LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Organisasjonsdokumenter
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Troms og Finnmark
      • Nordland
      • Midt-Norge
      • Sør
      • Østlandet
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Bli medlem, frivillig eller gi et bidrag
  • Nyheter
  • Nyhetsbrev
  • Aktivitetskalender
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

1. november 2018

Hvordan snakke med barn om overgrep?

Den 19. november er det Verdensdagen mot seksuelle overgrep. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i november, blant annet hvordan du snakker med barn om overgrep.

Vi arrangerer også kollektivutstillingen «Hele meg» på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november presenteres i forbindelse ved Verdensdagen mot seksuelle overgrep 19. november.

Foto med sort-hvit bakgrunn der vi ser noen uklare busker. I forkant av busnkene er en gutt på 10-11 år med ryggen til kamera og hodet i hendene. Han har på seg blå skjorte.
Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om overgrep.

Artikkelserie med råd

På utstillingen vil vi også legge fram informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Vi har snakket med både barnehageansatte og ansatte i barnevernet, og deler rådene deres med deg!

Dette er en artikkelserie i tre deler: I denne første artikkelen får du tipsene fra pedagogiske ledere i en barnehage.

I neste sak om temaet deler vi informasjon fra informasjonsplakaten om å snakke med barn som også vil henge på utstillingen.

fåI siste artikkel deler vi råd fra ansatte i barnevernet.

En grafikk. Facebook-logoen (f) er til venstre. Til høyre står det "Del på Facebook" på turkis bakgrunn.

Pedagogiske ledere: – Be barnet fortelle mer

Lisbeth Stornes og Vegar Bones er begge pedagogiske leder i hver sin avdeling på Solbakken Barnehager i Trondheim. Lisbeth og Vegar har noen gode råd til deg.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?
– Man må gjenta det barnet sier tilbake til barnet og gi rom til at det kan fortelle mer.

– Man kan også oppfordre barnet ved å si «Fortell meg mer om det.» Unngå ledende spørsmål og ja/nei-spørsmål.

En kvinne med gyllenbrunt hår til litt lenger enn skuldrene ser inn i kameraet og smiler bredt. Hun har på seg en lyseblå utendørsjakke. Bakgrunnen er uklar natur. Fotoet er fra overarmene og opp.
Lisbeth Stornes er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2015” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Hvis man oppsummerer til barnet i etterkant det barnet har fortalt vil gjerne barnet fortelle mer, forteller Lisbeth og Vegar.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?
– Gjenta det barnet sier og gi barnet god tid til å svare.

– Et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

  • Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig (medlemsskap ikke påkrevd) for å bli med på å forebygge overgrep!

– Vær åpen i kroppsspråk og vær naturlig, ikke forandre toneleie eller adferd.

– Snakk slik du pleier å snakke med barnet. Bruk åpen spørsmålsformulering som: «Fortell meg mer om det».

Gjenta det barnet sier, gi barnet god tid til å svare, et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?
– Man kan bruke et språk som er tilpasset barnets alder og forståelse. Men det er viktig å bruke riktige begreper og ord slik at barna har mulighet til å uttrykke dette selv.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?
– Det kan være hvem som helst, uavhengig av kultur eller sosioøkonomisk bakgrunn. Enkelte barn kan være mer sårbare for overgrep, som blant annet barn med funksjonsnedsettelse.

– Kan ikke se at noen er en overgriper

Sort-hvitt foto av gutt med brune øyne som ser tankefullt inn i et akvarium.
Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd.

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?
Det er mange tegn som kan peke mot overgrep, forteller Lisbeth og Vegar.

– Men en god indikator kan være endring av atferd og væremåte. Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd. Barnet kan være var og sensitiv ovenfor spesielle situasjoner og personer. Det som blir viktig er å tenke hva som kan ligge bak barnets atferd.

– Hvordan kan jeg se på noen at de er en overgriper?
– Det kan man ikke se. En overgriper kan være hvem som helst. Ung, gammel, mann, kvinne, fremgangsrik forretningsperson eller arbeidsledig.

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?
– Spør om de har en krisehåndteringsplan og rutiner for både å forebygge og hva de gjør ved mistanke om en hendelse. Det er også verdt å spørre om personalet er kjent med statistikken for hyppighet av overgrep og at de er kjent med at det også kan skje i barnehagen.

En mann med sixpence-skyggelue og kraftig, brunt skjegg og bart ser inn i kameraet og smiler lett. Han har på seg en olaskjorte. Fotoet er fra skuldrene og opp. Bakgrunnen er en gråbeige fotostudiobakgrunn.
Vegar Bones er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2014” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Plikter å melde fra og avverge

– Hva er egentlig meldeplikt?
– Hvis man er bekymret for at et barn utsettes for overgrep eller vold er man pliktig som fagperson å gi beskjed til barnevern og/eller politiet. Privatpersoner må også melde ved bekymring og det kan gjøres anonymt.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?
– Det handler om at alle som vet om et ulovlig forhold, som for eksempel overgrep, har plikt til å melde politiet hvis det er med overveiende sannsynlighet at det skjer eller kommer til å skje.

Lisbeth og Vegar forteller at avvergeplikten og meldeplikten går foran taushetsplikten for fagpersoner. Er situasjonen akutt skal man ringe politiet.

Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

– Hvem kontakter jeg hvis jeg får mistanke om overgrep?
– Man kan kontakte barnevernet eller man kan gå direkte til politiet. De to instansene kobler som oftest inn hverandre.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?
– De kan alltid og skal alltid kontaktes ved mistanke om overgrep. Det er vårt ansvar å melde når vi har en bekymring.

– Så tar politiet og barnevernet sin jobb på bakgrunn av det. Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

Foto av en ung jente på 6-7 år med brune øyne og brunt hår som ser inn i kamera.
Lisbeth og Vegard forteller at det er også viktig å lære barn om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot dem som de selv ikke vil.

– Gi barna ord og begreper

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?
– Det er viktig å ikke gjøre det til noe skamfullt eller tabubelagt. Men man kan fortelle barnet at seksuell utforskning er privat: «Jeg skjønner at det er godt å kose med tissen, men det er privat så det kan du gjøre når du er alene.»

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?
– Lær barnet at det er normalt å ha en seksualitet og være opptatt av å utforske kroppen sin. Unngå å gjøre for eksempel onani til noe som er ekkelt eller ikke lov.

– Det er viktig å snakke med barna om det og gi dem ord og begreper. Det er også viktig å lære dem om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot de som de selv ikke vil.

En grafikk. Facebook-logoen (f) er til venstre. Til høyre står det "Del på Facebook" på turkis bakgrunn.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

  • Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig for å bli med på å forebygge overgrep!

Vil du lese mer om temaet?

  • “Kroppen min eier jeg”, animasjonsserie på NRK Super. Laget av Bivrost Film i samarbeid med blant annet LMSO
  • snakkemedbarn.no
  • LMSO: Hva er seksuelle overgrep?
  • LMSO: Liste over steder du kan få hjelp

 

16. oktober 2018

EMMY-nominasjon til “Kroppen min eier jeg”

Plakat med teksten "My body belongs to me" og fire tegnede barn som ser rett i "kamera". På plakaten er det informasjon om filmen og blant annet at den er EMMY-nominert.Animasjonsserien “Kroppen min eier jeg”, produsert av Bivrost Film, regissert av Trond Jacobsen og Marianne Müller – og med blant annet LMSO som samarbeidspartner – ble i dag nominert til en EMMY-pris.

“Kroppen min eier jeg” er en animert TV-serie i fire deler som skal gi barn (6-8 år) kunnskap om kropp, grenser og seksuelle overgrep.

Målet med serien og det tilhørende undervisningsopplegget for skoler er at flere barn skal tørre å varsle om overgrep, og at alle barn skal få lære om grenser – både sine egne og andres.

  • Se “Kroppen min eier jeg” på NRK Super

I dag ble det kunngjort at filmen er nominert til to kategorier i prisen The International Emmy® Kids Awards: “Kids: Digital” og “Kids: Factual”.

LMSO formell samarbeidspartner

– Det er et kvalitetsstempel at serien er nominert til den ene prisen etter den andre. Det kvalitetsstempelet gjør at filmene lettere blir grepet til av skolen. Det betyr enormt mye at filmene får den type anerkjennelse og omtale, sier Stine Kühle-Hansen.

Lærer og autorisert seksualunderviser Stine Kühle-Hansen fra LMSO sin ressursgruppe har utviklet det faglige innholdet i serien. Hun har også sammen med Marianne Müller i Bivrost Film skrevet manus til serien.

LMSO er en formell del av samarbeidsprosjektet rundt undervisningsfilmene, også på den økonomiske fronten.

Ville formidle budskapet på en mer tilgjengelig måte

– Det er utrolig godt å se at det nytter å jobbe hardt, og det har vi gjort, blant annet for å tilpasse disse tegnefilmene til rett aldersgruppe, sier Kühle-Hansen.

Foto av tre voksne personer som ser inn i kameraet og smiler. Fra venstre: En kvinne med blondt hår og sort jakke, en mann med skjeogg, skjorte og genser og en kvinne med kort, brunt hår, grå jakke og hvitt skjerf.
Fra venstre: Marianne Müller, Trond Jacobsen og Stine Kühle-Hansen.

– Vi har benyttet oss av store mengder tilgjengelig og oppdatert forskning, i tillegg til egen erfaring og erfaring fra andre utsatte, for å finpolere fortellingene i Kroppen min eier jeg.

Et eget undervisningsopplegg som følger filmene kan tas i bruk av både barnehager og skoler.

  • Ta en titt på undervisningsopplegget for serien, laget i samarbeid med blant annet Redd Barna

Kühle-Hansen forteller at det krever mye tid og flid å spisse et så alvorlig tema, og å klare å ikke gjøre det for tungt eller slitsomt.

– Overgrep er jo et tema vi leser om daglig, og som mange ikke orker å ta innover seg lenger.

–Da var det viktig for oss i teamet bak filmen å få et budskap som rammet det inn på en måte som ikke var så tung og mørk, og å normalisere det – uten å legalisere det, sier hun.

Filmene ligger tilgjengelig på filmens egen nettside, hvor man også kan laste ned
veiledningshefter.

Filmene ligger også på NRK Super, og ble vist der i forbindelse med temadagene om emnet.

En animert jente med blondt hår og musefletter og en animert gutt med kort, brunt hår står rett opp og ned på en oransje bakgrunn. På skjermbildet er det også tekstet: "Alle kan spørre om en klem. Og alle kan si nei til en."
Skjermbilde fra første episode i serien “Kroppen min eier jeg”.

– Ikke bare det “rosa kjønnet” som blir misbrukt av “gamle menn”

Kühle-Hansen forteller at de i arbeidet med animasjonsserien veide vi hvert eneste ord og bilde på gullvekt.

– Vi har for eksempel vært veldig bevisste på farger, som har en kjempestor signaleffekt. Vi ville ikke ha stereotypiske rosa jenter og blå gutter, for vi ville til livs om at det bare finnes to kjønn, og at det er det “rosa kjønnet” som alltid blir misbrukt, forteller hun.

– Det ligger forskningsbasert kunnskap bak det som på skjermen ser ganske enkelt ut nå. Denne troverdigheten er kanskje en av grunnene til at filmene har fått en nominasjon.

Hun forteller at de benyttet ressursgrupper med voksne og testklasser med barn underveis, som bidro til kvalitetssikring av filmene, og at de er i takt med tiden og i takt med forskning.

– Tidligere var det nok mer bare jenter som var motiv for denne type filmer og serier, med den stereotypiske store, gamle og stygge mannlige overgriperen. Slike stereotyper hindre avdekking og forebygging.

Undervisningsopplegg med konkrete resultater

Müller forteller at det er viktig for dem å også nå frem til flere lærere med undervisningsopplegget de har laget i samarbeid med Redd Barna.

TV2 meldte i september at flere barn har meldt fra om overgrep etter å ha sett serien.

En animert voksen kvinne og voksen mann står ved siden av hverandre rett forfra og ser inn i "kamera" med store øyne og nøytralt/trist uttrykk.
Skjermbilde fra andre episode i serien “Kroppen min eier jeg”.

– Det er kjempeviktig for oss at lærere ser sin rolle i dette og bruker undervisningsopplegget, for lærere kan nå så mange barn, sier Müller.

Trond Jacobsen i Bivrost Film forteller at serien har blitt svært godt mottatt både av
målgruppen og i fagmiljøer i Norge.

– Til nå er veiledningshefte til serien lastet ned over 800
ganger og elever som har deltatt i evalueringen av serien gir tydelig tilbakemelding
om at de har bedre kunnskap og føler seg tryggere på å snakke om kropp, grenser
og seksuelle overgrep, sier Jacobsen.

– Ganske heftig tematikk i USA

– Nominasjonen er en veldig viktig anerkjennelse for serien, og ikke minst at vi løfter tematikken frem internasjonalt. Overgrep er et tabubelagt tema, og det er så viktig at noen tør å løfte det frem. I Norge er det nok litt mer åpent, men i land som USA, hvor prisen har sitt opprinnelsested, er det nok ganske heftig med slik tematikk, forteller Marianne Müller i Bivrost Film.

– Kanskje kommer mer åpenhet om temaet på grunn av etterdønningene til MeToo, kanskje har de i USA ventet på en mulighet for å kunne løfte frem denne tematikken, og at stemningen i befolkningen nå er riktig.

Hun forteller at Bivrost Film håper at nominasjonen åpner muligheten for å spre serien og undervisningsopplegget internasjonalt og løfte frem tematikken – og på den måten hjelpe flere barn.

I utvikling av manus og filmer har Bivrost Film hatt med seg
Redd Barna og en bred tverrfaglig gruppe med høyt kvalifiserte fagfolk innen bla.
områdene seksualitet, pedagogikk, psykologi, juss, barn og overgrep.

Serien er finansiert av Extrastiftelsen, Barne-, ungdoms- og Familiedirektoratet
(Bufdir), NRK, Viken Filmsenter, Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Norsk
Filminstitutt, Egmont og Bivrost Film.

  • « Previous Page
  • 1
  • 2

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt [email protected] for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Torggata 31
0183 Oslo

Epost:
[email protected]
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring