Human film festival går av stabelen disse dagene, og filmen “Ikke en sånn fyr”, produsert for StrayDogsNorway av regissør Signe Rosenlund-Hauglid, blir vist på Vika 2 Fredag 10.3 klokken 20.00
Hva skjer når du trår så langt over en annens grense at det ikke lenger er noen vei tilbake?
Dokumentarfilmen Ikke en sånn fyr følger tre unge menn som er dømt for festrelatert voldtekt, gjennom anmeldelse, rettssak, dom, soning og til slutt – løslatelse. Gjennom samtaler med filmens regissør vokser det fram historier om identitetskrise, fornektelse og ansvar. Disse ærlige møtene er utfordrende, men også forløsende.
Regissør Signe Rosenlund-Hauglid
Det blir samtale mellom regissør Signe og Jonas Brenna fra Aftenposten TV etter visning.
Anbefaler alle som befinner seg i området til å ta turen hit denne fredagen! Det er virkelig noe å få med seg.
Det nærmer seg slutten av året, og det betyr at det er på tide med et tilbakeblikk på året som var. For hva har egentlig LMSO fått til i 2022? Og hva er status per i dag og for veien videre?
2022 begynte med et pang med nyansettelsen av Line K. Rødseth som generalsekretær i 100% stilling i januar! Ta en titt på noe av det Rødseth fikk til på vårparten 2022:
Ingvild Hestad Torkelsen, daglig leder i Nok.Norge, sammen med LMSO sin generalsekretær Line K. Rødseth.
3. mars var Rødseth på et “bli kjent”-møte med de flotte folka i Nok.Norge. Møtet handlet også om hvordan vi sammen kan jobbe for å sette seksuelle overgrep på agendaen. Vi ønsker å utfylle hverandre, og LMSO stiller seg bak #nullvisjonen til Nok. Norge.
7. mars møtte vår generalsekretær den assisterende generalsekretæren i Frivillighet Norge, Ida Holmin, for en generell prat om organisasjonslivet i Norge.
Etter møtet med Holmin 7. mars bar det rett på seminar om den nylanserte rapporten “Seksuelle krenkelser og hjelpesøking blant utsatte med innvandrerbakgrunn”.
Det er NOVA, OsloMet og Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress som utarbeidet rapporten på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).
Det var en veldig spennende rapportlansering. Ett av temaene var hvordan æreskultur, og betydningen av kvinners seksuelle ærbarhet for familiens og slektens sosiale omdømme, kan bidra til at kvinner med innvandrerbakgrunn sjeldnere oppsøker hjelp ved seksuelle krenkelser enn andre.
22. mars hadde Rødseth et hyggelig dialogmøte med Bjørg Michalak, styreleder i PTSD Norge, om hvordan LMSO og PTSD Norge kan samarbeide om å formidle brukerstemmer og sette traumer på agendaen.
3. mai deltok Rødseth på Nasjonalt senter for erfaringskompetanse sitt Toppmøte 2022.
1. juni deltok Rødseth på lansering av rapporten “Psykisk oppvekst – en unik kunnskapssamling om barn og unges psykiske helse” av Rådet for psykisk helse. På lanseringen ble rapporten overrakt til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol.
1. juni deltok Rødseth også på første møte i brukerrådet hos RVTS Øst, forbindelse med at RVTS Øst skal utvikle et nytt opplegg om undervisning om seksuelle overgrep.
I tillegg har Rødseth i 2022 deltatt på blant annet møter om pakkeforløp i rus og psykisk helse (Helsedirektoratet) og representert LMSO i BrukerROP (også Helsedirektoratet).
LMSO i media i 2022
10. mars: Uttalelse fra generalsekretær Rødseth i artikkelen “Overgrepsoffer takker hjembygda: – Jeg er målløs”, ifinnmark.no
Prosjektgruppa til PåVakt samlet utenfor Stine Sofies Stiftelse.
“PåVakt” og en høst med hvilepuls
Rødseth startet også før sommeren opp samarbeid med Rådet for psykisk helse i prosjektet “PåVakt – fra berøringsangst til handling”, der målet er å redusere selvmord blant mennesker som har vært utsatt for vold og overgrep. Å være utsatt for overgrep ganger risikoen for selvmord med tre. Rødseth deltok på vårparten 2022 på månedlige møter om prosjektet, og var blant annet med prosjektgruppa på besøk til Stine Sofies Stiftelse – som også er samarbeidspartner i prosjektet – sammen med representanter fra Rådet for psykisk helse.
Etter en aktiv vår, ble det høsten 2022 hvilepuls i LMSO grunnet generalsekretær sitt fravær fra stillingen fra og med september.
LMSO sitt bidrag i PåVakt-prosjektet og mye annen aktivitet i LMSO er derfor midlertidig satt på pause høsten 2022.
Fride Eide
LMSO Midt-Norge
Fokuset til regionsansvarlig Fride Eide i 2022 har vært nettverksbygging med relevante lokale aktører, samarbeid med andre organisasjoner, samarbeid med erfaringsformidlere i regionen og å arrangere fagkvelder i regionen samt annet aktivitet arbeidsgruppen på fire frivillige. Eide har også deltatt på alle månedlige digitale kontaktpunkterfor regionsansvarlige.
Eide har representert LMSO i Samarbeidsforum for psykisk helse, og deltatt på månedlige møter
LMSO Midt-Norge m/frivillige har stått på stand under arrangementet “Vi trenger hverandre – alle kan bidra!”, arrangert av Samarbeidsforum for psykisk helse i Trondheim, i forbindelse med markering av Verdensdagen for psykisk helse.
I regi av regionsansvarlig Fride Eide – med uvurderlig hjelp av flere flotte LMSO-frivillige arrangerte LMSO Midt-Norge gratis fagkveld i Trondheim:“Tilbake til nåtid”, om traumer og traumebehandling, med blant annet erfaringsformidler Sissel Fløttum fra LMSO sin Ressursbank og representanter fra Regional Enhet for Traumebehandling, St. Olavs Hospital.
LMSO-erfaringsformidler Sissel Fløttum på fagkvelden “Tilbake til nåtid”. Foto: Sandra V. Holst
LMSO Midt-Norge, ved regionsansvarlig Fride Eide, har i november bidratt som ambassadør i RVTS Midt sinkampanje om selvmordsforebygging.
Eide var med på å planlegge og utføre/arrangere LMSO Midt-Norge og LMSO Ressursbank sin gratis fagkveld på Litteraturhuset i Trondheim 14. juni, med visning av kortfilmen “Akt” og påfølgende ettersnakk om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon den 14.6. Her var Eide ordstyrer.
Eide har også representert LMSO i totalt 11 digitale ettersnakk-runder etter digital visning av forestillingen “Mann. Jeg?” av Para Samfunn i løpet av våren 2022. Forestillingen handler om vold og seksuelle overgrep mot gutter og menn i nære relasjoner. Målgruppen er alle studenter innen helse-, sosial- og barnefaglige profesjonsutdannelser og arbeidere i førstelinjen, herunder NAV-ansatte, sykepleiere, barnevernsansatte, barnehageansatte, lærere og så videre. Forestillingen ble vist på forskjellige utdanningsinstitusjoner i både 2021 og 2022. Generalsekretær Rødseth veiledet og debriefet Eide i forbindelse med disse ettersnakkene.
Kurs- og konferansedeltakelse
Frivillighet Norge sitt digitale kurs “Digitalt grunnkurs i ledelse av frivillige” 10. mars.
RVTS Midt sin konferanse om selvmordsforebygging 27. og 28. oktober.
Planlagt deltakelse på Nok.Trøndelag sin konferanse “Forebygging av seksuelle overgrep mot barn, Scandic Stiklestad, 30. november.
Planlagt deltakelse på RVTS sin heldagskonferanse “RVTS-konferansen – Trygge fagfolk gjennom 15 år“ den 5. desember, med temaer som opp barns skadelige seksuelle adferd, traumebehandling og traumebevisst omsorg.
Glenn Ruben Løland
Region Sør-Vest
Fokus for regionsansvarlig Glenn Ruben Løland i 2022 har vært formidling av brukerstemmer ved blant annet dialog og samarbeid med lokale aktører, dialog og lokal påvirkning kommunalt, foredragsaktivitet og ettersnakk etter visning av “Mann. Jeg?”, deltakelse i panel på fagkveld.
Løland har også tilegnet seg kompetanse om overgrepstematikk ved deltakelse på divese konferanser, fadgdager og møter, og dermed dannet et godt grunnlag for videre arbeid med LMSO-fagkvelder og -arrangementer i regionen i 2023.
Løland har også en arbeidsgruppe på totalt 10 frivillige i regionen (Rogaland og Sør kombinert) som er interessert i å få til ytterligere aktivitet og arrangementer i 2023.
Aktivitet i 2022
Løland har den 19., 20. og 21 januar og 2. februar deltatt på digitalt ettersnakk etter visning av forestillingen “Mann. Jeg?” (omtalt tidligere i årsmeldingen)for studenter ved forskjellige utdanningsinstitusjoner i regionen. Den 4.11 deltok han fysisk på ettersnakk etter visning av forestillingen ved UiA.
14. juni deltok Løland i panelet på LMSO-fagkvelden “Fagkveld om seksuelle overgrep mot menn og dissosiasjon” i Trondheim.
Løland holdt foredrag på RVTS Sør sin fagdag om overgrep for Vennesla Kommune 21. oktober, for 800 ansatte.
Ved LMSO-ildsjel og frivillig Gro Harestad har LMSO i 2022 vært representert i en samarbeidsgruppe i regi av Statsforvalteren i Rogaland.
Kurs, konferanser og dialogmøter
1. februar: Møte med konstituert oppvekstdirektør i Vennesla kommune i forbindelse med utarbeidelse av kommunens handlingsplan mot vold og overgrep i nære relasjoner. Løland sitter også i ressursgruppen i forbindelse med utarbeidelse av handlingsplanen.
Fagdag Stine Sofies Stiftelse den 19. mai
23. mars: Møte med koordinator for Samordning av Lokale rus- og kriminalitetsforebyggende tiltak, Vennesla, samarbeidsmøte for å høre hvordan Vennesla kommune sin handlingsplan mot vold og overgrep er blitt opparbeidet.
7.9: Møte med Nok.Agder. Samarbeidsmøte og nettverkssamling.
27.9 og 12.10: Samtale og forberedelser med RVTS Sør i forbindelse med fagdag 21.okt, der Løland holdt foredrag i Vennesla for alle ansatte (800 stk) som jobber med og for barn og unge.
LMSO Ressursbank
LMSO sin Ressursbank, da særlig gruppa som har deltatt i referansegruppa til kortfilmen “Akt”, har blant annet jobbet jevn og trutt gjennom året med utvikling av undervisnings- og foredragsopplegg knyttet til filmen.
Det ble visning av “Akt”-filmen og ettersnakk med et panel bestående av John-Tore Eid og Kent A. Johansson fra LMSO sin Ressursbank, Glenn Ruben Løland (regionsansvarlig LMSO Sør-Vest) og Fride Eide (regionsansvarlig LMSO Midt-Norge) som ordstyrer.
Engasjert panel på fagkveld. Foto: Sandra V. Holst
Takk for i år, status og veien videre
Aktiviteten beskrevet over har vært et utdrag av det LMSO har fått til i 2022. Enda flere detaljer og aktiviteter kommer i årsmeldingen, som blir ferdigstilt på nyåret.
Ta gjerne en titt på aktiviteten vår på Facebook og Instagram gjennom 2022 også, blant annet med informasjonsvideoer om overgrep.
Som varslet i nyhetsbrevet vårt i september ble det hvilepuls LMSO i høst fordi vår generalsekretær i høst er fraværende fra sin stilling. Dette er fremdeles status per i dag.
Selv om det internt tidvis har vært ganske hektisk med kun en informasjonsrådgiver i sin deltidsstilling på jobb, har det derfor høsten 2022 utad vært mindre synlig aktivitet utad i form av blant annet fagkvelder, møter, mediesynlighet og lignende enn opprinnelig planlagt. Unntaket er LMSOs aktivitet på sosiale medier, som i stor grad har gått som planlagt, dog med noe redusert kapasitet høsten 2022 grunnet prioritering av driftsrelaterte oppgaver.
Informasjonsrådgiver Andrea Bruer takker for fire lærerike år i LMSO!
En relevant statusoppdatering til de som følger LMSO sitt arbeid, er at informasjonsrådgiver Andrea Bruer fratrer sin stilling i LMSO den 30.11 for å starte som organisasjonskonsulent i Norges Handikapforbund Oslo.
Bruer vil i en overgangsfase likevel være tilgjengelig for LMSO som frilans organisasjonskonsulent for avgrensede oppdrag ved behov (bl.a. bistand til søknader om driftstilskudd), hovedsakelig frem til en ny ansatt er på plass – men vil altså fra og med 1.12.2022 ikke lenger være tilgjengelig for henvendelser om LMSO, hverken på [email protected] eller via andre kommunikasjonskanaler.
Bruer takker for fire svært lærerike år som ansatt i LMSO – og spesielt for de givende bekjentskapene med så mange flotte og engasjerte ildsjeler!
Merk at henvendelser til organisasjonen i desember 2022 sannsynligvis må belage seg på å få svar først på nyåret.
Veien videre: LMSO håper på et 2023 fylt med fagkvelder og fagdager i flere regioner, fortsatt deltakelse i mange rådslag og referansegrupper der vi kan formidle brukerstemmer for å påvirke behandlingstilbud, samarbeid med særlig minoritetsorganisasjoner om å sette overgrep på agendaen, fortsatt informasjonsarbeid på sosiale medier og nettside, langt mer synlighet i media, og ikke minst et større fokus på interessepolitisk arbeid og påvirkning, særlig med tanke på traumebehandlingstilbudet i landet.
LMSO takker alle de som støtter og følger oss for et fint år – for til tross at vi ikke fikk utført alt vi hadde planlagt på grunn av begrensede ressurser og kapasitet, har vi blant annet takket være våre fantastiske frivillige likevel fått til mye som har gjort en positiv forskjell i det vi jobber for:
Å være talerør for utsatte og på flere ulike måter informere om overgrep og traumer til alt fra politikere, kommuneansatte, fagpersoner, forskere og helsevesenet til samfunnet forøvrig – både for å gjøre overgrep mindre tabu, slik at det kan avdekkes og stoppes raskere, og for å bedre behandlingstilbudet til utsatte!
Modum Bad (Helse Sør-Øst), Regional Enhet for Traumebehandling (REFT, Helse Midt-Norge) og Viken senter i Bardu er strålende eksempler på helseinstitusjoner som tilbyr målrettede og spesialiserte behandlingstilbud til de med komplekse traumer. Utfordringen er at det kun finnes disse tre spissede behandlingstilbudene i Norge og at det er svært vanskelig å få plass: Ventelistene er lange, og behandlingen er forbeholdt en spesifikk pasientgruppe.
På Dagsrevyen 14.6 uttalte Modum Bad at deres manglende kapasitet er et resultat av nødvendige prioriteringer på grunn av driftsavtalen deres med Helse Sør-Øst. Dette er brudd på pasientrettighetsloven, fordi traumeutsatte pasienter ikke får utøvd sin rett til fritt behandlingsvalg. Det er også diskriminering av en hel pasientgruppe, i tillegg til brudd på § 2-1B Retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
Arne Blindheim, spesialist i klinisk psykologi ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen med 25 års erfaring, uttalte i et reportasjeinnslag på NRK Nordland 15.5at helseforetakenes påstand om at deres behandling er god nok “høres ignorant ut”. Blindheim påpeker at pasienter med kompleks PTSD trenger hjelp over flere år. Kai Brynjar Hagen, fengselslege og rådgivende overlege for NAV, uttaler seg også om at traumebehandlingstilbudet i landet er utilstrekkelig. Mange traumatiserte har opplevd at overgrepene ble utført av nære omsorgspersoner i oppveksten, somhar andre konsekvenser enn om man blir utsatt for overgrep som voksen og utvikler såkalt enkel PTSD. Rammene for dagens behandling av PTSD og kompleks PTSD, utformet av NKVTS på oppdrag fra Helsedirektoratet, “fra 10-12 timer, med opp mot 20 timer som ramme i komplekse tilfeller”. Noen melder at særlig eksponering har virket mot sin hensikt og gjort komplekse traumer verre. For noen vil denne behandlingen være tilstrekkelig, men mange av LMSO sine medlemmer melder – som Blindheim – at de trenger god oppfølging over flere år. Kontrasten er sterk til Modum Bad sin stabiliseringsorienterte tilnærming samt deres involvering i det kombinerte nettbaserte behandlingsprogrammet og studien Treatment of Patients with Dissociative Disorders.
LMSO erfarer også at pasientene fortviler, og går i årevis uten å motta tilstrekkelig behandling. I noen tilfeller har pasienter måttet flytte for å få tilgang på behandling. Mange melder om lav kompetanse enkelte steder i landet. Andre har fått beskjed om at det ikke finnes et tilbud til dem. Dette skjer mens symptomtrykket øker. For mange får dette alvorlige helsemessige konsekvenser. Noen melder om at alt håp er ute. Konsekvensene kan være fatale.
Helseforetakene påstår at traumebehandlingen som finnes rundt om i landet er “adekvat”. Ola Jøsendal, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF, sier at pasienter tilbys et forsvarlig behandlingstilbud i egen region dersom de blir avvist av Modum Bad. Men hva er et “forsvarlig behandlingstilbud”? Hvilket kompetansegrunnlag har behandlingstilbudet? Og hva er ventetiden?
Det hjelper ikke å ha et godt eksisterende tilbud dersom det minst ett års ventetid for å få behandling. Noen pasienter har ikke tid til å vente. Jøsendal uttaler også at “hver region har ansvar for å skaffe et godt behandlingstilbud til pasienter i sitt område”. LMSO erfarer at behandlingstilbudene regionalt ikke er tilstrekkelige, og at dette ansvaret ikke blir overholdt.
Vi ber om at helseforetakene avklarer hva de legger i “adekvat” behandling for komplekse traumelidelser. Hvilke evalueringer er gjort i forbindelse med å innhente denne informasjonen – og har pasientene med komplekse traumelidelser i det hele tatt vært involvert?
For å få til dette må først kompetansen på overgrep og vold i oppveksten, traumer og kompleks PTSD i førstelinjetjenesten og hos psykologer og psykiatere med driftsavtale økes. I tillegg bør flere behandlere få driftsavtale og langt bedre vilkår. Mange pasienter har i dag kun tilgang på langvarig nok traumebehandling via private helsetjenester, og betaler høye summer for det.
Norge trenger spesialiserte helseinstitusjoner med spisskompetanse på traumebehandling, også på dissosiative lidelser, i hver helseregion med god kapasitet og kort ventetid. Behandlingen må tilpasses hver enkelt. Folkehelseproblemene overgrep, vold og traumer må tas på alvor. Kompetansemiljøene skal ikke være forbeholdt de få – de skal være tilgjengelige for alle.
For akkurat nå sitter det mennesker med alvorlige og komplekse traumer som ikke får den hjelpen de trenger, med store konsekvenser for både individers helse, folkehelse og samfunnsøkonomi.
Like rettigheter for alle – likeverdige helsetjenester til alle!
Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i LMSO Andrea Bruer, informasjonsrådgiver i LMSO May Bente Hagen, psykiatrisk sykepleier, fagbokforfatter om traumebevisst omsorg og medlem av LMSO Gro Harestad, medlem av LMSO og brukerrepresentant i Helse Stavanger sitt brukerutvalg Marianne Kristiansdatter Finstad, medlem av LMSO og sosionom
–
Les også disse nettsakene våre om tematikken traumebehandling:
Stine Cathrine Hasle har vært prosjektleder for “Overgrepsutsattes råd til leger”.
I 2021 startet arbeidet med filmserie-prosjektet “Overgrepsutsattes råd til leger”. Prosjektet fikk midler fra Bufdir med LMSO som søkerorganisasjon, og frivillige i LMSO er blant de som samarbeidet med prosjektleder Stine Cathrine Hasle om å utvikle ni manus til ni undervisningsfilmer. Nå er filmene ferdige!
Sexolog og lektor Stine Cathrine Hasle (tidl. Kühle-Hansen) tok initiativ til å lage undervisningsfilmer til leger slik at de kan møte pasienter med traumebevisst omsorg. LMSO har tidligere omtalt prosjektet i en artikkel der Hasle uttalte følgende:
— Noen leger er gode til å møte pasienter, alle pasienter, også oss overgrepsutsatte på en god måte. Men flertallet leger har derimot lært lite om seksuelle overgrep i sin utdanning. Derfor har jeg tatt initiativ til dette prosjektet som vi har kalt «Overgrepsutsattes råd til leger».
LMSO som søkerorganisasjon og referansegruppe
I filmene får man se eksempler på hvordan leger på en god måte kan møte overgreputsatte.
Prosjektet har vært et et brukerstyrt samarbeidsprosjekt i dobbel forstand, fordi medlemmer fra LMSO og et utvalg dyktige leger samskriver manus til ni undervisningsfilmer som viser ni konsultasjoner.
LMSO har vært søkerorganisasjon, frivillige fra LMSO satt i referansegruppen og ga innspill i den siste høringsrunden om filmen, i tillegg til at LMSO delte informasjon og spørreskjemaer om prosjektet i våre digitale kanaler for på hente innspill fra utsatte.
— Målet med filmene er å gi leger mer kompetanse i hvordan de skal møte pasienter som i tillegg til å være syke også har en overgrepserfaring, slik at pasienten ikke blir retraumatisert, sier Hasle.
Ifølge Legeforeningen har Norge totalt 29248 yrkesaktive leger under 70 år. I tillegg er det 3900 medisinstudenter i Norge (og 3300 studenter i utlandet) som kan få tilgang til filmene.
Filmene skal også blant annet brukes i relevant undervisning både ved OsloMet og Universitetet i Oslo. I tillegg skal LMSO bruke det i vårt formidlingsarbeid.
Det var Tannhelsetjenestens kompetansesenter Midt (TkMidt) som ledet utviklingsprosjektet “Tenner, skam og angst – fra munnhulens mørke til folkeopplysning”.
LMSO har bidratt med erfaringskompetanse
Prosjektet hadde som mål å lage tinformasjonsfilmer rettet mot de som sliter med tannbehandlingsangst. I tillegg skulle prosjektet produsere instruksjonsvideoer til tannhelsepersonell. Alle disse målene ble oppnådd.
LMSO bidro med erfaringskompetanse, og var med på rådføring rundt prioritering av informasjonsvideoer.
Representanter for LMSO har deltatt i prosjektgruppa gjennom hele prosessen, blant annet Cathrine Næss og Ørjan Røkkum Brandtzæg, tidligere regionsansvarlige i LMSO Midt-Norge.
Representanter fra Ressursbanken til LMSO har bistått spesifikt i utarbeidelsen av filmene om traumesensitiv tannbehandling, herunder forslag til filmer og korrekturlesing av manuskript.
Målet med informasjonsfilmene er å gjøre det enklere for pasienter med tannbehandlingsangst å oppsøke tannlege eller tannpleier. Å vise hva som skjer på en tannklinikk, for eksempel hvordan pasienten kan stoppe behandlingen, kan gi mer trygghet. Prosjektet håper at det igjen kan gjøre det litt lettere å oppsøke tannlege eller tannpleier.
— En trygghet at behandler har denne kunnskapen
I forbindelsen med lanseringen av videoene holdt Gro Harestad, som var regionsansvarlig i LMSO Rogaland frem til desember i fjor, en forhåndsinnspilt tale på et internt lanseringsarrangementet i oktober i fjor. Harestad var en av de LMSO-frivillige som bidro til å utforme filmene.
Se videoen her:
— LMSO mener at disse opplæringsvideoene gir et godt innblikk i hvordan traumeutsatte kan reagere i møte med tannhelstejenesten, og at disse reaksjonene er både naturlige og forståelige, sier Harestad i videoen.
— For pasienten gir det en trygghet å vite at behandler har denne kunnskapen. Å vite at man kan få hjelp for angsten, og å vite at tilbudet blir individuelt tilpasset, vil kunne senke terskelen for å oppsøke hjelp.
— LMSO tror at disse filmene og denne opplæringen vil kunne gjøren forskjell. Å bli møtt på en traumesensitiv måte vil skape den tilliten som trengs for å kunne ta imot tannlegebehandling, sier Harestad.
Vil du bli frivillig i LMSO? Du trenger ikke selv være utsatt eller pårørende – engasjement for å forebygge overgrep som et folkehelseproblem holder lenge. Ta en titt på våre aktive oppdrag på frivillig.no!
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser
