Nyheter Arkiver – Side 19 av 19

1. november 2018

Hvordan snakke med barn om overgrep?

Den 19. november er det Verdensdagen mot seksuelle overgrep. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i november, blant annet hvordan du snakker med barn om overgrep.

Vi arrangerer også kollektivutstillingen «Hele meg» på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november presenteres i forbindelse ved Verdensdagen mot seksuelle overgrep 19. november.

Foto med sort-hvit bakgrunn der vi ser noen uklare busker. I forkant av busnkene er en gutt på 10-11 år med ryggen til kamera og hodet i hendene. Han har på seg blå skjorte. — Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om overgrep.

Artikkelserie med råd

På utstillingen vil vi også legge fram informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Vi har snakket med både barnehageansatte og ansatte i barnevernet, og deler rådene deres med deg!

Dette er en artikkelserie i tre deler: I denne første artikkelen får du tipsene fra pedagogiske ledere i en barnehage.

I neste sak om temaet deler vi informasjon fra informasjonsplakaten om å snakke med barn som også vil henge på utstillingen.

fåI siste artikkel deler vi råd fra ansatte i barnevernet.

Pedagogiske ledere: – Be barnet fortelle mer

Lisbeth Stornes og Vegar Bones er begge pedagogiske leder i hver sin avdeling på Solbakken Barnehager i Trondheim. Lisbeth og Vegar har noen gode råd til deg.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?
– Man må gjenta det barnet sier tilbake til barnet og gi rom til at det kan fortelle mer.

– Man kan også oppfordre barnet ved å si «Fortell meg mer om det.» Unngå ledende spørsmål og ja/nei-spørsmål.

En kvinne med gyllenbrunt hår til litt lenger enn skuldrene ser inn i kameraet og smiler bredt. Hun har på seg en lyseblå utendørsjakke. Bakgrunnen er uklar natur. Fotoet er fra overarmene og opp. — Lisbeth Stornes er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2015” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Hvis man oppsummerer til barnet i etterkant det barnet har fortalt vil gjerne barnet fortelle mer, forteller Lisbeth og Vegar.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?
– Gjenta det barnet sier og gi barnet god tid til å svare.

– Et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig (medlemsskap ikke påkrevd) for å bli med på å forebygge overgrep!

– Vær åpen i kroppsspråk og vær naturlig, ikke forandre toneleie eller adferd.

– Snakk slik du pleier å snakke med barnet. Bruk åpen spørsmålsformulering som: «Fortell meg mer om det».

Gjenta det barnet sier, gi barnet god tid til å svare, et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?
– Man kan bruke et språk som er tilpasset barnets alder og forståelse. Men det er viktig å bruke riktige begreper og ord slik at barna har mulighet til å uttrykke dette selv.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?
– Det kan være hvem som helst, uavhengig av kultur eller sosioøkonomisk bakgrunn. Enkelte barn kan være mer sårbare for overgrep, som blant annet barn med funksjonsnedsettelse.

– Kan ikke se at noen er en overgriper

Sort-hvitt foto av gutt med brune øyne som ser tankefullt inn i et akvarium. — Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd.

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?
Det er mange tegn som kan peke mot overgrep, forteller Lisbeth og Vegar.

– Men en god indikator kan være endring av atferd og væremåte. Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd. Barnet kan være var og sensitiv ovenfor spesielle situasjoner og personer. Det som blir viktig er å tenke hva som kan ligge bak barnets atferd.

– Hvordan kan jeg se på noen at de er en overgriper?
– Det kan man ikke se. En overgriper kan være hvem som helst. Ung, gammel, mann, kvinne, fremgangsrik forretningsperson eller arbeidsledig.

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?
– Spør om de har en krisehåndteringsplan og rutiner for både å forebygge og hva de gjør ved mistanke om en hendelse. Det er også verdt å spørre om personalet er kjent med statistikken for hyppighet av overgrep og at de er kjent med at det også kan skje i barnehagen.

