I november 2019 var LMSO-styremedlem Wenche Fjeld og regionsansvarlig Ingrid Johanne Vaalund med på det 3. nordiske nettverkseminaret om senvirkninger av seksuelle overgrep mot barn i Helsinki («3rd Nordic Network Seminar on Consequences of Childhood Sexual Abuse»). De har skrevet litt om bidragene fra de nordiske landene, og dette er første del:

På flyet, da vi hørte instruksen om å ta på sin egen maske først, snakket Wenche og Ingrid om hvor viktig dette er i mange situasjoner: Det gjelder for mennesker som arbeider frivillig i LMSO og for mennesker som strever med senvirkninger etter seksuelle overgrep. Og behovet for å ta vare på seg selv skulle bli en rød tråd under seminaret, både i foredrag og gruppearbeid.

Tirsdag 8. oktober startet nettverksmøtet hos det Nasjonale Instituttet for Helse og Velferd. Det var representanter fra Island, Grønland, Danmark, Færøyene, Sverige, Norge og Finland – totalt 35 personer.

TenkeTanken ved NTNU

Noen av deltakerne hadde vært på ACE-konferanse her i Helsinki dagen før. ACE står for “adverse childhood experiences”, det Dr. Anna Luise Kirkengen kaller «vonde og vanskelige barndomsopplevelser». Der var det 240 mennesker tilstede.

Dr. Kirkengen satt ved vårt bord, og hun sa litt om hva hun holder på med ved Universitetet i Tromsø og ved NTNU Trondheim. I Tromsø er hun en del av medisinstudiet, og ved NTNU har hun blant annet utviklet en tenketank.

TenkeTanken ved NTNU består av en tverrfaglig og tverrvitenskapelig gruppe forskere som har til felles at de ønsker å bidra til teoriutvikling i medisinen for å bedre forstå kompleks og/eller funksjonell sykdom.

Socialstyrelsen i Danmark: Innledning

Kirstina Stenager og Kasper Vincents fra Socialstyrelsen i Danmark innledet med å fortelle om det nordiske nettverket, som er finansiert av Nordisk ministerråd.

Vi fikk vite at Finland hadde åpnet sitt fjerde Barnahus dagen i forveien, og at det femte Barnahuset kommer neste år.

Tanken bak nettverket er å styrke voksne som har blitt utsatt for overgrep. Nordisk ministerråd har gitt retningslinjer om at nettverket ikke skal befatte seg om oppfølging og behandling av barn; det er det visstnok allerede mye oppmerksomhet rundt.

Både profesjonelle instanser og bruker- og interesseorganisasjoner er med, og målet er at de skal dele kunnskap, erfaringer og kompetanse.

Ideen er at det er viktig å møtes på en uformell måte i en avslappet atmosfære.

Iben Sand Olesen: Sivilsamfunnets rolle

Iben Sand Olesen, også fra den danske socialstyrelsen, snakket om rollen til frivillige organisasjoner. Hennes fagfelt var nettopp frivillighet, og hun sa at å jobbe med frivillige er en nordisk tradisjon.

Tanken er at profesjonalitet blir utledet fra grasrota. Mange ganger utvikles et unikt samarbeid mellom det profesjonelle tilbudet og det frivillige tilbudet.

Forskning viser at sosialt sårbare mennesker ofte er mindre engasjert i frivillig arbeid, og det er kanskje ikke så rart.

Det spesielle her i Norden, er at mange høyt utdannede mennesker arbeider frivillig i de forskjellige landene.

Iben snakket om sosiologiske perspektiver på et godt liv – offentlige tilbud kan være gode, men det er viktig med et godt sosialt tilbud også.

Inkluderende grupper i sivilsamfunnet kan støtte sårbare menneskers evne til å delta med de ressursene de har, og med det kan de få et større nettverk og bedre livskvalitet.

Noen deltar i sosiale nettverk som brukere, sårbare mennesker som mottar hjelp på grunn av sine sosiale problemer og behov.

Inkluderende grupper i sivilsamfunnet kan støtte sårbare menneskers evne til å delta med de ressursene de har, og med det kan de få et større nettverk og bedre livskvalitet.

Sårbare mennesker kan også være med som deltakere, på lik linje med andre, uten fokus på deres problemer og behov.

Og de kan arbeide som frivillige, bidra til å organisere aktiviteter sammen med andre borgere.

Du kan lese mer i hennes Power Point-presentasjon fra seminaret.

Neste del: Reisebrev fra Helsinki, del 2: Sverige: Støtte til overlevere