LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

7. oktober 2019

REFT mister finansiering: Uholdbar situasjon for traumepasienter i landet

LMSO har vært samarbeidspartner med Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved St. Olavs hospital siden oppstarten i 2014.  St. Olav har i samarbeid med Helse Midt-Norge, Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal, med REFT fått til noe helt unikt innen behandling til traumeutsatte og pasienter med kompleks PTSD. Nå mister de sin særfinansiering. LMSO mener at det er uholdbart for den fremtidige driften.

Foto av et bygg malt i lys gul. Det er sprosser på vinduene, og ellers gammeldags stil. Det er blå himmel og sol og litt snø på omgivelsene.
Traumepoliklinikken til REFT ligger ved Nidaros DPS i Trondheim. Foto: reft.no

Diagnosen kompleks PTSD er nå på vei inn i diagnosemanualen ICD-11, og med det kommer også kravet om hjelp til denne pasientgruppen.

Dette har allerede St. Olav i tilbudet ved REFT, og de drifter i så måte et visjonært tilbud med høy kompetanse.

Tilbudet har hatt høy pasienttilfredshet, behandlingskvaliteten har vært god, og brukermedvirkning er en selvfølge. Dette er et tilbud vi som interesseorganisasjon er stolt samarbeidspartner til.

Dagens situasjon er prekær:

Den 26.09.2019 ble LMSO orientert om innholdet i oppdraget fra Helse Midt-Norge, gitt i et tildelingsbrev datert 26.08.2019.

Helse Midt-Norge ønsker, og ba om, videre drift av tilbudet i prosjektets varighet (3 år). Avgjørelsen er basert på konklusjonen fra regionalt fagsjefsmøtet gjennomført i juni, der evalueringsrapporten for prosjektet lå til grunn.

  • Les vårt intervju med Catrine Næss, som fikk livet endret av behandlingen hun fikk på REFT

Men videre lesning av oppdraget i tildelingsbrevet fra Helse Midt-Norge er i beste fall uklart. REFT har vært særfinansiert med øremerkede midler fra Helse Midt-Norge, Helse Nord-Trøndelag og Helse Møre og Romsdal.

Nå trekkes særfinansieringen ut og føres tilbake til helseforetakene som umerkede midler. I praksis betyr dette at Helse Midt-Norge trekker ut ca. ni millioner kroner allerede i januar 2020 — med påfølgende sum hvert år til 2023. Til slutt vil driftsgrunnlaget stå i 0. Helse Midt-Norge forventer samtidig at tilbudet skal fortsette under ordinær drift.

LMSO vil ha svar på: Med hvilke penger? Og: Skal St. Olavs Hospital bære det økonomiske ansvaret alene?

Foto av mann i skjorte med røde og sorte ruter som står foran et fotografi av et tre der lys kommer gjennom løvbladene. Mannen har skjeggvekst og mørkt hår, og ser inn i kameraet.
Eskil Weisser, seksjonsleder ved REFT, frykter at de nå må nedskalere og avvikle flere av sine tilbud.

LMSO ser med stor bekymring på at særfinansieringen fjernes uten en tydelig kommunisert plan for økonomisk ansvar videre.

Dette er av landsdekkende betydning fordi det kun finnes to slike helhetlige tilbud i landet: Modum Bad og REFT. Begge steder har lange ventelister. Modum har mulighet, men sjelden kapasitet til å prioritere andre enn de i egen region, som de i henhold til avtalen med Helse Sør-Øst er forpliktet til å prioritere.

REFT består av flere instanser samlet under ett tak: poliklinikk, døgnbehandling og forskning, som sammen utgjør et unikt fagmiljø.

Her utvikles oppdatert kunnskap om traumer og behandlingsmuligheter. Det er en av de mange årsakene til at det er så viktig at tilbudet videreføres i sin helhet.

Dette sammensatte og samlede fagmiljøet har bidratt til at brukerne reelt har kunnet medvirke i behandlingen.

Det har også bidratt til at LMSO som interesseorganisasjon har hatt en direkte påvirkningsmulighet og samarbeidsrolle, også med tanke på å formidle brukerstemmer.

Teksten fortsetter under faktaboksen.

LMSO stiller seg bak og deler bekymringen til Eskil Weisser, seksjonsleder ved REFT:

“Som leder for Regional enhet for traumebehandling siden 2015 har jeg sett effekten av å integrere poliklinikk, døgntilbud og forskning under én og samme enhet.

Enheten har jobbet hardt for å utvikle og videreutvikle et behandlingstilbud med pasienten og godt fag i fokus. Dette har resultert i et bredt behandlingstilbud med uvanlig god dokumentasjon på resultater og brukertilfredshet, og en usedvanlig evne til å tenke innovasjon og omstille seg ut fra hva pasientene ønsker og hva resultatene tilsier.

Nå ser det dessverre ut til at vår neste omstilling vil være å nedskalere og avvikle flere av våre tilbud — allerede fra januar av må vi redusere vår poliklinikk, ikke lenger tilby veilednings- og kursvirksomhet, samt avvikle all forskning.

Med hva vi vet av videre finansiering per i dag vil årene 2021 og 2022 bli preget av ytterligere nedskaleringer og avviklinger.

Paradoksalt nok sprang prosjektet ut av mangel på pasienttilfredshet, behandlingskvalitet og brukermedvirkning, så når en nå velger å nedprioritere et tilbud som i stor grad har bidratt til å løse opp i denne problemstillingen, er jeg sterkt bekymret for hva dette vil ha å si for behandlingstilbudet for denne pasientgruppen i årene som kommer.”

Hvis REFT legges ned, og traumepasienter spres for alle vinder, blir LMSO sin jobb som formidler av brukerstemmen bortimot umulig. Da forsvinner også reelt samarbeid og brukerdeltagelse i utvikling av tilbudet de skal ha.

St. Olavs Hospital har bekreftet overfor enheten at de fører sin andel på fire millioner kroner inn i REFT for perioden 2020, men kan ikke si noe om det økonomiske aspektet videre. LMSO har sendt en forespørsel til Helse Midt-Norge om redegjørelse rundt det økonomiske aspektet ved drift av REFT. Det er ikke mottatt svar etter purring per dags dato.

LMSO har også vansker med å forstå logikken bak den økonomiske beslutningen. Helse Midt-Norge får mye for pengene i REFT: Totalt koster driften av REFT, med alle instanser det innebærer, rundt 27 millioner kroner i året. En vanlig sengepost kan koste omtrent det samme.

LMSO har fått bekreftet at poliklinikken vil være mulig å drifte ut 2020, men dessverre ikke i sin helhet. Døgnenheten som i utgangspunktet skal prioriteres vil ikke ha mer enn to år før dette tilbudet må reduseres om økonomien blir slik den er skissert.

Det er også trygt å anta at døgnenheten vil oppleve større belastning som en følge av redusert drift ved poliklinikken, og dermed vil den få en enda lenger venteliste. Det tredje året vil det etter all sannsynlighet ikke være grunnlag igjen for drift, slik økonomien er skissert per dags dato.

De første konsekvensene er allerede en realitet for enkelte grupper av pasientene: Det er inntaksstopp i poliklinikken inntil videre. Pasienter i Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag står fra og med nå uten mulighet til å henvises til traumepoliklinikken. REFT vil også måtte kutte sitt veiledningsansvar.

Lokalt, regionalt og nasjonalt vil konsekvensene være et dårligere behandlingstilbud til pasientgruppen. Man vil også miste et potent fagmiljø som har opparbeidet seg unik kompetanse på feltet. Muligheten til tilstrekkelig behandling vil i realiteten være borte, all den tid det siste spesialiserte tilbudet (Modum Bad) til traumeutsatte har så enormt lang ventetid.

LMSO mener at dette soleklart er dårlig samfunnsøkonomi.

LMSO står sammen med REFT sine brukere og ansatte i denne utfordrende og uoversiktlige situasjonen. Vi oppfordrer fagfolk, overgrepsutsatte, engasjerte frivillige og andre instanser som er i kontakt med traumeutsatte til å bidra i en felles innsats for å sikre dette tilbudet.

Catrine Næss er kontaktperson for brukergruppen og brukergruppens engasjement. Det vil si at pasienter, brukere og pårørende kan sende innspill og spørsmål til henne på catrine.naess@lmso.no. Hun vil ta dette med videre inn i organisasjonens arbeid og til det byråkratiske arbeidet administrasjonen nå står ovenfor.

3. september 2019

Kjenner du en eller flere LMSO-ildsjeler? Nominer dem til Ildsjelprisen 2019!

Fjorårets ildsjelpris var en skulptur spesiallaget for anledningen av kunstner Ingunn Dalin.
Foto: Andrea Bruer

Prisen «Årets ildsjel» deles ut på LMSO sitt landsmøte på Scandic Hell lørdag 2. november!

Er det noen i LMSO du syns har utmerket seg ved  å vise særlig personlig initaitv og innsats i organisasjonens regi? Noen du tenker fortjener en ekstra oppmerksomhet og bekreftelse for arbeidet sitt? Da kan du nominere vedkommende til Ildsjelprisen 2019 – og du kan nominere så mange du vil!

Prisen skal ikke gå til styremedlemmer eller ansatte, men er ment å hente frem den frivillige innsatsen «på gulvet» og gi dem særlig heder.

  • Les mer om årets landsmøte, 2.-3. november på Scandic Hell!

I utdelingen av prisen vurderes tidsbruk, innsats og resultater, med det mål å løfte frem frivillige som gjør et arbeid som inspirerer oss andre.

Dette er en flott anledning for alle LMSO-medlemmer og frivillige til å vise sin takknemlighet til alle ildsjeler som står på for LMSO!

I fjor var det Aimée Viktoria Kaspersen som fikk prisen (video av prisutdeling i artikkelen) for hennes enorme innsats med teaterforestillingen hennes «Man er først og fremst menneske — et vitnesbyrd».

Kjenner du årets ildsjel?

Du kan nominere din kandidat til Årets Ildsjel ved å fylle ut skjemaet for ildsjel-nominasjon. Her oppgir du navn på personen og sender inn en skriftlig begrunnelse på maks 200 ord. Husk navn på kandidat og informasjon om kandidatens tilhørighet i organisasjonen.

Alle kandidatforslag skal være LMSO i hende innen 1. oktober 2019.

Lysbilde-fremvisning med flere frivillige på landsmøtet

oto av to unge gutter med lyst hår. Gutten til venstre er litt høyere enn den andre, og har armen vennskapelig rundt hans skulder. De står med ryggen til kamera og skuer ut over et tåkebelagt hav. Bildet er i blåaktige gråtoner, men t-skjorta til den høyeste gutten er i gult. Tekst øveerst: "Landsmøte 2.-3. november". Nederst til høyre er logoen til LMSO.
Ildsjelprisen deles ut på LMSO sitt landsmøte 2.-3 november på Scandic Hell.

Det er mange ildsjeler i LMSO. Kun én kan ta med seg prisen Årets ildsjel fra landsmøtet. Men
vi ønsker å vise frem mangfoldet av innsats i organisasjonen som kanskje ikke blir så synlig i
hverdagen. Vi oppfordrer derfor alle; frivillig, medlemmer, regionsansvarlig og stab om å sende
inn bilder med korte beskrivelser til post@lmso.no til en lysbilde-kavalkade som vises på landsmøtet.

Formelle kriterier

1. Årets ildsjel kan ikke være ansatt eller styremedlem i LMSO. Det er åpent for at regionsansvarlige kan nomineres.
2. Personen må nomineres av et LMSO-medlem eller en frivillig i LMSO, og det må følge med en begrunnelse for nominasjonen.
3. Styremedlemmer kan nominere kandidater, men det enkelte styremedlem er da inhabil i utvelgelsesprosessen.
4. Det skal nedsettes en komite til utvelgelsesprosessen, bestående av ett medlem, ett styremedlem og daglig leder. Komiteen kan innhente ytterligere informasjon om en kandidat, men er ikke forpliktet til å gjøre det.
5. Man kan ikke nominere seg selv.

Nominasjonsprosess/komité

● Flere kjønn skal være representert, og mangfold i komiteen skal ellers etterstrebes.
● Styret velger leder i nominasjonskomiteen.
● Nestleder har medieansvar.
Nominasjonskriterier
● Personen skal ha gjort en ekstraordinær innsats for LMSO.
● Personen har levd opp til formålet til organisasjonen om å “sette seksuelle overgrep og
traumer på dagsordenen i samfunnet”.
● Personen som nomineres må være aktiv frivillig, medlem eller regionsansvarlig i LMSO.

Er det noen bestemte du tenker på etter å ha lest dette? Fyll ut skjemaet for ildsjel-nominasjon innen 1. oktober!

14. august 2019

Ledige styreverv i LMSO: — Du kan bidra til å gjøre en forskjell!

Vil du bidra til å forebygge seksuelle overgrep i samfunnet, og bedre tilbudene til utsatte? Bli styremedlem i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)! Les intervjuet med to styremedlemmer og eksempler på konkrete styreoppgaver lenger ned i artikkelen for å få vite mer om hva det innebærer.

Landsmøtet til LMSO er helgen 2.-3. november. Det vil da være noen åpninger for styreverv!

  • Er du interessert i å være med i styret? Meld din interesse i skjemaet for styreverv og valgkomité! 
  • Vil du være med i valgkomiteen, som finner kandidater som egner seg til styret? Huk av for valgkomité i skjemaet!
  • Siste frist for å melde styreverv-interesse: 18. oktober.

LMSO jobber for at overgrepsutsatte skal bli oppdaget og få tilstrekkelig støtte og hjelp. Dette gjør vi gjennom vårt påvirkningsarbeid politisk, inn mot helsetjenestene, utdanningsinstitusjonene og til relevante yrkesgrupper.

Våre hovedmål er:

  • Å synliggjøre seksuelle overgrep som et stort samfunnsproblem og folkehelseproblem
  • Å styrke kunnskapen om konsekvensene av seksuelle overgrep
  • Å samordne et effektivt og formalisert påvirkingsarbeid, med fundamendt i erfaring, fag og forskning, for å ivareta og forbedre rettighetene til mennesker som rammes av seksuelle overgrep.

Vi har også til enhver til tid mange spennende prosjekter på gang. Ta en titt på vår nyhetsside for et innblikk i prosjektene!

Ettersom LMSO ikke er en brukerorganisasjon, trenger du ikke selv være overgrepsutsatt for å delta aktivt eller være medlem i organisasjonen: Du kan være fagperson, student, lærer, forsker, pårørende eller generelt interessert i å støtte LMSO sitt arbeid.

  • Les om hva LMSO utførte av prosjekter og aktivitet i 2018 i årsmeldingen vår!

— Stolt av at vi har fått til mer synlighet og åpenhet om tematikken

Foto av kvinne med blondt hår til litt lenger enn skuldrene. Hun har på seg en rutete skjorte og smiler og ser nn i kameraet. Hun har blå øyne. Bakgrunnen er et uklart landskap.Hvorfor er du styremedlem i LMSO?

— Jeg er engasjert i temaet og opptatt av å få vekk tabu, sier Thale Juul, styremedlem i LMSO. Hun jobber til daglig som leder for Business Support i Teekay Offshore Production.

Hva er du mest stolt av at styret har fått til i løpet av din styreperiode?

— Jeg er mest stolt av hvordan LMSO totalt sett har utviklet seg som organisasjon, fått til mer synlighet og åpenhet om tematikken, sprer kompetanse i ulike kanaler i samarbeid med ulike aktører takket være gode initiativ i de ulike regionene, robusthet, vekst og profesjonalisering som organisasjon, og styret har fått utvikle seg til å bli mer et normalt styre.

Hva liker du best ved å være styremedlem i LMSO?

— Opplevelsen av å bidra i et viktig samfunnsmessig område sammen med flinke folk i en organisasjon i vekst og endring.

Hvorfor burde andre vurdere å bli styremedlem i LMSO?

— Du kan bidra til å gjøre en forskjell, og lærer mye!

  • Er du interessert i å være med i styret? Meld din interesse i skjemaet for styreverv og valgkomité!
  • Vil du være med i valgkomiteen, som finner kandidater som egner seg til styret? Huk av for valgkomité i skjemaet!

Konkrete eksempler på styreoppgaver

  • Planlegge, innkalle og gjennomføre styremøter og landsmøte
  • Holde styret orientert om organisasjonens økonomi og aktivitet
  • Fastsette og behandle mål og planer. Strategi og handlingsplan, vedtekter og årlige fokusområder.
  • En god del arbeid med dokumenter/skriving, som for eksempel:
    • Revidering styringsdokumentet, handlingsplan mm.
    • Referat og protokoller
    • Opplasting av referater, innkallinger, vedtekter mm. til Styrets område på Google Disk – holde orden i mappen

— Jeg liker opplevelsen av mening og følelsen av å jobbe med noe viktig

Kvinne med lys hud og mørkebrunt hår ser inn i kameraet og smiler med munnen lukket. Hun har på seg et gult skjerf og blå Bergans-jakke. I bakgrunnen er en okergul vegg.

Hvorfor er du styremedlem i LMSO?

— Jeg vil ha slutt på seksuelle overgrep, og har ikke troen på straff, men på forebygging, sier Sidsel Fjelltun.

Hun er nestleder i styret til LMSO, og jobber til daglig som psykolog.

Hvilke konkrete saker/prosjekter/arrangementer osv. er du mest stolt av at styret har fått til i løpet av din styreperiode?

— Kjedelig organisasjonsvar, men vedtektsendringene og ny formålsparagraf.

Hva liker du best ved å være styremedlem i LMSO?

— Opplevelsen av mening, følelsen av å jobbe med noe viktig.

Hvorfor burde andre vurdere å bli styremedlem i LMSO?

— Fordi det er viktig å jobbe med dette, og du får mye konkret erfaring med hvorfor vi fremdeles har seksuelle overgrep i samfunnet: Verv i LMSO gir deg et kræsjkurs i alt som ikke fungerer, og det er tross alt nyttig å vite dersom du ønsker endring.

Fjelltun påpeker at det også er flere grunner til at en sterkt bør vurdere hvorvidt en ønsker et verv i LMSO:

— Primært tidsbruk, trykket det er å jobbe med et tungt felt, og utfordringene med en organisasjon i sterk endring.

Du kan lese hele vårt interessepolitiske program i vår: Strategi-og-handlingsplan-2018-2022.

  • Les mer om LMSO og vårt arbeid.

Alle som ønsker å engasjere seg i organisasjonens arbeid har mulighet til dette. Du kan bidra som medlem eller registrere deg som frivillig uten å være medlem.

 

26. juni 2019

«Hjernen og traumer» tema for LMSO-fagdag 2019: Inviterer til dialog mellom fagfolk, forskere og utsatte

Tema for årets fagdag: Hjernen og traumer. Illustrasjonsgrafikk: ElisaRiva/Pixabay.com

Hold av datoen: LMSO sin fagdag blir i år på Oslo litteraturhus den 18. oktober kl. 9-16! Foreløpig tittel for den kommende fagdagen er «Hjernen og traumer». Årets tema vil i hovedsak altså være hvordan vold og overgrep påvirker hjernen. Hvem som blir foredragsholdere kan du lese lenger ned i artikkelen!

LMSO har som mål å arrangere fagdag annethvert år. Fagdagen i Trondheim 2017 omhandlet overgrepsutsatte gutter og menn.

Fagdagen skal invitere til dialog mellom fagfolk, forskere og utsatte, og heve begge siders kompetanse.

— Gjennom foredragsholderne og erfaringsformidlerne vil vi forsøke å forklare konsekvensene av overgrep på en lettfattelig og korrekt måte, forteller Sidsel Fjelltun, leder for prosjektgruppa.

Fjelltun er også nestleder i LMSO, og jobber til daglig som psykolog.

LMSO-frivillige fra hele landet i prosjektgruppa

Siden februar i år har en gruppe på seks LMSO-frivillige fra ulike steder i landet jobbet med å planlegge årets LMSO-fagdag.

— Ved å vise hva traumer gjør med hjernen, håper vi at vi kan forklare både at overgrep er alvorlige hendelser, og også peke mot muligheten for bedring, sier Fjelltun.

— Sistnevnte er særlig viktig for å rette fokus mot de måtene samfunnet kan hjelpe utsatte på, fremfor et negativt og individuelt fokus på utsatte som «ødelagte», sier hun.

  • Mer informasjon om arrangementet, påmelding og program kommer fortløpende både i kalenderoppføringen og i FB-arrangementet. Følg gjerne LMSO på Twitter, Instagram og Facebook, og meld deg gjerne på LMSO sitt nyhetsbrev for å være sikker på å få med deg nyheter!

Artikkelen fortsetter under bildet.

Foto av fem kvinner som ser inn i kamera og smiler.
Fagdag-prosjektgruppa! Fra venstre: Sidsel Fjelltun, Elin-Kristin Hem Olsen, Julie Sandø Wik, Helene Bakke og Yamina Eriksen. Ikke til stede: Gro Harestad.

Vil spre kunnskap på tvers av brukere, fag og forskning

LMSO har blant annet som hensikt å bidra til folkeopplysning rundt temaet seksuelle overgrep — hvor målet er å nå både utsatte, fagfolk, og befolkningen for øvrig.

— På samme måte ønsker vi i prosjektgruppa, ved hjelp av fagdagen, å fremme kunnskap om konsekvensene av seksuelle overgrep på tvers av brukere, fag og forskning, sier Yamina Eriksen fra prosjektgruppa.

Foto i gråtoner. Fotoet er nærbilde av en åker. Vi ser spredte kornstrå med gule detaljer i det grå. Over bildet står en tekst i blå skrift: "Fra kunnskap til handling -- sammen mot seksuelle overgrep"
For LMSO er det viktig å ha fokus på å basere handling på kunnskap. Dette er også et sentralt tema på fagdagen.

Promoansvarlig i prosjektgruppa, Helene Bakke, supplerer:

— Vi håper at vi ved å bidra til folkeopplysning på denne måten kan vi hjelpe overgrepsutsatte til å forstå mer om hva som har skjedd med dem.

— Vi vil også hjelpe samfunnet som helhet til å møte utsatte på en bedre måte — og bidra til at samfunnet kommer seg noen skritt videre i hvordan vi omtaler og tenker på overgrep.

Eriksen forteller at de har som mål å spre kunnskap om traumebevisst omsorg, vanlige prosesser i etterkant av seksuelle overgrep, og mulighetene for behandling og bedring.

Som en kjønnsnøytral organisasjon ønsker LMSO også å fremme kunnskap om at menn kan bli utsatt for overgrep, og at kvinner kan være overgripere.

  • Vil du bidra som frivillig i LMSO og bidra i prosjekter som dette, og/eller støtte vårt arbeid som fast giver eller medlem? Ta en titt på Støtt oss-siden vår!

Har som mål å tilby digital verktøypakke

— Vi ønsker også å opplyse om vanlige reaksjonsmønstre etter overgrep, samt gi verktøy som fagfolk, pårørende og andre kan bruke for å bedre møte og hjelpe utsatte.

— Målet med verktøyene er å gjøre det lettere for deltakerne å etterlyse og få i gang arbeid mot seksuelle overgrep i sine lokalmiljø.

— Her vil det blant annet bli delt ut en kunnskaps- og tiltakspakke, forteller Eriksen.

Artikkelen fortsetter under bildet.

Prosjektgruppa ønsker å gi deltakerne en digital verktøypakke som de kan bruke i sin lokale kommune og på sin arbeidsplass i arbeidet mot overgrep. Illustrasjonsfoto: rawpixel/Pixabay.com

Bakke utdyper:

— Ved å delta på denne fagdagen ønsker vi at deltagerne skal kunne få kunnskap som de kan benytte i sin hverdag og i sitt lokalmiljø.

Vi vil gi verktøy som fagfolk, pårørende og andre kan bruke for å bedre møte og hjelpe utsatte

Bakke forteller at de ønsker å ta opp foredragene på film og sette dem sammen med skriftlig materiale som deltakerne kan bruke i sin lokale kommune og arbeidsplass senere.

Målet er å lette arbeidet for kommuner og arbeidsplasser, og å kunne spre kunnskapen videre.

— Vi anser det som svært viktig å ha digitale verktøy som kan bidra til en kunnskapsbasert offentlig debatt, sier Bakke.

Tre dyktige foredragsholdere

Mann ser inn i kameraet og smiler.
Dag Ø. Nordanger. Foto: RVTS Vest

Til fagdagen har prosjektgruppa fått i stand avtaler med tre dyktige foredragsholdere:

Dag Ø. Nordanger: Psykologspesialist ved RVTS vest og professor ved OsloMet. Forfatter av boken «Utviklingstraumer», og har som forsker og formidler vært sentral for fagutviklingen i Norge rundt traumebevisste omsorg for barn og unge. Grunnlegger og koordinator av CACTUS, et nasjonalt nettverk for fagutvikling på utviklingstraumefeltet. Har hatt en rekke relaterte tillitsverv, inkludert å være nesteleder i regjeringens Barnevoldsutvalg.

Nordanger er blant annet kjent for sine pedagogiske videoer om hjernen og traumer, her fra RVTS Vest sin YouTubekanal:

Helene Flood Aakvag. Foto: Kristoffer Sandven

Helene Flood Aakvaag: Psykolog med doktorgrad i psykologi, fra universitetet i Oslo. Forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har skrevet en rekke fagartikler om vold, overgrep og traumer, og holder også foredrag om emnet. I sin forskning er Helene opptatt av hvordan voldsutsatthet virker på sosiale relasjoner, og spesielt voldsrelatert skam. Har skrevet den populærpsykologiske boken «Hei, skam», utgitt på Cappelen Damm forlag i 2017.

— Vi er veldig stolte over å ha disse med oss på laget, og vi ser frem til å høre hva de har å fortelle om på fagdagen! sier Fjelltun.

Erfaringsformidlere: Dissosiasjon, skam og kropp

Prosjektgruppa er også i gang med å engasjere erfaringsformidlere som vil aktualisere kunnskapen om fagdagens tematikk, og vise på hvilken måte den har vært virksom i deres egne liv.

— Erfaringsformidlernes historier vil på en måte binde foredragene opp mot den praktiske hverdag. De vil ta for seg temaene dissosiasjon, skam, og kropp, forteller hun.

Mer informasjon om erfaringsformidlerne kommer senere. Meld deg gjerne på LMSO sitt nyhetsbrev for å være sikker på å få med deg nyheter!

Prosjektgruppa har også etablert en veiledningsavtale med Reform — Ressurssenter for menn, for å ivareta mannsperspektivet gjennom fagdagen.

Håper på positiv effekt mot tabuer

— Dette et svært spennende prosjekt for oss i prosjektgruppa, som vi håper vil ha en positiv effekt mot tabuer og forestillinger om at seksuelle overgrep som samfunnsproblem er like uhåndterbart omtrent som en uhelbredelig sykdom med dødelig utgang.

— Det vil nok kreve en mer langsiktig prosess, men om flere tør å ta tak i dette temaet, er jeg ganske sikker på at prognosene vil bli langt bedre! sier Eriksen.

Foredragene vil bli filmet og gjort tilgjengelige på nett i etterkant av fagdagen.

— Følg med, dette blir bra!

24. juni 2019

Oslo blir traumeinformert by: — Kan utgjøre store forskjeller for individet

Byrådet i Oslo har besluttet at det skal settes i gang et arbeid med mål om at hele Oslo skal bli en traumeinformert by, som en viktig del av den forebyggende barne- og ungdomssatsingen. Den 17. juni var det konferanse om traumeinformert by i Rådhushallen i Oslo, og LMSO var tilstede.

— En satsing på traumeinformert by vil understøtte eksisterende satsinger, som eksempelvis Barnehjernevernet, der kommunen skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep.

Inga Marte Thorkildsen (SV) er byråd for oppvekst og kunnskap. Foto: Sturlason.

Det forteller byråd for oppvekst og kunnskap, Inga Marte Thorkildsen.

— Traumeinformert by er en organisasjonsstruktur og rammeverk som involverer forståelse for, gjenkjenning av og respons på alle typer traumer som barn og ungdom utsettes for, sier hun.

— Dessuten ønsker Oslo kommune å allminneliggjøre traume-begrepet.

LMSO krysser fingrene for at satsningen fortsetter

Kvinne med lys hud og mørkebrunt hår ser inn i kameraet og smiler med munnen lukket. Hun har på seg et gult skjerf og blå Bergans-jakke. I bakgrunnen er en okergul vegg.
Sidsel Fjelltun, nestleder i LMSO og psykolog, var tilstede på konferansen om Oslo som traumeinformert by. Foto: Andrea Bruer/LMSO

— Når en trenger hjelpen mest, er den ofte fjernest. Mennesker som har vært gjennom traumer finner det ofte vanskelig å håndtere både byråkrati og helsevesen, sier Sidsel Fjelltun, psykolog og nestleder i LMSO.

— Vi har i utgangspunktet lagd et velferdssystem som er best egnet for å hjelpe mennesker som er friske, sier hun.

Fjelltun mener at når vi vet hva langtidseffektene av traumer kan være, så har vi et ansvar for å legge opp tjenester slik at de som trenger tjenestene mest får tilgang til dem.

— Det er det Oslo kommune jobber med her, sier hun.

— Det er tidlige dager ennå, men hvis dette arbeidet får fortsette også etter valget, håper vi  i LMSO at det vil utgjøre en stor forskjell for individet, for eksempel det barnet som opplever overgrep, eller den voksne som er i et voldelig forhold, eller for en som sliter med ettervirkningene av traumer, sier Fjelltun.

— Jeg håper at denne satsningen bidrar til at utsatte som oppsøker NAV, legevakt, eller psykisk helsevern opplever å bli møtt og forstått, og gitt tydelige rammer for samarbeid og tilfriskning, sier Fjelltun.

— Det er en stor dugnad som må til, og jeg personlig er veldig stolt over å bo i en kommune som har startet på denne dugnaden, sier hun.

— Vi i LMSO krysser fingrene for at satsningen fortsetter.

Stovner videregående med positive erfaringer

Fra presentasjonen til Elizabeth Hudson, om de gode resultatene fra traumeinformerte regioner i Wisconsin.

På konferansen var det flere internasjonale gjester, blant annet fra Elizabeth Hudson, tidligere direktør ved Department of Children’s Mental Health i Wisconsin — hvis gode resultater (som du kan lese om lenger ned i artikkelen) Oslo nå skal strekke seg mot.

Også Joshua MacNeill, master i pedagogikk og direktør i NeuroLogic Initiative, holdt foredrag om det etiske og økonomiske ansvaret vi har for å handle.

MacNeill fortalte også om hvordan han har bistått i Stovner videregående skole i sitt traumesensitive pedagogiske arbeid.

Stovner videregående skole har nemlig arbeidet med traumesensitiv tenkning.

Skolen holdt også selv et innlegg om sitt arbeid på konferansen, og la frem hittil positive erfaringer, fremmet av både lærere på podiet — og elever som formidlet sine erfaringer via film.

— Hjelpe elevene tilbake til toleransevinduet

Toleransevinduet kan defineres slik: «Mulighet til å reflektere og føle samtidig, lære nye ting og engasjere seg sosialt».

Thorkildsen skisserer følgende eksempel for å illustrere nytten av en traumeinformerte tilnærming:

Flere elever på en skole opplever kronisk stress, som står i veien for læring og utvikling.

Det får konsekvenser i eksempelvis utagerende atferd i klasserommet.

De ansatte på skolen forsøker å se elevene sine. De spør seg: Hvordan kan vi hjelpe dem? Hvordan kan vi samtidig skape rom for læring?

— Svaret blir å systematisk møte alle sine elever med bakgrunn i blant annet traumeteori.

— De prøver å finne ut av om elevene er utenfor sitt toleransevindu, der god læring ikke kan skje, forteller Thorkildsen.

Barnehånd med gyllenbrun farge som spiller på et keyboard. Nærbilde.
Reguleringsstøtte kan være blant annet musikk. Foto: «jhfl», Pixabay.com

— Og de forsøker å hjelpe elevene tilbake til toleransevinduet, såkalt reguleringsstøtte.

— Reguleringsstøtten kan være fysiske øvelser, musikk eller pusteøvelser. Her er gode relasjoner mellom elever og lærere viktig, påpeker hun.

Allmenngjøring av traumebegrepet

Thorkildsen forteller at tanken er at skolen tar utgangspunkt i at traumer er stress. Siden alle opplever stress i større og mindre grad, kan skolens tilnærming gjelde for alle elever.

— Traumebegrepet er med en slik tenkning mer allment, sier Thorkildsen, — For traumebegrepet er i mange folks bevissthet knyttet til somatiske sykdommer og skader. Andre tenker krigstraumer og terror.

Thorkildsen mener derfor at det er viktig å understøtte en «kjenne-igjen-følelse» når vi snakker om traumer:

— For det handler også om situasjoner som mange av våre innbyggere lever under hver dag og som blant annet medfører psykiske helsebelastninger, sier hun.

Forståelse for at det kan handle om smerteuttrykk

Trivsel, trygghet og tydelige rammer var blant temaene på en av presentasjonene på konferansen om traumeinformert by den 17. juni.

Thorkildsen forteller at målet er at alle i Oslo kommunes tjenester skal forstå at måten folk er på, kan være et uttrykk for smerte inne i dem.

— Derfor gjelder denne traumesensitive kommunesatsningen for alle innbyggere i alle aldre, ikke bare barn og unge.

—  Smerte trenger ikke å komme fra seksuelle overgrep eller ulykker. Den kan komme fra en skilsmisse eller andre vanskelige livssituasjoner, sier hun.

Systematisk arbeid gir gode resultater som er bra for alle

— En traumeinformert by er bra for alle. Det er ikke bare oppvekst, utdanning og helse som har ansvaret i kommunen.

— Byplanlegging, områdesatsinger, NAV, kultur, idretten, frivillighet og miljøarbeid må inkluderes for at vi lykkes, sier hun.

Hun mener at Oslo bør kunne oppnå like gode resultater gjennom systematisk arbeid som det andre steder har fått til med samme tilnærming, og trekker frem som eksempel resultater fra Wisconsin.

Der kan enkelte regioner (counties) vise til en reduksjon i frafall i «high school» fra 40 % til 5 %.

— Etisk uakseptabelt at så mange faller utenfor

I de samme områdene i Wisconsin falt også andelen flyttinger i barnevernet ifølge Thorkildsen med 15 %.

Det bør være både økonomisk og etisk uakseptabelt at så store grupper av befolkningen i fremtiden faller utenfor når det er tilgjengelig så mye kunnskap om hva som kan gjøres

Det ble også en 50 % reduksjon i tenåringssvangerskap, 40 % reduksjon i ungdomskriminalitet, en reduksjon i sykefravær og 90 % reduksjon i selvmord blant ungdommer.

— Det bør være både økonomisk og etisk uakseptabelt at så store grupper av befolkningen i fremtiden faller utenfor når det er tilgjengelig så mye kunnskap om hva som kan gjøres, sier Thorkildsen.

— Gode relasjoner viktige

Hun påpeker at forskningen viser at positive tilknytninger og relasjoner kompenserer betydelig for tidligere opplevde traumer.

— Foreldrerollen er viktigst, men lærere, trenere, besteforeldre og andre kan også ha avgjørende betydning for barn og unges mestrings- og læringsevne ved å bli personer som barn og unge får en varm og trygg relasjon til.

— Her har vi alle et ansvar, sier Thorkildsen.

 

 

  • « Previous Page
  • 1
  • …
  • 12
  • 13
  • 14
  • 15
  • 16
  • …
  • 19
  • Next Page »

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring