Hvordan snakke med barn om overgrep?

Den 19. november er det Verdensdagen mot seksuelle overgrep. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i november, blant annet hvordan du snakker med barn om overgrep.

Vi arrangerer også kollektivutstillingen «Hele meg» på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november presenteres i forbindelse ved Verdensdagen mot seksuelle overgrep 19. november.

Foto med sort-hvit bakgrunn der vi ser noen uklare busker. I forkant av busnkene er en gutt på 10-11 år med ryggen til kamera og hodet i hendene. Han har på seg blå skjorte.
Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om overgrep.

Artikkelserie med råd

utstillingen vil vi også legge fram informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Vi har snakket med både barnehageansatte og ansatte i barnevernet, og deler rådene deres med deg!

Dette er en artikkelserie i tre deler: I denne første artikkelen får du tipsene fra pedagogiske ledere i en barnehage.

I neste sak om temaet deler vi informasjon fra informasjonsplakaten om å snakke med barn som også vil henge på utstillingen.

fåI siste artikkel deler vi råd fra ansatte i barnevernet.

En grafikk. Facebook-logoen (f) er til venstre. Til høyre står det "Del på Facebook" på turkis bakgrunn.

Pedagogiske ledere: – Be barnet fortelle mer

Lisbeth Stornes og Vegar Bones er begge pedagogiske leder i hver sin avdeling på Solbakken Barnehager i Trondheim. Lisbeth og Vegar har noen gode råd til deg.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?
– Man må gjenta det barnet sier tilbake til barnet og gi rom til at det kan fortelle mer.

– Man kan også oppfordre barnet ved å si «Fortell meg mer om det.» Unngå ledende spørsmål og ja/nei-spørsmål.

En kvinne med gyllenbrunt hår til litt lenger enn skuldrene ser inn i kameraet og smiler bredt. Hun har på seg en lyseblå utendørsjakke. Bakgrunnen er uklar natur. Fotoet er fra overarmene og opp.
Lisbeth Stornes er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2015” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Hvis man oppsummerer til barnet i etterkant det barnet har fortalt vil gjerne barnet fortelle mer, forteller Lisbeth og Vegar.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?
– Gjenta det barnet sier og gi barnet god tid til å svare.

– Et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

Vær åpen i kroppsspråk og vær naturlig, ikke forandre toneleie eller adferd.

– Snakk slik du pleier å snakke med barnet. Bruk åpen spørsmålsformulering som: «Fortell meg mer om det».

Gjenta det barnet sier, gi barnet god tid til å svare, et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?
– Man kan bruke et språk som er tilpasset barnets alder og forståelse. Men det er viktig å bruke riktige begreper og ord slik at barna har mulighet til å uttrykke dette selv.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?
– Det kan være hvem som helst, uavhengig av kultur eller sosioøkonomisk bakgrunn. Enkelte barn kan være mer sårbare for overgrep, som blant annet barn med funksjonsnedsettelse.

– Kan ikke se at noen er en overgriper

Sort-hvitt foto av gutt med brune øyne som ser tankefullt inn i et akvarium.
Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd.

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?
Det er mange tegn som kan peke mot overgrep, forteller Lisbeth og Vegar.

– Men en god indikator kan være endring av atferd og væremåte. Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd. Barnet kan være var og sensitiv ovenfor spesielle situasjoner og personer. Det som blir viktig er å tenke hva som kan ligge bak barnets atferd.

– Hvordan kan jeg se på noen at de er en overgriper?
– Det kan man ikke se. En overgriper kan være hvem som helst. Ung, gammel, mann, kvinne, fremgangsrik forretningsperson eller arbeidsledig.

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?
– Spør om de har en krisehåndteringsplan og rutiner for både å forebygge og hva de gjør ved mistanke om en hendelse. Det er også verdt å spørre om personalet er kjent med statistikken for hyppighet av overgrep og at de er kjent med at det også kan skje i barnehagen.

En mann med sixpence-skyggelue og kraftig, brunt skjegg og bart ser inn i kameraet og smiler lett. Han har på seg en olaskjorte. Fotoet er fra skuldrene og opp. Bakgrunnen er en gråbeige fotostudiobakgrunn.
Vegar Bones er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2014” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Plikter å melde fra og avverge

– Hva er egentlig meldeplikt?
– Hvis man er bekymret for at et barn utsettes for overgrep eller vold er man pliktig som fagperson å gi beskjed til barnevern og/eller politiet. Privatpersoner må også melde ved bekymring og det kan gjøres anonymt.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?
– Det handler om at alle som vet om et ulovlig forhold, som for eksempel overgrep, har plikt til å melde politiet hvis det er med overveiende sannsynlighet at det skjer eller kommer til å skje.

Lisbeth og Vegar forteller at avvergeplikten og meldeplikten går foran taushetsplikten for fagpersoner. Er situasjonen akutt skal man ringe politiet.

Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

– Hvem kontakter jeg hvis jeg får mistanke om overgrep?
– Man kan kontakte barnevernet eller man kan gå direkte til politiet. De to instansene kobler som oftest inn hverandre.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?
– De kan alltid og skal alltid kontaktes ved mistanke om overgrep. Det er vårt ansvar å melde når vi har en bekymring.

– Så tar politiet og barnevernet sin jobb på bakgrunn av det. Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

Foto av en ung jente på 6-7 år med brune øyne og brunt hår som ser inn i kamera.
Lisbeth og Vegard forteller at det er også viktig å lære barn om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot dem som de selv ikke vil.

– Gi barna ord og begreper

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?
– Det er viktig å ikke gjøre det til noe skamfullt eller tabubelagt. Men man kan fortelle barnet at seksuell utforskning er privat: «Jeg skjønner at det er godt å kose med tissen, men det er privat så det kan du gjøre når du er alene.»

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?
– Lær barnet at det er normalt å ha en seksualitet og være opptatt av å utforske kroppen sin. Unngå å gjøre for eksempel onani til noe som er ekkelt eller ikke lov.

– Det er viktig å snakke med barna om det og gi dem ord og begreper. Det er også viktig å lære dem om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot de som de selv ikke vil.

En grafikk. Facebook-logoen (f) er til venstre. Til høyre står det "Del på Facebook" på turkis bakgrunn.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

Vil du lese mer om temaet?