landsforeningen mot seksuelle overgrep Arkiver – Side 2 av 2

12. november 2018

Snakk med barna

SNAKK MED BARN
OM KROPP, SEKSUALITET, GRENSER OG OVERGREP

Men hvordan skal vi egentlig gjøre det?

Hvis du har barn, kjenner barn eller vet om noen barn, så er det din kunnskap og innstilling som redder barn og unge fra nye eller vedvarende overgrep. Så enkelt! Vi har her laget to tipslister som alle klarer å gjennomføre med letthet. Den første forteller hvordan DU kan forebygge overgrep. Den andre forteller deg hvordan du kan opptre, hvis du skulle oppdage et overgrep.

Hvordan kan jeg som voksen bidra til å forebygge seksuelle overgrep?

1. Start med begynnelsen.
Bestem deg for at du tåler å både høre og vite om overgrep. Mange barn må gjennomleve overgrep, fordi mange voksne “ikke tåler” å høre om overgrep. Vær en voksen som tåler å høre – slik at sjansen for at et barn trenger å oppleve de, blir bittelitt mindre. Overgripernes beste beskyttelse er at vi ikke tør å snakke om og tenke på overgrep*. Husk det! (1)

2. Øv deg på åpenhet.
Våg å ta ordene i munnen din! Si ordet overgrep høyt. Snakk med en venn, ektefelle, et søsken, en kollega – hvem som helst. Du kan for eksempel starte en samtale ved å si: “Har du lest saken i Aftenposten om de norske nettovergriperne?” Spør om temaet i barnehagen eller skolen til barnet ditt. Du kan for eksempel spørre: “Hvilke tiltak gjør dere i barnehagen for å forebygge overgrep?” Ta opp temaet på foreldremøter. Jo mer du snakker om det, jo mer lærer du. Og hver gang blir det lettere.

3.Vit at barn og unge utsettes for overgrep.
Vit at de du møter kan oppleve eller utføre overgrep. Tro på at det skjer. Som politiet sier; du ser det ikke før du tror det (3).

4. Spør barn og unge om hvordan de har det.
Lytt til svaret!

5. Lær barn og unge om nettvett
Lær dem følgende: Ikke kle av deg foran webkamera, ikke send naken-snap-bilder. Ikke la deg bli truet til taushet. Forklar dem hvorfor. Vær ærlig.

6. Respekter barnets grenser og lær barnet om gode grenser.
Hvis barnet sier nei til klem, respekter det. Et barn skal ikke presses til kroppskontakt fordi “da blir den voksne så lei seg”.

7. Lær barnet navnene på kroppsdelene.
La temaene kropp, sunn og usunn seksualitet og grenser være en hverdagslig, naturlig prat som gjentar seg i ulike settinger.

8. Snakk med barnet om å komme seg ut av ubehagelige situasjoner med jevnaldrende, ungdommer og voksne. Avtal et kodeord som kan brukes på telefonen som betyr at barnet vil bli hentet. Dersom, en situasjon føles vond eller vanskelig er det lov å si at man må på do, for å komme seg vekk.

*Overgrep kan fortsette så lenge det ikke blir oppdaget. Barn er ofte redde for å si ifra om overgrep av ulike grunner. De blir for eksempel truet med skade på seg selv eller noen de er glade i, eller de blir fortalt at de ikke vil bli trodd. Skam og skyld pålegges også ofte barnet av overgriperen som kan ha brukt lang tid på å vinne barnets tillit. Les mer på Redd Barna sine faktasider om overgrep.

Et barn forteller meg om seksuelle overgrep. Hva gjør jeg? Hva sier jeg?

1.Først og viktigst: TRO BARNET.
Barn lyver sjelden om vonde opplevelser (4).

2. Fortell forskjellen mellom gode og vonde hemmeligheter
– og at ingen har lov å be dem holde på en vond hemmelighet (eksempler på gode og vonde hemmeligheter lengre ned på siden).

3. Skap en trygg ramme for en samtale

Vis at du har tid. Sett deg ned hvis du kan!
Fortell barnet at det ikke har noen skyld i det som har skjedd.
Forsikre barnet om at du ikke blir sint ved å fortelle deg en vond hemmelighet. Fortell barnet at det er veldig bra at det forteller deg om opplevelsene sine.
Noen barn kan ha nytte av å tegne, male eller å ha noe å holde på med mens de forteller. Barn formidler erfaringer verbalt, handlingsbasert og symbolsk (lek og kreativitet).

4. Følelser er greit.
Hvis du får en følelsesmessig reaksjon, kanskje du begynner å gråte – fortell barnet at du blir lei deg av det du hører, men at du er glad for alt det forteller. Si at du vil at det skal fortelle.

5. Still åpne spørsmål,
som begynner med hvem, hva, hvor og hvorfor – men ikke press barnet. Ikke still ledende spørsmål! Skriv ned alt barnet sier. Skriv mest mulig ordrett.

6. …men ikke vær etterforskeren
Det er barnevern og politi som skal etterforske og komme til bunns i saken. Din oppgave som omsorgsperson, venn, onkel, trener eller bekjent er utelukkende å varsle i fra. Likevel kan det være sånn at barnet stoler på nettopp deg, og da kan det være til stor hjelp for politi og barnevern at du har fått vite så mye som mulig. Men husk – du skal bare være en ressurs for barnet. Ikke en som presser det.

7. Ikke lov noe du ikke kan holde.
Du kan ikke love at overgrepene stopper, dessverre. Men du kan love at du vil gjøre det du kan for å hjelpe.

8. Vær ærlig om at du må melde videre.
Fortell at du må fortelle det til noen andre, som vil hjelpe barnet. Politiet, statens barnehus eller barneverntjenesten.

9. Varsle politiet og/eller statens barnehus ved konkret mistanke om overgrep.
Du har gjort ditt når beskjeden har kommet dit. Barnehuset varsler videre til barneverntjenesten. Unngå å varsle noen andre. Det kan være vanskelig for barnet at unødvendig mange vet om overgrepene. Hvis foreldre varsles og overgriper er et nært familiemedlem, kan barnet bli utsatt for tøffe represalier.

Samtidig kan barn også angi feil overgriper, fordi de for eksempel vil beskytte foreldrene. Da kan det være uheldig om du forteller foreldrene hva barnet har sagt.

Dersom du får kjennskap til konkrete overgrep skal politiet alltid kontaktes. Du kan også ringe barneverntjenesten i din kommune for å drøfte saken.

10. Alle mennesker har meldeplikt.
Det betyr at vi alle sammen har plikt til å melde fra, hvis vi tror noen blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Dette er et moralsk ansvar (5).

Hvis et barn – ditt eget eller kanskje en venn av ditt eget – har en atferd du stusser på, så kan du spørre det barnet hvordan det har det. Vær en tilgjengelig voksen, en som alltid lytter, er rolig og ikke dømmer. Kanskje blir det redningen til barnet. Kanskje tør det barnet å åpne seg for nettopp deg.

Varselstegn på at et barn muligens utsettes for seksuelt overgrep (6)

Barn viser oss oftere enn forteller oss om vonde ting. Noen barn viser få eller ingen av disse varseltegnene, så. Dette er kun et hjelpemiddel, ingen fasit.

Forandringer i spisevaner
Barnet blir plutselig veldig hemmelighetsfull
Mareritt, dårlig søvn
Blir tilbaketrukken, stille eller klengete
Kan være vanskelig å få kontakt med, mentalt fraværende.
Regresserer i utvikling, som eks. sengevæting eller yngre oppførsel
Uforklarlig frykt for enkelte gjenstander, folk eller steder. For eksempel at barnet pusser tennene ofte/ikke vil pusse tenner, eller nekter tannlegebehandling (kan indikere orale overgrep).
Plutselig personlighetsendring
Aggresjon, utbrudd, sinne, frustrasjon
Behov for kontroll, eks. kontrollerende adferd overfor andre barn eller voksne eller skadefryd (barn lever ofte det de lærer)
Unngår fysisk kontakt med voksne
Barnet tilpasser seg omgivelsene sine og leser de voksne som en bok. Hyperårvåken,
Barnet snakker om en eldre venn eller kjæreste eller forelsker seg lettere i voksne enn barn
Nye voksen-ord for private deler, uten noen åpenbar kilde
Vil ikke være alene med en spesiell voksen eller et annet barn
Selvskading
Fysiske tegn som sårhet eller merker rundt kjønnsorgan og/eller munn, vondt for å sitte, seksuelt overførbare sykdommer eller graviditet.
Vondt under tissing eller bæsjing
Mindre eller større blødninger

Tegnene i seg selv betyr ikke nødvendigvis at et barn er overgrepsutsatt. Barn som opplever belastninger som mobbing, skilsmisse, dødsfall eller alvorlig sykdom i familien, kan også vise flere av tegnene som er nevnt over. Dersom du opplever flere av tegnene – eller har dårlig magefølelse, bør du uansett begynne å stille spørsmål, eller søke råd.

Til barn/unge

Gode hemmeligheter

Du har en hemmelig kjæreste eller venn i barnehagen/klassen
Hvis noen sier til deg at du ikke må si videre at de har kjøpt en fin gave eller skal overraske noen andre med noe fint
Overraskelsesfest
Det kiler eller er godt når du tar på tissen din
At noen som du liker skal komme på overraskelsesbesøk, men at vi ikke må si det til noen, for da ødelegger vi overraskelsen!

Vonde hemmeligheter

Noen har fått deg til å gjøre ting med din kropp eller deres kropp som du ikke egentlig ville. Det kan være noe med tissen, eller andre deler av kroppen, for eksempel munnen eller rumpa.
Noen har sagt til deg at de skal være slem med deg (eller noen andre) om du sier hemmeligheten videre
Noen dytter søsteren din mot bussen på veien til skolen og sier at du ikke må si noe, ellers så…
At noen slår deg eller sier noe slemt til deg og ber deg om å ikke si det videre
At noen gir deg en gave eller penger for at du ikke skal si noe videre. Som for eksempel at de kjørte på en katt eller jukset på skolen.

Noen kan være et yngre, jevnaldrende, eller eldre barn, en ungdom eller en voksen. Det kan være et søsken, en mamma, en pappa, en bestemor, en bestefar, en tante, en onkel, et søskenebarn eller andre i familien. Det kan også være en venn, kjæreste, lærer, barnehageansatt, trener, nabo, prest eller en ukjent person.

Noen ganger kan en hemmelighet være blandet. Den kan ha startet som noe fint – en hemmelig venn eller kjæreste, som du har det fint sammen med. Etterhvert kan det ha hendt noe du egentlig ikke ville, og vennen eller kjæresten forteller deg at du ikke kan si det til noen, fordi du var med på det selv. Disse hemmelighetene kan være vanskelige!

Men hvis en hemmelighet føles vond, så skal du ikke holde den for deg selv. Snakk med noen du stoler på. Gode hemmeligheter skal gjøre deg glad!

Dokumentet er utarbeidet av LMSOs prosjektgruppe Hele meg, bestående av Tine Brusevold, Hylja B. Häninger, Wenche Rothaug og Siri Kristine Engstad. I samarbeid med: Stine Bjørgum og Iselin Furnes Mosti ved Barne- og Familietjenesten Midtbyen (Trondheim). Dokumentet er en forlengelse av SNAKK-plakaten i forbindelse med Utstillingen Hele meg.

Kilder

Vil du vite mer?

McCall. (2010). How and When to Talk to Your Child About Sexual Abuse: https://www.psychologytoday.com/intl/blog/overcoming-child-abuse/201006/how-and-when-talk-your-child-about-sexual-abuse
Rape, Abuse & Incest National Network (RAINN). If You Suspect A Child Is Being Harmed: https://www.rainn.org/articles/if-you-suspect-child-being-harmed
Tegn på overgrep, fra Overgrep.no https://www.overgrep.no/hva-kan-vaere-tegn-pa-at-barn-er-utsatt-for-seksuelt-overgrep/
Hvordan samtale med barn? fra Bufdir: https://www.bufdir.no/Nedsatt_funksjonsevne/Vern_mot_overgrep/Vold_og_overgrep_mot_barn_og_unge_med_funksjonsnedsettelser/Verktoy_og_ressurser/Samtaler_med_barn1/

(1)

Børresen, Runi til dagsavisen, (27. 5. 2015), ved URL: https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/fortsatt-plass-1.360884

Aamodt, Ane til KK, (15.10.2018), ved URL:

https://www.kk.no/mamma/hvorfor-er-det-sa-vanskelig-a-oppdage-at-et-barn-har-blitt-seksuelt-misbrukt-65369402

Redd Barna, (2015) ved URL: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/se-hoer-og-tro-barna

(2)

Salvesen, Heidi til Nettavisen, (08.11.2017), fra URL: https://www.nettavisen.no/livsstil/nrks-overgrepserie-for-barn—-eksplosjon-av-henvendelser-etter-filmer-om-seksuelle-overgrep/3423386375.html

(3)

Politiet, aktuelt, tall og fakta, (2018) hentet fra URL https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/strasak-2017/du-ser-det-ikke-for-du-tror-det/
Departementene, (2013) Du ser det ikke før du tror det. Rapport fra nasjonal konferanse om tidlig innsats rettet mot barn i alderen 0–6 år. https://www.bufdir.no/bibliotek/Dokumentside/?docId=BUF00002161
videoen er delt på TV2’s nettsider 08.09.2016 https://www.tv2.no/a/8576052/

(4)

Andersen, S. F. (2016). Avdekking av seksuelle overgrep i barnehagen En kvalitativ intervjuundersøkelse av pedagogiske ledere. MS Thesis
Alta krise- og incest senter, (2016) URL: http://www.altakrise.no/no/Avdekke-overgrep.html
Langballe, Åse (2007) Tidsskrift for norsk psykologforening ved URL: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=26374&a=2

(5)

Barne- og likestillingsdepartementet, Barnevernvakten, (2018) ved URL: https://barnevernvakten.no/hvem-har-meldeplikt

(6)

Sosial- og helsedir. (2003) “Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet”, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, ISBN-nr. 82-8081-028-5

1. november 2018

Hvordan snakke med barn om overgrep?

Den 19. november er det Verdensdagen mot seksuelle overgrep. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i november, blant annet hvordan du snakker med barn om overgrep.

Vi arrangerer også kollektivutstillingen «Hele meg» på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november presenteres i forbindelse ved Verdensdagen mot seksuelle overgrep 19. november.

Foto med sort-hvit bakgrunn der vi ser noen uklare busker. I forkant av busnkene er en gutt på 10-11 år med ryggen til kamera og hodet i hendene. Han har på seg blå skjorte. — Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om overgrep.

Artikkelserie med råd

På utstillingen vil vi også legge fram informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Vi har snakket med både barnehageansatte og ansatte i barnevernet, og deler rådene deres med deg!

Dette er en artikkelserie i tre deler: I denne første artikkelen får du tipsene fra pedagogiske ledere i en barnehage.

I neste sak om temaet deler vi informasjon fra informasjonsplakaten om å snakke med barn som også vil henge på utstillingen.

fåI siste artikkel deler vi råd fra ansatte i barnevernet.

Pedagogiske ledere: – Be barnet fortelle mer

Lisbeth Stornes og Vegar Bones er begge pedagogiske leder i hver sin avdeling på Solbakken Barnehager i Trondheim. Lisbeth og Vegar har noen gode råd til deg.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?
– Man må gjenta det barnet sier tilbake til barnet og gi rom til at det kan fortelle mer.

– Man kan også oppfordre barnet ved å si «Fortell meg mer om det.» Unngå ledende spørsmål og ja/nei-spørsmål.

En kvinne med gyllenbrunt hår til litt lenger enn skuldrene ser inn i kameraet og smiler bredt. Hun har på seg en lyseblå utendørsjakke. Bakgrunnen er uklar natur. Fotoet er fra overarmene og opp. — Lisbeth Stornes er pedagogisk leder for avdelingen «Barn født 2015» på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Hvis man oppsummerer til barnet i etterkant det barnet har fortalt vil gjerne barnet fortelle mer, forteller Lisbeth og Vegar.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?
– Gjenta det barnet sier og gi barnet god tid til å svare.

– Et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig (medlemsskap ikke påkrevd) for å bli med på å forebygge overgrep!

– Vær åpen i kroppsspråk og vær naturlig, ikke forandre toneleie eller adferd.

– Snakk slik du pleier å snakke med barnet. Bruk åpen spørsmålsformulering som: «Fortell meg mer om det».

Gjenta det barnet sier, gi barnet god tid til å svare, et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?
– Man kan bruke et språk som er tilpasset barnets alder og forståelse. Men det er viktig å bruke riktige begreper og ord slik at barna har mulighet til å uttrykke dette selv.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?
– Det kan være hvem som helst, uavhengig av kultur eller sosioøkonomisk bakgrunn. Enkelte barn kan være mer sårbare for overgrep, som blant annet barn med funksjonsnedsettelse.

– Kan ikke se at noen er en overgriper

Sort-hvitt foto av gutt med brune øyne som ser tankefullt inn i et akvarium. — Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd.

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?
Det er mange tegn som kan peke mot overgrep, forteller Lisbeth og Vegar.

– Men en god indikator kan være endring av atferd og væremåte. Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd. Barnet kan være var og sensitiv ovenfor spesielle situasjoner og personer. Det som blir viktig er å tenke hva som kan ligge bak barnets atferd.

– Hvordan kan jeg se på noen at de er en overgriper?
– Det kan man ikke se. En overgriper kan være hvem som helst. Ung, gammel, mann, kvinne, fremgangsrik forretningsperson eller arbeidsledig.

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?
– Spør om de har en krisehåndteringsplan og rutiner for både å forebygge og hva de gjør ved mistanke om en hendelse. Det er også verdt å spørre om personalet er kjent med statistikken for hyppighet av overgrep og at de er kjent med at det også kan skje i barnehagen.

En mann med sixpence-skyggelue og kraftig, brunt skjegg og bart ser inn i kameraet og smiler lett. Han har på seg en olaskjorte. Fotoet er fra skuldrene og opp. Bakgrunnen er en gråbeige fotostudiobakgrunn. — Vegar Bones er pedagogisk leder for avdelingen «Barn født 2014» på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Plikter å melde fra og avverge

– Hva er egentlig meldeplikt?
– Hvis man er bekymret for at et barn utsettes for overgrep eller vold er man pliktig som fagperson å gi beskjed til barnevern og/eller politiet. Privatpersoner må også melde ved bekymring og det kan gjøres anonymt.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?
– Det handler om at alle som vet om et ulovlig forhold, som for eksempel overgrep, har plikt til å melde politiet hvis det er med overveiende sannsynlighet at det skjer eller kommer til å skje.

Lisbeth og Vegar forteller at avvergeplikten og meldeplikten går foran taushetsplikten for fagpersoner. Er situasjonen akutt skal man ringe politiet.

Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

– Hvem kontakter jeg hvis jeg får mistanke om overgrep?
– Man kan kontakte barnevernet eller man kan gå direkte til politiet. De to instansene kobler som oftest inn hverandre.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?
– De kan alltid og skal alltid kontaktes ved mistanke om overgrep. Det er vårt ansvar å melde når vi har en bekymring.

– Så tar politiet og barnevernet sin jobb på bakgrunn av det. Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

Foto av en ung jente på 6-7 år med brune øyne og brunt hår som ser inn i kamera. — Lisbeth og Vegard forteller at det er også viktig å lære barn om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot dem som de selv ikke vil.

– Gi barna ord og begreper

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?
– Det er viktig å ikke gjøre det til noe skamfullt eller tabubelagt. Men man kan fortelle barnet at seksuell utforskning er privat: «Jeg skjønner at det er godt å kose med tissen, men det er privat så det kan du gjøre når du er alene.»

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?
– Lær barnet at det er normalt å ha en seksualitet og være opptatt av å utforske kroppen sin. Unngå å gjøre for eksempel onani til noe som er ekkelt eller ikke lov.

– Det er viktig å snakke med barna om det og gi dem ord og begreper. Det er også viktig å lære dem om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot de som de selv ikke vil.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig for å bli med på å forebygge overgrep!

Vil du lese mer om temaet?

«Kroppen min eier jeg», animasjonsserie på NRK Super. Laget av Bivrost Film i samarbeid med blant annet LMSO
snakkemedbarn.no
LMSO: Hva er seksuelle overgrep?
LMSO: Liste over steder du kan få hjelp

16. oktober 2018

EMMY-nominasjon til «Kroppen min eier jeg»

Animasjonsserien «Kroppen min eier jeg», produsert av Bivrost Film, regissert av Trond Jacobsen og Marianne Müller – og med blant annet LMSO som samarbeidspartner – ble i dag nominert til en EMMY-pris.

«Kroppen min eier jeg» er en animert TV-serie i fire deler som skal gi barn (6-8 år) kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep.

Målet med serien og det tilhørende undervisningsopplegget for skoler er at flere barn skal tørre å varsle om overgrep, og at alle barn skal få lære om grenser – både sine egne og andres.

Se «Kroppen min eier jeg» på NRK Super

I dag ble det kunngjort at filmen er nominert til to kategorier i prisen The International Emmy® Kids Awards: «Kids: Digital» og «Kids: Factual».

LMSO formell samarbeidspartner

– Det er et kvalitetsstempel at serien er nominert til den ene prisen etter den andre. Det kvalitetsstempelet gjør at filmene lettere blir grepet til av skolen. Det betyr enormt mye at filmene får den type anerkjennelse og omtale, sier Stine Kühle-Hansen.

Lærer og autorisert seksualunderviser Stine Kühle-Hansen fra LMSO sin ressursgruppe har utviklet det faglige innholdet i serien. Hun har også sammen med Marianne Müller i Bivrost Film skrevet manus til serien.

LMSO er en formell del av samarbeidsprosjektet rundt undervisningsfilmene, også på den økonomiske fronten.

Ville formidle budskapet på en mer tilgjengelig måte

– Det er utrolig godt å se at det nytter å jobbe hardt, og det har vi gjort, blant annet for å tilpasse disse tegnefilmene til rett aldersgruppe, sier Kühle-Hansen.

Foto av tre voksne personer som ser inn i kameraet og smiler. Fra venstre: En kvinne med blondt hår og sort jakke, en mann med skjeogg, skjorte og genser og en kvinne med kort, brunt hår, grå jakke og hvitt skjerf. — Fra venstre: Marianne Müller, Trond Jacobsen og Stine Kühle-Hansen.

– Vi har benyttet oss av store mengder tilgjengelig og oppdatert forskning, i tillegg til egen erfaring og erfaring fra andre utsatte, for å finpolere fortellingene i Kroppen min eier jeg.

Et eget undervisningsopplegg som følger filmene kan tas i bruk av både barnehager og skoler.

Ta en titt på undervisningsopplegget for serien, laget i samarbeid med blant annet Redd Barna

Kühle-Hansen forteller at det krever mye tid og flid å spisse et så alvorlig tema, og å klare å ikke gjøre det for tungt eller slitsomt.

– Overgrep er jo et tema vi leser om daglig, og som mange ikke orker å ta innover seg lenger.

–Da var det viktig for oss i teamet bak filmen å få et budskap som rammet det inn på en måte som ikke var så tung og mørk, og å normalisere det – uten å legalisere det, sier hun.

Filmene ligger tilgjengelig på filmens egen nettside, hvor man også kan laste ned
veiledningshefter.

Filmene ligger også på NRK Super, og ble vist der i forbindelse med temadagene om emnet.

En animert jente med blondt hår og musefletter og en animert gutt med kort, brunt hår står rett opp og ned på en oransje bakgrunn. På skjermbildet er det også tekstet: "Alle kan spørre om en klem. Og alle kan si nei til en." — Skjermbilde fra første episode i serien «Kroppen min eier jeg».

– Ikke bare det «rosa kjønnet» som blir misbrukt av «gamle menn»

Kühle-Hansen forteller at de i arbeidet med animasjonsserien veide vi hvert eneste ord og bilde på gullvekt.

– Vi har for eksempel vært veldig bevisste på farger, som har en kjempestor signaleffekt. Vi ville ikke ha stereotypiske rosa jenter og blå gutter, for vi ville til livs om at det bare finnes to kjønn, og at det er det «rosa kjønnet» som alltid blir misbrukt, forteller hun.

– Det ligger forskningsbasert kunnskap bak det som på skjermen ser ganske enkelt ut nå. Denne troverdigheten er kanskje en av grunnene til at filmene har fått en nominasjon.

Hun forteller at de benyttet ressursgrupper med voksne og testklasser med barn underveis, som bidro til kvalitetssikring av filmene, og at de er i takt med tiden og i takt med forskning.

– Tidligere var det nok mer bare jenter som var motiv for denne type filmer og serier, med den stereotypiske store, gamle og stygge mannlige overgriperen. Slike stereotyper hindre avdekking og forebygging.

Undervisningsopplegg med konkrete resultater

Müller forteller at det er viktig for dem å også nå frem til flere lærere med undervisningsopplegget de har laget i samarbeid med Redd Barna.

TV2 meldte i september at flere barn har meldt fra om overgrep etter å ha sett serien.

En animert voksen kvinne og voksen mann står ved siden av hverandre rett forfra og ser inn i "kamera" med store øyne og nøytralt/trist uttrykk. — Skjermbilde fra andre episode i serien «Kroppen min eier jeg».

– Det er kjempeviktig for oss at lærere ser sin rolle i dette og bruker undervisningsopplegget, for lærere kan nå så mange barn, sier Müller.

Trond Jacobsen i Bivrost Film forteller at serien har blitt svært godt mottatt både av
målgruppen og i fagmiljøer i Norge.

– Til nå er veiledningshefte til serien lastet ned over 800
ganger og elever som har deltatt i evalueringen av serien gir tydelig tilbakemelding
om at de har bedre kunnskap og føler seg tryggere på å snakke om kropp, grenser
og seksuelle overgrep, sier Jacobsen.

– Ganske heftig tematikk i USA

– Nominasjonen er en veldig viktig anerkjennelse for serien, og ikke minst at vi løfter tematikken frem internasjonalt. Overgrep er et tabubelagt tema, og det er så viktig at noen tør å løfte det frem. I Norge er det nok litt mer åpent, men i land som USA, hvor prisen har sitt opprinnelsested, er det nok ganske heftig med slik tematikk, forteller Marianne Müller i Bivrost Film.

– Kanskje kommer mer åpenhet om temaet på grunn av etterdønningene til MeToo, kanskje har de i USA ventet på en mulighet for å kunne løfte frem denne tematikken, og at stemningen i befolkningen nå er riktig.

Hun forteller at Bivrost Film håper at nominasjonen åpner muligheten for å spre serien og undervisningsopplegget internasjonalt og løfte frem tematikken – og på den måten hjelpe flere barn.

I utvikling av manus og filmer har Bivrost Film hatt med seg
Redd Barna og en bred tverrfaglig gruppe med høyt kvalifiserte fagfolk innen bla.
områdene seksualitet, pedagogikk, psykologi, juss, barn og overgrep.

Serien er finansiert av Extrastiftelsen, Barne-, ungdoms- og Familiedirektoratet
(Bufdir), NRK, Viken Filmsenter, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Norsk
Filminstitutt, Egmont og Bivrost Film.

SNAKK MED BARN OM KROPP, SEKSUALITET, GRENSER OG OVERGREP