10. april 2025

Samtykke i loven: Hvor er kunnskapen i retten?

**ETTERLYSER MER KUNNSKAP:** Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth i LMSO ønsker samtykkeloven velkommen, men etterlyser mer kunnskap i rettssystemet. (Foto: William Karlsen)

En samtykkelov tydeliggjør at seksuelle grenser skal respekteres. Likevel mangler rettssystemet ofte kunnskap om overgrepsdynamikk, overlevelsesreaksjoner og maktforhold.

LMSO registrerer at regjeringen i dag, 10. april, har lagt frem et forslag til ny samtykkelovgivning. Justisminister Astri Aas-Hansen forteller at målet er å sikre en bedre rettstilstand for personer utsatt for seksuell omgang uten samtykke, og å styrke barns vern mot seksuell utnyttelse. Vi anerkjenner at dette kan ha en viktig normativ effekt og potensial til å bidra til holdningsendringer over tid.

Blant unge opplever vi at diskusjonene om samtykke og grenser, respekt og seksuell integritet har bidratt til en økt bevissthet i løpet av de siste årene. I en tid der mange har vokst opp med mangelfull seksualundervisning og ufiltrert tilgang til pornografi, gir det håp at flere nå snakker om samtykke på en reflektert måtte.

Fakta: Regjeringens forslag til endringer i straffeloven (kapittel 26)

Regjeringen foreslår å fjerne den lovbestemte minstestraffen på 3 års fengsel for voldtekt til samleie (straffeloven § 291). Formålet er å gi domstolene større rom for individuelle vurderinger i straffeutmålingen.
Ny ordlyd i § 291 skal tydeliggjøre at seksuell omgang uten frivillig samtykke er straffbart. Frivillighet må komme til uttrykk gjennom aktiv bekreftelse i ord eller handling (“bare ja betyr ja”).
Det foreslås en egen bestemmelse som kriminaliserer seksuell omgang der en tydelig avvisning ikke respekteres (“nei betyr nei”). Strafferammen foreslås satt til inntil 10 års fengsel.
Endring av vilkåret «særlig sårbar livssituasjon» til «særlig sårbar situasjon» i §§ 304 og 305. Dette åpner for at også forbigående sårbarhet kan omfattes av bestemmelsen.
Endringene skal gi større fleksibilitet i rettsanvendelsen, styrke prinsippet om frivillighet i seksuelle relasjoner, og sikre et mer helhetlig vern av barn og unge mot overgrep.

Krever mer kunnskap

Vi ønsker lovendringen velkommen, som vi håper vil bidra til økt rettssikkerhet for utsatte, og høyere antall domfellelser i overgrepssaker. Lovendringen synliggjør noe helt grunnleggende: Kroppen vår er aldri tilgjengelig for sex uten at det er gitt eksplisitt samtykke. Loven sender et viktig signal til potensielle overgripere om at grensene for seksuell omgang er ufravikelige og må respekteres.

Samtidig vil vi understreke at lovendringer alene ikke er nok. Vår erfaring tilsier at norske domstoler og aktørene i straffesaksskjeden alt for ofte mangler nødvendig kunnskap om overgrepsdynamikk, normale overlevelsesreaksjoner, maktforhold og de langsiktige konsekvensene av overgrep. Konsekvensen kan bli at du som overgrepsutsatt ikke blir forstått, og dermed stiller med lavere rettssikkerhet i rettsprosessen. LMSO er tydelige på at en ny lov alene ikke endrer på dette.

Kompetente sakkyndige

LMSO kjemper blant annet for obligatorisk bruk av sakkyndige med kompetanse på traumer og overgrep, som psykologer og rettsmedisinere, i alle overgrepssaker. Uten dette risikerer vi at formålet svekkes, og at rettssikkerheten for utsatte fortsatt forblir utilstrekkelig – uavhengig av hva lovteksten sier.

Som Thea Totland, ekspert på barnerett og menneskerettigheter, erfarer, så mangler de mest alvorlige barnesakene relevante sakkyndige med interesse og kunnskap for seksuelle overgrep.

For å oppnå ønsket effekt av lovverket mener LMSO at det trengs en kursendring i rettsapparatets faglige kompetanse.

13. desember 2024

Overgrep under helsevesenets tillit: Et hjertesukk

Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth. (Foto: William Rødseth)

Når hjelpen blir til skade: Hvordan kan vi stole på dem som skulle beskytte oss?

Den siste tiden har flere overgrep begått av ansatte i helseinstitusjoner – personer med både lang erfaring og høy tillit blant kolleger – preget nyhetsbildet. I løpet av en femårsperiode har det blitt varslet om minst 33 mulige seksuelle overgrep begått av ansatte mot barn på barnevernsinstitusjoner.

Dessverre er det ikke bare Frosta-legen Arne Bye som har dominert nyhetsbildet den siste tiden. Flere saker har kommet frem i lyset, takket være dyktige journalister og modige personer som tør å dele sine sterke historier. Nylig skrev VG om Madelen, en 14 år gammel jente som allerede hadde opplevd flere seksuelle overgrep. Hun slet med rusavhengighet og hadde gjentatte ganger forsøkt å ta sitt eget liv. For foreldrene ble Fossumkollektivet siste håp – et sted som kanskje kunne hjelpe henne med å finne tilbake til livsgleden og bearbeide de traumene hun hadde opplevd i ung alder. Det er umulig å ikke la seg berøre av en så tragisk historie.

Tiltak som haster

Nylig kunngjorde barneminister Kjersti Toppe (Sp) at Bufdir skal vurdere risiko for seksuelle overgrep ved alle institusjoner i Norge, både statlige og private. Samtidig varsles en nasjonal kartlegging av overgrep begått av ansatte. Dette er en del av flere tiltak som skal sikre et tryggere system, og det legges vekt på å gjennomføre en felles vurdering av risiko basert på ungdommenes og institusjonenes egne opplevelser.

Vi mener at tiltakene som nå foreslås, må iverksettes raskt, følges opp og evalueres nøye. Det er viktig at ungdommenes stemmer blir hørt for å sikre at tiltakene treffer der de trengs mest. Samtidig er det både trist og urovekkende at det kreves flere tragiske hendelser før sikkerheten ved institusjoner skjerpes. En tydelig nulltoleranse for overgrep begått av ansatte er avgjørende for å gjenopprette tilliten og beskytte dem som trenger det mest.

At Madelen ble sviktet på det groveste av Fossumkollektivet, der en vikar utsatte henne for gjentatte seksuelle overgrep, er dypt urovekkende. Foreldrene handlet i god tro og stolte på at datteren var i trygge hender. Dette er noe vi i LMSO støtter dem i. Det må være en selvfølge at barna våre er trygge når de får hjelp på rus- eller omsorgsinstitusjoner.

Sårbare barn og unge

Ny forskning fra Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) viser at tidligere erfaringer med vold eller overgrep kan gjøre en mer sårbar for nye overgrep eller vold. Derfor må instanser som har ansvar for å ivareta mennesker – spesielt barn med traumeerfaringer – ha dokumentert kompetanse om utsatthet og sårbarhetsfaktorer. Denne kompetansen må også inngå i ansettelsesprosesser og interne kontrolltiltak.

Behandlingsinstitusjoner har et ansvar for mer enn å beskytte barn mot ytre farer. De må også aktivt forhindre at barna blir påført nye traumer av dem som er satt til å hjelpe og støtte dem. LMSO erfarer at svik fra dem som skulle beskytte deg, kan være særlig belastende og føre til alvorlige relasjonsskader. Vi mener at barn aldri skal utsettes for overgrep. På rus- og omsorgsinstitusjoner, hvor premisset er å beskytte mot omsorgssvikt, vold og overgrep, må dette prinsippet stå særlig sterkt.

Bedre sikkerhetstiltak

Fossumkollektivet og andre lignende institusjoner må være særlig oppmerksomme på hvem ungdommene deres har kontakt med. Vi mener det er nødvendig med strengere sikkerhetstiltak for å avgjøre hvem som får tillatelse til å jobbe med sårbare mennesker og barn. Utsatte barn må få et spesielt vern for å hindre at de blir utsatt for nye overgrep.

Etter flere tragiske hendelser sitter vi igjen med spørsmål om dagens ordning med politiattest er tilstrekkelig. Er ansettelsesprosessene på institusjoner som Fossumkollektivet håndtert og sikret på en god nok måte? Har ledelsen gjennomført en grundig vurdering, eller har fokuset på politiattesten overskygget andre viktige aspekter ved ansettelsesprosessen?

Blir politiattesten en hvilepute?

Gjennom flere år har Stine Sofies Stiftelse gjentatte ganger advart om at politiattest alene ikke nødvendigvis er tilstrekkelig ved ansettelser i omsorgsroller. De har påpekt at attesten kan bli en hvilepute. Dette er et spørsmål vi i LMSO stiller oss bak. Vi krever at det innføres konkrete tiltak for å sikre at barn under offentlig omsorg ikke sviktes av dem som har ansvaret for å beskytte dem.

Vi kan ikke tillate oss at flere lider samme skjebne som Madelen.

4. desember 2024

God jul og godt nytt år!

Kjære alle støttespillere og medlemmer,

2024 har vært et spesielt år for LMSO på flere måter. Året har vært preget av de tragiske partnerdrapene vi har vært vitne til. Det måtte en bølge til før vi alle åpnet øynene for hvor alvorlig vold i nære relasjoner faktisk er.

Vi er stolte av å ha bidratt til å fremskynde implementeringen av omvendt voldsalarm, som vi fikk gjennomslag for i begynnelsen av året. Dette er et lite, men viktig steg i riktig retning. Ikke bare får flere tilgang til et viktig forebyggende beskyttelsestiltak, men vi ser også et skifte i perspektivet om hvem som skal bære byrden etter volden. Flere stiller seg bak tanken om at den utsatte ikke skal bære ansvaret for å beskytte seg selv og sine barn fra voldsutøveren.

Med drapene som bakteppe har vold fått større plass i den offentlige diskursen i løpet av året. Det har blitt nyhetsverdig å skrive om brudd på besøksforbud, og journalister følger opp med saker om utsatte, både med og uten voldsalarm. Vi ser også flere saker om strukturelle forhold og ansvarliggjøring av politikere.

Temaet vold har vært sentralt i flere arrangementer og debatter i år. Programmet under Arendalsuka bar preg av at vold er et svært aktuelt samfunnstema. At flere tar ansvar og viser interesse for temaet, gir grobunn til håpet om at vi alle føler et ansvar for å avskaffe volden i samfunnet vårt.

Vold i nære relasjoner henger tett sammen med seksuell vold, og vi kan anta at der det finnes slag og spark, finnes det også seksuell vold, overgrep og voldtekt. Selv om vi er glade for at vold og overgrep har fått større oppmerksomhet i år, er det fortsatt mye som må gjøres. Vi har sett profilerte saker om vold i media, og vi har hatt norgeshistoriens største overgrepssak i retten. Her ser vi tydelig hvordan systemet sviktet alle som ble utsatt for overgrep fra sin fastlege. Dette er alvorlig.

Økt stab og aktiviteter

Internt har LMSO jobbet med flere krevende saker. Styret og administrasjonen har samarbeidet tett, og sammen har vi klart å skape en retning for LMSO som er bærekraftig og preget av optimisme og vekst. Å ha en stødig grunn å stå på er avgjørende for alt arbeidet i organisasjonen. Vi er mange engasjerte ildsjeler som brenner for saken, og det er vanskelig å være tålmodig i møte med temaet overgrep. Vi arbeider for å skape rammer som opprettholder og styrker det brennende engasjementet.

I 2024 har vi økt staben, og mange av våre trofaste frivillige har økt sin aktivitet. I høst feiret vi tjue års innsats mot overgrep med en flott kveld der vi mimret over tidligere aktiviteter sammen med samarbeidspartnere, fagfolk, pionerer og alle de fantastiske menneskene knyttet til organisasjonen. Det er lett å bli fanget av fortvilelsen når endringer ikke skjer raskt nok. Samtidig er det en fin påminnelse om hvor mye som faktisk har endret seg, og om de store fremskrittene som har skjedd de siste tjue årene.

En spennende fremtid

Fremtiden for LMSO er spennende, og vi har mange jern i ilden. 2025 ligger foran oss med potensialet til å bli et av våre mest produktive år. Vi har flere spennende prosjekter på trappene, og vi vil fortsette å bygge organisasjonen internt, både ved å øke staben og ha en større satsing på vårt frivillige arbeid. Vi gleder oss stort til å fortsette å jobbe med et så givende og viktig tema. Takk til alle som støtter oss og deler vår visjon om et samfunn uten overgrep. Jeg vil ønske alle en god førjulstid og ser frem til et nytt, produktivt og spennende år. Til slutt vil jeg dele avslutningen fra min tale under vårt 20-årsjubileum:

Ildsjeler og frivillige

LMSO har vært helt avhengig av ildsjeler og frivillige som har drevet organisasjonen fremover. Deres utrettelige innsats er grunnlaget for vår eksistens. Vi er dypt takknemlige for alt arbeidet som er nedlagt de siste 20 årene, og for den dedikasjonen og engasjementet de har vist.

Takk til alle involverte

Jeg vil rette en spesiell takk til ressursbanken, Fride, og alle som sitter i styret. Jeg vil også rette en varm takk til alle utsatte som er en del av LMSO; dere har vært og er en viktig drivkraft for oss.

Avsluttningsvis vil jeg lese opp begrunnelsen til navnet “Blålys,” som står skrevet i en av våre første årsmeldinger:

«Navnet ‘Blålys’ speiler det vi ønsker å formidle: håpet om livsgnist, selv i de mørkeste tider. Det blå lyset symboliserer både håpet for dem som kjemper for å gjenvinne livet sitt, og et krav om oppmerksomhet fra samfunnet for å bekjempe konsekvensene av overgrep.»

Varm hilsen,

Line Kolstad Rødseth,

generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep