LMSO på Morodalsfestivalen og Bigdepride: — Viktig å spre kunnskap om å forebygge overgrep mot sårbare grupper

Kvinne med langt hår til bysten ser rett inn i kameraet og smiler. Hun har på seg en sort dressjake over en mørkeblå bluse med mønstertrykk. Kvinnen har blå øyne og lys gud. Bakgrunnen er uklar natur.
Hyla Häninger, styreleder i LMSO.

Den 16. juni 2019 arrangerte Morodalsfestivalen Bigdepride første gang i historien! LMSO var tilstede under festivalen med stand samt utstilling og appell fra Hylja Häninger, styreleder i LMSO.

Morodalsfestivalen er en inkluderende musikkfestival for personer med nedsatt funksjonsevne og alle andre. Den arrangeres i Nord-Odal.

LMSO var tilstede på festivalen blant annet for å spre informasjon og kunnskap om å forebygge overgrep mot sårbare grupper, deriblant personer med nedsatt funksjonsevne.

— Personer med funksjonsnedsettelse og/eller som er under behov for omsorgstiltak har en hverdag hvor de er mer utsatt for potensielle overgrep, sa Häninger i sin apell på Bigdepride, som du kan lese i sin helhet og se video av lenger ned.

LMSO var tilstede under Morodalsfestivalen og Bigdepride.

— Evnen til å hevde sine rettigheter og evnen til å forsvare seg blir redusert i denne gruppen, forteller Häninger.

Den 16. juni skrev Morodalsfestivalen også historie: De arrangerte Bigdepride i Nord-Odal for første gang, med mange forskjellige aktiviteter.

— I Bidgdepride-sammenheng er også LMSO sitt budskap og arbeid relevant: En annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet gjør deg ekstra utsatt for overgrep, hets og hatvold.

— I tillegg til andres fordommer har flere egne utfordringer også, som vanskeliggjør å fortelle om overgrep, sier Häninger.

Under Bigdepride avholdt sokneprest Thomas Tinglund og prest Anniken Urianstad Regnbuemesse i Sand kirke, som du kan se i bildegalleriet under at var staselig pyntet.

Artikkelen fortsetter under bildegalleriet. Trykk på bildene for å se større versjoner. Alle foto: Hylja Häninger.

Utstilling om å gjenvinne sin verdighet

Häninger, som også er kunstner, har vist en utstilling på visning under Morodalsfestivalen.

Utstillingen heter «Henlagt», og ble vist i Sand Kirke fra 29. mai til 16. juni. Den er en del av utstillingen «Hele meg» — et prosjekt under Landsforeningen mot seksuelle overgrep.

«Henlagt» setter lys på rettssikkerheten for volds- og overgrepsutsatte. Den er en 3 ganger 3 meter stor sammenstilling av bilder, saksdokumenter, tegninger og notater som stammer fra «Annes» liv.

«Anne», som dokumenterte overgrep og grov omsorgssvikt fra barnehagealder til voksen alder, gir et unikt innsyn i en av de over 80 prosentene som opplever å få sin sak henlagt på grunn av de høye beviskravene.

Tvilen som kommer tiltalte til gode er i mange tilfeller så liten at saken burde vært prøvd for retten.

— Verket handler om kampen om å overleve, om å finne nytt fotfeste og om å gjenvinne sin egen verdighet. «Henlagt» sier også noe om den iboende styrken i mennesker. At det er mulig å reise seg fra asken og ha et fullverdig liv — et godt liv.

Utstillingen kan bookes gjennom LMSO.

Å være panfil var greit — men ble hetset for åpenhet om overgrep

I videoen under presenterer Häninger utstillingen «Henlagt», som ble vist under festivalen. Hun fortelle hvordan det var å oppleve aksept for at hun er panfil, men bli hetset for å være åpen om overgrep — og hvordan holdningene til overgrep kan være i ei lita, norsk bygd:

Artikkelen fortsetter under videoen.

Det er ikke ukjent at rettssystemet generelt avviser eller henlegger saker om vold og overgrep i nære relasjoner. Utstillingen «Henlagt» viser én av de de over 80 prosentene.

— På tross av henleggelse var «Anne» heldig: «Anne» er ressurssterk, uten noen funksjonsnedsettelser. Hun har ingen vansker med å kommunisere verbalt og fyller kravene til en straffesak. Hun har nok bevis for en erstatningssak, men for lite for en straffesak, forteller Häninger.

Hun forteller at strafferettens sterke beviskrav har samme utfordringer for barn som hos mange personer med nedsatt funksjonsevne.

— Dette er fordi vitnemålets verdi minker når små barn og personer med begrensede kognitive evner kan ha manglende forståelse av begreper, tid og sted, sier hun.

— Når rettssikkerheten er for svak for ressurssterke i samfunnet, er den virkelig svak når det kommer til de med funksjonsnedsettelse! 

Apell: Sårbarhet i trygge rammer

Häninger er også optatt av LGBTQ+-rettigheter, også blant de mest sårbare av oss — og retten til å være seg selv.

Her er apellen Häninger holdt på Bigdepride i Nord-Odal 16. juni:

«Å være sårbar er en fin ting. Når en er trygg.

Det å være sårbar er noe alle lever med. Vi er sårbare når vi går over vegen og kan treffes av en bil. Vi er sårbare så lenge vi har en fasade som kan rives, en grense som kan tråkkes over. Vi er sårbare så lenge vi har et liv å miste.

Vi er alle ulikt utrustet. Vi har ulik tilgang til ressurser i samfunnet og i familien vi vokser opp i. Noen av oss er er ekstra sårbare for andres handlinger.

Personer med funksjonsnedsettelse, eller under behov for omsorgstiltak, har en hverdag hvor de er mer utsatt for potensielle overgrep. Evnen til å hevde sine rettigheter og evnen til å forsvare seg blir redusert.

Eldre, folk med psykiske lidelser, kronisk syke og pleietrengende er også mer utsatt for overgrep. Ved innleggelse eller hjemmebesøk kan grensen mellom “mitt rom” og “det offentlige rom” bli veldig vag.

Se utdrag fra Häningers apell i videoen under. Artikkelen fortsetter under videoen.

Å være sårbar og få ekstra hjelp er fint. Når en er trygg.

Samiske og urfolk generelt er ekstra utsatt for vold og overgrep. Når storsamfunnet snur ryggen til, kan overgrepene fortsette.

Asylsøkere og flyktninger og personer med rusavhengighet er spesielt utsatt. Med lav inntekt og få tillitspersoner i livet sitt, er de ekstra utsatt for situasjoner der de presses til å utføre seksuelle tjenester i bytte mot penger, husrom, mat, medisiner/rusmidler eller andre behov.

Å være sårbar i Norge kan være fint. Når en er trygg.

Når en annen seksuell orientering eller kjønnsidentitet gjør deg ekstra utsatt for overgrep, hets og hatvold i Norge, har vi en vei å gå. I tillegg til andres fordommer har flere egne utfordringer også, som vanskeliggjør å fortelle om overgrep. Noen er vant til å holde ting skjult og har tillitsproblemer. Andre har et negativt forhold til sin egen seksuelle orientering eller identitet.

Å være sårbar og skeiv er herlig! Når en er trygg.

Personer tilknyttet religiøse miljøer er dessverre også veldig sårbare for seksuelle overgrep. Et overgrep kan kalles synd, og overgripere kan tilkjennes «syndenes forlatelse» bare de ber om tilgivelse ovenfor Gud. Da kan den som ikke tilgir og glemmer bli den syndige.

Å være sårbar og religiøs er godt. Når en er trygg.»

Hvordan kan ekstra sårbare mennesker være sårbare — i trygge rammer?

Häninger hadde også en rekke konkrete punkter med oppfordringer i sin apell om hvordan man kan sette trygge rammer rundt sårbarhet:

  • Alle trenger å lære om seksualitet og grenser!
  • Vi må jobbe mer med positive holdninger til seksuelle minoriteter!
  • Vi bør synliggjøre utfordringene skeive møter og arbeide for inkludering og økt kunnskap!
  • Alle relevante studier ved høyskoler og universitet må gjøre studenter i stand til å forebygge og avdekke overgrep og ivareta de utsatte!
  • Det bør være et krav om at de som jobber med personer med funksjonsnedsettelse tilegner seg kunnskap og kompetanse om hvordan en forebygger overgrep — og hvordan en snakker om temaet!
  • Lønn og arbeidsforhold må komme til et nivå hvor det er konkurransedyktig med andre arbeidsplasser — slik at det ikke blir så ofte utskifting av omsorgspersoner!
  • Kommunene bør ta større ansvar for kompetanseheving gjennom opplæring av ansatte og innarbeiding av rutiner for varsling og håndtering!
  • Regjeringen må iverksette en handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn!
  • Tiltak mot vold og overgrep må være kultursensitive og ikke foregå på majoritetens premisser!
  • Helsetjenester må tilpasses befolkningen — og ikke motsatt!
  • Vi må erkjenne at det ligger grobunn for overgrep i religiøse miljøer. Og lære at det ikke er syndig å føle lyst. Gi rom for et naturlig utløp for ens seksualitet!
  • Vi bør oppmuntre til debatt rundt temaet seksualitet og seksuelle overgrep på alle arenaer!

«Toleranse tar oss ett steg på vegen. Aksept to steg til. Kjærlighet åpner dører. Når vi kan lære å elske hverandre — ikke på tross av, men på grunn av alle våre forskjeller — først da vil vi være på vei mot full likestilling,» avsluttet Häninger sin apell med.