Barnevernet: Slik snakker du med barn om overgrep

LMSO sin kunstutstilling «Hele meg» vises i disse dager på Trondheim folkebibliotek, og varer til 25. november. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i sammenheng med verdensdagen mot seksuelle overgrep som var 19. november. I denne artikkelserien får du råd om å snakke med barn om overgrep.

Bilde av et maleri. På maleriet ser vi en ung jente med lys hud, langt, blondt hår og store, blågrønne øyne se melankolsk litt til venstre. Vi ser henne rett forfra. Rundt henne er det forskjellige abstrakte elementer i forskjellige farger (streker, sirkler, dråper av maling). Bakgrunnen er mrøkeblå. Vi ser jenta fra halsen og opp.
Plakat for LMSO-utstillingen «Hele meg» på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.

utstillingen kan du også finne informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep. Ta en titt på «Høydepunkter» og følg ellers med på vår Instagram-profil for å se bilder fra utstillingen.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Artikkelserie med råd

Vi har snakket med barnehageansatte om temaet i en tidligere artikkel, og har nå fått gode råd fra ansatte i barnevernet.

Dette er siste del i en artikkelserie i tre deler: I denne siste artikkelen får du tipsene fra ansatte i barnevernet i Trondheim kommune.

Den andre saken vi delte om temaet var teksten fra en av plakatene som var presentert på utstillingen «Hele meg», nemlig plakaten «Snakk med barna», som gir gode og konkrete råd om å snakke med barn om overgrep.

Iselin Furnes Mosti og Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune. De har tatt seg tid til å svare på spørsmål fra vår frivillige ildsjel, Tine Brusevold, som også er med i prosjektgruppa for «Hele meg»-utstillingen på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.

– La barnet fortelle fritt

Ung kvinne med lyseblå, strikket genser og blondt hår til skuldrene smiler bredt og ser inn i kamera. Bak henne er en hvit vegg.
Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?

– Først og fremst våg å ta i mot det barnet forteller på en åpen, varm og støttende måte. Tenk på dette som et lite vindu og en tillitserklæring av barnet ved å fortelle det til nettopp deg! Ingen er bedre egnet enn nettopp deg til å få barnet til å fortelle om det som er vanskelig, forteller Mosti og Bjørgum.

De sier at barn oftest gir små hint enten verbalt eller ved atferd for å se om du tåler å ta i mot det barnet har å fortelle.

– Oppfordre barnet til å fortelle mer, gjerne ved å konkret si til barnet barnet «fortell mer».

Å holde tilbake din egen nysgjerrighet og la barnet i størst mulig grad få anledning til å fortelle fritt er også noe de trekker frem som viktig.

– Dersom barnet virker redd eller hindret fra å fortelle, kan du snakke med barnet om gode og vonde hemmeligheter, og at ingen barn skal ha vonde hemmeligheter.

– Ved samtalens slutt er det viktig å gi barnet anerkjennelse for å ha fortalt, og understreke at det ikke er barnet sin skyld. Bli enig med barnet om hvem du skal snakke med, hva du skal si og når du skal si det slik at barnet får hjelp. Ikke gi løfter til barnet om at du ikke skal si det til noen.

Viktig å skrive ned hva du spurte om og hva barnet svarte

Ung kvinne med blondt hår til litt lenger enn skuldrene, sort genser og hvit skjorte under genseren smiler og ser inn i kameraet. Bak henne er en beige vegg.
Iselin Furnes Mosti jobber også i barnevernet i Trondheim kommune.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?

– Ta opp med barnet det barnet sa, eksempelvis: «Du Pia, i går da vi ryddet av matbordet så hørte jeg du sa at du ikke likte at onkel overnattet hjemme hos dere. Fortell meg: Hva er det som skjer når onkel overnatter hos dere? Kan du fortelle meg hva du ikke liker skjer når onkel overnatter hos dere?»

Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?

– Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet. Du kan innlede ved å si at du bryr deg om barnet og benevne at du har lagt merke til at barnet har vært annerledes, mer trist eller sint enn før, og at du lurer på hvordan barnet har det.

– Hvis du fornemmer at barnet vegrer seg mot å fortelle, kan du snakke om gode og vonde hemmeligheter. Du kan også generalisere ved å si at noen barn du har snakket med har syntes det har vært flaut/ vanskelig eller de har vært redde for å fortelle.

Videre forteller de at du kan si at du er en slik voksen som barnet kan fortelle alt til, og at du kanskje kan hjelpe barnet til å få det bedre.

De understreker også at det er viktig at du skriver ned så konkret som mulig hva barnet fortalte, og hvilke spørsmål du stilte.

– Signalene varierer i forhold til barnets alder

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?

– Barn som blir utsatt for overgrep kan vise ulike tegn og signaler, og det finnes ingen uttømmende liste over hvilke signaler barna viser. Det er noen signaler som er mer typisk enn andre, men det er viktig å huske at signalene vil variere, for eksempel i forhold til barnets alder.

– De aller minste barna vil ikke kunne uttrykke seg verbalt, men kan for eksempel vise hyppige følelsesutbrudd, sosial tilbaketrekning, være klengete, vise ubehag/motstand under stell og bleieskift og ha en seksualisert atferd, forteller de barnevernsansatte.

– Videre kan rødhet rundt kjønnsorganer, forstyrret søvnmønster og generell mistrivsel være tegn på overgrep. Større barn kan regredere, det vil si at barnet går tilbake i utvikling. Eksempler på dette er at barnet begynner å snakke babyspråk igjen eller tisse på seg.

– Barnet kan også ha problemer med å spise, spesielt hvis barnet er misbrukt oralt. Et annet viktig signal kan være overdreven seksualisert atferd. Dette kan eksempelvis komme til uttrykk gjennom lek og et avansert seksualisert språk som skiller seg fra jevnaldrende.

Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det.

– Utpreget seksualisert atferd er særlig vanlig hos begge kjønn hvis barnet er seksuelt misbrukt før fylte 7 år. Andre signaler som også kan forekomme hos større barn, kan blant annet være hyppige mareritt, angst, tristhet, depresjon, smerter i magen og/eller hodet, smerter og sårhet i underlivet, dårlig konsentrasjon, rus, kriminalitet, selvskading og tidlig seksuell debut.

Følg med på endring i atferd

Foto av to barneføtter som klatrer på en klatrevegg.
Signalene på seksuelle overgrep kan variere ut ifra barnets alder.

– Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det. Dette kan ha sammenheng med at barn ikke vet at handlingen er ulovlig, eller ikke har hørt snakk om noe lignende.

– Det kan også være fordi barnet ikke har begreper for det de utsettes for. Alle disse eksemplene er typiske for barn som utsettes for seksuelle overgrep, men å trekke konklusjoner skal vi være forsiktig med.

– Det er vanlig at et barn viser et av de aktuelle symptomene uten å være utsatt for seksuelle overgrep. Dersom flere av symptomene forekommer samtidig, kan det være et tegn på overgrep.

Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre.

– Hvordan kan jeg oppdage at en person utsetter andre for overgrep?

– Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre. Fysiske overgrep skjer ofte i nær familie og av en person barnet som regel har tillit til.

– Personen kan bruke lang tid på å skape en relasjon til barnet gjennom oppmerksomhet, ros, gaver og så videre før barnet utsettes for overgrep.

– Personen har da skapt en relasjon til barnet som gjør det vanskelig for barnet å varsle andre om det de blir utsatt for. Når overgrepet begås av foreldre eller annen nær omsorgsperson, anses overgrepet som ekstra skadelig, da barnet er avhengig av personen som samtidig skader det.

Spør barnehagen om stellerom har mulighet for innsyn

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?

– Spør hvilke sikkerhetstiltak barnehagen har for å redusere risikoen for seksuelle overgrep. Et eksempel kan være å spørre barnehagen om planløsningen og beliggenheten til stellerom er hensiktsmessig med mulighet for innsyn.

Spørsmålet kan stilles i sammenheng med at man reflekterer over at personer som begår overgrep, ofte søker seg til jobber med lett tilgang til barn.

– Hva er egentlig meldeplikt?

– Offentlige ansatte, samt flere yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde ifra til barneverntjenesten ved bekymring for barn. Ved mistanke om at barn utsettes for straffbare forhold har man meldeplikt til politiet (se punkt om avvergingsplikt).

– Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?

– Avvergeplikten gjelder alle og inntrer når du har kjennskap til at barn utsettes for eller står i fare for å utsettes for seksuelle overgrep. Dette er en straffbar handling og du er da forpliktet til å avverge handlingen ved å anmelde forholdet til politiet.

Det viktigste er at du varsler

En liten gutt sitter med ryggen til i grønn termodress. Han leker med en bil som han kjører i en sølepytt.
Spør barnehagen hvis du er usikker på sikkerhetstiltakene deres.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?

– Seksuelle overgrep kan skje mot alle barn i forskjellige hjem og kulturer uavhengig av familiens sosioøkonomiske status. Barn som er mest utsatt kommer ofte fra familier med lite voksenkontakt fra egne foreldre, funksjonshemmede barn og barn med dårlig språk.

Internett og mobil brukes hyppig av overgripere for å komme i kontakt med barn. Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.

Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.

Mosti og Bjørgum forteller at du kan kontakte Barneverntjenesten eller politiet hvis du får mistanke om overgrep.

Hvis du er usikker, ring barneverntjenesten i din kommune og drøft det med dem. Du kan også ringe politiet og fortelle om det du har fått kjennskap til.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?

Hvis du har en dårlig magefølelse eller er bekymret for et barn kan du når som helst ringe barnevernet eller politiet for å drøfte saken anonymt. Du vil da få veiledning på hva du skal gjøre videre. Barnevernet og politiet har rutiner for samarbeid. Det viktigste er at du varsler.

Ikke gi barnet skamfølelse

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?

– Du kan si til barnet at det er normalt og helt i orden at barnet tar på tissen sin, samtidig som du kan be barnet heller gjøre det på soverommet sitt eller andre steder hvor barnet er alene.

Vi må ikke gi barn skamfølelse for å utforske sin egen kropp, samtidig som barnet må lære hvor det passer seg og ikke.

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?

– Det er kjempeviktig at barn lærer om hele kroppen og gode sider ved seksualiteten. Det er vanlig at barn utforsker seg selv og andre, som inkluderer kjønnsorganer. Hvis voksne ikke snakker om seksualitet kan det hindre barn i å spørre.

– Noen barn presenterer sin seksualitet åpent og andre er mer tilbakeholdne. Barn som har begrep om hvordan man lager barn, kan navnet på kjønnsorganer og kan snakke med noen voksne om kroppen på en god måte, har lettere for å fortelle en voksen dersom de utsettes for seksuelle overgrep. Barn må vite at de bestemmer over sin egen kropp.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

Vil du vite mer om temaet?

 

 

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt (personopplysningsloven § 19), og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger (personopplysningsloven § 18, 1.ledd). Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.