Leserbrev fra LMSO i Lofotposten: «Kortsiktig sparing – langvarige skader»

Foto av en hvit hest som løper på et jorde dekket av snø. I bakgrunnen er det tåke og noen bare trær.«Det skal bygges større bygg, med viktig innhold selvsagt. Da må alle spare. Også de mest sårbare må spare. Da gjelder ingen gyllen regel. Da gjelder ingen annen regel enn at de som bestemmer, bestemmer.» Dette skriver overlege Sveinung Skårset i et åpent brev til helseministeren Bent Høie, men brevet kan likeså godt rettes til oss alle.

Tekst: Regionsansvarlig i LMSO Nordland, Marianne Kristiansdatter

Det antas at i et nærmiljø med 400 barn er det til enhver tid 50 barn som utsettes for seksuelle overgrep.

I de fire største Lofotkommunene bor det ca. 4600 barn i alderen 0 til 18 år. Da vil et enkelt regnestykke si oss omtrent hvor mange barn som opplever seksuelle overgrep i Lofoten. Regnestykket vil vise at mange barn trenger hjelp for sine psykiske traumer.

Likevel bygges tilbudene ned. Til og med noe så enkelt og rimelig som psykoterapi med hest.

Men først, la oss løfte blikket:

Ifølge Verdens Helseorganisasjon, WHO, er seksuelle overgrep mot barn et folkehelseproblem. Skadeomfanget etter seksuelle overgrep er stort, og mange sliter med store helseplager hele livet. Det er et stort sprik mellom omfanget av seksuelle overgrep og hvor mange som avdekkes. Og det er et stort udekket behov for traumebehandling.

I løpet av årets åtte første måneder er seksuelle overgrep mot 1378 barn blitt anmeldt. 13,7 prosent av alle barn mellom 0-13 år utsettes for seksuelle overgrep i henhold til NKVTS sin rapport 1/2014. Og vi vet at i gjennomsnitt tar det over 17 år fra det første overgrepet til en forteller om det. I tillegg har vi alle de overgrepene som begås mot voksne menn og kvinner.

Hver dag forteller mediene om barn som har vært utsatt for grove seksuelle overgrep. Og det er kun de barna der overgrepene er blitt avdekket. De fleste overgrep mot barn blir aldri avdekket og stoppet, men kan vare hele barndoms- og ungdomstid.

Her i Helse Nords nedslagsfelt, som Nordlandssykehuset er en del av, har det i de to siste årene blitt avdekket flere alvorlige og omfattende overgrepssaker, begått mot hundrevis av barn. Overgrep som i noen tilfeller har pågått i tiår i små lokalsamfunn uten at noen har grepet inn. Dette til tross for gjentatte varsler til barneverntjeneste og politi, samt dokumenterte bekymringer fra skole, barnehage, helsesøster og naboer.

Slike saker kan avdekkes i alle lokalsamfunn, også i Lofoten. Vi kan ikke velge å tro eller anta at kommunene i Lofoten er tryggere for barn enn de i Tjeldsund, Harstad, Tromsø eller Tysfjord.

19. november var verdensdagen for forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn. 20 november markerte vi FNs barnekonvensjon. Kort fortalt sier den; Barn har rett til en trygg barndom, og de barna som til tross for denne retten opplever vold og overgrep skal gis god behandling i trygge rammer.

Når vi nå har markert disse to dagene er det legitimt å minne om at det er de andre 363 dagene i året som betyr noe når vi skal ta barn og unges liv og helse på alvor.

Vi vet at mange barn rammes av seksuelle overgrep. Vi vet at jo tidligere de får adekvat hjelp, jo bedre voksenhelse vil de få. Derfor bør det psykiske helsetilbud til barn og voksne styrkes, Ikke bygges ned slik vi har sett de siste årene..

Det at behandlingstilbudet endres fra sengepost i klinikk og til de Distriktspsykiatriske sentrene (DPS), eller fra døgn til poliklinikk er i utgangspunktet en positiv utvikling.

Men smertegrensen er nådd, og det for en god stund siden. Noen ganger må psykiske skader etter seksuelle overgrep og vold behandles på sengepost med spesialisert traumebehandling, men kapasiteten er sprengt. Per i dag er det 64 ukers ventetid til spesialisert traumebehandling ved Viken i Troms.

Vi har tidligere sett at tilbud legges ned før kommunene og DPS-ene har styrket sin kompetanse og ansatt nok fagpersoner. Nok en gang ser vi at polikliniske tilbud forsvinner fordi penger skal spares. Denne gangen er det terapi med hest, som er et svært godt behandlingstilbud for barn og unge.

Ja, det koster å behandle mennesker, men det koster enda mer å ikke gjøre det.

Senskader etter en oppvekst med overgrep er noe som kan vare livet ut og forårsake store lidelser hos utsatte og deres pårørende. Konsekvensene er mange og selvfølgelig ulike fra person til person, men man har en rett til god behandling, og man har en rett til individuell tilpasset hjelp.

Forskning viser at overgrepsutsatte som ikke får hjelp som barn kan bli storforbrukere av helsetjenester i voksenlivet. Dette beskrives godt i boka “Hvordan krenkede barn blir syke voksne,” av professor Anna Luise Kirkengen. Negative helsefølger etter vold, overgrep, fornedrelse og omsorgssvikt i barndommen er store og alvorlige.

Gjentatte krenkelser i barndommen får ofte negative konsekvenser for skoleprestasjoner, utdanningsforløp og deltagelse i arbeidslivet Bekjempelse av barnefattigdom er igjen på dagsorden.

En av de sikreste måtene å bekjempe både barnefattigdom og annen fattigdom er å bekjempe vold og overgrep mot barn. Vold og overgrep i barndommen gir ifølge SINTEF økt risiko for blant annet avbrutt skolegang, for somatisk og psykisk sykdom og uførhet senere i livet.

I 2005 ble terapiridning hos Lofoten Hest og Helse på Vestvågøy etablert som en del av behandlingstilbudet ved Nordlandssykehuset Lofoten. Kontakt og samspill med hest har god terapeutisk effekt på barn, unge og voksne med traumeerfaringer. Også rusavhengige og mennesker med spiseforstyrrelser har stor nytte av denne typen behandling.

Helseforetaket har de senere årene hatt en betydelig vekst i kapitalkostnader, blant annet på grunn av utbygginger, ifølge kommunikasjonsdirektøren ved Nordlandssykehuset.

Derfor har ikke Nordlandssykehuset råd til 400 000 kr per år til denne type terapi. Da vet vi at behandlingstilbudet ikke forsvinner på grunn av manglende behov, resultater eller økonomi, men på grunn av prioriteringer.

De sårbare blant oss er lett å nevne i taler på verdensdager som 19. og 20 november, men dessverre like lett å glemme når ressurser skal fordeles og prioriteres de øvrige dagene i året.

Innlegget ble først publisert i Lofotposten 29. november 2018.

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.