Når hjelpen blir til skade: Hvordan kan vi stole på dem som skulle beskytte oss?
Den siste tiden har flere overgrep begått av ansatte i helseinstitusjoner – personer med både lang erfaring og høy tillit blant kolleger – preget nyhetsbildet. I løpet av en femårsperiode har det blitt varslet om minst 33 mulige seksuelle overgrep begått av ansatte mot barn på barnevernsinstitusjoner.
Dessverre er det ikke bare Frosta-legen Arne Bye som har dominert nyhetsbildet den siste tiden. Flere saker har kommet frem i lyset, takket være dyktige journalister og modige personer som tør å dele sine sterke historier. Nylig skrev VG om Madelen, en 14 år gammel jente som allerede hadde opplevd flere seksuelle overgrep. Hun slet med rusavhengighet og hadde gjentatte ganger forsøkt å ta sitt eget liv. For foreldrene ble Fossumkollektivet siste håp – et sted som kanskje kunne hjelpe henne med å finne tilbake til livsgleden og bearbeide de traumene hun hadde opplevd i ung alder. Det er umulig å ikke la seg berøre av en så tragisk historie.
Tiltak som haster
Nylig kunngjorde barneminister Kjersti Toppe (Sp) at Bufdir skal vurdere risiko for seksuelle overgrep ved alle institusjoner i Norge, både statlige og private. Samtidig varsles en nasjonal kartlegging av overgrep begått av ansatte. Dette er en del av flere tiltak som skal sikre et tryggere system, og det legges vekt på å gjennomføre en felles vurdering av risiko basert på ungdommenes og institusjonenes egne opplevelser.
Vi mener at tiltakene som nå foreslås, må iverksettes raskt, følges opp og evalueres nøye. Det er viktig at ungdommenes stemmer blir hørt for å sikre at tiltakene treffer der de trengs mest. Samtidig er det både trist og urovekkende at det kreves flere tragiske hendelser før sikkerheten ved institusjoner skjerpes. En tydelig nulltoleranse for overgrep begått av ansatte er avgjørende for å gjenopprette tilliten og beskytte dem som trenger det mest.
At Madelen ble sviktet på det groveste av Fossumkollektivet, der en vikar utsatte henne for gjentatte seksuelle overgrep, er dypt urovekkende. Foreldrene handlet i god tro og stolte på at datteren var i trygge hender. Dette er noe vi i LMSO støtter dem i. Det må være en selvfølge at barna våre er trygge når de får hjelp på rus- eller omsorgsinstitusjoner.
Sårbare barn og unge
Ny forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at tidligere erfaringer med vold eller overgrep kan gjøre en mer sårbar for nye overgrep eller vold. Derfor må instanser som har ansvar for å ivareta mennesker – spesielt barn med traumeerfaringer – ha dokumentert kompetanse om utsatthet og sårbarhetsfaktorer. Denne kompetansen må også inngå i ansettelsesprosesser og interne kontrolltiltak.
Behandlingsinstitusjoner har et ansvar for mer enn å beskytte barn mot ytre farer. De må også aktivt forhindre at barna blir påført nye traumer av dem som er satt til å hjelpe og støtte dem. LMSO erfarer at svik fra dem som skulle beskytte deg, kan være særlig belastende og føre til alvorlige relasjonsskader. Vi mener at barn aldri skal utsettes for overgrep. På rus- og omsorgsinstitusjoner, hvor premisset er å beskytte mot omsorgssvikt, vold og overgrep, må dette prinsippet stå særlig sterkt.
Bedre sikkerhetstiltak
Fossumkollektivet og andre lignende institusjoner må være særlig oppmerksomme på hvem ungdommene deres har kontakt med. Vi mener det er nødvendig med strengere sikkerhetstiltak for å avgjøre hvem som får tillatelse til å jobbe med sårbare mennesker og barn. Utsatte barn må få et spesielt vern for å hindre at de blir utsatt for nye overgrep.
Etter flere tragiske hendelser sitter vi igjen med spørsmål om dagens ordning med politiattest er tilstrekkelig. Er ansettelsesprosessene på institusjoner som Fossumkollektivet håndtert og sikret på en god nok måte? Har ledelsen gjennomført en grundig vurdering, eller har fokuset på politiattesten overskygget andre viktige aspekter ved ansettelsesprosessen?
Blir politiattesten en hvilepute?
Gjennom flere år har Stine Sofies Stiftelse gjentatte ganger advart om at politiattest alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig ved ansettelser i omsorgsroller. De har påpekt at attesten kan bli en hvilepute. Dette er et spørsmål vi i LMSO stiller oss bak. Vi krever at det innføres konkrete tiltak for å sikre at barn under offentlig omsorg ikke sviktes av dem som har ansvaret for å beskytte dem.
Vi kan ikke tillate oss at flere lider samme skjebne som Madelen.