En mann med sixpence-skyggelue og kraftig, brunt skjegg og bart ser inn i kameraet og smiler lett. Han har på seg en olaskjorte. Fotoet er fra skuldrene og opp. Bakgrunnen er en gråbeige fotostudiobakgrunn. — Vegar Bones er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2014” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Plikter å melde fra og avverge

– Hva er egentlig meldeplikt?
– Hvis man er bekymret for at et barn utsettes for overgrep eller vold er man pliktig som fagperson å gi beskjed til barnevern og/eller politiet. Privatpersoner må også melde ved bekymring og det kan gjøres anonymt.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?
– Det handler om at alle som vet om et ulovlig forhold, som for eksempel overgrep, har plikt til å melde politiet hvis det er med overveiende sannsynlighet at det skjer eller kommer til å skje.

Lisbeth og Vegar forteller at avvergeplikten og meldeplikten går foran taushetsplikten for fagpersoner. Er situasjonen akutt skal man ringe politiet.

Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

– Hvem kontakter jeg hvis jeg får mistanke om overgrep?
– Man kan kontakte barnevernet eller man kan gå direkte til politiet. De to instansene kobler som oftest inn hverandre.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?
– De kan alltid og skal alltid kontaktes ved mistanke om overgrep. Det er vårt ansvar å melde når vi har en bekymring.

– Så tar politiet og barnevernet sin jobb på bakgrunn av det. Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

Foto av en ung jente på 6-7 år med brune øyne og brunt hår som ser inn i kamera. — Lisbeth og Vegard forteller at det er også viktig å lære barn om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot dem som de selv ikke vil.

– Gi barna ord og begreper

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?
– Det er viktig å ikke gjøre det til noe skamfullt eller tabubelagt. Men man kan fortelle barnet at seksuell utforskning er privat: «Jeg skjønner at det er godt å kose med tissen, men det er privat så det kan du gjøre når du er alene.»

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?
– Lær barnet at det er normalt å ha en seksualitet og være opptatt av å utforske kroppen sin. Unngå å gjøre for eksempel onani til noe som er ekkelt eller ikke lov.

– Det er viktig å snakke med barna om det og gi dem ord og begreper. Det er også viktig å lære dem om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot de som de selv ikke vil.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig for å bli med på å forebygge overgrep!

Vil du lese mer om temaet?

“Kroppen min eier jeg”, animasjonsserie på NRK Super. Laget av Bivrost Film i samarbeid med blant annet LMSO
snakkemedbarn.no
LMSO: Hva er seksuelle overgrep?
LMSO: Liste over steder du kan få hjelp

21. oktober 2018

Aimée Kaspersen vinner av årets Ildsjelpris: — Helt spesielt å få jobbe med så mange flotte og dedikerte mennesker

Årest vinner av LMSO sin Ildsjelpris ble Aimée Viktoria Kaspersen for hennes enorme innsats med teaterforestillingen hennes “Man er først og fremst menneske — et vitnesbyrd”.

— Jeg veldig rørt og sitter hjemme i stua og feller noen tårer. Tusen takk! Det har vært helt spesielt å få jobbe med så mange flotte og dedikerte mennesker, og det er jeg veldig takknemlig for at jeg har hatt muligheten til, sier Kaspersen.

Aimée Kaspersen. Foto: Silje Bullgård Photography.

Kaspersen er prosjektleder og frivillig i LMSO. Hun står bak teaterforestillingen “Man er først og fremst menneske”, som er utformet i samarbeid med LMSO. Teaterforestillingen har nettopp fullført sin turné nord i landet — og reiser forhåpentligvis snart på turné sør i landet.

— Det har vært helt spesielt å få jobbe med så mange flotte og dedikerte mennesker, og det er jeg veldig takknemlig for at jeg har hatt muligheten til, sier Kaspersen.

— Jeg kunne ikke gjort alt dette alene, og mange av LMSO sine medlemmer har bidratt i denne prosessen. Vil bruke anledningen til å takke alle disse, og ikke minst takke LMSO og alle som har bidratt til selve forestillingen for at dere turte å satse på dette!

— Har kostet, men gitt mye tilbake

LMSO opprettet Ildsjelprisen i 2018. Med denne prisen vil vi hedre frivilligheten i organisasjonen. Du kan gjerne lese mer om formelle kriterier og nomineringsprosessen for Ildsjelprisen.

— Jeg ble veldig rørt over å få denne oppmerksomheten, det var overhodet ikke forventet! Det har kostet, men har også gitt meg mye tilbake. Jeg har virkelig tro på både prosjektet og på arbeidet LMSO gjør. Jeg er så mange møter og erfaringer rikere. Tusen takk! sier Kaspersen.

Vil du også bli en ildsjel i LMSO? Bli medlem og/eller frivillig!

Styremedlem Thale Juul delte ut årets Ildsjelpris på LMSOs Landsmøte 2018 (20.-21. oktober).

Du kan se videoen av livestreamen fra utdelingen under, eller på vår Facebook-side.

(Teksten fortsetter etter videoen.)

https://www.facebook.com/Landsforeningenmotseksuelleovergrep/videos/540909762997504/

Fotografi av en skulptur. Skulpturen er en menneskelignende figur med menneskelignende torso og to ben som er smeltet sammen i et, så det ligner et skjørt som ender i en traktform. Personen holder armene smeltet sammen rundt en kule av gull på midten av kroppen. — Årets ildsjelpris er en skulptur spesiallaget av kunstner Ingunn Dalin.
Foto: Andrea Bruer

— Alle i LMSO er ildsjeler

— Årets idlsjel er en utmerkelse som går til en som har utvist særlig personlig initiativ og/eller innsats i organisasjonsregi. Årets idlsjelkomité har bestått av et medlem, daglig leder, og meg som styremedlem.

— Aller først vil jeg ønske å takke alle som gjør et arbeid i regi av LMSO. Alle er ildsjeler. Det er derfor man engasjerer seg og bruker tid på LMSO, sa Juul.

— Tusen hjertelig takk for alt dere gjør, alle timene dere legger ned og den påvirkningen dere har, det er viktig arbeid.

— Gjør alt for å gjennomføre prosjektet i opplysningens ånd

Nominasjonene av Kaspersen ble lest opp på livestreamen, og vektla Kaspersens beslutning om å fortsette gjennomføringen av teaterprosjektet selv om budsjettet ble amputert.

Her er et utdrag fra en nominasjonene til Kaspersen:

“Seksuelle overgrep, særlig i nære relasjoner, er en tematikk som kan være vanskelig å formidle kunnskap om på en slik måte at andre mennesker forstår det komplekse. Aimée Kaspersen har funnet en spennende måte som viser både det såre og det sterke hos mennesker som har opplevd overgrep.

Når budsjettet til prosjektet ble amputert gikk Aimée, som selvstendig næringsdrivende, inn for å gjennomføre dette prosjektet helt uten lønn. Å sette opp en teaterstykke, og å få den ut på «veien» er en omfattende arbeid, som hun har sjonglert med sammen med annen jobb å kompensere manglende inntekter. Det må jo bli jobbing døgnet rundt til slutt.

Som prosjektleder kunne Aimée valgt å skrinlegge denne turneen, men som den ildsjelen hun er, gjør hun heller alt for at det skal gjennomføres i opplysningens ånd.”

Regionsansvarlige Vaalund og Harestad også nominerte

Fotografi av kvinne med kort hår og briller som smiler og har blikket rettet mot et punkt utenfor kameraet. — Ingrid Johanne Vaalund, ildsjel og regionsansvarlig i LMSO.

— Basert på utlysninga på Facebook kom det inn nominasjoner på tre forskjellige kandidater, sa Juul under utdelingen av prisen.

Juul fortalte at de to andre nominerte de ønsket å gi en anerkjennelse til er Ingrid Vaalund og Gro Harestad.

Vaalund og Harestad er regionsansvarlige for henholdsvis Aust-Telemark/Østlandet og Rogaland.

Her er et utdrag fra en nominasjon til Vaalund:

“Jeg velger å nominere Ingrid Vaalund for alt den alltid parate innsatsen for LMSO. Alt hun gjør, fra apell-renskriving-møter til brobygging, ja, det har løftet LMSO som organisasjon.”

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har lysebrunt/mellomblondt hår til skuldrene, blå øyne og en pologenser i en tåkeblå farge. Bakgrunnen er en røff betongvegg i grå med hvite og sorte malingsflekker på. Fotoet er tatt fra litt under skuldrene og opp. — Gro Harestad, regionsansvarlig og ildsjel i LMSO.

Og et utdrag fra en nominasjon til Harestad:

“Gro har gjort en stor innsats når det gjelder å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsordenen i samfunnet. Hun sto på en stol foran stortinget og talte barnas sak under ‘Foreldreopprøret’ med en appell om ‘Overgrep som folkehelseproblem også i barnehagen’.

Ellers viser jeg til rapporteringsskjemaet til regionsansvarlige. Den viser innsats på organisasjons- og politisk plan, og en liste med imponerende utgitte tekster.”

Ufarliggjøre overgrep som tema

Forestilingen Kaspersen har utformet viser helt vanlige mennesker som har hatt ulike møter med både politi, helsevesen og rettsstaten

Norge. Den viser senvirkninger etter seksuelle overgrep og tanker om psykisk helse. Den viser tall og statistikk – men viktigst av alt, den viser noen av individene bak tallene – for hvem er egentlig de?

Foto av en teaterscene. På en rød mur laget av røde klosser (tre i høyden og fem i bredden) sitter tre mennesker: En mann med olaskjorte, sort bukse og skjegg og en kvinne med brunt hår og panenlugg hvis hode titter frem over mannens skulder. Bak kvinnen sitter en andre kvinne og omfavner begge de to foran seg. Gulvet er sort. I bakgrunnen ser vi en vegg satt opp av grå pappesker. — Foto: Aimée Kaspersen – fra forestilling 2017

Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) og Aimée Kaspersen Produksjoner har inngått et samarbeid for å belyse tematikken på en nyskapende måte. Teater har et unikt potensiale i formidling av erfaringer og fakta.

De håper å åpne for en dialog som på sikt kan bevisstgjøre folk i det daglige og ufarliggjøre overgrep som tema. Dette gjøres gjennom foredrag, dokumentarteater og i ettersnakk hvor publikum kan delta.

Målet med teaterforestillingen er et samfunn som er bedre rustet til å se og forebygge seksuelle overgrep, men også bidra til et samfunn som møter overgrepsutsatte som det de er: først og fremst mennesker.

16. oktober 2018

EMMY-nominasjon til “Kroppen min eier jeg”

Animasjonsserien “Kroppen min eier jeg”, produsert av Bivrost Film, regissert av Trond Jacobsen og Marianne Müller – og med blant annet LMSO som samarbeidspartner – ble i dag nominert til en EMMY-pris.

“Kroppen min eier jeg” er en animert TV-serie i fire deler som skal gi barn (6-8 år) kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep.

Målet med serien og det tilhørende undervisningsopplegget for skoler er at flere barn skal tørre å varsle om overgrep, og at alle barn skal få lære om grenser – både sine egne og andres.

Se “Kroppen min eier jeg” på NRK Super

I dag ble det kunngjort at filmen er nominert til to kategorier i prisen The International Emmy® Kids Awards: “Kids: Digital” og “Kids: Factual”.

LMSO formell samarbeidspartner

– Det er et kvalitetsstempel at serien er nominert til den ene prisen etter den andre. Det kvalitetsstempelet gjør at filmene lettere blir grepet til av skolen. Det betyr enormt mye at filmene får den type anerkjennelse og omtale, sier Stine Kühle-Hansen.

Lærer og autorisert seksualunderviser Stine Kühle-Hansen fra LMSO sin ressursgruppe har utviklet det faglige innholdet i serien. Hun har også sammen med Marianne Müller i Bivrost Film skrevet manus til serien.

LMSO er en formell del av samarbeidsprosjektet rundt undervisningsfilmene, også på den økonomiske fronten.

Ville formidle budskapet på en mer tilgjengelig måte

– Det er utrolig godt å se at det nytter å jobbe hardt, og det har vi gjort, blant annet for å tilpasse disse tegnefilmene til rett aldersgruppe, sier Kühle-Hansen.

Foto av tre voksne personer som ser inn i kameraet og smiler. Fra venstre: En kvinne med blondt hår og sort jakke, en mann med skjeogg, skjorte og genser og en kvinne med kort, brunt hår, grå jakke og hvitt skjerf. — Fra venstre: Marianne Müller, Trond Jacobsen og Stine Kühle-Hansen.

– Vi har benyttet oss av store mengder tilgjengelig og oppdatert forskning, i tillegg til egen erfaring og erfaring fra andre utsatte, for å finpolere fortellingene i Kroppen min eier jeg.

Et eget undervisningsopplegg som følger filmene kan tas i bruk av både barnehager og skoler.

Ta en titt på undervisningsopplegget for serien, laget i samarbeid med blant annet Redd Barna

Kühle-Hansen forteller at det krever mye tid og flid å spisse et så alvorlig tema, og å klare å ikke gjøre det for tungt eller slitsomt.

– Overgrep er jo et tema vi leser om daglig, og som mange ikke orker å ta innover seg lenger.

–Da var det viktig for oss i teamet bak filmen å få et budskap som rammet det inn på en måte som ikke var så tung og mørk, og å normalisere det – uten å legalisere det, sier hun.

Filmene ligger tilgjengelig på filmens egen nettside, hvor man også kan laste ned
veiledningshefter.

Filmene ligger også på NRK Super, og ble vist der i forbindelse med temadagene om emnet.

En animert jente med blondt hår og musefletter og en animert gutt med kort, brunt hår står rett opp og ned på en oransje bakgrunn. På skjermbildet er det også tekstet: "Alle kan spørre om en klem. Og alle kan si nei til en." — Skjermbilde fra første episode i serien “Kroppen min eier jeg”.

– Ikke bare det “rosa kjønnet” som blir misbrukt av “gamle menn”

Kühle-Hansen forteller at de i arbeidet med animasjonsserien veide vi hvert eneste ord og bilde på gullvekt.

– Vi har for eksempel vært veldig bevisste på farger, som har en kjempestor signaleffekt. Vi ville ikke ha stereotypiske rosa jenter og blå gutter, for vi ville til livs om at det bare finnes to kjønn, og at det er det “rosa kjønnet” som alltid blir misbrukt, forteller hun.

– Det ligger forskningsbasert kunnskap bak det som på skjermen ser ganske enkelt ut nå. Denne troverdigheten er kanskje en av grunnene til at filmene har fått en nominasjon.

Hun forteller at de benyttet ressursgrupper med voksne og testklasser med barn underveis, som bidro til kvalitetssikring av filmene, og at de er i takt med tiden og i takt med forskning.

– Tidligere var det nok mer bare jenter som var motiv for denne type filmer og serier, med den stereotypiske store, gamle og stygge mannlige overgriperen. Slike stereotyper hindre avdekking og forebygging.

Undervisningsopplegg med konkrete resultater

Müller forteller at det er viktig for dem å også nå frem til flere lærere med undervisningsopplegget de har laget i samarbeid med Redd Barna.

TV2 meldte i september at flere barn har meldt fra om overgrep etter å ha sett serien.

En animert voksen kvinne og voksen mann står ved siden av hverandre rett forfra og ser inn i "kamera" med store øyne og nøytralt/trist uttrykk. — Skjermbilde fra andre episode i serien “Kroppen min eier jeg”.

– Det er kjempeviktig for oss at lærere ser sin rolle i dette og bruker undervisningsopplegget, for lærere kan nå så mange barn, sier Müller.

Trond Jacobsen i Bivrost Film forteller at serien har blitt svært godt mottatt både av
målgruppen og i fagmiljøer i Norge.

– Til nå er veiledningshefte til serien lastet ned over 800
ganger og elever som har deltatt i evalueringen av serien gir tydelig tilbakemelding
om at de har bedre kunnskap og føler seg tryggere på å snakke om kropp, grenser
og seksuelle overgrep, sier Jacobsen.

– Ganske heftig tematikk i USA

– Nominasjonen er en veldig viktig anerkjennelse for serien, og ikke minst at vi løfter tematikken frem internasjonalt. Overgrep er et tabubelagt tema, og det er så viktig at noen tør å løfte det frem. I Norge er det nok litt mer åpent, men i land som USA, hvor prisen har sitt opprinnelsested, er det nok ganske heftig med slik tematikk, forteller Marianne Müller i Bivrost Film.

– Kanskje kommer mer åpenhet om temaet på grunn av etterdønningene til MeToo, kanskje har de i USA ventet på en mulighet for å kunne løfte frem denne tematikken, og at stemningen i befolkningen nå er riktig.

Hun forteller at Bivrost Film håper at nominasjonen åpner muligheten for å spre serien og undervisningsopplegget internasjonalt og løfte frem tematikken – og på den måten hjelpe flere barn.

I utvikling av manus og filmer har Bivrost Film hatt med seg
Redd Barna og en bred tverrfaglig gruppe med høyt kvalifiserte fagfolk innen bla.
områdene seksualitet, pedagogikk, psykologi, juss, barn og overgrep.

Serien er finansiert av Extrastiftelsen, Barne-, ungdoms- og Familiedirektoratet
(Bufdir), NRK, Viken Filmsenter, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Norsk
Filminstitutt, Egmont og Bivrost Film.

26. september 2018

Få med deg teaterforestillingen “Man er først og fremst menneske – et vitnesbyrd” i oktober!

I oktober i kommer teaterforestillingen “Man er først og fremst menneske – et vitnesbyrd” til Nord-Norge og byene Kirkenes, Alta, Tromsø, Harstad og Bodø.

Tekst: Aimee Kaspersen, prosjektleder i LMSO og produsent og samarbeidspartner for teaterforestillingen.

Én av fem jenter og én av ti gutter opplever seksuelle overgrep før fylte 19 år.

Kjenner du noen som er utsatt for seksuelle overgrep? Ja, det gjør du, men mest sannsynlig vet du det ikke.

Dokumentarteaterforestillingen “Man er først og fremst menneske – et vitnesbyrd” tar opp vanskelig, men viktig tematikk.

Se tidspunkter og mer informasjon på vår kalenderoversikt.

Senvirkninger for individene bak tallene

Forestilingen viser helt vanlige mennesker som har hatt ulike møter med både politi, helsevesen og rettsstaten Norge. Den viser senvirkninger etter seksuelle overgrep og tanker om psykisk helse. Den viser tall og statistikk – men viktigst av alt, den viser noen av individene bak tallene – for hvem er egentlig de?

“Vi som ser på får en opplevelse av at selv om de som opplever dette er ofre, så er de så mye mer enn det. Det er ikke offerrollen de ønsker å identifiseres som, noe som er utrolig viktig å få frem!” – Publikummer, Trondheim 2016

En unik og nyskapende tilnærming til overgrepstematikken

“Jeg følte at jeg kunne gråte for alle de jeg ikke har kunnet gråte for tidligere”
– Psykologspesialist Ingrid Lorentzen Kildal, Vinterlysfestivalen 2018

Målet er et samfunn som er bedre rustet til å se og forebygge seksuelle overgrep, men også bidra til et samfunn som møter overgrepsutsatte som det de er: først og fremst mennesker.

“Teater blir mer enn bare teater når man ser slike forestillinger”
Publikummer, Trondheim Dokumentarfestival 2017

Se tidspunkter og mer informasjon på vår kalenderoversikt!