LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Organisasjonsdokumenter
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Troms og Finnmark
      • Nordland
      • Midt-Norge
      • Sør
      • Østlandet
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Bli medlem, frivillig eller gi et bidrag
  • Nyheter
  • Nyhetsbrev
  • Aktivitetskalender
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

25. oktober 2021

May Bente Hagen: — Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi

May Bente Hagen.
Foto: Britt Krogsvold Andersen

Psykiatrisk sykepleier og forfatter av boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid, May Bente Hagen, har også personlig erfaring med traumer og terapi. 

— Jeg flyttet til Østlandet for å få traumebehandling og bodde der i ti år. Jeg måtte flytte fra familie og venner og jeg kjente ingen, sier Hagen.

Hun er nå i en avsluttende fase av et terapiforløp som hun forteller at har vært krevende, men vellykket. 

— Tillit til terapeuten min har vært helt avgjørende, både i relasjonen og at jeg opplevde henne som sensitiv og respektfull. Men også tilliten til at hun hadde kompetanse og kunnskap om traumelidelser skapte trygghet og ga håp om og tro på bedring. 

Nettbasert behandlingsprogram som vendepunkt

Hagen forteller at det hun opplevde at satte fart i helingsprosessen og var et vendepunkt, var deltagelse i et internasjonalt behandlingsprogram, kalt  TOPDD-studien (Treatment of Patients with Dissociative Disorders). Ellen Jepsen, overlege ved Avdeling for traumebehandling ved Modum Bad, er involvert i forskningen. Dette er et internettbasert behandlingsprogram der pasienten deltar sammen med terapeuten.

Jeg tror at utvikling av trygghet er terapi i seg selv

Da Hagen deltok besto programmet av 45 ukentlige videoer med undervisning, øvelser og oppgaver. Hovedtemaene i programmet var utvikling av trygghet, regulering av følelser og grunning. 

— Jeg tror at utvikling av trygghet er terapi i seg selv – fordi det har man gjerne ikke opplevd tidligere, samt at det er grunnlaget for at traumer kan begynne og heles. Områder vi arbeidet med innenfor disse temaene var å utvikle trygge mestringsstrategier og unngå å bli styrt av selvdestruktive strategier og impulser, som gjerne lindrer der og da, men som bare gjør problemene større, sier Hagen.

Lærte hvordan traumer påvirker hjernen

May Bente Hagen er redaktør for fagboken “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”. Hun har også egenerfaring med traumer og terapi.

Hun forteller at andre områder de jobbet med i programmet var å forstå hvordan traumer kan endre hjernen. Blant annet kan fryktområder bli overutviklet og overaktiverte.

— Vi lærte også om hvordan vi som barn lærer å mestre følelser, og konsekvensene av å ikke ha fått hjelp til å regulere følelser som barn, som det å føle for mye eller for lite slik at man er kronisk utenfor toleransevinduet sitt. 

Andre viktige øvelser var å jobbe med og klare å skille fortid fra nåtid:

— Det gir en større opplevelse av trygghet å forstå at sterke kroppslige reaksjoner og følelser man kan oppleve når noe skjer i nåtid, kan skyldes at det trigger vonde hendelser som har skjedd i fortid, og skamfølelsen som følger.

— Å øve opp bevisstheten rundt å skjelne hva som hørte til hvor, gjorde at jeg raskere klarte å roe aktiveringen og reagere mer adekvat i nåtid. 

Hagen forteller at de også jobbet med å lære å tåle og romme gode følelser, skam og selvmedfølelse og å forstå seg selv, det vonde som har skjedd og reaksjonene man har hatt og har, på en medfølende måte. 

— Det kan oppleves forvirrende å bli møtt med godhet og respekt

— De siste undervisningsområdene og øvelsene var ganske langt ute i programmet, og det har kanskje hatt en hensikt. For når man er vant til å bli behandlet respektløst, er det lett å behandle seg selv på samme måte fordi man tror man ikke fortjener bedre og å tenke at man er verdiløs.

Det ligger ofte en kløft av skam her som handler om at andres blikk på deg har blitt ditt eget

— Å bli møtt med godhet og respekt, også av seg selv, kan oppleves forvirrende når man ikke har så mye av det i erfaringsgrunnlaget sitt, sier Hagen.

— Det ligger ofte en kløft av skam her som handler om at andres blikk på deg har blitt ditt eget. Skammen regnes som den vondeste følelsen vi har. Å begynne å behandle seg selv på en respektfull måte og ha medfølelse med det traumatiserte barnet i seg gjør at du også må tåle å ta innover deg det vonde og urettferdige du ble utsatt for, og klare å romme det. Det er gjerne et stykke veg å gå dit. 

Hagen hadde tilgang til videoene i to år og jobbet mye med øvelsene, både hjemme og sammen med terapeuten. Sammen med videoene fulgte det også flere arbeidsoppgaver til ukens tema, med mange tips/forslag tidligere pasienter hadde hatt nytte av. 

— Det opplevde jeg også ga håp og pågangsmot til å gjøre øvelser og å arbeide med oppgavene. Det betydde mye for innsatsen å vite at noen hadde hatt stort utbytte av programmet.

Trygghetstrappen

En stor del av undervisningen i TOPDD-programmet handlet som nevnt om utvikling av trygghet og hva trygghet innebærer. 

Hagen har laget en modell som hun har kalt “Trygghetstrappen” for å illustrere denne utviklingen: 

Trygghetstrappen: Utvikling av trygghet i traumeterapi. May Bente Hagen©

— For meg betydde det mye å lære at opplevelsen av ro og trygghet i kroppen er det høyeste nivået av trygghet, at det kan ta tid og at det er en del arbeid som må gjøres før man når dit. Andre områder av trygghet og sikkerhet i eget liv må på plass først. Jeg tror at dette er viktig å være klar over. Ellers kan det bli lettere å gi opp, og tenke at det man lærer av stabiliserings- og grunningsøvelser ikke hjelper – fordi aktiveringen i kroppen gjør at det oppleves som at man er kronisk utenfor toleransevinduet sitt. 

Viktig lærdom om grensesetting

Hagen forteller at det for henne hadde det stor betydning å lære hva trygghet og sikkerhet i eget liv faktisk innebærer og at det ble brukt tid på denne delen av undervisningen.

— Det opplevdes som en støtte å få høre at det første og viktigste målet handlet om å sette trygge grenser i relasjoner til mennesker som har utsatt en, og kanskje fortsatt utsetter en for krenkende handlinger, fysisk, seksuelt eller psykisk, i nåtid og at noen ganger må man bryte relasjoner. At å sette grenser for og/eller bryte skadelige relasjoner er en forutsetning for at helingsprosessen skal komme i gang, sier hun.

— Sosial støtte er en viktig buffer mot å utvikle senskader etter potensielt traumatiserende hendelser. Det er også viktig i en terapeutisk prosess når pasienten på ny får mulighet for bearbeiding og integrering av traumene.

Hun forteller at det dessverre ikke er uvanlig at alvorlig traumatiserte mennesker står alene, uten støtte fra familie og at det heller kan være motsatt:

Fordi selv om krenkelsene slik de skjedde da man var barn kan ha opphørt, kan de psykiske krenkelsene fortsette, og den psykiske makten kan oppleves overveldende for den traumatiserte langt inn i voksenlivet. 

— Og den makten kan være så sterk at den utsatte ikke våger å fortelle til noen, verken hva en har opplevd, eller at en har blitt syk av det. 

Noen ganger nytter det verken å sette grenser for, eller å bryte med dem som har utsatt en for krenkende handlinger, forteller Hagen:

— Jeg vet at mange har valgt å flytte for å få avstand og har fått hemmelig telefonnummer. Likevel fortsetter plagingen for fullt i form av e-post og brev i forsøk på å få deg til å tie stille. 

— Sårene kan gro, innenfra 

På toppen av “Trygghetstrappen” er man dirigent i eget liv. At terapien er vellykket betyr ikke at man ikke lenger kjenner vonde følelser fra fortid. For det vonde har skjedd og kan ikke bli ugjort. Det betyr at man ikke lenger blir overveldet av følelsene. 

