LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

Årskavalkade – og veien videre

Det nærmer seg slutten av året, og det betyr at det er på tide med et tilbakeblikk på året som var. For hva har egentlig LMSO fått til i 2022? Og hva er status per i dag og for veien videre?

2022 begynte med et pang med nyansettelsen av Line K. Rødseth som generalsekretær i 100% stilling i januar! Ta en titt på noe av det Rødseth fikk til på vårparten 2022:

Ingvild Hestad Torkelsen, daglig leder i Nok.Norge, sammen med LMSO sin generalsekretær Line K. Rødseth.

24. februar deltok Rødseth på Nok.Norge sitt seminar om visjonen #nullovergrep. Dagen var fulll av gode og interessante panelsamtaler!

3. mars var Rødseth på et “bli kjent”-møte med de flotte folka i Nok.Norge. Møtet handlet også om hvordan vi sammen kan jobbe for å sette seksuelle overgrep på agendaen. Vi ønsker å utfylle hverandre, og LMSO stiller seg bak #nullvisjonen til Nok. Norge.

7. mars møtte vår generalsekretær den assisterende generalsekretæren i Frivillighet Norge, Ida Holmin, for en generell prat om organisasjonslivet i Norge. 

Etter møtet med Holmin 7. mars bar det rett på seminar om den nylanserte rapporten “Seksuelle krenkelser og hjelpesøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn”.

Det er NOVA, OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som utarbeidet rapporten på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

Det var en veldig spennende rapportlansering. Ett av temaene var hvordan æreskultur, og betydningen av kvinners seksuelle ærbarhet for familiens og slektens sosiale omdømme, kan bidra til at kvinner med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser enn andre. 

  • 22. mars hadde Rødseth et hyggelig dialogmøte med Bjørg Michalak, styreleder i PTSD Norge, om hvordan LMSO og PTSD Norge kan samarbeide om å formidle brukerstemmer og sette traumer på agendaen.
  • 3. mai deltok Rødseth på Nasjonalt senter for erfaringskompetanse sitt Toppmøte 2022.

13. mai deltok Rødseth også på innspillsmøte i regi av helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol – i forbindelse med ny opptrappingsplan for psykisk helse, og leverte også skriftlig høringsinnspill.

  • 1. juni deltok Rødseth på lansering av rapporten “Psykisk oppvekst – en unik kunnskapssamling om barn og unges psykiske helse” av Rådet for psykisk helse. På lanseringen ble rapporten overrakt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
  • 1. juni deltok Rødseth også på første møte i brukerrådet hos RVTS Øst, forbindelse med at RVTS Øst skal utvikle et nytt opplegg om undervisning om seksuelle overgrep.
  • I tillegg har Rødseth i 2022 deltatt på blant annet møter om pakkeforløp i rus og psykisk helse (Helsedirektoratet) og representert LMSO i BrukerROP (også Helsedirektoratet).

LMSO i media i 2022

Prosjektgruppa til PåVakt samlet utenfor Stine Sofies Stiftelse.

“PåVakt” og en høst med hvilepuls

Rødseth startet også før sommeren opp samarbeid med Rådet for psykisk helse i prosjektet “PåVakt – fra berøringsangst til handling”, der målet er å redusere selvmord blant mennesker som har vært utsatt for vold og overgrep. Å være utsatt for overgrep ganger risikoen for selvmord med tre. Rødseth deltok på vårparten 2022 på månedlige møter om prosjektet, og var blant annet med prosjektgruppa på besøk til Stine Sofies Stiftelse – som også er samarbeidspartner i prosjektet – sammen med representanter fra Rådet for psykisk helse.

Etter en aktiv vår, ble det høsten 2022 hvilepuls i LMSO grunnet generalsekretær sitt fravær fra stillingen fra og med september.

LMSO sitt bidrag i PåVakt-prosjektet og mye annen aktivitet i LMSO er derfor midlertidig satt på pause høsten 2022.

Fride Eide

LMSO Midt-Norge

Fokuset til regionsansvarlig Fride Eide i 2022 har vært nettverksbygging med relevante lokale aktører, samarbeid med andre organisasjoner, samarbeid med erfaringsformidlere i regionen og å arrangere fagkvelder i regionen samt annet aktivitet arbeidsgruppen på fire frivillige. Eide har også deltatt på alle månedlige digitale kontaktpunkter for regionsansvarlige.

  • Eide har representert LMSO i Samarbeidsforum for psykisk helse, og deltatt på månedlige møter
  • LMSO Midt-Norge m/frivillige har stått på stand under arrangementet “Vi trenger hverandre – alle kan bidra!”, arrangert av Samarbeidsforum for psykisk helse i Trondheim, i forbindelse med markering av Verdensdagen for psykisk helse.
  • I regi av regionsansvarlig Fride Eide – med uvurderlig hjelp av flere flotte LMSO-frivillige arrangerte LMSO Midt-Norge gratis fagkveld i Trondheim: “Tilbake til nåtid”, om traumer og traumebehandling, med blant annet erfaringsformidler Sissel Fløttum fra LMSO sin Ressursbank og representanter fra Regional Enhet for Traumebehandling, St. Olavs Hospital.
LMSO-erfaringsformidler Sissel Fløttum på fagkvelden “Tilbake til nåtid”.  Foto: Sandra V. Holst
  • LMSO Midt-Norge, ved regionsansvarlig Fride Eide, har i november bidratt som ambassadør i RVTS Midt sin kampanje om selvmordsforebygging.
  • Eide var med på å planlegge og utføre/arrangere LMSO Midt-Norge og LMSO Ressursbank sin gratis fagkveld på Litteraturhuset i Trondheim 14. juni, med visning av kortfilmen “Akt” og påfølgende ettersnakk om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon den 14.6. Her var Eide ordstyrer.
  • Eide har også representert LMSO i totalt 11 digitale ettersnakk-runder etter digital visning av forestillingen “Mann. Jeg?” av Para Samfunn i løpet av våren 2022. Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner. Målgruppen er alle studenter innen helse-, sosial- og barnefaglige profesjonsutdannelser og arbeidere i førstelinjen, herunder NAV-ansatte, sykepleiere, barnevernsansatte, barnehageansatte, lærere og så videre. Forestillingen ble vist på forskjellige utdanningsinstitusjoner i både 2021 og 2022. Generalsekretær Rødseth veiledet og debriefet Eide i forbindelse med disse ettersnakkene.
Kurs- og konferansedeltakelse
  • Frivillighet Norge sitt digitale kurs “Digitalt grunnkurs i ledelse av frivillige” 10. mars.
  • RVTS Midt sin konferanse om selvmordsforebygging 27. og 28. oktober.
  • Planlagt deltakelse på Nok.Trøndelag sin konferanse “Forebygging av seksuelle overgrep mot barn, Scandic Stiklestad, 30. november.
  • Planlagt deltakelse på RVTS sin heldagskonferanse “RVTS-konferansen – Trygge fagfolk gjennom 15 år“ den 5. desember, med temaer som opp barns skadelige seksuelle adferd, traumebehandling og traumebevisst omsorg.
Glenn Ruben Løland

Region Sør-Vest

Fokus for regionsansvarlig Glenn Ruben Løland i 2022 har vært formidling av brukerstemmer ved blant annet dialog og samarbeid med lokale aktører, dialog og lokal påvirkning kommunalt, foredragsaktivitet og ettersnakk etter visning av “Mann. Jeg?”, deltakelse i panel på fagkveld. 

Løland har også tilegnet seg kompetanse om overgrepstematikk ved deltakelse på divese konferanser, fadgdager og møter, og dermed dannet et godt grunnlag for videre arbeid med LMSO-fagkvelder og -arrangementer i regionen  i 2023.

Løland har også en arbeidsgruppe på totalt 10 frivillige i regionen (Rogaland og Sør kombinert) som er interessert i å få til ytterligere aktivitet og arrangementer i 2023. 

Aktivitet i 2022
  • Løland har den 19., 20. og 21 januar og 2. februar deltatt på digitalt ettersnakk etter visning av forestillingen “Mann. Jeg?” (omtalt tidligere i årsmeldingen) for studenter ved forskjellige utdanningsinstitusjoner i regionen. Den 4.11 deltok han fysisk på ettersnakk etter visning av forestillingen ved UiA.
  • 14. juni deltok Løland i panelet på LMSO-fagkvelden “Fagkveld om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon” i Trondheim.
  • Løland holdt foredrag på RVTS Sør sin fagdag om overgrep for Vennesla Kommune 21. oktober, for 800 ansatte.
  • Ved LMSO-ildsjel og frivillig Gro Harestad har LMSO i 2022 vært representert i en samarbeidsgruppe i regi av Statsforvalteren i Rogaland.

Kurs, konferanser og dialogmøter

  • 1. februar: Møte med konstituert oppvekstdirektør i Vennesla kommune  i forbindelse med utarbeidelse av kommunens handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner. Løland sitter også i ressursgruppen i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen.
  • Fagdag Stine Sofies Stiftelse  den 19. mai
  • 23. mars: Møte med koordinator for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, Vennesla, samarbeidsmøte for å høre hvordan Vennesla kommune sin handlingsplan mot vold og overgrep er blitt opparbeidet.
  • 7.9: Møte med Nok.Agder. Samarbeidsmøte og nettverkssamling.
  • 27.9 og 12.10: Samtale og forberedelser med RVTS Sør i forbindelse med fagdag 21.okt, der Løland holdt foredrag i Vennesla for alle ansatte (800 stk) som jobber med og for barn og unge.

LMSO Ressursbank

LMSO sin Ressursbank, da særlig gruppa som har deltatt i referansegruppa til kortfilmen “Akt”, har blant annet jobbet jevn og trutt gjennom året med utvikling av undervisnings- og foredragsopplegg knyttet til filmen.

Som resultat arrangerte LMSO Midt-Norge i samarbeid med Akt-gruppa gratis fagkveld om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon på Litteraturhuset i Trondheim den 14. juni.

Det ble visning av “Akt”-filmen og ettersnakk med et panel bestående av John-Tore Eid og Kent A. Johansson fra LMSO sin Ressursbank, Glenn Ruben Løland (regionsansvarlig LMSO Sør-Vest) og Fride Eide (regionsansvarlig LMSO Midt-Norge) som ordstyrer.

Engasjert panel på fagkveld. Foto: Sandra V. Holst

Takk for i år, status og veien videre

Aktiviteten beskrevet over har vært et utdrag av det LMSO har fått til i 2022. Enda flere detaljer og aktiviteter kommer i årsmeldingen, som blir ferdigstilt på nyåret.

Ta gjerne en titt på aktiviteten vår på Facebook og Instagram gjennom 2022 også, blant annet med informasjonsvideoer om overgrep.

Som varslet i nyhetsbrevet vårt i september ble det hvilepuls LMSO i høst fordi vår generalsekretær i høst er fraværende fra sin stilling. Dette er fremdeles status per i dag.

Selv om det internt tidvis har vært ganske hektisk med kun en informasjonsrådgiver i sin deltidsstilling på jobb, har det derfor høsten 2022 utad vært mindre synlig aktivitet utad i form av blant annet fagkvelder, møter, mediesynlighet og lignende enn opprinnelig planlagt. Unntaket er LMSOs aktivitet på sosiale medier, som i stor grad har gått som planlagt, dog med noe redusert kapasitet høsten 2022 grunnet prioritering av driftsrelaterte oppgaver.

Informasjonsrådgiver Andrea Bruer takker for fire lærerike år i LMSO!

En relevant statusoppdatering til de som følger LMSO sitt arbeid, er at informasjonsrådgiver Andrea Bruer fratrer sin stilling i LMSO den 30.11 for å starte som organisasjonskonsulent i Norges Handikapforbund Oslo.

Bruer vil i en overgangsfase likevel være tilgjengelig for LMSO som frilans organisasjonskonsulent for avgrensede oppdrag ved behov (bl.a. bistand til søknader om driftstilskudd), hovedsakelig frem til en ny ansatt er på plass – men vil altså fra og med 1.12.2022 ikke lenger være tilgjengelig for henvendelser om LMSO, hverken på [email protected] eller via andre kommunikasjonskanaler.

Bruer takker for fire svært lærerike år som ansatt i LMSO – og spesielt for de givende bekjentskapene med så mange flotte og engasjerte ildsjeler!

Merk at henvendelser til organisasjonen i desember 2022 sannsynligvis må belage seg på å få svar først på nyåret.

