Utstillingen “Hele meg”: – Vil utfordre offerperspektivet

Gruppefoto av mennesker i foajeen til et bibliotek. Alle har på en sort t-skjort med teksten "Hele meg" på, ser inn i kamera og smiler.
Foto: Fra helgens montering av utstillingen. F.v.øverst: Kathrine Hammer fra Cielo, Vårin Lillian
Sørmeland, Linn Häninger, Britt-Eva Olsen, Arve, Alf Helge og Nina Laurene Nicolaisen.
F.v. foran: Tre av fire fra prosjektgruppa Hele meg: Hylja B. Häninger, Tine Brusevold og Wenche
Rothaug med sponsesjokolade fra Cielo. Beate bak kamera.

Mandag 12. november kl. 16.30 åpner Utstillingen Hele meg på Trondheim Folkebibliotek.

– Tittelen «Hele meg» peker både innover og utover, forteller prosjektleder for utstillingen og styreleder i LMSO, Hylja B. Häninger.

– Tanken er at tittelen peker både på behovet for å gjenopprette helheten i seg selv etter overgrep, samt viktigheten av å bli møtt som et helt, likeverdig menneske med ressurser og kvaliteter.

Utstillingen markerer og synliggjør Verdensdagen mot seksuelle overgrep 19. november 2018.

Hovedarrangøren er LMSO, med biblioteket som medarrangør. Både medlemmene i prosjektgruppa, kunstnere og andre frivillige ildsjeler fra hele vårt langstrakte land har samarbeidet om å gjøre utstillingen til en realitet.

Et helt og likeverdig menneske

Utstillingen er tenkt å nå folk flest i alle aldre, og alle fra bibliotekbrukere til mennesker med overgrepserfaring.

En målgruppe er også studenter som i sitt fremtidige yrke trenger å se helheten i et menneske for å kunne gjøre en tilfredsstillende jobb, og fagfolk som i sitt yrke møter mennesker med overgrepserfaring – spesielt innen psykisk helsevern.

Målgruppen er også mennesker som har med barn og unge å gjøre- enten i det private eller gjennom yrke.

– Det er omtrent 100 000 barn som blir utsatt for eller er vitne til vold hvert år, i følge tall fra Justisdepartementet. Voksne trenger stadig påminnelse om å tørre å åpne øynene, sier Häninger.

– Og barn må vite og lære hva seksualitet, kropp, grensesetting og hva overgrep er. Først da kan de melde fra.

Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, RVTS, viser til at undervisning om seksuelle overgrep kan virke forebyggende.

Bryter tabu og nyanserer offerfremstillinger

– “Folk flest” har kanskje vansker med å forholde seg til overgrepsdelen av et menneskes historie. Tabuet står fortsatt relativt sterkt, sier Häninger.

Mange er redde for å trå feil, vet ikke helt hva de skal si, og kan møte betroelser om overgrep med taushet, eller temaskifte – som kan føles som en stor avvisning, forteller hun.

– Med en slags stereotypisk mening om hva et overgrepsutsatt menneske er – og med unyanserte offerfremstillinger – får ikke mangfoldet i mennesket komme frem.

– I andre tilfeller kan enkelte bli så opptatt av overgrepshistorien til et menneske at de ser bare den: Man er bare overgrepsutsatt og ingenting annet.

Man er ikke overgrepsutsatt – man har overgrepserfaring.

Häninger forteller at prosjektgruppa bak Hele meg ønsker å løfte frem motsatsen gjennom å vise at et mennesker med overgrepserfaring ikke er overgrepsutsatt – men har overgrepserfaring.

– Vi vil bryte med offerperspektivet ved å løfte frem mennesket – med alle sine mangfoldige potensialer, ressurser og personlighetstrekk, sier hun.

– Dersom bare én voksen tør å snakke med et barn om tematikken, eller om minst ett barn som følge av dét får en mer bevisst holdning til hva kropp, grenser og overgrep er, er målet med prosjektet nådd.

Mangfoldige metoder og kunstformater

Utstillingen «Hele meg» er en mangfoldig utstilling: De stiller ut malerier, foto, trykk, dikt, tekst og en billedbok.

Men utstillingen presenterer også tre verk/elementer som ikke er blitt presentert i sin form tidligere.

Det ene verket er «Kommentarfeltet», det andre er «Tidslinjen» og det tredje er fem helfigurer i papp – av mennesker med overgrepserfaring, enten som pårørende eller utsatt.

Kommentarfeltet er en vegg med kommentarer overgrepsutsatte faktisk har fått. Det består også av en også en interaktiv vegg der besøkende kan skrive sine egne kommentarer.

En av kommentarene i kommentarfeltet.

–Hensikten med kommentarfeltet er å synliggjøre holdninger, mangel på forståelse og motstand overgrepsutsatte har møtt som utsatte, forteller Häninger.

– Men også å vise motsatsen – hvilke ord som har styrket, gjort at de har følt seg forstått og sett.

«Tidslinjen», Risikobarnet Anne.

Tidslinjen er en unik dokumentasjon av et individs prosess fra fødsel til voksen alder.

Du får følge «Anne» fra fødsel og gjennom livet, hvor hun lever gjennom overgrep, vold, omsorgssvikt, svik, barnevern som ser men ikke gjør noe, fosterhjemsplasseringer, beredskapshjem, krisesentre, ungdomsinstitusjoner, rusproblematikk og anmeldelse av overgrep.

– Tidslinjens viktigste budskap er at man kan komme seg hel gjennom de mest grufulle ting. Mennesker har en iboende styrke i seg – en styrke som kan bære en gjennom det utroligste.

– Det er ikke bare mulig å overleve vold og overgrep – man kan også få et godt liv, sier Häninger.

Hun forteller at tidslinjen også oppfordrer alle som har vært utsatt for overgrep, å anmelde overgrepet – uavhengig av om saken vinner frem eller ikke.

– Engasjerte frivillige har bidratt med det meste

Hun forteller at initiativtakerne for prosjektet, Wenche Rothaug og Heidi Arstad, fikk ideen på en tur i skogen en tidlig vårdag i 2017.

– De fikk en idé om en utstilling der mennesker med overgrepserfaring viser hva som bor i dem, inkludert sine styrker, ressurser og talenter, og hvor de kan synliggjøre hva det vil si å bære en slik bagasje.

Mot sensommeren inviterte de inn Häninger, som tok over som prosjektleder og designer når Heidi gikk av prosjektet med nye kreative oppdrag i sikte.

Prosjektgruppa rekrutterte etter hver flere dyktige frivillige, og består i dag av fire prosjektgruppemedlemmer: Hylja B. Häninger, kunstterapeut, kunstner og prosjektleder, Wenche Rothaug, lærer og skribent, Tine Brusevold, student og lærer og Siri K. Engstad, sykepleier, rosenterapeut og erfaringskonsulent.

– Uten mye frivillig innsats og mange ildsjeler, blant annet fotografene bak helfigurene i papp, prosjektveiledning fra daglig leder i LMSO og all den fantastiske innsatsen fra alle andre frivillige, hadde ikke prosjektet latt seg gjennomføre.

– Prosjektgruppa Hele meg ønsker derfor å rette en stor takk til samtlige som har bidratt til å muliggjøre prosjektet!

Har bare møtt velvilje

Prosjektgruppa søkte midler og fikk 55 000 kroner i støtte fra Barne-og familiedirektoratet (Bufdir) samt 15 000 kroner fra Trondheim kommune.

– Trondheim folkebibliotek har vært en god samarbeidspartner, og har strukket seg for at utstillingen skal presenteres på best mulig måte.

Häninger forteller videre at prosjektgruppa bare har velvilje og engasjement i søken på sponsorer: FrøyaTrøya sponset «Hele meg» med flotte t-skjorter til de frivillige, og Cielo sponset med sjokolade til frivillige og til monteringen av utstillingen samt åpningsdagen. LMSO sponset prosjektgruppa med lunsj på monteringsdagen til alle frivillige.

– Vi håper mange får nytte av og økt i innsikt i tematikken via utstillingen – og at den bidrar til at alle tydeligere kan se de hele personene mennesker med overgrepserfaring er, avslutter Häninger.

Oversikt over utstillere

  • Anne Hilde Øigarden, Valdres
  • Nina Laurene Nikolaisen, Nordland
  • Anonym, Trondheim
  • Anonym, Trøndelag
  • Tor Halstvedt, Tønsberg
  • Gro Harestad, Rogaland
  • Aina Brønstad, Rindal
  • Vårin Sørmeland, Skaun i Trøndelag
  • Ida Lerstad, Moss
  • Rita Anne Berntsen, Narvik
  • Annette Nielsen, Rogaland
  • A. Karin Gulaker, Kristiansand

Modeller for helfigurer i papp

  • Jürgen Decker, Trondheim
  • Catrine, Trondheim
  • Sissel, Trondheim
  • Tor Halstvedt, Tønsberg
  • Ingrid Vaalund, Tinn iTelemark
  • Siri Kristine Engstad, Tromsø