonen i Genève. Siden 2018 har hun vært tilknyttet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Vold i nære relasjoner er et av temaene vi jobber mye med i NIM, og det er viktig å markere denne dagen for å synliggjøre tematikken. Det store spørsmålet er hvilke ressurser som faktisk settes inn for å hindre vold og overgrep, understreker hun.

Statens plikt til å beskytte mot overgrep

Istanbul-konvensjonen, formelt Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, er en internasjonal konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Stortinget vedtok i 2017 å ratifisere konvensjonen, og den ble dermed norsk lov.
Grunnloven av 1814 inneholder flere menneskerettigheter.
Etter andre verdenskrig har internasjonale konvensjoner pålagt statene ytterligere plikter, blant annet å sikre beskytte enkeltpersoner mot overgrep fra andre private.
Statens ansvar har gradvis utvidet seg, og myndighetene har en plikt til å forhindre at borgere utsettes for vold og overgrep fra andre.
Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsatt standarder for når staten burde ha visst om risikoer og handlet for å forhindre overgrep. Staten har en sikringsplikt og må ha effektive systemer for å avdekke og forhindre vold.

Forebygging må prioriteres

Nystuen viser til en undersøkelse fra konsulentfirmaet Menon, som anslo at vold i nære relasjoner kostet staten nesten 93 milliarder kroner i 2021. I regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2023-24, var det satt av kun 120 millioner kroner til forebyggende tiltak.

– Dette er et spektakulært gap. Hvorfor myndighetene ikke er mer opptatt av å forhindre vold i utgangspunktet, er et spørsmål vi ofte stiller oss.

Nystuen uttrykker stor bekymring over at forebygging ikke prioriteres høyere.

– Temaet kommer ikke høyt nok opp på den politiske agendaen, selv om det ville vært langt mer kostnadseffektivt å satse på forebygging enn å håndtere konsekvensene.

Alarmerende statistikk

Nystuen trekker frem en rapport fra NIM i fjor om innvandrerkvinner på krisesentre og hvilken hjelp de får til å gjenoppta en normal hverdag.

– Et av funnene var at flere i hjelpeapparatet ikke kjente til regelen i utlendingsloven som gir kvinner utsatt for vold rett til opphold på selvstendig grunnlag. Selv om det er gjort en del praktiske grep, gjenstår det mye arbeid, informerer hun.

Mye tyder på at mange tror taushetsplikten trumfer avvergeplikten, men dette er en misforståelse.

– Å tydeliggjøre avvergepliktens rekkevidde er ett av flere viktige tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep.

Gjennomføring av rettigheter i praksis

Hvordan rettigheter faktisk gjennomføres, er ifølge Nystuen den største utfordringen.

– Vi snakker ofte om Istanbul-konvensjonen, blant annet for kommunene, som en oppskrift på hvordan forbudet mot vold og behovet for beskyttelse skal gjennomføres i praksis – dette er en såkalt gjennomføringskonvensjon.

Hun uttrykker bekymring over at stadig flere stater retter kritikk mot konvensjonen, og at enkelte mener den representerer en utilbørlig innblanding i privatlivet. Nystuen mener det ikke er folkeretten som er problemet, men statenes vilje til å gjennomføre den.

Bedre gjennomføring er nøkkelen

Nystuen mener at hvis Istanbul-konvensjonen var allment akseptert og lojalt fulgt opp blant statene, ville vi vært langt på vei.

– Mange peker på konkrete utfordringer, som behovet for økte ressurser til krisesentre og politiet. Systemene for informasjonsdeling er heller ikke gode nok, erfarer Nystuen.

Hun trekker også frem at voldtektsbestemmelsene i straffeloven snart kommer i ny versjon.

– Det blir interessant å se hva Justisdepartementet kommer med i vurderingen av straffelovens bestemmelser om voldtekt og samtykke, og i hvilken grad dagens lovgivning kan bedre situasjonen for ofrene, påpeker hun.

– Det er mange synspunkter på hvilken effekt ulike straffebestemmelser har. Vi kommer til å følge dette nøye. En ny bestemmelse er lovet før påske, men vi mener å endre straffeloven er bare ett av mange tiltak som trengs for å bekjempe voldtekt og vold i nære relasjoner.

Hun viser blant annet til voldtektsmeldingen, som peker på mange praktiske tiltak som fortsatt ikke fungerer godt nok og som setter mange kvinner i utsatte posisjoner.