Veien videre: LMSO håper på et 2023 fylt med fagkvelder og fagdager i flere regioner, fortsatt deltakelse i mange rådslag og referansegrupper der vi kan formidle brukerstemmer for å påvirke behandlingstilbud, samarbeid med særlig minoritetsorganisasjoner om å sette overgrep på agendaen, fortsatt informasjonsarbeid på sosiale medier og nettside, langt mer synlighet i media, og ikke minst et større fokus på interessepolitisk arbeid og påvirkning, særlig med tanke på traumebehandlingstilbudet i landet.

Vi håper at du vil følge oss videre, og ønsker også hjertelig velkommen medlemskap for bare 100 kr per kalenderår, eller enkeltdonasjoner med valgfritt beløp. 

LMSO takker alle de som støtter og følger oss for et fint år – for til tross at vi ikke fikk utført alt vi hadde planlagt på grunn av begrensede ressurser og kapasitet, har vi blant annet takket være våre fantastiske frivillige likevel fått til mye som har gjort en positiv forskjell i det vi jobber for:

Å være talerør for utsatte og på flere ulike måter informere om overgrep og traumer til alt fra politikere, kommuneansatte, fagpersoner, forskere og helsevesenet til samfunnet forøvrig – både for å gjøre overgrep mindre tabu, slik at det kan avdekkes og stoppes raskere, og for å bedre behandlingstilbudet til utsatte!

Riktig god jul og godt nyttår når den tid kommer!

Ny generalsekretær i LMSO blir Line K. Rødseth: — Gleder meg over å få muligheten til å skape strukturelle endringer for alle overgrepsutsatte i samfunnet vårt

Line Kolstad Rødseth blir ny generalsekretær i LMSO. Foto: William Karlsen

Line Kolstad Rødseth blir ny generalsekretær i LMSO, og tiltrer i 100% stilling i januar 2022.

Rødseth forteller at hun ønsker å skape en organisasjon som favner om alle som blir utsatt for overgrep. 

— Vi er nødt til å være inkluderende for å bli inkluderende, sier Rødseth. 

Bryte med stereotypier, synliggjøre overgrep og løfte frem stemmer

Rødseth vil utfordre stereotypier om utsatte og overgripere, og gjøre det enklere for alle utsatte å få eierskap til sin egen historie.

— Mange har forutinntattheter om hvordan en overgrepsutsatt skal oppføre seg og se ut for å være et «troverdig offer», sier Rødseth.

Hun mener at det er viktig å synliggjøre alle former for overgrep samt inkludere alle som blir utsatt for det – særlig sårbare grupper.

— Vi med privilegier må løfte frem og lage rom til stemmene uten samme privilegier. Det er et ansvar vi må ta på vegne av alle overgrepsutsatte, sier hun.

— Vi må utfordre snevre oppfatninger for å synliggjøre forskjellige typer overgrep, hvem det er som blir utsatt og hvem som utfører overgrep.

—  Å bryte med stereotypier og heller formidle mangfoldet som vi ser i virkeligheten vil bidra til at flere oppdager og sier ifra om sine eller andres opplevelser, samt bidra til at flere orker å stå stødig i sin egen historie og sine egne erfaringer, sier Rødseth.

Bred kunnskap i relevante fagfelt

Rødseth jobber for tiden på det nasjonale kompetansesenteret Pro Sentret, som spesialkonsulent i prosjektet “Det er nok nå”. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om seksualisert vold mot sexselgere.

Mange møter et behandlingsapparat som ikke favner om de komplekse symptomene som kan være vanlige reaksjoner etter overgrep

De fem årene før det har hun jobbet som sosialkonsulent på samme senter. Hun jobbet da med å følge opp enkeltpersoner og å sikre deres rettigheter.

— I mitt arbeid med overgrepsutsatte ser jeg et behov for en vidtfavnende, inkluderende og kunnskapsbasert behandling. Mange møter et behandlingsapparat som ikke favner om de komplekse symptomene som kan være vanlige reaksjoner etter overgrep, sier Rødseth.

Rødseth har kunnskap om blant annet menneskehandel, traumebehandling, terapeutiske arbeidsmetoder, rettssystemet vårt og velferdsstaten – og hvordan man kan yte tjenester til mennesker uten rettigheter innenfor dette systemet.

Innsikt i samfunnsprosesser på flere nivåer

Rødseth har også erfaring med å gi veiledning og holde foredrag, skrive høringsuttalelser og delta på møter med politikere og beslutningstakere, samt bidra til rapporter og prosjekter. 

I 2019 fikk hun ansvaret for Pro Sentrets arbeid med handlingsplanen mot voldtekt 2019-2021, og har siden sittet i en arbeidsgruppe i Politidirektoratet.

Dette resulterte midler til prosjektet “Det er nok nå”, med et spesifikt fokus på voldtekt og sexsalg. Prosjektet fikk midler til å driftes gjennom 2021. Rødseth har hatt ansvar for prosjektet i sin helhet.

Rødseth har for tiden ansvaret for prosjektet “Det er nok nå”, som hun skal ferdigstille før hun tiltrer som generalsekretær i LMSO i januar 2022.

Rødseth har også en bachelor i vernepleie, og har blant annet jobbet som ledende miljøterapeut, miljøarbeider samt avlaster.

I tillegg har hun undervist for studenter på VID vitenskapelige høgskole, holdt flere foredrag om overgrep og bidratt til å arrangere demonstrasjoner og dialogmøter.

Hun har dermed innsikt i prosesser og institusjoner i blant annet kommuner samt helse- og rettsvesen på flere forskjellige nivåer.

Erfaring med å sette overgrepssaken på agendaen i media

Rødseth er godt vant til å uttale seg til pressen om overgrep og voldtekt. Hun har blant annet vært med i en episode av Trygdekontoret, der temaet var voldtekt.

Dokumentaren “Stolt av deg” handler om både den emosjonelle prosessen og rettsprosessen i etterkant av hennes egenerfaring.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Rødseth har deltatt på en episode av Trygdekontoret der temaet var voldtekt. Foto: Skjermbilde fra tv.nrk.no.

I tillegg er Rødseth godt vant med å skrive kronikker om tematikken.

Rødseth skal i første omgang fullføre prosjektet “Det er nok nå”, som blir ferdigstilt i desember 2021. 

Deretter tiltrer hun som generalsekretær i LMSO i 100% stilling i januar 2022.

— Jeg gleder meg enormt til å begynne som generalsekretær i LMSO og er ydmyk over muligheten jeg er gitt for å skape strukturelle endringer for alle overgrepsutsatte i samfunnet vårt, sier Rødseth.

Styreleder Folgerø: — Særdeles kompetent

Styreleder i LMSO, Ingunn Folgerø, er svært fornøyd med ansettelsen av Rødseth.

— Rødseth er særdeles kompetent og har en unik kombinasjon av relevant erfaring samt kunnskap om og innsikt i prosesser på forskjellige nivåer som er svært viktig for LMSO sitt arbeid og satsningsområder fremover, sier styreleder i LMSO, Ingunn Folgerø. 

— Vi ser frem til å satse enda tyngre på blant annet synlighet i media, dialog med relevante institusjoner og politisk påvirkning fremover, og er svært fornøyde med ansettelsen.

Skjeltorp fratrer etter mange års innsats

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang.
Elin Skjeltorp fratrer i juli etter mange års innsats i LMSO.

Nåværende dyktige daglige leder i LMSO, Elin Skjeltorp, fratrer stillingen 31.7.2021 etter mange års enestående innsats i LMSO – og et uvurderlig arbeid i å gjøre organisasjonen til det den er i dag. 

Skjeltorp ble først involvert i LMSOs arbeid som styremedlem i 2013. Hun var aktiv i styret og var blant annet styreleder, før hun ble ansatt som daglig leder i 2016.

— Det er mange som har vært med å bygge fundament, grunnmur og reisverk til den interesseorganisasjonen LMSO står som i dag, sier Skjeltorp, og viser til de uunværlige bidragene fra alle de flotte frivillige i LMSO gjennom årene.

— Det har vært en fantastisk utfordring og en enorm glede å lede denne organisasjonen, sier hun.

— LMSO er mitt hjertebarn og har vært min hjertesak, og jeg gleder meg til å følge med på organisasjonen videre både i sak og i utvikling som organisasjon.

— Jeg tror virkelig på organisasjonens virke og jeg mener oppriktig at dens frivillige er av den helt unike sorten, sier Skjeltorp.

Informasjonsrådgiver Andrea Bruer blir midlertidig fungerende generalsekretær.

Ettersom Skjeltorp fratrer 31. juli og Rødseth tiltrer i januar, vil informasjonsrådgiver Andrea Bruer være fungerende generalsekretær i perioden 1. august til 31. desember 2021.

Bruer har tidligere vikariert for daglig leder i flere perioder, og ser frem til å fortsette å samarbeide tett med LMSO sine flotte regionsansvarlige og øvrige frivillige samt dyktige styre om daglig drift av organisasjonen frem til Rødseth tiltrer.

Ledige styreverv i LMSO: — Du kan bidra til å gjøre en forskjell!

Vil du bidra til å forebygge seksuelle overgrep i samfunnet, og bedre tilbudene til utsatte? Bli styremedlem i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO)! Les intervjuet med to styremedlemmer og eksempler på konkrete styreoppgaver lenger ned i artikkelen for å få vite mer om hva det innebærer.

Landsmøtet til LMSO er helgen 2.-3. november. Det vil da være noen åpninger for styreverv!

LMSO jobber for at overgrepsutsatte skal bli oppdaget og få tilstrekkelig støtte og hjelp. Dette gjør vi gjennom vårt påvirkningsarbeid politisk, inn mot helsetjenestene, utdanningsinstitusjonene og til relevante yrkesgrupper.

Våre hovedmål er:

  • Å synliggjøre seksuelle overgrep som et stort samfunnsproblem og folkehelseproblem
  • Å styrke kunnskapen om konsekvensene av seksuelle overgrep
  • Å samordne et effektivt og formalisert påvirkingsarbeid, med fundamendt i erfaring, fag og forskning, for å ivareta og forbedre rettighetene til mennesker som rammes av seksuelle overgrep.

Vi har også til enhver til tid mange spennende prosjekter på gang. Ta en titt på vår nyhetsside for et innblikk i prosjektene!

Ettersom LMSO ikke er en brukerorganisasjon, trenger du ikke selv være overgrepsutsatt for å delta aktivt eller være medlem i organisasjonen: Du kan være fagperson, student, lærer, forsker, pårørende eller generelt interessert i å støtte LMSO sitt arbeid.

— Stolt av at vi har fått til mer synlighet og åpenhet om tematikken

Foto av kvinne med blondt hår til litt lenger enn skuldrene. Hun har på seg en rutete skjorte og smiler og ser nn i kameraet. Hun har blå øyne. Bakgrunnen er et uklart landskap.Hvorfor er du styremedlem i LMSO?

— Jeg er engasjert i temaet og opptatt av å få vekk tabu, sier Thale Juul, styremedlem i LMSO. Hun jobber til daglig som leder for Business Support i Teekay Offshore Production.

Hva er du mest stolt av at styret har fått til i løpet av din styreperiode?

— Jeg er mest stolt av hvordan LMSO totalt sett har utviklet seg som organisasjon, fått til mer synlighet og åpenhet om tematikken, sprer kompetanse i ulike kanaler i samarbeid med ulike aktører takket være gode initiativ i de ulike regionene, robusthet, vekst og profesjonalisering som organisasjon, og styret har fått utvikle seg til å bli mer et normalt styre.

Hva liker du best ved å være styremedlem i LMSO?

— Opplevelsen av å bidra i et viktig samfunnsmessig område sammen med flinke folk i en organisasjon i vekst og endring.

Hvorfor burde andre vurdere å bli styremedlem i LMSO?

— Du kan bidra til å gjøre en forskjell, og lærer mye!

Konkrete eksempler på styreoppgaver

  • Planlegge, innkalle og gjennomføre styremøter og landsmøte
  • Holde styret orientert om organisasjonens økonomi og aktivitet
  • Fastsette og behandle mål og planer. Strategi og handlingsplan, vedtekter og årlige fokusområder.
  • En god del arbeid med dokumenter/skriving, som for eksempel:
    • Revidering styringsdokumentet, handlingsplan mm.
    • Referat og protokoller
    • Opplasting av referater, innkallinger, vedtekter mm. til Styrets område på Google Disk – holde orden i mappen

— Jeg liker opplevelsen av mening og følelsen av å jobbe med noe viktig

Kvinne med lys hud og mørkebrunt hår ser inn i kameraet og smiler med munnen lukket. Hun har på seg et gult skjerf og blå Bergans-jakke. I bakgrunnen er en okergul vegg.

Hvorfor er du styremedlem i LMSO?

— Jeg vil ha slutt på seksuelle overgrep, og har ikke troen på straff, men på forebygging, sier Sidsel Fjelltun.

Hun er nestleder i styret til LMSO, og jobber til daglig som psykolog.

Hvilke konkrete saker/prosjekter/arrangementer osv. er du mest stolt av at styret har fått til i løpet av din styreperiode?

— Kjedelig organisasjonsvar, men vedtektsendringene og ny formålsparagraf.

Hva liker du best ved å være styremedlem i LMSO?

— Opplevelsen av mening, følelsen av å jobbe med noe viktig.

Hvorfor burde andre vurdere å bli styremedlem i LMSO?

— Fordi det er viktig å jobbe med dette, og du får mye konkret erfaring med hvorfor vi fremdeles har seksuelle overgrep i samfunnet: Verv i LMSO gir deg et kræsjkurs i alt som ikke fungerer, og det er tross alt nyttig å vite dersom du ønsker endring.

Fjelltun påpeker at det også er flere grunner til at en sterkt bør vurdere hvorvidt en ønsker et verv i LMSO:

— Primært tidsbruk, trykket det er å jobbe med et tungt felt, og utfordringene med en organisasjon i sterk endring.

Du kan lese hele vårt interessepolitiske program i vår: Strategi-og-handlingsplan-2018-2022.

Alle som ønsker å engasjere seg i organisasjonens arbeid har mulighet til dette. Du kan bidra som medlem eller registrere deg som frivillig uten å være medlem.

 

Barnevernet: Slik snakker du med barn om overgrep

LMSO sin kunstutstilling “Hele meg” vises i disse dager på Trondheim folkebibliotek, og varer til 25. november. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i sammenheng med verdensdagen mot seksuelle overgrep som var 19. november. I denne artikkelserien får du råd om å snakke med barn om overgrep.

Bilde av et maleri. På maleriet ser vi en ung jente med lys hud, langt, blondt hår og store, blågrønne øyne se melankolsk litt til venstre. Vi ser henne rett forfra. Rundt henne er det forskjellige abstrakte elementer i forskjellige farger (streker, sirkler, dråper av maling). Bakgrunnen er mrøkeblå. Vi ser jenta fra halsen og opp.
Plakat for LMSO-utstillingen “Hele meg” på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.

På utstillingen kan du også finne informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep. Ta en titt på “Høydepunkter” og følg ellers med på vår Instagram-profil for å se bilder fra utstillingen.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Artikkelserie med råd

Vi har snakket med barnehageansatte om temaet i en tidligere artikkel, og har nå fått gode råd fra ansatte i barnevernet.

Dette er siste del i en artikkelserie i tre deler: I denne siste artikkelen får du tipsene fra ansatte i barnevernet i Trondheim kommune.

Den andre saken vi delte om temaet var teksten fra en av plakatene som var presentert på utstillingen “Hele meg”, nemlig plakaten “Snakk med barna”, som gir gode og konkrete råd om å snakke med barn om overgrep.

Iselin Furnes Mosti og Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune. De har tatt seg tid til å svare på spørsmål fra vår frivillige ildsjel, Tine Brusevold, som også er med i prosjektgruppa for “Hele meg”-utstillingen på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.

– La barnet fortelle fritt

Ung kvinne med lyseblå, strikket genser og blondt hår til skuldrene smiler bredt og ser inn i kamera. Bak henne er en hvit vegg.
Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?

– Først og fremst våg å ta i mot det barnet forteller på en åpen, varm og støttende måte. Tenk på dette som et lite vindu og en tillitserklæring av barnet ved å fortelle det til nettopp deg! Ingen er bedre egnet enn nettopp deg til å få barnet til å fortelle om det som er vanskelig, forteller Mosti og Bjørgum.

De sier at barn oftest gir små hint enten verbalt eller ved atferd for å se om du tåler å ta i mot det barnet har å fortelle.

– Oppfordre barnet til å fortelle mer, gjerne ved å konkret si til barnet barnet «fortell mer».

Å holde tilbake din egen nysgjerrighet og la barnet i størst mulig grad få anledning til å fortelle fritt er også noe de trekker frem som viktig.

– Dersom barnet virker redd eller hindret fra å fortelle, kan du snakke med barnet om gode og vonde hemmeligheter, og at ingen barn skal ha vonde hemmeligheter.

– Ved samtalens slutt er det viktig å gi barnet anerkjennelse for å ha fortalt, og understreke at det ikke er barnet sin skyld. Bli enig med barnet om hvem du skal snakke med, hva du skal si og når du skal si det slik at barnet får hjelp. Ikke gi løfter til barnet om at du ikke skal si det til noen.

Viktig å skrive ned hva du spurte om og hva barnet svarte

Ung kvinne med blondt hår til litt lenger enn skuldrene, sort genser og hvit skjorte under genseren smiler og ser inn i kameraet. Bak henne er en beige vegg.
Iselin Furnes Mosti jobber også i barnevernet i Trondheim kommune.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?

– Ta opp med barnet det barnet sa, eksempelvis: «Du Pia, i går da vi ryddet av matbordet så hørte jeg du sa at du ikke likte at onkel overnattet hjemme hos dere. Fortell meg: Hva er det som skjer når onkel overnatter hos dere? Kan du fortelle meg hva du ikke liker skjer når onkel overnatter hos dere?»

Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?

– Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet. Du kan innlede ved å si at du bryr deg om barnet og benevne at du har lagt merke til at barnet har vært annerledes, mer trist eller sint enn før, og at du lurer på hvordan barnet har det.

– Hvis du fornemmer at barnet vegrer seg mot å fortelle, kan du snakke om gode og vonde hemmeligheter. Du kan også generalisere ved å si at noen barn du har snakket med har syntes det har vært flaut/ vanskelig eller de har vært redde for å fortelle.

Videre forteller de at du kan si at du er en slik voksen som barnet kan fortelle alt til, og at du kanskje kan hjelpe barnet til å få det bedre.

De understreker også at det er viktig at du skriver ned så konkret som mulig hva barnet fortalte, og hvilke spørsmål du stilte.

– Signalene varierer i forhold til barnets alder

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?

– Barn som blir utsatt for overgrep kan vise ulike tegn og signaler, og det finnes ingen uttømmende liste over hvilke signaler barna viser. Det er noen signaler som er mer typisk enn andre, men det er viktig å huske at signalene vil variere, for eksempel i forhold til barnets alder.

– De aller minste barna vil ikke kunne uttrykke seg verbalt, men kan for eksempel vise hyppige følelsesutbrudd, sosial tilbaketrekning, være klengete, vise ubehag/motstand under stell og bleieskift og ha en seksualisert atferd, forteller de barnevernsansatte.

– Videre kan rødhet rundt kjønnsorganer, forstyrret søvnmønster og generell mistrivsel være tegn på overgrep. Større barn kan regredere, det vil si at barnet går tilbake i utvikling. Eksempler på dette er at barnet begynner å snakke babyspråk igjen eller tisse på seg.

– Barnet kan også ha problemer med å spise, spesielt hvis barnet er misbrukt oralt. Et annet viktig signal kan være overdreven seksualisert atferd. Dette kan eksempelvis komme til uttrykk gjennom lek og et avansert seksualisert språk som skiller seg fra jevnaldrende.

Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det.

– Utpreget seksualisert atferd er særlig vanlig hos begge kjønn hvis barnet er seksuelt misbrukt før fylte 7 år. Andre signaler som også kan forekomme hos større barn, kan blant annet være hyppige mareritt, angst, tristhet, depresjon, smerter i magen og/eller hodet, smerter og sårhet i underlivet, dårlig konsentrasjon, rus, kriminalitet, selvskading og tidlig seksuell debut.

Følg med på endring i atferd

Foto av to barneføtter som klatrer på en klatrevegg.
Signalene på seksuelle overgrep kan variere ut ifra barnets alder.

– Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det. Dette kan ha sammenheng med at barn ikke vet at handlingen er ulovlig, eller ikke har hørt snakk om noe lignende.

– Det kan også være fordi barnet ikke har begreper for det de utsettes for. Alle disse eksemplene er typiske for barn som utsettes for seksuelle overgrep, men å trekke konklusjoner skal vi være forsiktig med.

– Det er vanlig at et barn viser et av de aktuelle symptomene uten å være utsatt for seksuelle overgrep. Dersom flere av symptomene forekommer samtidig, kan det være et tegn på overgrep.

Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre.

– Hvordan kan jeg oppdage at en person utsetter andre for overgrep?

– Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre. Fysiske overgrep skjer ofte i nær familie og av en person barnet som regel har tillit til.

– Personen kan bruke lang tid på å skape en relasjon til barnet gjennom oppmerksomhet, ros, gaver og så videre før barnet utsettes for overgrep.

– Personen har da skapt en relasjon til barnet som gjør det vanskelig for barnet å varsle andre om det de blir utsatt for. Når overgrepet begås av foreldre eller annen nær omsorgsperson, anses overgrepet som ekstra skadelig, da barnet er avhengig av personen som samtidig skader det.

Spør barnehagen om stellerom har mulighet for innsyn

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?

– Spør hvilke sikkerhetstiltak barnehagen har for å redusere risikoen for seksuelle overgrep. Et eksempel kan være å spørre barnehagen om planløsningen og beliggenheten til stellerom er hensiktsmessig med mulighet for innsyn.

–Spørsmålet kan stilles i sammenheng med at man reflekterer over at personer som begår overgrep, ofte søker seg til jobber med lett tilgang til barn.

– Hva er egentlig meldeplikt?

– Offentlige ansatte, samt flere yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde ifra til barneverntjenesten ved bekymring for barn. Ved mistanke om at barn utsettes for straffbare forhold har man meldeplikt til politiet (se punkt om avvergingsplikt).

– Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?

– Avvergeplikten gjelder alle og inntrer når du har kjennskap til at barn utsettes for eller står i fare for å utsettes for seksuelle overgrep. Dette er en straffbar handling og du er da forpliktet til å avverge handlingen ved å anmelde forholdet til politiet.

Det viktigste er at du varsler

En liten gutt sitter med ryggen til i grønn termodress. Han leker med en bil som han kjører i en sølepytt.
Spør barnehagen hvis du er usikker på sikkerhetstiltakene deres.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?

– Seksuelle overgrep kan skje mot alle barn i forskjellige hjem og kulturer uavhengig av familiens sosioøkonomiske status. Barn som er mest utsatt kommer ofte fra familier med lite voksenkontakt fra egne foreldre, funksjonshemmede barn og barn med dårlig språk.

Internett og mobil brukes hyppig av overgripere for å komme i kontakt med barn. Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.

Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.

Mosti og Bjørgum forteller at du kan kontakte Barneverntjenesten eller politiet hvis du får mistanke om overgrep.

Hvis du er usikker, ring barneverntjenesten i din kommune og drøft det med dem. Du kan også ringe politiet og fortelle om det du har fått kjennskap til.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?

Hvis du har en dårlig magefølelse eller er bekymret for et barn kan du når som helst ringe barnevernet eller politiet for å drøfte saken anonymt. Du vil da få veiledning på hva du skal gjøre videre. Barnevernet og politiet har rutiner for samarbeid. Det viktigste er at du varsler.

Ikke gi barnet skamfølelse

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?

– Du kan si til barnet at det er normalt og helt i orden at barnet tar på tissen sin, samtidig som du kan be barnet heller gjøre det på soverommet sitt eller andre steder hvor barnet er alene.

–Vi må ikke gi barn skamfølelse for å utforske sin egen kropp, samtidig som barnet må lære hvor det passer seg og ikke.

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?

– Det er kjempeviktig at barn lærer om hele kroppen og gode sider ved seksualiteten. Det er vanlig at barn utforsker seg selv og andre, som inkluderer kjønnsorganer. Hvis voksne ikke snakker om seksualitet kan det hindre barn i å spørre.

– Noen barn presenterer sin seksualitet åpent og andre er mer tilbakeholdne. Barn som har begrep om hvordan man lager barn, kan navnet på kjønnsorganer og kan snakke med noen voksne om kroppen på en god måte, har lettere for å fortelle en voksen dersom de utsettes for seksuelle overgrep. Barn må vite at de bestemmer over sin egen kropp.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

Vil du vite mer om temaet?

 

 

Snakk med barna

SNAKK MED BARN
OM KROPP, SEKSUALITET, GRENSER OG OVERGREP

Men hvordan skal vi egentlig gjøre det?

Hvis du har barn, kjenner barn eller vet om noen barn, så er det din kunnskap og innstilling som redder barn og unge fra nye eller vedvarende overgrep. Så enkelt! Vi har her laget to tipslister som alle klarer å gjennomføre med letthet. Den første forteller hvordan DU kan forebygge overgrep. Den andre forteller deg hvordan du kan opptre, hvis du skulle oppdage et overgrep.

Hvordan kan jeg som voksen bidra til å forebygge seksuelle overgrep?

1. Start med begynnelsen. 
Bestem deg for at du tåler å både høre og vite om overgrep. Mange barn må gjennomleve overgrep, fordi mange voksne “ikke tåler” å høre om overgrep. Vær en voksen som tåler å høre  – slik at sjansen for at et barn trenger å oppleve de, blir bittelitt mindre. Overgripernes beste beskyttelse er at vi ikke tør å snakke om og tenke på overgrep*. Husk det! (1)

2. Øv deg på åpenhet. 
Våg å ta ordene i munnen din! Si ordet overgrep høyt. Snakk med en venn, ektefelle, et søsken, en kollega – hvem som helst. Du kan for eksempel starte en samtale ved å si: “Har du lest saken i Aftenposten om de norske nettovergriperne?” Spør om temaet i barnehagen eller skolen til barnet ditt. Du kan for eksempel spørre: “Hvilke tiltak gjør dere i barnehagen for å forebygge overgrep?” Ta opp temaet på foreldremøter. Jo mer du snakker om det, jo mer lærer du. Og hver gang blir det lettere.

3.Vit at barn og unge utsettes for overgrep.
Vit at de du møter kan oppleve eller utføre overgrep. Tro på at det skjer. Som politiet sier; du ser det ikke før du tror det (3).

4. Spør barn og unge om hvordan de har det.
Lytt til svaret!

5. Lær barn og unge om nettvett
Lær dem følgende: Ikke kle av deg foran webkamera, ikke send naken-snap-bilder. Ikke la deg bli truet til taushet. Forklar dem hvorfor. Vær ærlig.

6. Respekter barnets grenser og lær barnet om gode grenser.
Hvis barnet sier nei til klem, respekter det. Et barn skal ikke presses til kroppskontakt fordi “da blir den voksne så lei seg”.

7. Lær barnet navnene på kroppsdelene.
La temaene kropp, sunn og usunn seksualitet og grenser være en hverdagslig, naturlig prat som gjentar seg i ulike settinger.

8. Snakk med barnet om å komme seg ut av ubehagelige situasjoner med jevnaldrende, ungdommer og voksne. Avtal et kodeord som kan brukes på telefonen som betyr at barnet vil bli hentet. Dersom, en situasjon føles vond eller vanskelig er det lov å si at man må på do, for å komme seg vekk.

*Overgrep kan fortsette så lenge det ikke blir oppdaget. Barn er ofte redde for å si ifra om overgrep av ulike grunner. De blir for eksempel truet med skade på seg selv eller noen de er glade i, eller de blir fortalt at de ikke vil bli trodd. Skam og skyld pålegges også ofte barnet av overgriperen som kan ha brukt lang tid på å vinne barnets tillit. Les mer på Redd Barna sine faktasider om overgrep.

Et barn forteller meg om seksuelle overgrep. Hva gjør jeg? Hva sier jeg?

1.Først og viktigst: TRO BARNET.
Barn lyver sjelden om vonde opplevelser (4).

2. Fortell forskjellen mellom gode og vonde hemmeligheter
– og at ingen har lov å be dem holde på en vond hemmelighet (eksempler på gode og vonde hemmeligheter lengre ned på siden).

3. Skap en trygg ramme for en samtale

  • Vis at du har tid. Sett deg ned hvis du kan!
  • Fortell barnet at det ikke har noen skyld i det som har skjedd.
  • Forsikre barnet om at du ikke blir sint ved å fortelle deg en vond hemmelighet. Fortell barnet at det er veldig bra at det forteller deg om opplevelsene sine.
  • Noen barn kan ha nytte av å tegne, male eller å ha noe å holde på med mens de forteller. Barn formidler erfaringer verbalt, handlingsbasert og symbolsk (lek og kreativitet).

4. Følelser er greit.
Hvis du får en følelsesmessig reaksjon, kanskje du begynner å gråte – fortell barnet at du blir lei deg av det du hører, men at du er glad for alt det forteller. Si at du vil at det skal fortelle.

5. Still åpne spørsmål,
som begynner med hvem, hva, hvor og hvorfor – men ikke press barnet. Ikke still ledende spørsmål! Skriv ned alt barnet sier. Skriv mest mulig ordrett.

6. …men ikke vær etterforskeren
Det er barnevern og politi som skal etterforske og komme til bunns i saken. Din oppgave  som omsorgsperson, venn, onkel, trener eller bekjent er utelukkende å varsle i fra. Likevel kan det være sånn at barnet stoler på nettopp deg, og da kan det være til stor hjelp for politi og barnevern at du har fått vite så mye som mulig. Men husk – du skal bare være en ressurs for barnet. Ikke en som presser det.

7. Ikke lov noe du ikke kan holde.
Du kan ikke love at overgrepene stopper, dessverre. Men du kan love at du vil gjøre det du kan for å hjelpe.

8. Vær ærlig om at du må melde videre.
Fortell at du må fortelle det til noen andre, som vil hjelpe barnet. Politiet, statens barnehus eller barneverntjenesten.

9. Varsle politiet og/eller statens barnehus ved konkret mistanke om overgrep.
Du har gjort ditt når beskjeden har kommet dit. Barnehuset varsler videre til barneverntjenesten. Unngå å varsle noen andre. Det kan være vanskelig for barnet at unødvendig mange vet om overgrepene. Hvis foreldre varsles og overgriper er et nært familiemedlem, kan barnet bli utsatt for tøffe represalier.

Samtidig kan barn også angi feil overgriper, fordi de for eksempel vil beskytte foreldrene. Da kan det være uheldig om du forteller foreldrene hva barnet har sagt.

Dersom du får kjennskap til konkrete overgrep skal politiet alltid kontaktes. Du kan også ringe barneverntjenesten i din kommune for å drøfte saken.

10. Alle mennesker har meldeplikt.
Det betyr at vi alle sammen har plikt til å melde fra, hvis vi tror noen blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Dette er et moralsk ansvar (5).

Hvis et barn – ditt eget eller kanskje en venn av ditt eget – har en atferd du stusser på, så kan du spørre det barnet hvordan det har det. Vær en tilgjengelig voksen, en som alltid lytter, er rolig og ikke dømmer. Kanskje blir det redningen til barnet. Kanskje tør det barnet å åpne seg for nettopp deg.

 

Varselstegn på at et barn muligens utsettes for seksuelt overgrep (6)

Barn viser oss oftere enn forteller oss om vonde ting. Noen barn viser få eller ingen av disse varseltegnene, så. Dette er kun et hjelpemiddel, ingen fasit.

  • Forandringer i spisevaner
  • Barnet blir plutselig veldig hemmelighetsfull
  • Mareritt, dårlig søvn
  • Blir tilbaketrukken, stille eller klengete
  • Kan være vanskelig å få kontakt med, mentalt fraværende.
  • Regresserer i utvikling, som eks. sengevæting eller yngre oppførsel
  • Uforklarlig frykt for enkelte gjenstander, folk eller steder. For eksempel at barnet pusser tennene ofte/ikke vil pusse tenner, eller nekter tannlegebehandling (kan indikere orale overgrep).
  • Plutselig personlighetsendring
  • Aggresjon, utbrudd, sinne, frustrasjon
  • Behov for kontroll, eks. kontrollerende adferd overfor andre barn eller voksne eller skadefryd (barn lever ofte det de lærer)
  • Unngår fysisk kontakt med voksne
  • Barnet tilpasser seg omgivelsene sine og leser de voksne som en bok. Hyperårvåken,
  • Barnet snakker om en eldre venn eller kjæreste eller forelsker seg lettere i voksne enn barn
  • Nye voksen-ord for private deler, uten noen åpenbar kilde
  • Vil ikke være alene med en spesiell voksen eller et annet barn
  • Selvskading
  • Fysiske tegn som sårhet eller merker rundt kjønnsorgan og/eller munn, vondt for å sitte, seksuelt overførbare sykdommer eller graviditet.
  • Vondt under tissing eller bæsjing
  • Mindre eller større blødninger

Tegnene i seg selv betyr ikke nødvendigvis at et barn er overgrepsutsatt. Barn som opplever belastninger som mobbing, skilsmisse, dødsfall eller alvorlig sykdom i familien, kan også vise flere av tegnene som er nevnt over. Dersom du opplever flere av tegnene – eller har dårlig magefølelse, bør du uansett begynne å stille spørsmål, eller søke råd.

Til barn/unge

Gode hemmeligheter

  • Du har en hemmelig kjæreste eller venn i barnehagen/klassen
  • Hvis noen sier til deg at du ikke må si videre at de har kjøpt en fin gave eller skal overraske noen andre med noe fint
  • Overraskelsesfest
  • Det kiler eller er godt når du tar på tissen din
  • At noen som du liker skal komme på overraskelsesbesøk, men at vi ikke må si det til noen, for da ødelegger vi overraskelsen!


Vonde hemmeligheter

  • Noen har fått deg til å gjøre ting med din kropp eller deres kropp som du ikke egentlig ville. Det kan være noe med tissen, eller andre deler av kroppen, for eksempel munnen eller rumpa.
  • Noen har sagt til deg at de skal være slem med deg (eller noen andre) om du sier hemmeligheten videre
  • Noen dytter søsteren din mot bussen på veien til skolen og sier at du ikke må si noe, ellers så…
  • At noen slår deg eller sier noe slemt til deg og ber deg om å ikke si det videre
  • At noen gir deg en gave eller penger for at du ikke skal si noe videre. Som for eksempel at de kjørte på en katt eller jukset på skolen.

Noen kan være et yngre, jevnaldrende, eller eldre barn, en ungdom eller en voksen. Det kan være et søsken, en mamma, en pappa, en bestemor, en bestefar, en tante, en onkel, et søskenebarn eller andre i familien. Det kan også være en venn, kjæreste, lærer, barnehageansatt, trener, nabo, prest eller en ukjent person.

Noen ganger kan en hemmelighet være blandet. Den kan ha startet som noe fint – en hemmelig venn eller kjæreste, som du har det fint sammen med. Etterhvert kan det ha hendt noe du egentlig ikke ville, og vennen eller kjæresten forteller deg at du ikke kan si det til noen, fordi du var med på det selv. Disse hemmelighetene kan være vanskelige!

Men hvis en hemmelighet føles vond, så skal du ikke holde den for deg selv. Snakk med noen du stoler på. Gode hemmeligheter skal gjøre deg glad!

Dokumentet er utarbeidet av LMSOs prosjektgruppe Hele meg, bestående av Tine Brusevold, Hylja B. Häninger, Wenche Rothaug og Siri Kristine Engstad. I samarbeid med: Stine Bjørgum og Iselin Furnes Mosti ved Barne- og Familietjenesten Midtbyen (Trondheim). Dokumentet er en forlengelse av SNAKK-plakaten i forbindelse med Utstillingen Hele meg.

 

Kilder

Vil du vite mer?

 

(1)

  • Børresen, Runi til dagsavisen,  (27. 5. 2015), ved URL: https://www.dagsavisen.no/fremtiden/lokalt/fortsatt-plass-1.360884
  • Aamodt, Ane til KK, (15.10.2018), ved URL:

https://www.kk.no/mamma/hvorfor-er-det-sa-vanskelig-a-oppdage-at-et-barn-har-blitt-seksuelt-misbrukt-65369402

  • Redd Barna, (2015) ved URL: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/se-hoer-og-tro-barna

 

(2)

  • Salvesen, Heidi til Nettavisen, (08.11.2017), fra URL: https://www.nettavisen.no/livsstil/nrks-overgrepserie-for-barn—-eksplosjon-av-henvendelser-etter-filmer-om-seksuelle-overgrep/3423386375.html

 

(3)

 

(4)

  • Andersen, S. F. (2016). Avdekking av seksuelle overgrep i barnehagen En kvalitativ intervjuundersøkelse av pedagogiske ledere. MS Thesis
  • Alta krise- og incest senter, (2016) URL:  http://www.altakrise.no/no/Avdekke-overgrep.html
  • Langballe, Åse (2007) Tidsskrift for norsk psykologforening ved URL: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=26374&a=2

 

(5)

  • Barne- og likestillingsdepartementet, Barnevernvakten, (2018) ved URL: https://barnevernvakten.no/hvem-har-meldeplikt

 

(6)

  • Sosial- og helsedir. (2003) “Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet”, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, ISBN-nr. 82-8081-028-5

 

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt [email protected] for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo