LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Midt-Norge
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Støtt LMSO
  • Nyheter
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

28. april 2025

Verdens HMS-dag: Viktig å forebygge vold og overgrep

ARBEIDSGIVERS ANSVAR: Wanja Jeanette Sæther, daglig leder ved Krisesenteret i Salten, tydeliggjør at arbeidsgiver har et  klart juridisk ansvar for å beskytte sine ansatte. (Foto: Preben Hunstad – Bodø kommune)

– Trygge arbeidsplasser bygges med tydelige rutiner, god opplæring og ledere som tar ansvar, sier generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) og daglig leder ved Salten krisesenter.

I dag, 28. april, markeres verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen. I 2024 er psykiske lidelser blant barn og unge den største årsaken til tapte dagsverk, etterfulgt av muskel- og skjelettlidelser.

Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth, mener verdensdagen er en viktig anledning til å rette søkelyset mot konsekvensene trakassering og overgrep kan få på en arbeidsplass.

– Det er avgjørende at det finnes gode og trygge varslingsrutiner, og at ledere og arbeidsplasser tar ansvar for å løfte tematikken og integrere den i det systematiske HMS-arbeidet, understreker hun.

HMS-ANSVAR: Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth, mener at arbeidstakere som jobber tett på utsatte trenger gode rammer og støtte. (Foto: Anne-Marie Huck)

Hun minner også om HMS-ansvaret for dem som jobber tett på utsatte grupper.

– Disse arbeidstakerne trenger gode rammer og støtte for å kunne jobbe bærekraftig over tid. Dette er en del av god HMS.

Økning i antall uføretrygdede

  • Den viktigste årsaken til økningen i antall uføretrygdede i 2024 er psykiske problemer blant barn og unge.
  • Over 8,7 millioner dagsverk gikk tapt på grunn av legemeldt sykefravær i løpet av kvartalet.
  • Muskel- og skjelettlidelser stod for 27,5 % av de tapte dagsverkene i Oslo, nest etter psykiske lidelser.
  • Psykiske lidelser førte til rundt 309 000 tapte dagsverk.
  • Muskel- og skjelettlidelser førte til omtrent 295 000 tapte dagsverk.

Kilde: NAV

Trygge og hensiktsmessige arbeidsmiljøer

Wanja Jeanette Sæther, daglig leder ved Krisesenteret i Salten, understreker at HMS-arbeid og forebygging av vold og overgrep på arbeidsplassen henger tett sammen.

– Et velfungerende HMS-system bidrar til å identifisere og håndtere risikoer, inkludert trakassering og overgrep. Ved å etablere klare retningslinjer og prosedyrer skaper man et miljø der ansatte føler seg trygge og respekterte, forklarer hun.

Opplæring som skaper bevissthet

Sæther påpeker at opplæring er en viktig del av HMS-arbeidet.

– Når HMS-arbeid fremmer respekt og likestilling, bidrar det til en kultur der undertrykking, trakassering, vold og overgrep blir avvist. Dette påvirker også holdninger i samfunnet.

– For å styrke arbeidsmiljøet bør arbeidsgivere etablere sikre, anonyme plattformer hvor ansatte kan rapportere bekymringer, både på arbeidsplassen og i privatlivet. Regelmessige vurderinger av arbeidsmiljøet og ansattes trivsel er viktig for å avdekke problemer tidlig.

Hun anbefaler også at arbeidsgivere henter eksterne eksperter som psykologer eller veiledere for å støtte både ansatte og ledelse.

Arbeidsgiveres ansvar

Sæther minner om at arbeidsgivere har et klart juridisk ansvar for å beskytte sine ansatte.

– Et trygt arbeidsmiljø er avgjørende for ansattes trivsel og produktivitet. Overgrep kan føre til både fysiske og psykiske helseproblemer som svekker arbeidsforhold og prestasjoner.

Samtidig advarer hun mot konsekvensene av passivitet. Arbeidsgivere risikerer både rettslige konsekvenser og et svekket omdømme dersom de ikke tar ansvar.

Hun understreker at trygge arbeidsmiljøer er en lønnsom investering.

– Et trygt arbeidsmiljø kan redusere fravær og turnover, noe som er økonomisk fordelaktig for bedriften.

For å skape trygge arbeidsplasser mener hun at det må være klare retningslinjer for akseptabel adferd, jevnlig opplæring for alle ansatte og tilgjengelige ressurser for dem som blir utsatt for vold eller overgrep.

– Disse tiltakene er avgjørende for å bygge trygge og støttende arbeidsmiljøer i norske virksomheter, avslutter hun.

Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

6. april 2025

Velkommen til årets landsmøte

Vi håper at så mange medlemmer som mulig deltar på årets landsmøte!

KLARE FOR STYREMØTE: F.v. May Bente Hagen, John Tore Eid, Fride Eide, regionsansvarlig i Midt-Norge, Janne Åsbø Johnsen, frivillig i Ressursbanken, Sissel Nervik Fløttum, leder for Ressursbanken, Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i LMSO. (Foto: Anne Marie Huck)

Generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep, Line Kolstad Rødseth, presiserer at landsmøtet er en sentral arena for å bruke stemmen sin, bidra i viktige diskusjoner og være med på beslutninger som former organisasjonens fremtid.

– I år skal vi presentere et omfattende strategiarbeid vi er stolte av. Jeg ser virkelig frem til å dele det med landsmøtet og høre deres innspill, forteller hun.

LMSOs lokaler

Årets landsmøte finner sted i LMSOs lokaler i Hausmannsgate 21, Oslo, torsdag 8. mai kl. 12.00.

Det er mulig å delta både digitalt og fysisk.