— De er normale følelser som man har utviklet redskaper til å mestre på egenhånd. Og med tilgang på normale og sunne reaksjoner kan man også begynne å sørge over det man har opplevd, og tapet av det man skulle hatt men ikke fikk som barn. Sårene kan gro, innenfra, sier Hagen.

Hun forteller at hun ønsker at mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer skal få hjelp så tidlig som mulig. 

Pågående krenkelser man ikke klarer å stoppe, og manglende støtte fra familie, bidrar til at traumeterapi kan ta lang tid

— Det krever kunnskap hos dem som skal hjelpe – terapeuter og miljøterapeuter. Mange som har vokst opp med vold, overgrep og omsorgssvikt opplever at de har en tapt barndom. Når det tar lang tid før man får hjelp – som hjelper – til å arbeide med traumereaksjonene og følelsene og å bearbeide det som har skjedd, mister man også store deler av voksenlivet sitt. For livet går – årene går, sier Hagen.

— Jeg tror at pågående krenkelser man ikke klarer å stoppe, og manglende støtte fra familie, bidrar til at traumeterapi kan ta lang tid. Fordi det hindrer pasienten i å utvikle nødvendig trygghet som grunnlag for at traumebearbeiding skal komme i gang. 

Hun tror også dette kan spille en rolle når pasienter knytter seg sterkt til terapeuten sin, hvor pasientens agenda og fokus rettes mot ikke å miste terapeuten, i stedet for å klare å være nysgjerrig på egen prosess og strategier som kan bidra til at bedringsprosesser kommer i gang. 

— Viktig med ro og trygghet i terapirelasjonen

Hagen forteller at mange opplever at terapeuten er den eneste trygge personen de har hatt og har. Det er mange som opplever at krenkelsene fortsetter psykisk på ulike måter når problemene kommer til overflaten og de begynner å snakke om det som har skjedd. 

Det er også mange som opplever å bli utstøtt fra familien. 

— Jeg har snakket med flere. Dette er et område som er belagt med taushet og hvor den som har blitt syk ofte blir den tapende part. Dette bør få større fokus i traumebehandlingsmiljøet og kanskje også i det offentlige rom. 

Andre forhold Hagen tenker at kan bidra til utrygghet, og dermed vanskeliggjøre et terapiforløp slik at det tar lang tid, er stadig bytte av terapeuter og nye agendaer som “kommer inn på scenen og mener det ene og andre om behandlingsmetoder”:

— Da blir det ikke ro og trygghet nok i en terapirelasjon. Også stadig press på terapeuter om å avslutte pasientforløp blir veldig forstyrrende. Pasientene fanger opp slike signaler og blir utrygge. Da blir pasientens krefter brukt på frykten for å miste terapeuten i stedet for å bearbeide traumene. 

Mange mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer, det vil si at de har opplevd å bli utsatt for gjentatte kriminelle handlinger som vold er – fysisk, psykisk, seksuelt – fra nære omsorgspersoner de var avhengige av i oppveksten, blir uføre allerede i ung alder. 

Kunnskap om traumer bør bli obligatorisk

— Jeg ønsker at tidlig, og alvorlig traumatiserte mennesker skal få hjelp tidlig slik at de kan få komme i gang med livene sine. Dette er mulig for mange med riktig hjelp. For kunnskapen og kompetansen finnes, men dessverre er det mange behandlingssteder/enheter som ikke bruker den. Jeg mener at kunnskap om alvorlige traumelidelser og hvordan de utvikles, traumebehandling og traumebevisst miljøterapi bør bli obligatorisk undervisning i relevante profesjonsutdanninger, sier Hagen.

LMSO arbeider blant annet for at de som ikke fikk hjelp som barn, og som har utviklet alvorlige traumelidelser, skal få traumebehandlingstilbud nært der de bor. Disse menneskene trenger ofte en god del mer enn noen timer eksponeringsterapi. 

  • Vil du støtte vårt arbeid? Bli medlem (halv pris ut året!), fast giver og/eller frivillig. Du kan også donere et enkeltbeløp.

LMSO samarbeider blant annet med Regional Enhet for Traumebehandling i Trondheim, formidler behovet for traumebehandling i Helsedirektoratets BrukerROP, og arrangerer fagkvelder for blant annet profesjonsutøvere med fokus på økt kompetanse om traumeinformert behandling. LMSO mener at modellene til Modum Bad og REFT må brukes som inspirasjon ved alle helseinstitusjoner i Norge.

Traumekompetanse på hjemstedet er avgjørende

— Jeg tror at hovedterapien for de fleste alvorlig traumatiserte kan og bør skje hos individualterapeuter som jobber poliklinisk, eller hos private med driftsavtale, men mener at pasientene skal ha mulighet for innleggelse i en traumeavdeling/-enhet ved behov, sier Hagen.

— Jeg har også stor tro på planlagte gruppebaserte behandlingsopphold slik blant annet Modum Bad har. Det oppleves svært bevisstgjørende å gjenkjenne seg i andre pasienter som strever med tilsvarende problemer, samt å få undervisning om traumesymptomer som normale reaksjoner på unormale opplevelser. Dette er med på å redusere skamfølelsen som de fleste av oss traumatiserte strever med, sier hun.

Selv om denne bevisstgjøringen er positiv, kan den også gjøre at traumene kommer mer til overflaten, forteller Hagen. Da er det godt å få hyppige terapitimer med individualterapeut og god ivaretakelse av kompetente miljøterapeuter. 

Mange opplever å komme flere hakk videre i sin terapeutiske prosess etter et slikt behandlingsopphold. 

— Men jeg vet at mange også opplever å få en vond nedtur når de kommer tilbake til hjemstedet sitt etter et slikt behandlingsopphold, fordi det ikke finnes kompetanse på hjemstedet og den positive utviklingen stopper opp. 

— For å lage slike behandlingstilbud trenger behandlere og miljøterapeuter kunnskap og kompetanse om alvorlige traumelidelser, som kompleks PTSD og komplekse dissosiative lidelser. Det er dyrt å unnlate å gi adekvat hjelp, både for den det gjelder og for samfunnet som helhet – ofte i generasjoner fremover.

  • Les også: Intervju med May Bente Hagen, forfatter av “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”: –Det er mange områder i livet som berøres av traumer

27. september 2021

Intervju med May Bente Hagen, forfatter av “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”: — Det er mange områder i livet som berøres av traumer

LMSO sikter å sette traumebevisst behandling på agendaen og øke kunnskapen om traumer. Et viktig ledd i dette arbeidet er å løfte frem fagbøker som gjør nettopp dette — i dette tilfellet boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv av May Bente Hagen.

May Bente Hagen. Foto: Britt Krogsvold Andersen

Hagen er utdannet psykiatrisk sykepleier, gestaltterapeut og har arbeidet ved ulike avdelinger i psykiatrien.

I 2016 ga hun med sine medforfattere ut boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. 2. utgaven kom ut i februar i år.

Hagen er også frivillig i LMSO:
— I fjor sommer ble jeg spurt av regionsansvarlig i LMSO Rogaland, Gro Harestad, om å være med som frivillig i en arbeidsgruppe, og har vært med siden.

— Jeg er imponert over kvaliteten i arbeidet LMSO utfører og har tro på at denne organisasjonen kan få gjort mye viktig arbeid som kan føre til positive endringer i arbeidet med utsatte barn og voksne som strever med senskader som følge av overgrep.

Hagen forteller at hun er opptatt av at volds- og overgrepsutsatte skal få hjelp tidlig, og at hun er særlig opptatt av at konsekvenser av/lidelser som følge av vold i nære relasjoner i oppveksten skal inn som obligatorisk pensum i relevante profesjonsutdanninger. I voldsbegrepet inngår fysisk, psykisk og seksuell vold med undergrupper, som hun presiserer i bokens innledning.

Traumebevisst tilnærming

— Pasientgruppen som har hovedfokus i boken er dem som har de alvorligste traumene, ofte som følge av ulike former for vold og omsorgssvikt fra sine omsorgspersoner, og gjerne allerede fra starten av livet, sier Hagen.

Det er mange områder i livet som berøres av traumer

Hun forteller at boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følge av tidlige alvorlige relasjonstraumer utvikler seg, og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv.

  • LMSO Østlandet arrangerer fagkveld i Oslo den 21.10 med foredrag traumereaksjoner

— Det er mange områder i livet som berøres av traumer, og dette gjenspeiles i boken som belyser temaet fra et tilknytningsteoretisk perspektiv og et etisk perspektiv, forteller hun:

— Helsepersonellets respekt for menneskeverdet, samt deres moralske dyder som blant annet tillit, respekt og ydmykhet, er særlig relevant i møte med mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer, siden vold og overgrep krenker deres integritet, verdighet, autonomi og menneskerettigheter.

— Her er vi også innom ulike sykdomssyn og sykdomssynets konsekvenser for retten til helse og helsehjelp.

Hvordan ivareta seg selv som hjelper

Andre områder boken er innom er dissosiasjon som mestringsstrategi, faseorientert traumebehandling og ikke-verbale terapiformer som for eksempel bruk av hest i terapi. I tillegg skriver Hagen om tidlig traumatisering og effekten på hjernens utvikling.

Å ta imot andre menneskers smerte etter vold kan over tid være krevende og kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering

Hagen skriver også om skam, både den normale og sunne som handler om sensitiviteten og respekten for egne og andres grenser, og den skadelige skammen som er påført en av andre som er i posisjon til, og har makt til, å krenke. Etiologisk betyr ordet “vold” makt.

  • Har du fått med deg at LMSO sin nasjonale fagdag 18.11 har nettopp temaet “Hvem hjelper hjelperen”? Les mer og meld deg på!

— Å ta imot andre menneskers smerte etter vold kan over tid være krevende og kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering, sier Hagen.

Boken har et kapittel som omhandler nettopp dette, samt kunnskap om hvordan miljøterapeuter kan ivareta seg selv i arbeidet med alvorlig traumatiserte pasienter.

Relevant for både fagpersoner og utsatte

Hovedmålgruppen for boken er studenter i videreutdanning i psykisk helsearbeid, masterstudenter med psykisk helsearbeid som fordypning og miljøterapeuter innenfor psykisk helsetjeneste, som psykiatrisk sykehus, distriktpsykiatriske sentre og innenfor psykisk helseomsorg i kommunen.

Men boken favner bredt og er derfor aktuell for alle som på ulike vis samarbeider med alvorlig traumatiserte mennesker.

— Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra mennesker som selv har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt som opplever at boken har vært til hjelp.

— Jeg har også vært bevisst på at boken skulle være lettfattelig da jeg arbeidet med den, og å forklare faguttrykk.

Dette kommer kommer blant annet frem i en anmeldelse av 1. utgaven av boken fra Revolt Media: “Boken har godt og enkelt språk og samtlige faguttrykk er godt forklart.”

Personlig erfaring og faglig grunnlag ble bok

— Jeg har personlig erfaring med traumer og terapi. Å bli møtt med traumekompetanse, og respekten de møtte pasientene med på Modum Bad, ga meg tro på at tilheling kunne bli mulig, sier Hagen.

Hun forteller at erfaringen med å bli møtt med traumekompetanse, hos både individualterapeuter og miljøterapeuter, og håpet det ga  henne, var bakgrunnen for ideen om å skrive fagbok om traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid med voksne.

— Denne kompetansen og kunnskapen ønsket jeg skulle nå ut til det øvrige psykiske hjelpeapparatet, slik at alvorlig traumatiserte pasienter kan få hjelp.

Vold, overgrep og omsorgssvikt i nære relasjoner i oppveksten får konsekvenser for tilknytningen til omsorgspersonen

Hagen forteller at videreutdanning i psykisk helsearbeid er avviklet noen steder, men er tatt inn i masterstudier. Den siste forskriften og rammeplanen Hagen har funnet, er fra 2005. Her står det ingenting om at studenten skal ha kunnskap om seksuelle overgrep, vold eller omsorgssvikt i nære relasjoner eller om traumelidelser hos barn, ungdom eller voksne.

— Vold, overgrep og omsorgssvikt i nære relasjoner i oppveksten får konsekvenser for tilknytningen til omsorgspersonen eller -personene, sier Hagen.

— Tilknytningen blir utrygg. Dette kan igjen få konsekvenser for opplevelsen av trygghet videre i livet, også i relasjon til andre mennesker.

— Et viktig fokus i traumebevisst omsorg med voksne mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer er å utvikle trygghet og tillit, som grunnlag for å kunne bearbeide traumeerfaringer, og er et viktig miljøterapeutisk arbeid. Dette har jeg fokus på i boken, og i mine forelesninger, ser hun.

Masteroppgave som inspirasjon

I 2012 leverte Hagen masteroppgaven sin: En etisk analyse av den norske statens oppfyllelse av sine forpliktelser i forhold til artikkel 19 i barnekonvensjonen. Artikkel 19 fremhever flere områder hvor partene, altså de landene som har skrevet under på konvensjonen, skal treffe egnede tiltak for å beskytte barn mot vold og overgrep: administrativt, sosialt, opplæringsmessig og lovgivningsmessig.

— Jeg konsentrerte meg i min oppgave om opplæringsmessige tiltak. Min konklusjon var at staten ikke oppfylte sine forpliktelser når det gjaldt opplæringsmessige tiltak.

— Det var ikke obligatorisk undervisning om vold mot barn i nære relasjoner i relevante profesjonsutdanninger, det vil si de som skal jobbe tett på barn og dermed kan oppdage barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, sier Hagen.

Det har i ettertid kommet nye forskrifter for flere relevante utdanninger om at studentene skal ha kunnskap om blant annet vold og overgrep samt kunne identifisere tegn på at barn blir utsatt, og iverksettelse av tiltak.

— Det er fortsatt ikke obligatorisk undervisning om konsekvenser av tidlige alvorlige relasjonstraumer eller om behandling av lidelser som følger av dette, som komplekse traumelidelser og dissosiative lidelser, i relevante profesjonsutdanninger, sier Hagen.

  • LMSO jobber med å påvirke politikere og utdanningsinstitusjoner slik at konsekvenser av relasjonstraumer blir obligatorisk underivsning på relevante studier. Bli medlem og/eller frivillig!

Flere nye kapitler i andreutgaven

Andreutgaven av boka er omfattende revidert. Nye kapitler har kommet til og andre har gått ut.

Inger Eggen, som har gitt ut bøkene Bare jeg… og Fra traumer til vonde minner, skriver et kapittel fra pasientperspektivet, dels om sine erfaringer med vold som barn og om den lange og krevende behandlingen hun gjennomgikk som voksen.

Kapittel 9 er nytt kapittel i boken, skrevet av psykiatrisk sykepleier Gerd-Ellen Øverby, traumeavdelingen på Modum Bad og Ingunn Holbæk, psykologspesialist ved Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo. Kapittelet handler om miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid i samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse, og tar utgangspunkt i kliniske erfaringer, teoretisk kompetanse og en kvalitativ mastergradstudie foretatt ved Modum Bad.

Kapittelet er relevant for samarbeid med traumepasienter generelt, men viser spesielt hvordan pasienter med en dissosiativ lidelse trenger å bli møtt med spesifikk kompetanse hvor man legger vekt på samarbeidende holdning som gir pasienten en mer aktiv rolle i terapien. Kapittelet gir mange gode eksempler på hvordan miljøterapeuter kan trygge en person som dissosierer.

Kapittel 10 er nyskrevet av Unn Hammervold, Førsteamanuensis ved UiS, og behandler utfordringer knyttet til bruk av tvangsmidler overfor pasienter med traumelidelser når de er innlagt i psykisk helsevern. Her beskrives helsepersonells og pasienters erfaringer med tvangsmidler, der retraumatisering oppleves særlig belastende for pasienten. Etiske problemstillinger knyttet til anvendelse av tvang drøftes, også hvordan forebygging av tvang, der omlegging fra tradisjonell behandling til traumebevisst behandling og omsorg, har gitt gode resultater internasjonalt. Forfatteren ser videre på helsepersonells erfaringer med effekten av ettersamtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding, der både pasienter og helsepersonell utviklet nye handlingsalternativer. Avslutningsvis i kapittelet vises det til hvordan tvang kan utføres på best mulig måte når tvang synes uunngåelig.

  • Les også: May Bente Hagen: – Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt [email protected] for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Torggata 31
0183 Oslo

Epost:
[email protected]
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring