Catrine fikk behandling på REFT — gikk fra å være ufør til fulltidsstudent med jobb

Regional enhet for traumebehandling (REFT) er et av få steder i landet som tilbyr spesialisert traumebehandling. Vi skrev nylig en artikkel om behandlingstilbudene på REFT. To som har konkrete erfaringer med behandlingen på REFT fra hvert sitt perspektiv er Catrine Næss og hennes behandler, psykolog Trude Brynhildsvoll Auren.

Foto av kvinne som ser rett i kamera. Hun har mørkblondt hår til skuldrene, oransje genser, brun ytterjakke og briller. Hun smiler. Bakgrnnen er uklar med natur og en parkeringsplass.
Catrine Næss har erfart svært gode resultater fra behandlingen ved REFT.

— Behandlingen jeg har fått på poliklinikken på REFT har vært grunnen til at jeg nå lever et liv som er verdt å leve, sier Catrine Næss.

Hun har vært i behandling ved REFT  i 4,5 år.

— Etter å ha kommet inn i psykiatrien i 2009 forverret helsesituasjonen min seg betraktelig høsten 2013, med psykogene ikke-epileptiske-anfall og funksjonelle lammelser, forteller Næss.

Dette førte til at Næss var innlagt på DPS i over ni måneder.

Hun sier at utviklingen etter oppstart på traumepoliklinikken har vært enorm:

— Jeg kan ikke sammenligne med livet jeg hadde før: 100 % ufør uten mulighet til å komme i jobb eller studere fordi formen var så ustabil.

Utredning, stabilisering og bearbeiding

Fotografi av kvinne med brunlig hår til haken, hvit cardigan og grå skjorte med mønstertrykkk på. Kvinnen ser inn i kameraet og smiler. Bak henne er en skog med trær og hvitveis på bakken.
Trude Auren er psykolog ved Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved Helse Midt-Norge. Foto: reft.no

— Sammen med min behandler har vi jobbet oss gjennom utredning, stabilisering og bearbeiding, forteller Catrine.

Trude Brynhildsvoll Auren, psykolog ved Nidaros DPS, St. Olavs Hospital og Næss’ behandler, forteller — med Næss’ godkjennelse — om hennes utvikling:

— Catrine hadde en kompleks, alvorlig og noe uvanlig symptomutforming når vi startet. Jeg trengte derfor god tid for å utforske og prøve å forstå sammen med henne.

— I tillegg var Catrine tydelig skeptisk og trengte noe tid for å kunne stole nok på meg til å dele noen av de traumatiske opplevelsene, sier Auren.

— Vi hadde derfor en lengre utredningsfase før vi begynte med traumefokusert behandling.

Store forandringer med traumefokusert behandling

— Hvis jeg i dag gjør opp status for endring fra terapiens start til i dag, ser jeg store forandringer hos Catrine, forteller Auren.

— Dette gjelder både i forhold til de psykiske plagene og hverdagsfungeringen generelt. I løpet av terapien har det vært opp- og nedturer. Noe har blitt bedre, mens noe har i perioder blitt bra for så å komme tilbake eller forverre seg, sier hun.

Lammelsene forsvant etter ett og et halvt år med arbeid

—  Som terapeut er jeg opptatt av de prosessene som jeg mener ligger til grunn for de psykiske plagene og funksjonsvanskene, sier Auren.

— Jeg ser det som min oppgave å belyse hvordan dette henger sammen, og hvordan vi heller enn å gi opp ved tilbakefall kan lære mer om disse prosessene og hvordan psykiske plager opprettholdes over tid.

Det som i utgangspunktet gir mindre angst på kort sikt, kan gi økt angst på lang sikt og frarøve oss for muligheter og livskvalitet

— Jeg er opptatt av symptomenes funksjon, hvordan det som i perioder kan se ut som, og til og med være, en god løsning eller måte å overleve på, kan bli et problem på sikt. Unngåelse er et eksempel på dette.

— Det som i utgangspunktet gir mindre angst på kort sikt, kan gi økt angst på lang sikt og frarøve oss for muligheter og livskvalitet, sier Auren.

Næss forteller at bearbeidingen med Auren har blitt gjennomført med EMDR sammen med kognitiv terapi.

— Dette har vært en god måte å arbeide på og har skapt betydelig mindre mareritt og flashback. Vi har jobbet sammen i totalt fire og et halvt år, og lammelsene forsvant etter ett og et halvt år år med arbeid, forteller Næss.

Tid og relasjon: — Bedring kan oppnås selv på kortere sikt

Foto av et kontor med store, lyse vinduer, to grå lenestoler og et bord i mellom dem. Rommet er malt i lyse gråtoner, parketten er lys og det er flere grønne planter i rommet.
Et av psykologkontorene ved REFT. Foto: reft.no

— Kan du fortelle litt om viktigheten av tid og relasjon i denne typen behandling, Auren?

— Mange opplever et behov for behandling over tid, og i en del tilfeller ser vi som terapeuter at tid er en viktig faktor for bedring, sier Auren.

— Jeg tror imidlertid det er viktig å være åpen for at dette ikke nødvendigvis alltid er tilfelle, eller at god hjelp kan ytes og bedring kan oppnås selv på kortere sikt.

Som vi nevnte i vår forrige artikkel om REFT, har REFT nylig utviklet et tilbud bestående av to uker intensiv behandling, også for komplekse traumereaksjoner.

— I dette intensive behandlingsopplegget ser vi at hvordan vi bruker den tilmålte tiden er viktigere enn varighet over lengre tid, forteller Auren.

— I denne behandlingsmodellen er det også roterende behandlere, det vil si at pasientene møter flere behandlere i løpet av behandlingsforløpet.

Det har vært viktig at jeg også har vært trygg og tydelig på behovet for traumebehandling, og at dette er riktig, viktig og nødvendig

— Dette har gjort relasjon til et høyaktuelt drøftingstema hos oss da vi her bryter med normer om at en god relasjon opparbeides til en terapeut i en relasjon som varer over tid.

Hun forteller at de var svært spente på hvordan dette ville bli mottatt av pasientene og hvordan det ville oppleves for behandlerne på REFT, men sier at de bare har fått positive tilbakemeldinger så langt.

— Jeg tror, i tråd med disse erfaringene, at god relasjon i terapi handler om mer enn tid, og at noe av det vesentlige er hvordan vi som terapeuter er oppmerksomme og sensitive i forhold til pasientene vi møter.

— Jeg tror det er viktig, spesielt når skepsisen er stor, å være åpen, ærlig, tydelig og forutsigbar, sier Auren.

— I tillegg tror jeg det har vært viktig at jeg også har vært trygg og tydelig på behovet for traumebehandling, og at dette er riktig, viktig og nødvendig.

Brukermedvirkning i praksis på REFT 

På REFT er brukermedvirkning en viktig del av tilbudet.

— På generelt grunnlag er det slik at alle pasienter som kommer til behandling har rett til medvirkning i planlegging og utforming av egen behandling, derav valg av metode, sier Auren.

Det har vært riktig å gi sterke anbefalinger om terapiens retning i perioder der hun har ønsket å unngå

Hun forteller at brukermedvirkning imidlertid være begrenset av hva den enkelte behandler har av utdanning og erfaring, hvilket behandlingstilbud man får, hva som vurderes faglig hensiktsmessig hos den enkelte og så videre:

— I terapien med Catrine har metodevalg vært drøftet både i starten og underveis og Catrine har hatt medvirkning i disse avgjørelsene.

— Samtidig har jeg ment at det har vært riktig å gi sterke anbefalinger om terapiens retning i perioder der hun har ønsket å unngå.

— Etterlengtet kompetanseløft innenfor traumefeltet

Nå studerer Næss vernepleie på andre året, med normal studieprogresjon. Hun er i tillegg en av to regionsansvarlige for LMSO Midt-Norge.

Lærdommen i hva som er normale reaksjoner på unormale hendelser, uten at jeg blir sykeliggjort, gjorde meg rettere i ryggen

— Jeg er også tilkallingsvikar hos Trondheim kommune, og det er noe som har vært utenkelig å gjennomføre uten behandlingen og kompetansen som REFT har på traumer. Jeg er veldig glad for muligheten til å være en del av arbeidslivet! sier hun.

Næss nøler ikke med å skryte av behandleren og tilbudet på REFT:

— Trude har vist meg forståelse for mine utfordringer, og lært meg å håndtere mine reaksjoner og triggere på en god måte, sier hun.

— Lærdommen i hva som er normale reaksjoner på unormale hendelser, uten at jeg blir sykeliggjort, gjorde meg rettere i ryggen.

Foto av et bygg malt i lys gul. Det er sprosser på vinduene, og ellers gammeldags stil. Det er blå himmel og sol og litt snø på omgivelsene.
Traumepoliklinikken til REFT ligger ved Nidaros DPS i Trondheim. Foto: reft.no

Næss forteller videre at hennes tidligere erfaring fra psykiatrien er at de mangler kompetanse på komplekse traumelidelser, og at dette dessverre gjør at flere blir feildiagnostisert eller ikke får rett behandling.

— Ved å ha en slik poliklinikk som REFT, som strekker seg etter å få økt kunnskap og for å videreutvikle seg, har Midt-Norge fått et etterlengtet kompetanseløft innenfor traumefeltet.

— Uten denne behandlingen hadde jeg hatt funksjonelle lammelser og hyppige anfall som ga meg en svært begrenset livskvalitet i de tøffeste periodene, sier Næss.

— Trude har hjulpet meg med å se sammenhengene. Selv om jeg fortsatt går i behandling er vi snart i mål.

— Det er en deilig seiersfølelse!