ENGASJERTE HODER: F.v. styreleder Bjarne Hansen, Elsa Helen Kaltvedt, varamedlem Tone Kronlund, Vilde Graff Senje og nestleder Torun Melhus Vedal.

Påmelding

Påmelding finner du via denne lenken: https://forms.gle/oUy3Wt2wRrLudpG76

Sakspapirer vil sendes ut senest to uker før møtet.

Melde inn sak? 

Kolstad Rødseth minner om at dersom du ønsker å melde inn en sak, kan du sende en e-post med saksdokument til post@lmso.no innen 10.april.

Les mer om hvordan landsmøtet gjennomføres i vedlagt forretningsorden.

Vedlegg

Forretningsorden, LMSO landsmøte 2025.pdf
Program_og_saksliste_landsmøte_2025_compressed.pdf

3. april 2025

«Anne» ble seksuelt misbrukt: Det hjelper mye å bli trodd.

VIKTIGST Å BLI TRODD: «Anne» ble gjentatte ganger seksuelt misbrukt av morfaren sin, da hun var 5-6 år gammel. Det viktigste er å bli trodd – å plassere skyld og skam der den hører hjemme. FOTO: Privat

Jeg ville neppe anbefalt andre å søke erstatning fra staten. Ikke før våre folkevalgte gjør vesentlig endringer i de gjeldende oppreisningsordningene. 

Tekst: «Anne» på 67 år. Anonymt medlem i LMSO.

For drøyt 15 år siden ble jeg tilkjent oppreisningserstatning fra staten. Det gikk tre år fra jeg sendte inn søknaden, med all etterspurt dokumentasjon, til brevet lå i postkassen med den symboltunge anerkjennelsen av at de alvorlige, straffbare krenkelsene jeg var blitt utsatt for som barn, ikke skulle ha skjedd.

Erstatningen var viktig for å komme videre i livet mitt, av flere grunner. Jeg ønsker derfor velkommen vedtaket som Stortinget fattet i 2020, om at rettferdsvederlag (tidligere billighetserstatning) skal bli bedre kjent og informert om. For kunnskap om de offentlige erstatningsordningene er lav – både i kommune- og spesialisthelsetjenesten, inkludert hos helsepersonell som jobber innen rus- og psykiatrifeltet. Dermed får de ikke bistått søkere i den langvarige og tøffe søknadsprosessen. Og som, med dagens politisk styrte saksbehandlingspraksis, ender med avslag for mellom 80 og 90% av dem som søker. Mer om det senere (se også egen «faktaboks»).

UTSATT FOR OVERGREP: «Anne»  (5) elsket vinterens skiturer. I sommerferiene ble hun utsatt for grove overgrep av morfaren – med mormoren ved siden av. 43 år senere kom Stortingets erstatning for en “tapt barndom”. FOTO: Privat

Plaster på såret

Å søke staten om erstatning er en ordning norske samfunnsborgere har hatt helt siden 1814. Den gang het det ofte «bønneskriv», som ble rettet til våre folkevalgte på Stortinget. En slik erstatning skulle bidra til at de skadelidte, som en «siste utvei», kunne rette ryggen og gjenopprette verdigheten.

Over 200 år senere blir mange av de samme formuleringene brukt: Staten ønsker «… å reparere en tapt barndom», ved å gi en «skjønnsbasert» oppreisning for «tort og svie», og utfra «en rimelighetsvurdering» gi et «plaster på såret», «et håndslag». Det er altså ikke snakk om dekning av de reelle økonomisk tap, fordi man – som meg – ble delvis ufør av de påførte skadene.

Helt siden jeg fikk denne offentlige erkjennelsen av at jeg var blitt utsatt for dyp urett i oppveksten, har jeg ønsket å formidle til andre hvilken terapeutisk betydning erstatningen kan få når det gjelder å plassere skyld og skam der den hører hjemme. Ved å dele min smertefulle historie, har jeg tenkt at jeg – fordi jeg har ressurser til det – kan være et talerør for dem som verken orker, kan eller tør.

Fakta – Stortingets rettferdsvederlag (tidligere kalt “billighetserstatning”)

  • Det er et krav i den alminnelige ordningen at «det offentlige må kunne klandres», eller at søkeren har vært utsatt for fysiske og seksuelle overgrep før 1975. De fleste søknader gjelder svikt i barnevernstjenesten og mangler ved skolegang.
  • I årene 2021-2023 behandlet Stortingets utvalg for rettferdsvederlag 873 saker. 33 saker gjaldt seksuelle overgrep. 7 av disse søknadene ble innvilget, 26 fikk avslag (79%). I de øvrige sakene ble 57% tilkjent erstatning.
  • I 2024 behandlet utvalget 357 saker. 13 av disse handlet om overgrep fra årene før 1975, hvorav 11 søkere fikk avslag (85%).
  • Hovedårsaken til avslag er utilstrekkelig sannsynliggjøring om at overgrep har funnet sted, på grunn av mangelfull dokumentasjon. Helse-/sakkyndigerklæringer, helst så tidsnære som mulig, kan styrke søknaden. Det samme gjelder politidokumenter, selv om anmeldelse ikke er et krav.
  • Saksbehandlingstiden i 2024 var 25,6 måneder, en økning fra 2023 hvor den var 22,8 måneder.

    Kilde:
    Statens sivilrettsforvaltning, årsrapporter fra Stortingets utvalg for rettferdsvederlag på Stortinget.no

Skjønnsbasert saksbehandling både før og etter 1975

Men: Jo mer jeg har fordypet meg i dette sakskomplekset, desto mer har jeg skjønt at det må endringer til. Det trengs en evaluering av gjeldende lovverk, slik Stortinget ba regjeringen om i et vedtak i juni i fjor. De mange kvalifiserte høringsinstanser må lyttes til. Dessuten må de folkevalgte feie for egen dør. For også Stortingets egen erstatningsordning, rettferdsvederlag, trenger en kritisk gjennomgang – slik flere partier har tatt til orde for de siste årene, deriblant KrF allerede i 2018.

Før jeg bringer til torgs hvor det aller mest er behov for endringer, trengs en oppklaring. Det går et skille i 1975 for hvilken erstatningsordning man kan søke: Rettferdsvederlag heter erstatningsordningen for de av oss som har skader etter overgrep som skjedde tidligere enn 1. januar dette året. Voldserstatning er for dem som søker oppreisning for overgrep etter denne datoen.

Førstnevnte er ikke bundet av noen formelt regelverk, men politikerne som sitter i Stortingets utvalg for rettferdsvederlag baserer sine rimelighetsvurderinger på tidligere saker, sedvane og satsene i rettssystemet. Det fins ingen ankemulighet for de skjønnsbaserte vedtak som utvalget fatter.

Voldserstatningsordningen er derimot underlagt egen lov og forskrift. Hvis man har blitt utsatt for overgrep i oppveksten (etter 1975), er det oppreisningserstatning man kan søke om. Satsene er normerte. Eksempelvis var 150 000 kroner lenge maksimalbeløpet for søkere utsatt for «voldtekt til samleie». En høyesterettsdom i 2022 hevet imidlertid «standardbeløpet for oppreisningserstatning» til 2 G (i 2025 ca. 248.000 kroner).

Man kan også søke erstatning for varige mén, dersom man med hjelp av en sakkyndigerklæring kan dokumentere at påført skade har ført til medisinsk invaliditet på 15 % eller mer. Og man har klagerett på vedtak som Kontoret for voldsoffererstatning har fattet.

Anmeldelseskravet er gjort absolutt

Voldserstatningsloven trådte i kraft i januar 2023, og erstatter Lov om voldsoffererstatning fra 2001. Til forskjell fra tidligere, ble krav om politianmeldelse gjort absolutt i den nye loven. Det er ikke lenger unntak for denne bestemmelsen. Å frykte represalier er heller ikke tilstrekkelig grunn for å la være å oppgi skadevolders navn, eller å anmelde vedkommende.

Da regjeringens lovforslag var ute på høring, kom det inn sterke protester – fra advokater, krise- og incestsentre, interesseorganisasjoner og fagforeninger. Flere høringsinstanser mente at lovforslaget ville føre til alvorlig svekkelse av voldsutsattes rettssikkerhet.

Budskapet var entydig fra relevante forskningsmiljøer, så som fra anerkjente Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress (NKVTS): «Forskning viser at de færreste anmelder barnemishandling, vold i nære relasjoner, voldtekt og seksuelle overgrep. (…) Det kan være vanskelig å anmelde slik vold, særlig dersom en har en nær relasjon til den som har utøvd volden. Fordi så få anmelder volden, er muligheten for voldsoffererstatning allerede i dag begrenset til et lite mindretall av voldsutsatte.»

På tross av motforestillingene fra høringsinstansene, ble den nye loven vedtatt.
– Vi tror ikke politikerne har forstått hva de har vedtatt. Nå faller hele ordningen sammen, uttalte flere bistandsadvokater til NRK i november 2023. De fikk rett i at den nye loven førte til en kraftig nedgang i søknader om voldserstatning, allerede samme år som den ble iverksatt (fra 6 170 nye søknader i 2022, redusert til 1 856 søknader i 2023).

– Tilkjent beløp er «smårusk»

Ettersom Stortingets rettferdsvederlag begrenser seg til de av oss som opplevde seksuelle overgrep for over 50 år siden, blir vi – på grunn av alder – også stadig færre som er berettiget en slik statlig oppreisning. Imidlertid har antall søknader i den såkalte «alminnelige rettferdsvederlagsordning» – som overgrep inngår i – økt de siste årene. 510 nye søknader i 2024 er på nivå med 2005, hvor det kom inn omtrent det samme antallet.

510 nye søknader i 2024 er på nivå med 2005, hvor det kom inn omtrent det samme antallet. De fleste som i dag blir tilkjent rettferdsvederlag, får mellom 70 000 og 180 000 kroner. Maksbeløpet der er 250 000 kroner og tilkjennes unntaksvis, helst dersom det offentlige er å laste i betydelig grad. For familievold tilkjennes mellom 60 000 og 150 000 kroner. «Urettferdig smårusk», sier noen. «Å selge seg for lusen betaling, med altfor store omkostninger», sier andre. Og de avstår fra å søke av den grunn. Selv fikk jeg 150.000 kroner – det maksimale beløpet som både sedvanen og domstolene inntil da hadde lagt seg på i «oppreisningsnivå». I mitt tilfelle heter det: «Ved fastsettelse av beløpets størrelse er det særlig lagt vekt på at søker ble utsatt for alvorlige overgrep fra nærtstående som hun hadde et naturlig tilknytningsforhold til, søkers unge alder da overgrepene fant sted, hyppigheten av overgrepene, og de senskader søker har fått som følge av overgrepene.»

Grov omsorgssvikt ble også fastslått

Det å bli trodd, har hatt uvurderlig betydning for meg og mine søsken. Om ikke de tre søstrene mine opplevde grusomme svik og overgrep av våre besteforeldre på morssiden, står det i vedtaket at det var liten tvil om at vi var blitt utsatt for omfattende omsorgssvikt og vanskjøtsel i hjemmet. Men fordi vi flyttet så ofte, selv gikk jeg på ti skoler i løpet av 12 skoleår, kunne verken barnevern eller helsevesen lastes for manglende inngripen i familien.

Det var ingen som meldte sin bekymring om de dysfunksjonelle forholdene familien min levde under. Av den grunn fikk jeg avslag på den delen av søknaden som gjaldt hvorvidt det offentlige kunne klandres – naturlig nok. Denne teksten handler da heller ikke om mangler ved fagetatenes vurderinger.

Det som ble vesentlig for meg, var at myndighetene fastslo en klar sannsynlighetsovervekt av de kriminelle handlingene jeg var blitt utsatt for. Det tilsvarende gjaldt for de omfattende og kroniske senskadene jeg strever med: de skyldes barndommens traumer.

Dokumenterte klar sannsynlighetsovervekt

For å underbygge at overgrepene hadde funnet sted, ble den detaljerte forklaringen min støttet av bred dokumentasjon: medisinske journaler fra jeg var barn til i godt voksen alder, epikriser, erklæringer fra spesialister og vitneuttalelser fra venner og familie som hadde kjent meg lenge. Som et nært familiemedlem skrev i sin vitneuttalelse: «Da hun var 6 år, hadde noe skjedd. Den glade og livlige jenta var forandret til en engstelig og lite glad person, og som vek unna kontakt.»

Sannsynlighetsovervekten er en forutsetning for å bli tilkjent erstatning fra staten. Beviskravet er strengere enn for alminnelig erstatningsrett, men ikke så strengt som for domfellelse i en straffesak. I vedtaksbrevet mitt sto det: «Ved vurdering av bevisets styrke skjerpes kravet når søknaden innebærer godtakelse av alvorlige beskyldninger mot påstått overgriper.»

Selv om overgriperne var døde og ikke var blitt straffeforfulgt i min sak, ble skyldspørsmålet avklart. Beviskravet var oppfylt.

Overgriper har utvidet innsynsrett

Voldserstatningsloven ble altså vedtatt, på tross av motbøren fra både høyre- og venstresiden. Selv om ikke staten søker regress for erstatningssummen, fikk skadevolder også full partsstatus fra 2023. Det var en svær glipp. Som ledelsen i Venstre påpekte i sitt representantforslag fra mars i fjor, betyr det «… at den påståtte skadevolderen som hovedregel skal få innsyn i det voldsutsatte sender inn.

Det kan for eksempel være helsejournaler, sakkyndigrapporter, psykologsamtaler og annet som dokumenterer hvorfor den voldutsatte bør ha rett til erstatning.» Partsrettighetene har vist seg å skape formidabel usikkerhet.

I det nevnte NRK-oppslaget for et drøyt år siden, bekreftet de intervjuede bistandsadvokatene at mange voldsutsatte har trukket søknaden, når de får vite at voldsutøveren får fullt innsyn.

– Det er tankevekkende at gjerningspersonen gis bredere rettigheter i en sak om voldserstatning, enn i en straffesak. Der får man ikke direkte innsyn i dokumenter, men får kun gjøre seg kjent med dokumentene via sin forsvarer, sa de erfarne advokatene til NRK. De mente voldserstatningsordningen nå er blitt uverdig: – Dette er en sårbar gruppe. Før var de beskyttet, og saken var kun mellom dem og staten. Erstatningen ble en kompensasjon for krenkelsen de hadde opplevd, fremholdt bistandsadvokatene, og la til at de volds- og voldtekstutsatte nå også har mistet retten til en advokat som kan bistå dem i å skrive søknaden.

Faka – Voldsoffererstatning – fra 1.1. 2023 voldserstatning:

  •  Det er Kontoret for voldsoffererstatning (KFV) som behandler søknadene. I saker avgjort med dom (etter 1.1.2023) fyller man ut et kravskjema for å få utbetalt pådømt erstatning.
  • I all hovedsak er det KFV omtaler som søknader, saker som politiet har henlagt. Det kan også foreligge domfellelse, i 2023 gjaldt det 77 av 906 behandlede søknader.
  • I 2023 ble ca. 80% søknader avslått, tilsvarende tall var tidligere ca. 50%.  I saker politiet hadde henlagt etter bevisets stilling, ble 334 av 400 søknader avslått (84,5%). 113 søknader gjaldt «familievold»; mishandling i nære relasjoner. 102 av disse fikk avslag, dvs. over 90%.
  • Ved utgangen av 2024 hadde KFV et etterslep på 6 391 ubehandlede søknader og krav. Restansen etter ny lov var 290 kravsaker og 1 387 søknader. Restansen på søknader som skal behandles etter gammel lov, var 4 714.
  • Saksbehandlingstiden er 9 måneder i henlagte straffesaker når de skal behandles etter ny lov. Søknader som skal behandles etter gammel lov, er de som var klare til vedtak innen 1.11.2021.
    Kilde: Kontoret for Voldsoffererstatning, årsrapporter 2019-2023 fra samme sted

Kontradiksjon en menneskerettighet?

For en fremtidig søker er det, med begge de gjeldende statlige oppreisningsordninger, to problemområder å ta stilling til: Det ene gjelder myndighetenes forventning og/eller lovkrav om anmeldelse, det andre at overgriperen blir involvert gjennom rettigheter vedkommende har som part i saken.

Selv om formell partsstatus (voldserstatning) og kontradiksjonsprinsippet (rettferdsvederlag) i teorien skiller seg fra hverandre, vil det neppe oppleves slik av den som har vært utsatt for vold i barndomshjemmet.

For også når man søker rettferdsvederlag, må man – som følge av kontradiksjonsprinsippet – gi tillatelse til at overgriper skal «… gis anledning til å uttale seg om de alvorlige beskyldningene som er rettet mot ham eller henne». Hvis man ikke ønsker dette og krysser «nei» i søknadsskjemaet, kan det «… få avgjørende betydning for utfallet av saken: Dersom det må antas at oppgitt overgriper lever og kan identifiseres, men du ikke ønsker at vedkommende skal kontaktes, er hovedregelen at søknaden ikke fører frem.»

Signalet er klart: Søknaden vil bli avslått, dersom man ikke gir slik tillatelse.

Urettferdig at de skriveføre får uttelling

Hvem har selvtillit nok til å søke likevel, slik jeg selv gjorde? Hva skjer når skadevolder bestrider at de dokumenterte senskadene skyldes voldtektene som søkeren opplevde i barndommen?

I praksis velger de fleste å vente til overgriper er død, før de søker oppreisning fra staten.

Da jeg leverte inn søknaden om rettfersvederlag for over 18 år siden, forelå verken anmeldelse, dom eller henleggelse. Det var helt umulig for meg å tenke at den ene gjenlevende skadevolderen skulle få vite om de alvorlige beskyldningene jeg rettet mot henne.
>Hvis det var en forutsetning for at søknaden skulle bli behandlet, ga jeg beskjed til Justissekretariatet (nå: Sivilrettsforvaltningen), om at søknaden måtte trekkes.

Likevel ble jeg altså tilkjent erstatning i det øvre sjiktet. Jeg tror det skyldes min evne til å skrive en god søknad. Og at jeg hadde ressurser, økonomi og et solid nettverk rundt meg, til å innhente dokumentasjon fra en hel vifte av relevante instanser. Slikt er ikke alle forunt.

På vegne av dem som får avslag eller tilkjennes betydelig lavere beløp, også de med et sterkt lidelsestrykk: Dette er urettferdig!

Unntaksbestemmelser er nødvendige

Å bli tilkjent erstatning når du har sannsynliggjort at overgrepene har funnet sted og dokumentert den påførte skaden, bør etter min mening være en sak mellom staten og den som søker. At overgriper har partsrettigheter, er derfor ett av mine viktigste ankepunkt mot begge de statlige oppreisningsordningene.

Jeg mener det snarest bør gjenetableres unntaksbestemmelser når det gjelder anmeldelse, i lovverket så vel som i de ikke-regelstyrte ordningene. For også når man søker rettferdsvederlag, blir man bedt om å legge ved dom og politidokumenter som dokumentasjon. Det teller mye for utfallet av søknaden dersom de kriminelle handlingene ble anmeldt og etterforsket. Vi vet at slike saker som
oftest ender med henleggelse. Den påståtte skadevolderen er dermed formelt ute av saken.

Hensynet til barnebarna går foran

Gjennom mine over 20 år som psykiatrisk pasient, deriblant tre innleggelser ved Modum Bad på til sammen ni måneder, kjenner jeg mange som er i målgruppen for å søke oppreisningserstatning. Jeg har fått fortellinger fra andre som har søkt, jeg har sett begrunnelser for at søknaden er blitt innvilget, og tatt del i hva den symbolske summen kan innebære av økt selvaktelse. Og: Jeg har stått i stormen, sammen med dem som har fått avslag.

Det var representantforslaget fra KrF som ga støtet til at jeg sa ja til at min anonymiserte historie kom på trykk i Aftenposten. Jeg ville fortelle om hva erstatningen har hatt å si for meg – og hvor jeg mente det butter. Men: Jeg var ennå ikke klar for å stå fram, blant annet fordi moren min fortsatt levde. Dessuten satt jeg fortsatt fast i skammen, og strevde med et vaklende selvbilde. Jeg fryktet å bli redusert til «hun med den forferdelige barndommen».

MANGE SOMMERUKER HOS BESTEFORELDRENE: «Anne» og søsteren tilbrakte mange sommeruker hos besteforeldrene, mens foreldrene var hjemme og jobbet. (Foto: Privat)

Grov omsorgssvikt

Jeg hadde også kvaler og skyldfølelse for smerten som jeg påførte mine nære og kjære, ved å fortelle åpent om hva de fæle opplevelsene hos mormor og morfar besto i – og den grove omsorgssvikten mine foreldre var ansvarlig for.

Heldigvis våget jeg å lette på sløret overfor mine barn og svigerbarn, og konkretisere hva de omfattende senskadene fra oppveksten min har ført til. Det var vondt for oss alle, samtidig en lettelse å slippe hemmeligholdet. Jeg ble møtt med omsorg og varme.

Ettersom mine mange henvendelser til sentrale politikere på Stortinget hittil ikke hadde ført fram i løpet av de drøye seks årene som har gått siden min historie kom på trykk i avisen, hadde jeg bestemt meg for å ta bladet fra munnen – bli synlig, under fullt navn, selv om det koster.

Jeg trodde jeg var klar. Men hensynet til familien teller mer enn alt annet. Jeg ønsker å skåne barnebarn i sårbar alder for detaljer. Dette holder meg fortsatt tilbake. Etter nøye overveielser har jeg derfor valgt å opprettholde anonymiteten – i visshet om at jeg dermed ikke kan gå i bresjen for denne saken jeg brenner for. Det gir imidlertid håp å få denne teksten publisert av interesseorganisasjonen LMSO, som kjenner min identitet. Kanskje jeg får tent en ild hos andre, som ikke behøver å ta tilsvarende hensyn?

Bør være del av terapien

Til deg som vurderer å søke offentlig oppreisning med dagens regelverk, skal du vite at det fins flere dilemmaer: Du må være forberedt på økte symptomer og sterke minner som kommer tilbake. Søknadsprosessen er beintøff. Selv kastet jeg opp da jeg måtte beskrive detaljene. Å gjøre opp for den tapte barndommen, bør derfor være en del av et individualterapeutisk forløp.

På grunn av alle omkostningene, oppfordrer jeg deg til å ha en trygg, emosjonell base. Ta gjerne med deg en medvandrer på veien, en du er glad i. Tenk høyt sammen om hva det er å vinne, hva det er å tape ved å søke. Det er viktig å være bevisst på at det kan bli overveldende å gå inn i vonde traumeminner. Er du fortsatt i en psykologisk indre konflikt, bør du kanskje vente?

Ved incest og relasjonstraumer er det ofte sterke familiekulturer å stå opp mot. Det er langt fra tilstrekkelig å plassere ansvaret hos den ene personen som har forgrepet seg. Å ta innover seg de andre omsorgsgivernes svik, er tøft. Noen overlevere har derfor fortsatt automatiserte feiltanker om seg selv, som at «jeg fortjente det». Det krever både mot og mye langvarig arbeid å bryte ut av slike
mønstre.

Færreste klare for å konfrontere overgriper

Det å ha styrke nok til å anmelde et familiemedlem, har vist seg å være den aller største bøygen for de fleste. Ifølge fagmiljøer som jobber med incestutsatte, er de færreste av oss klare for å konfrontere overgriperen, spesielt der hen er i nærmeste familie.

Hvis du likevel finner ut at tiden er moden for å anmelde, vil du på nytt kunne få skylden for å ødelegge for resten av familien – fordi du ripper opp i det andre kanskje helst vil slippe å vite. Prisen å betale kan være at du mister all kontakt med storfamilien din.

Den flerårige saksbehandlingstiden kan dessverre bremse eller stoppe den terapeutiske prosessen du er i. Det kan hindre framdrift i det å bearbeide dine traumatiske erfaringer, for å finne en måte du kan leve best mulig videre i livet.

Du bør også våge å tenke på konsekvensene av et avslag. Det kan bli en repetisjon av det å føle at du ikke blir trodd. Tilhelingen kan bli satt på pause.

Du må videre være klar over at der Voldserstatningsloven åpner opp for 60 G som maksimal erstatningssum, er det per nå 2 G som er det maksimale du kan bli tilkjent i erstatning for den tapte barndommen.

– Mehl og regjeringen ble overkjørt

Jeg øyner håp om en forandring. Sist sommer vedtok stortingsflertallet å be regjeringen evaluere og styrke voldserstatningsordningen, og at evaluering av den nye loven skulle starte på nyåret i 2025.

Budskapet ble klart formidlet og begrunnet: Når det gjelder oppreisning etter dokumenterte overgrep, er det på høy tid at skadevolders rett til innsyn fjernes som krav for at søknadene skal behandles.

Håpet mitt styrkes ved at det i Justiskomiteens behandling av saken, var tverrpolitisk enighet om den nye lovens negative konsekvenser. Selv om tidligere justisminister Emilie Enger Mehl og andre Sp- og AP-representanter sto på sitt fra Stortingets talerstol om at evaluering er for tidlig allerede etter to år, ga de andre partiene full støtte til forslaget fra Venstre, Høyre, FrP og SV.

– Vi var tydelige på, da lovendringen ble innført, at den burde revideres om den fikk utilsiktede konsekvenser. Det viser det seg at den har fått, sa Høyres justispolitiske talsperson og saksordfører Ingunn Foss til NRK i mai i fjor, da justiskomiteen hadde behandlet forslaget.

Foss, som også er medlem av Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, viste blant annet til Voldtekstutvalgets rapport som ble overlevert regjeringen i mars i fjor, og som slo fast at lovendringene innskrenker voldsutsattes rettigheter.

Fra Juristforbundet blir snuoperasjonen fra Høyre og flere andre partier omtalt som gledelig. At evalueringen blir iverksatt tidligere enn opprinnelig ment, får bred støtte derfra. Fagforeningens president viser til Voldtektsutvalgets rapport: «Selv om myndighetene anser prosessen for å søke om voldserstatning som enkel, vil den ikke nødvendigvis oppleves slik av utsatte. Å få bistand fra en
advokat kan være avgjørende for at vedkommende velger å søke og klarer å fylle ut søknaden på en god måte.»

Forbundet peker på at innføring av korte frister, partsstatus til utøver og svekkelse av retten til bistandsadvokat, innebærer at voldtektsutsatte er langt dårligere stilt enn tidligere, når det gjelder muligheten til å søke erstatning fra staten.

– Tilfeldigheter avgjør utfallet

I oppfølgingen av den pågående evalueringsprosessen må både regjering og storting være seg sitt ansvar bevisst: Det er på høy tid å ha et fornyet, kritisk blikk på alle de offentlige erstatningsordningene. Ordningene må sikre rettferdighet og likebehandling over hele landet.

Det må også bli fortgang i arbeidet som Stortinget ba regjeringen om allerede i 2018: At KS skulle utarbeide «en beste praksis-anbefaling» for frivillige kommunale og fylkeskommunale erstatningsordningene. Det holder ikke lenger å skylde på forsinkelser pga. pandemien, slik den politiske ledelsen i Justisdepartementet hittil har gjort.

Det er her verdt å nevne at tidligere arbeiderpartipolitiker Anne Sofie Tømmerås så sent som i november 2023, kalte de eksisterende rettferdsvederlagsordninger for «tilfeldighetserstatning». Slik kan det ikke være.

Å bli tilkjent oppreisningserstatning kan utgjøre en avgjørende forskjell for enkeltindivider som har blitt utsatt for stor urett og brutale overgrep – i deres vei mot heling som mennesker.

Det handler om liv og død. Det vet jeg godt selv.

27. mars 2025

Helga og Marte skal bidra til å skape vekst!

F.v Generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth,Kommunikasjonsrådgiver, Marte Nordahl og orginasjonsrådgiver Helga Øvsthus Tønder Foto: Jack Walker-Gill. (Hausmanns Hus)

– LMSO vokser, og vi er glade for å ønske Helga Øvsthus Tønder velkommen som organisasjonsrådgiver og Marte Nordahl som kommunikasjonsrådgiver! 

Generalsekretær i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO), Line Kolstad Rødseth, fremhever at temaet seksuelle overgrep er mer aktuelt enn noen gang, og at LMSO har vokst betydelig de siste årene.

– Vi har jobbet målrettet for å profesjonalisere organisasjonen og posisjonere oss som en sentral aktør på feltet. Nå er vi i en posisjon hvor vi kan styrke vår kompetanse for videre vekst og sikre at vi innfrir vårt mandat om å sette seksuelle overgrep på dagsordenen, understreker hun.

En avgjørende byggestein

Kolstad Rødseth trekker frem kommunikasjonsarbeidet i LMSO som essensielt – både for å synliggjøre organisasjonen og for å formidle kunnskap om seksuelle overgrep, ettervirkninger og forebygging. Samtidig har vi sett behovet for sterkere kompetanse innen organisasjonsutvikling, endring og innovasjon. En bærekraftig struktur er avgjørende for å muliggjøre vårt arbeid og nå våre mål.

– Derfor er jeg svært glad for å få Marte og Helga med på laget. Helga har et analytisk blikk og en sterk evne til prosessarbeid, mens Marte har en skarp penn og et brennende engasjement for faglig formidling. Sammen utfyller vi hverandre, og LMSO står sterkere enn noensinne til å skape endring, handlekraft og bedre livskvalitet for overgrepsutsatte, fastslår generalsekretæren.

Solid kunnskap og variert bakgrunn

Organisasjonsrådgiver Helga Øvsthus Tønder har lang fartstid i ideell sektor og fagbakgrunn innen retorikk og entreprenørskap. De siste ti årene har hun jobbet med å støtte sosiale entreprenører, både nasjonalt og lokalt, blant annet som leder for Ashoka Norge og for Tøyen Unlimited.

– Jeg brenner for et sterkt sivilsamfunn, demokratisk deltakelse og likeverd. I LMSO vil jeg bidra til å bygge en sterk og robust organisasjon hvor mange kan engasjere seg i kampen mot seksuelle overgrep, påpeker hun.

Kommunikasjonsrådgiver Marte Nordahl har bred erfaring innen journalistikk, kommunikasjonsrådgivning og foto, med bakgrunn fra både trykte og digitale medier. Hennes erfaring fra helseorganisasjoner og avisredaksjoner gir henne innsikt i hvordan man formidler komplekse temaer på en måte som engasjerer og opplyser.

– Jeg brenner for å formidle historier og temaer som øker kunnskap og engasjement, spesielt innen helse, psykisk helse og samfunnsspørsmål, forteller Nordahl.

Utfordrende og givende arbeid

Nordahl er klar over at det kan være utfordrende å jobbe med forebygging av seksuelle overgrep.

– At det er utfordrende, gjør arbeidet ekstra meningsfullt. Jeg gleder meg veldig til å kunne bidra med kunnskapsformidling og bevisstgjøring om utfordringer knyttet til seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner, sier hun.

Øvsthus Tønder påpeker at det er mange strukturelle utfordringer innen feltet, både når det gjelder forebygging og oppfølging av de som er rammet av seksuelle overgrep.

– Omfanget av dette samfunnsproblemet er svimlende, og det påvirker meg sterkt. Det er givende å jobbe for og med folk som har egenerfaring. De har innsikter som, sammen med fag og forskning, kan gjøre systemene våre så mye bedre. Historien har vist oss gang på gang at det nytter å jobbe sammen for å skape endring. Det gjelder også i kampen mot seksuelle overgrep, fremhever hun.

Meningsfylt arbeid for samfunnsendring

For Øvsthus Tønder er det viktig å jobbe aktivt mot seksuelle overgrep.

– Dette angår oss alle – som medmennesker, foreldre, venner og naboer. Vi skal ikke tolerere at noen utsettes for seksuelle overgrep.

Nordahl synes det er givende å kunne bidra til en positiv samfunnsendring og til å sette seksuelle overgrep på dagsordenen.

– Det er fantastisk å kunne forbedre enkeltmenneskers liv gjennom informasjon, engasjement og synlighet, .

Videre utvikling og engasjement

Nordahl ser frem til å synliggjøre de ulike nyansene i tematikken og presentere løsninger som kan føre til varige samfunnsendringer. Dette har hun god erfaring med fra tidligere organisasjonsarbeid og som journalist.

– Jeg gleder meg til å fortsette å formidle tematikken til de ulike målgruppene vi ønsker å nå. At vi både snakker til erfaringsformidlere, fagfeltet, politikere og forskere, gjør det kommunikasjonsfaglige ekstra utfordrende og interessant, presiserer hun.

Øvsthus Tønder har lang erfaring med å jobbe med ideelle organisasjoner med fokus på positiv samfunnseffekt.

– Jeg er overbevist om at sivilsamfunnet har en avgjørende rolle i å skape endringer – særlig innenfor denne tematikken. Jeg vil jobbe for å styrke LMSO som en interessepolitisk organisasjon, der flere kan kanalisere sitt engasjement for å skape endringer i systemet, forklarer hun.

Hun gleder seg også til å bygge videre på det sterke engasjementet som finnes i LMSO.

– Jeg har allerede begynt å møte LMSOs frivillige, og de er en superviktig drivkraft som jeg ser frem til å jobbe med, avslutter hun.

24. mars 2025

Seksuelle overgrep og vold: Vi må ta forebygging på alvor

Folkerettsjurist Gro Nystuen, har gjennom hele sin karriere jobbet med menneskerettigheter. Foto: Hanna Johre/NIM.

Folkerettsjurist og fungerende direktør ved Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) Gro Nystuen oppfordrer myndighetene til å prioritere forebygging av seksuelle overgrep og vold. – Det er langt rimeligere å forebygge enn å håndtere konsekvensene.

24.mars, på Internasjonal dag for rett til sannhet om grove menneskerettighetsbrudd og for verdighet for ofrene, markerer Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) viktigheten av å gi overgrepsutsatte en stemme, og ansvarliggjøre systemene som svikter og styrker beskyttelsen og rettsvernet.

– Seksuelle overgrep og vold i nære relasjoner er menneskerettighetsbrudd. De krenker frihet, sikkerhet og verdighet, og staten har en forpliktelse til å forebygge, avdekke og straffeforfølge. Likevel opplever mange utsatte systemsvikt, mistro og manglende rettferdighet, presiserer generalsekretær i LMSO, Line Kolstad Rødseth.

Viktig å synliggjøre tematikken

Gro Nystuen har gjennom hele sin karriere arbeidet med menneskerettigheter, blant annet i Utenriksdepartementet og under utstasjonering ved FN-delegasjonen i Genève. Siden 2018 har hun vært tilknyttet Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM).

– Vold i nære relasjoner er et av temaene vi jobber mye med i NIM, og det er viktig å markere denne dagen for å synliggjøre tematikken. Det store spørsmålet er hvilke ressurser som faktisk settes inn for å hindre vold og overgrep, understreker hun.

Statens plikt til å beskytte mot overgrep

  • Istanbul-konvensjonen, formelt Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, er en internasjonal konvensjon for å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Stortinget vedtok i 2017 å ratifisere konvensjonen, og den ble dermed norsk lov.
    Grunnloven av 1814 inneholder flere menneskerettigheter.
  • Etter andre verdenskrig har internasjonale konvensjoner pålagt statene ytterligere plikter, blant annet å sikre beskytte enkeltpersoner mot overgrep fra andre private.
  • Statens ansvar har gradvis utvidet seg, og myndighetene har en plikt til å forhindre at borgere utsettes for vold og overgrep fra andre.
  • Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har fastsatt standarder for når staten burde ha visst om risikoer og handlet for å forhindre overgrep. Staten har en sikringsplikt og må ha effektive systemer for å avdekke og forhindre vold.

Forebygging må prioriteres

Nystuen viser til en undersøkelse fra konsulentfirmaet Menon, som anslo at vold i nære relasjoner kostet staten nesten 93 milliarder kroner i 2021. I regjeringens opptrappingsplan mot vold i nære relasjoner fra 2023-24, var det satt av kun 120 millioner kroner til forebyggende tiltak.

– Dette er et spektakulært gap. Hvorfor myndighetene ikke er mer opptatt av å forhindre vold i utgangspunktet, er et spørsmål vi ofte stiller oss.

Nystuen uttrykker stor bekymring over at forebygging ikke prioriteres høyere.

– Temaet kommer ikke høyt nok opp på den politiske agendaen, selv om det ville vært langt mer kostnadseffektivt å satse på forebygging enn å håndtere konsekvensene.

Alarmerende statistikk

Nystuen trekker frem en rapport fra NIM i fjor om innvandrerkvinner på krisesentre og hvilken hjelp de får til å gjenoppta en normal hverdag.

– Et av funnene var at flere i hjelpeapparatet ikke kjente til regelen i utlendingsloven som gir kvinner utsatt for vold rett til opphold på selvstendig grunnlag. Selv om det er gjort en del praktiske grep, gjenstår det mye arbeid, informerer hun.

Mye tyder på at mange tror taushetsplikten trumfer avvergeplikten, men dette er en misforståelse.

– Å tydeliggjøre avvergepliktens rekkevidde er ett av flere viktige tiltak for å forebygge og forhindre vold og overgrep.

Gjennomføring av rettigheter i praksis

Hvordan rettigheter faktisk gjennomføres, er ifølge Nystuen den største utfordringen.

– Vi snakker ofte om Istanbul-konvensjonen, blant annet for kommunene, som en oppskrift på hvordan forbudet mot vold og behovet for beskyttelse skal gjennomføres i praksis – dette er en såkalt gjennomføringskonvensjon.

Hun uttrykker bekymring over at stadig flere stater retter kritikk mot konvensjonen, og at enkelte mener den representerer en utilbørlig innblanding i privatlivet. Nystuen mener det ikke er folkeretten som er problemet, men statenes vilje til å gjennomføre den.

Bedre gjennomføring er nøkkelen

Nystuen mener at hvis Istanbul-konvensjonen var allment akseptert og lojalt fulgt opp blant statene, ville vi vært langt på vei.

– Mange peker på konkrete utfordringer, som behovet for økte ressurser til krisesentre og politiet. Systemene for informasjonsdeling er heller ikke gode nok, erfarer Nystuen.

Hun trekker også frem at voldtektsbestemmelsene i straffeloven snart kommer i ny versjon.

– Det blir interessant å se hva Justisdepartementet kommer med i vurderingen av straffelovens bestemmelser om voldtekt og samtykke, og i hvilken grad dagens lovgivning kan bedre situasjonen for ofrene, påpeker hun.

– Det er mange synspunkter på hvilken effekt ulike straffebestemmelser har. Vi kommer til å følge dette nøye. En ny bestemmelse er lovet før påske, men vi mener å endre straffeloven er bare ett av mange tiltak som trengs for å bekjempe voldtekt og vold i nære relasjoner.

Hun viser blant annet til voldtektsmeldingen, som peker på mange praktiske tiltak som fortsatt ikke fungerer godt nok og som setter mange kvinner i utsatte posisjoner.

  • 1
  • 2
  • 3
  • …
  • 19
  • Next Page »

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring