LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

May Bente Hagen: — Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi

May Bente Hagen.
Foto: Britt Krogsvold Andersen

Psykiatrisk sykepleier og forfatter av boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid, May Bente Hagen, har også personlig erfaring med traumer og terapi. 

— Jeg flyttet til Østlandet for å få traumebehandling og bodde der i ti år. Jeg måtte flytte fra familie og venner og jeg kjente ingen, sier Hagen.

Hun er nå i en avsluttende fase av et terapiforløp som hun forteller at har vært krevende, men vellykket. 

— Tillit til terapeuten min har vært helt avgjørende, både i relasjonen og at jeg opplevde henne som sensitiv og respektfull. Men også tilliten til at hun hadde kompetanse og kunnskap om traumelidelser skapte trygghet og ga håp om og tro på bedring. 

Nettbasert behandlingsprogram som vendepunkt

Hagen forteller at det hun opplevde at satte fart i helingsprosessen og var et vendepunkt, var deltagelse i et internasjonalt behandlingsprogram, kalt  TOPDD-studien (Treatment of Patients with Dissociative Disorders). Ellen Jepsen, overlege ved Avdeling for traumebehandling ved Modum Bad, er involvert i forskningen. Dette er et internettbasert behandlingsprogram der pasienten deltar sammen med terapeuten.

Jeg tror at utvikling av trygghet er terapi i seg selv

Da Hagen deltok besto programmet av 45 ukentlige videoer med undervisning, øvelser og oppgaver. Hovedtemaene i programmet var utvikling av trygghet, regulering av følelser og grunning. 

— Jeg tror at utvikling av trygghet er terapi i seg selv – fordi det har man gjerne ikke opplevd tidligere, samt at det er grunnlaget for at traumer kan begynne og heles. Områder vi arbeidet med innenfor disse temaene var å utvikle trygge mestringsstrategier og unngå å bli styrt av selvdestruktive strategier og impulser, som gjerne lindrer der og da, men som bare gjør problemene større, sier Hagen.

Lærte hvordan traumer påvirker hjernen

May Bente Hagen er redaktør for fagboken “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”. Hun har også egenerfaring med traumer og terapi.

Hun forteller at andre områder de jobbet med i programmet var å forstå hvordan traumer kan endre hjernen. Blant annet kan fryktområder bli overutviklet og overaktiverte.

— Vi lærte også om hvordan vi som barn lærer å mestre følelser, og konsekvensene av å ikke ha fått hjelp til å regulere følelser som barn, som det å føle for mye eller for lite slik at man er kronisk utenfor toleransevinduet sitt. 

Andre viktige øvelser var å jobbe med og klare å skille fortid fra nåtid:

— Det gir en større opplevelse av trygghet å forstå at sterke kroppslige reaksjoner og følelser man kan oppleve når noe skjer i nåtid, kan skyldes at det trigger vonde hendelser som har skjedd i fortid, og skamfølelsen som følger.

— Å øve opp bevisstheten rundt å skjelne hva som hørte til hvor, gjorde at jeg raskere klarte å roe aktiveringen og reagere mer adekvat i nåtid. 

Hagen forteller at de også jobbet med å lære å tåle og romme gode følelser, skam og selvmedfølelse og å forstå seg selv, det vonde som har skjedd og reaksjonene man har hatt og har, på en medfølende måte. 

— Det kan oppleves forvirrende å bli møtt med godhet og respekt

— De siste undervisningsområdene og øvelsene var ganske langt ute i programmet, og det har kanskje hatt en hensikt. For når man er vant til å bli behandlet respektløst, er det lett å behandle seg selv på samme måte fordi man tror man ikke fortjener bedre og å tenke at man er verdiløs.

Det ligger ofte en kløft av skam her som handler om at andres blikk på deg har blitt ditt eget

— Å bli møtt med godhet og respekt, også av seg selv, kan oppleves forvirrende når man ikke har så mye av det i erfaringsgrunnlaget sitt, sier Hagen.

— Det ligger ofte en kløft av skam her som handler om at andres blikk på deg har blitt ditt eget. Skammen regnes som den vondeste følelsen vi har. Å begynne å behandle seg selv på en respektfull måte og ha medfølelse med det traumatiserte barnet i seg gjør at du også må tåle å ta innover deg det vonde og urettferdige du ble utsatt for, og klare å romme det. Det er gjerne et stykke veg å gå dit. 

Hagen hadde tilgang til videoene i to år og jobbet mye med øvelsene, både hjemme og sammen med terapeuten. Sammen med videoene fulgte det også flere arbeidsoppgaver til ukens tema, med mange tips/forslag tidligere pasienter hadde hatt nytte av. 

— Det opplevde jeg også ga håp og pågangsmot til å gjøre øvelser og å arbeide med oppgavene. Det betydde mye for innsatsen å vite at noen hadde hatt stort utbytte av programmet.

Trygghetstrappen

En stor del av undervisningen i TOPDD-programmet handlet som nevnt om utvikling av trygghet og hva trygghet innebærer. 

Hagen har laget en modell som hun har kalt “Trygghetstrappen” for å illustrere denne utviklingen: 

Trygghetstrappen: Utvikling av trygghet i traumeterapi. May Bente Hagen©

— For meg betydde det mye å lære at opplevelsen av ro og trygghet i kroppen er det høyeste nivået av trygghet, at det kan ta tid og at det er en del arbeid som må gjøres før man når dit. Andre områder av trygghet og sikkerhet i eget liv må på plass først. Jeg tror at dette er viktig å være klar over. Ellers kan det bli lettere å gi opp, og tenke at det man lærer av stabiliserings- og grunningsøvelser ikke hjelper – fordi aktiveringen i kroppen gjør at det oppleves som at man er kronisk utenfor toleransevinduet sitt. 

Viktig lærdom om grensesetting

Hagen forteller at det for henne hadde det stor betydning å lære hva trygghet og sikkerhet i eget liv faktisk innebærer og at det ble brukt tid på denne delen av undervisningen.

— Det opplevdes som en støtte å få høre at det første og viktigste målet handlet om å sette trygge grenser i relasjoner til mennesker som har utsatt en, og kanskje fortsatt utsetter en for krenkende handlinger, fysisk, seksuelt eller psykisk, i nåtid og at noen ganger må man bryte relasjoner. At å sette grenser for og/eller bryte skadelige relasjoner er en forutsetning for at helingsprosessen skal komme i gang, sier hun.

— Sosial støtte er en viktig buffer mot å utvikle senskader etter potensielt traumatiserende hendelser. Det er også viktig i en terapeutisk prosess når pasienten på ny får mulighet for bearbeiding og integrering av traumene.

Hun forteller at det dessverre ikke er uvanlig at alvorlig traumatiserte mennesker står alene, uten støtte fra familie og at det heller kan være motsatt:

Fordi selv om krenkelsene slik de skjedde da man var barn kan ha opphørt, kan de psykiske krenkelsene fortsette, og den psykiske makten kan oppleves overveldende for den traumatiserte langt inn i voksenlivet. 

— Og den makten kan være så sterk at den utsatte ikke våger å fortelle til noen, verken hva en har opplevd, eller at en har blitt syk av det. 

Noen ganger nytter det verken å sette grenser for, eller å bryte med dem som har utsatt en for krenkende handlinger, forteller Hagen:

— Jeg vet at mange har valgt å flytte for å få avstand og har fått hemmelig telefonnummer. Likevel fortsetter plagingen for fullt i form av e-post og brev i forsøk på å få deg til å tie stille. 

— Sårene kan gro, innenfra 

På toppen av “Trygghetstrappen” er man dirigent i eget liv. At terapien er vellykket betyr ikke at man ikke lenger kjenner vonde følelser fra fortid. For det vonde har skjedd og kan ikke bli ugjort. Det betyr at man ikke lenger blir overveldet av følelsene. 

— De er normale følelser som man har utviklet redskaper til å mestre på egenhånd. Og med tilgang på normale og sunne reaksjoner kan man også begynne å sørge over det man har opplevd, og tapet av det man skulle hatt men ikke fikk som barn. Sårene kan gro, innenfra, sier Hagen.

Hun forteller at hun ønsker at mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer skal få hjelp så tidlig som mulig. 

Pågående krenkelser man ikke klarer å stoppe, og manglende støtte fra familie, bidrar til at traumeterapi kan ta lang tid

— Det krever kunnskap hos dem som skal hjelpe – terapeuter og miljøterapeuter. Mange som har vokst opp med vold, overgrep og omsorgssvikt opplever at de har en tapt barndom. Når det tar lang tid før man får hjelp – som hjelper – til å arbeide med traumereaksjonene og følelsene og å bearbeide det som har skjedd, mister man også store deler av voksenlivet sitt. For livet går – årene går, sier Hagen.

— Jeg tror at pågående krenkelser man ikke klarer å stoppe, og manglende støtte fra familie, bidrar til at traumeterapi kan ta lang tid. Fordi det hindrer pasienten i å utvikle nødvendig trygghet som grunnlag for at traumebearbeiding skal komme i gang. 

Hun tror også dette kan spille en rolle når pasienter knytter seg sterkt til terapeuten sin, hvor pasientens agenda og fokus rettes mot ikke å miste terapeuten, i stedet for å klare å være nysgjerrig på egen prosess og strategier som kan bidra til at bedringsprosesser kommer i gang. 

— Viktig med ro og trygghet i terapirelasjonen

Hagen forteller at mange opplever at terapeuten er den eneste trygge personen de har hatt og har. Det er mange som opplever at krenkelsene fortsetter psykisk på ulike måter når problemene kommer til overflaten og de begynner å snakke om det som har skjedd. 

Det er også mange som opplever å bli utstøtt fra familien. 

— Jeg har snakket med flere. Dette er et område som er belagt med taushet og hvor den som har blitt syk ofte blir den tapende part. Dette bør få større fokus i traumebehandlingsmiljøet og kanskje også i det offentlige rom. 

Andre forhold Hagen tenker at kan bidra til utrygghet, og dermed vanskeliggjøre et terapiforløp slik at det tar lang tid, er stadig bytte av terapeuter og nye agendaer som “kommer inn på scenen og mener det ene og andre om behandlingsmetoder”:

— Da blir det ikke ro og trygghet nok i en terapirelasjon. Også stadig press på terapeuter om å avslutte pasientforløp blir veldig forstyrrende. Pasientene fanger opp slike signaler og blir utrygge. Da blir pasientens krefter brukt på frykten for å miste terapeuten i stedet for å bearbeide traumene. 

Mange mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer, det vil si at de har opplevd å bli utsatt for gjentatte kriminelle handlinger som vold er – fysisk, psykisk, seksuelt – fra nære omsorgspersoner de var avhengige av i oppveksten, blir uføre allerede i ung alder. 

Kunnskap om traumer bør bli obligatorisk

— Jeg ønsker at tidlig, og alvorlig traumatiserte mennesker skal få hjelp tidlig slik at de kan få komme i gang med livene sine. Dette er mulig for mange med riktig hjelp. For kunnskapen og kompetansen finnes, men dessverre er det mange behandlingssteder/enheter som ikke bruker den. Jeg mener at kunnskap om alvorlige traumelidelser og hvordan de utvikles, traumebehandling og traumebevisst miljøterapi bør bli obligatorisk undervisning i relevante profesjonsutdanninger, sier Hagen.

LMSO arbeider blant annet for at de som ikke fikk hjelp som barn, og som har utviklet alvorlige traumelidelser, skal få traumebehandlingstilbud nært der de bor. Disse menneskene trenger ofte en god del mer enn noen timer eksponeringsterapi. 

LMSO samarbeider blant annet med Regional Enhet for Traumebehandling i Trondheim, formidler behovet for traumebehandling i Helsedirektoratets BrukerROP, og arrangerer fagkvelder for blant annet profesjonsutøvere med fokus på økt kompetanse om traumeinformert behandling. LMSO mener at modellene til Modum Bad og REFT må brukes som inspirasjon ved alle helseinstitusjoner i Norge.

Traumekompetanse på hjemstedet er avgjørende

— Jeg tror at hovedterapien for de fleste alvorlig traumatiserte kan og bør skje hos individualterapeuter som jobber poliklinisk, eller hos private med driftsavtale, men mener at pasientene skal ha mulighet for innleggelse i en traumeavdeling/-enhet ved behov, sier Hagen.

— Jeg har også stor tro på planlagte gruppebaserte behandlingsopphold slik blant annet Modum Bad har. Det oppleves svært bevisstgjørende å gjenkjenne seg i andre pasienter som strever med tilsvarende problemer, samt å få undervisning om traumesymptomer som normale reaksjoner på unormale opplevelser. Dette er med på å redusere skamfølelsen som de fleste av oss traumatiserte strever med, sier hun.

Selv om denne bevisstgjøringen er positiv, kan den også gjøre at traumene kommer mer til overflaten, forteller Hagen. Da er det godt å få hyppige terapitimer med individualterapeut og god ivaretakelse av kompetente miljøterapeuter. 

Mange opplever å komme flere hakk videre i sin terapeutiske prosess etter et slikt behandlingsopphold. 

— Men jeg vet at mange også opplever å få en vond nedtur når de kommer tilbake til hjemstedet sitt etter et slikt behandlingsopphold, fordi det ikke finnes kompetanse på hjemstedet og den positive utviklingen stopper opp. 

— For å lage slike behandlingstilbud trenger behandlere og miljøterapeuter kunnskap og kompetanse om alvorlige traumelidelser, som kompleks PTSD og komplekse dissosiative lidelser. Det er dyrt å unnlate å gi adekvat hjelp, både for den det gjelder og for samfunnet som helhet – ofte i generasjoner fremover.

Intervju med May Bente Hagen, forfatter av “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”: — Det er mange områder i livet som berøres av traumer

LMSO sikter å sette traumebevisst behandling på agendaen og øke kunnskapen om traumer. Et viktig ledd i dette arbeidet er å løfte frem fagbøker som gjør nettopp dette — i dette tilfellet boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv av May Bente Hagen.

May Bente Hagen. Foto: Britt Krogsvold Andersen

Hagen er utdannet psykiatrisk sykepleier, gestaltterapeut og har arbeidet ved ulike avdelinger i psykiatrien.

I 2016 ga hun med sine medforfattere ut boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. 2. utgaven kom ut i februar i år.

Hagen er også frivillig i LMSO:
— I fjor sommer ble jeg spurt av regionsansvarlig i LMSO Rogaland, Gro Harestad, om å være med som frivillig i en arbeidsgruppe, og har vært med siden.

— Jeg er imponert over kvaliteten i arbeidet LMSO utfører og har tro på at denne organisasjonen kan få gjort mye viktig arbeid som kan føre til positive endringer i arbeidet med utsatte barn og voksne som strever med senskader som følge av overgrep.

Hagen forteller at hun er opptatt av at volds- og overgrepsutsatte skal få hjelp tidlig, og at hun er særlig opptatt av at konsekvenser av/lidelser som følge av vold i nære relasjoner i oppveksten skal inn som obligatorisk pensum i relevante profesjonsutdanninger. I voldsbegrepet inngår fysisk, psykisk og seksuell vold med undergrupper, som hun presiserer i bokens innledning.

Traumebevisst tilnærming

— Pasientgruppen som har hovedfokus i boken er dem som har de alvorligste traumene, ofte som følge av ulike former for vold og omsorgssvikt fra sine omsorgspersoner, og gjerne allerede fra starten av livet, sier Hagen.

Det er mange områder i livet som berøres av traumer

Hun forteller at boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følge av tidlige alvorlige relasjonstraumer utvikler seg, og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv.

— Det er mange områder i livet som berøres av traumer, og dette gjenspeiles i boken som belyser temaet fra et tilknytningsteoretisk perspektiv og et etisk perspektiv, forteller hun:

— Helsepersonellets respekt for menneskeverdet, samt deres moralske dyder som blant annet tillit, respekt og ydmykhet, er særlig relevant i møte med mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer, siden vold og overgrep krenker deres integritet, verdighet, autonomi og menneskerettigheter.

— Her er vi også innom ulike sykdomssyn og sykdomssynets konsekvenser for retten til helse og helsehjelp.

Hvordan ivareta seg selv som hjelper

Andre områder boken er innom er dissosiasjon som mestringsstrategi, faseorientert traumebehandling og ikke-verbale terapiformer som for eksempel bruk av hest i terapi. I tillegg skriver Hagen om tidlig traumatisering og effekten på hjernens utvikling.

Å ta imot andre menneskers smerte etter vold kan over tid være krevende og kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering

Hagen skriver også om skam, både den normale og sunne som handler om sensitiviteten og respekten for egne og andres grenser, og den skadelige skammen som er påført en av andre som er i posisjon til, og har makt til, å krenke. Etiologisk betyr ordet “vold” makt.

  • Har du fått med deg at LMSO sin nasjonale fagdag 18.11 har nettopp temaet “Hvem hjelper hjelperen”? Les mer og meld deg på!

— Å ta imot andre menneskers smerte etter vold kan over tid være krevende og kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering, sier Hagen.

Boken har et kapittel som omhandler nettopp dette, samt kunnskap om hvordan miljøterapeuter kan ivareta seg selv i arbeidet med alvorlig traumatiserte pasienter.

Relevant for både fagpersoner og utsatte

Hovedmålgruppen for boken er studenter i videreutdanning i psykisk helsearbeid, masterstudenter med psykisk helsearbeid som fordypning og miljøterapeuter innenfor psykisk helsetjeneste, som psykiatrisk sykehus, distriktpsykiatriske sentre og innenfor psykisk helseomsorg i kommunen.

Men boken favner bredt og er derfor aktuell for alle som på ulike vis samarbeider med alvorlig traumatiserte mennesker.

— Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra mennesker som selv har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt som opplever at boken har vært til hjelp.

— Jeg har også vært bevisst på at boken skulle være lettfattelig da jeg arbeidet med den, og å forklare faguttrykk.

Dette kommer kommer blant annet frem i en anmeldelse av 1. utgaven av boken fra Revolt Media: “Boken har godt og enkelt språk og samtlige faguttrykk er godt forklart.”

Personlig erfaring og faglig grunnlag ble bok

— Jeg har personlig erfaring med traumer og terapi. Å bli møtt med traumekompetanse, og respekten de møtte pasientene med på Modum Bad, ga meg tro på at tilheling kunne bli mulig, sier Hagen.

Hun forteller at erfaringen med å bli møtt med traumekompetanse, hos både individualterapeuter og miljøterapeuter, og håpet det ga  henne, var bakgrunnen for ideen om å skrive fagbok om traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid med voksne.

— Denne kompetansen og kunnskapen ønsket jeg skulle nå ut til det øvrige psykiske hjelpeapparatet, slik at alvorlig traumatiserte pasienter kan få hjelp.

Vold, overgrep og omsorgssvikt i nære relasjoner i oppveksten får konsekvenser for tilknytningen til omsorgspersonen

Hagen forteller at videreutdanning i psykisk helsearbeid er avviklet noen steder, men er tatt inn i masterstudier. Den siste forskriften og rammeplanen Hagen har funnet, er fra 2005. Her står det ingenting om at studenten skal ha kunnskap om seksuelle overgrep, vold eller omsorgssvikt i nære relasjoner eller om traumelidelser hos barn, ungdom eller voksne.

— Vold, overgrep og omsorgssvikt i nære relasjoner i oppveksten får konsekvenser for tilknytningen til omsorgspersonen eller -personene, sier Hagen.

— Tilknytningen blir utrygg. Dette kan igjen få konsekvenser for opplevelsen av trygghet videre i livet, også i relasjon til andre mennesker.

— Et viktig fokus i traumebevisst omsorg med voksne mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer er å utvikle trygghet og tillit, som grunnlag for å kunne bearbeide traumeerfaringer, og er et viktig miljøterapeutisk arbeid. Dette har jeg fokus på i boken, og i mine forelesninger, ser hun.

Masteroppgave som inspirasjon

I 2012 leverte Hagen masteroppgaven sin: En etisk analyse av den norske statens oppfyllelse av sine forpliktelser i forhold til artikkel 19 i barnekonvensjonen. Artikkel 19 fremhever flere områder hvor partene, altså de landene som har skrevet under på konvensjonen, skal treffe egnede tiltak for å beskytte barn mot vold og overgrep: administrativt, sosialt, opplæringsmessig og lovgivningsmessig.

— Jeg konsentrerte meg i min oppgave om opplæringsmessige tiltak. Min konklusjon var at staten ikke oppfylte sine forpliktelser når det gjaldt opplæringsmessige tiltak.

— Det var ikke obligatorisk undervisning om vold mot barn i nære relasjoner i relevante profesjonsutdanninger, det vil si de som skal jobbe tett på barn og dermed kan oppdage barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, sier Hagen.

Det har i ettertid kommet nye forskrifter for flere relevante utdanninger om at studentene skal ha kunnskap om blant annet vold og overgrep samt kunne identifisere tegn på at barn blir utsatt, og iverksettelse av tiltak.

— Det er fortsatt ikke obligatorisk undervisning om konsekvenser av tidlige alvorlige relasjonstraumer eller om behandling av lidelser som følger av dette, som komplekse traumelidelser og dissosiative lidelser, i relevante profesjonsutdanninger, sier Hagen.

  • LMSO jobber med å påvirke politikere og utdanningsinstitusjoner slik at konsekvenser av relasjonstraumer blir obligatorisk underivsning på relevante studier. Bli medlem og/eller frivillig!

Flere nye kapitler i andreutgaven

Andreutgaven av boka er omfattende revidert. Nye kapitler har kommet til og andre har gått ut.

Inger Eggen, som har gitt ut bøkene Bare jeg… og Fra traumer til vonde minner, skriver et kapittel fra pasientperspektivet, dels om sine erfaringer med vold som barn og om den lange og krevende behandlingen hun gjennomgikk som voksen.

Kapittel 9 er nytt kapittel i boken, skrevet av psykiatrisk sykepleier Gerd-Ellen Øverby, traumeavdelingen på Modum Bad og Ingunn Holbæk, psykologspesialist ved Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo. Kapittelet handler om miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid i samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse, og tar utgangspunkt i kliniske erfaringer, teoretisk kompetanse og en kvalitativ mastergradstudie foretatt ved Modum Bad.

Kapittelet er relevant for samarbeid med traumepasienter generelt, men viser spesielt hvordan pasienter med en dissosiativ lidelse trenger å bli møtt med spesifikk kompetanse hvor man legger vekt på samarbeidende holdning som gir pasienten en mer aktiv rolle i terapien. Kapittelet gir mange gode eksempler på hvordan miljøterapeuter kan trygge en person som dissosierer.

Kapittel 10 er nyskrevet av Unn Hammervold, Førsteamanuensis ved UiS, og behandler utfordringer knyttet til bruk av tvangsmidler overfor pasienter med traumelidelser når de er innlagt i psykisk helsevern. Her beskrives helsepersonells og pasienters erfaringer med tvangsmidler, der retraumatisering oppleves særlig belastende for pasienten. Etiske problemstillinger knyttet til anvendelse av tvang drøftes, også hvordan forebygging av tvang, der omlegging fra tradisjonell behandling til traumebevisst behandling og omsorg, har gitt gode resultater internasjonalt. Forfatteren ser videre på helsepersonells erfaringer med effekten av ettersamtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding, der både pasienter og helsepersonell utviklet nye handlingsalternativer. Avslutningsvis i kapittelet vises det til hvordan tvang kan utføres på best mulig måte når tvang synes uunngåelig.

Hva har ditt parti om overgrep og traumer i partiprogrammet? Sjekk vår oversikt!

LMSO er en politisk og religiøst nøytral organisasjon. Et av våre mål er å jobbe med politisk påvirkning og sette traumer og overgrep på agendaen. En måte å gjøre dette på er å nettopp synliggjøre hva de politiske partiene har om traumer og overgrep i sine partiprogrammer per i dag.

Formålet med denne oversikten er å gi et grunnlag for at du kan ta et informert valg med utgangspunkt i de rammene og grensene vi har satt for hva vi har hentet frem.

Du kan selv søke på nøkkelord og begreper som er viktig for deg ved å åpne partiprogrammene og trykke ctrl+f på PC eller command+f på Mac, eller bruke søkefunksjonen i din PDF-leser på mobil eller nettbrett.

Det er bevisst at vi i denne omgang har valgt å utelate en uttalt vurdering av eller “karaktersetting” på partienes politikk på områdene vi fokuserer på. Vi har heller valgt å utheve i fet skrift de delene av et partiprogram vi syns er særlig relevante ut ifra våre rammer. Vi lar det være opp til hver enkelt hvordan du vurderer innholdet partiprogrammene på dette området.

Det er flere årsaker til at vi har valgt å gjøre det slik i år, og det er mulig at vi velger en annen strategi ved neste valg. Denne oversikten danner uansett et godt grunnlag for vårt videre politiske påvirkningsarbeid!

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

LMSO er opptatt av kunnskap danner grunnlaget for handling.

Hva har LMSO vektlagt?

Følgende punkter har dannet rammene for hva vi har valgt å fokusere på i partiprogrammene (arbeids- og stortingsprogrammer):

LMSO har som mål å blant annet …

  • være brobygger mellom erfaring, fag og forskning i arbeidet mot overgrep
  • ha et særlig fokus på overgrep mot barn og ungdommer og overgrep i nære relasjoner samt mot særlig sårbare grupper, og en kjønnsnøytral tilnærming
  • sette seksuelle overgrep og traumer på dagsordenen
  • kunne tilby informasjon og undervisning om overgrep og senvirkninger
  • bidra med kunnskap om avdekking og forebygging av overgrep
  • arbeide systematisk for kompetanseheving innen helse- og utdanningssektoren
  • bidra til at utsatte får nødvendig oppfølging og behandling
  • bidra til at utsatte får økt livskvalitet
  • bidrar til at barn og unge får en god og inkluderende (LHBTQIA+) seksualitetsopplæring der de lærer om grensesetting, i tråd med for eksempel animasjonsserien “Kroppen min eier jeg”, som LMSO har bidratt i utviklingen av

LMSO har også fokus på at overgripere ikke er mennesker som har “monster” skrevet i panna og som hopper ut av busker og ser ut på en bestemt måte. Overgripere kan også være “den snille nabodamen” eller “den samfunnsengasjerte fotballtreneren”. Det er viktig å anerkjenne at også tillitspersoner man er glad i samtidig kan være overgripere, for å i større grad kunne våge å tro at det faktisk er noe galt som skjer, og å tørre å se, gjenkjenne og avdekke hva som faktisk skjer. Du ser det ikke før du tror det.

Det er mye vanskeligere å både forebygge og avdekke overgrep dersom man tenker at “Overgripere? Nei, det er jo bare sånne som… [stereotypi av overgriper]”. Overgrep begås av alle kjønn, i alle aldre, yrker og samfunnslag.

LMSO er også opptatt av å forebygge at de med seksuell interesse for barn begår overgrep, og at de trenger hjelp til å stoppe dette. Derfor har LMSO blant annet bidratt i utviklingen av nettsiden Detfinneshjelp.no.

Vi har valgt å i denne omgang begrense oss til å fokusere på søkeord knyttet til “overgrep” og “traumer”, og ellers temaer som havner innenfor våre fokusområder og rammer. Alle uthevinger er våre egne.

En stor takk rettes til regionsansvarlig Mathilde i LMSO Østlandet og to av hennes flotte frivillige, Kim og Elisabeth, som har bidratt med en uvurderlig innsats ved å skaffe veldig nyttig råmateriale til denne oversikten!

Vil du bli frivillig i din region? Ta kontakt med din regionsansvarlige! Du kan også ta en titt på våre aktive oppdrag på frivillig.no

Oversikt over hva partiene sier om overgrep og traumer i sine programmer

 

Rødt

Rødt vil:

  • At alle skoler må settes i stand til å jobbe aktivt for et skolemiljø fritt fra rasisme, diskriminering, forskjellsbehandling, mobbing, seksuell trakassering og overgrep. Barn skal føle seg inkludert, uavhengig av utseende, funksjonsnivå, opphav, livssituasjon, familiesammensetning, seksualitet eller normbrytende uttrykk”.
  • “Øke politiets, helsevesenets, rettsvesenet og Navs kunnskap om vold mot kvinner og skeive. Videre gi grundig opplæring i rettsvesenet og arbeidslivet om hva som er seksuelle overgrep og konsekvensene av det.”
  • “At barnehagens ansatte gjennom alderstilpasset formidling skal bidra til at barna utvikler trygghet til egen kropp, kjønnsidentitet og seksualitet slik at de blir i stand til å sette grenser for egen kropp og respektere andres grenser.”
  • “Alle former for seksualisert vold må kriminaliseres.”
  • “Ha nok politiressurser på saker om vold i nære relasjoner og voldtekt samt styrke eksisterende tiltak, som SARA, over hele landet.” 

Rødt skriver at de vil “[a]rbeide for at krisesentrene sikres tilstrekkelige økonomiske rammer ved statlig finansiering. Alle må sikres et krisesentertilbud tilstrekkelig nær sitt bosted. Samisk krise- og incestsenter må gjenopprettes.”

Rødt vil også:

  • “At all seksuell kontakt skal være frivillig, og at definisjonen av voldtekt må skjerpes i loven slik at seksuell omgang forutsetter oppriktig og informert samtykke, en samtykkelov.”
  •  “At kunnskap om grensesetting, kjønnsroller, seksuell trakassering og voldtekt skal inngå i utdanningen av lærere, barnevernspedagoger, politi, helsefaglige profesjoner, sosionomer og barne- og ungdomsarbeidere.”
  • “At elevene i barneskolen, ungdomsskolen og den videregående skolen gjennomfører obligatorisk undervisning og diskusjon om grensesetting, kjønnsroller og kjønnsidentitet, seksuell trakassering og voldtekt. Lærere må få tilbud om relevant videreutdanning slik at de kan undervise i dette.” 
  • “Inkludere arbeidet mot seksuell trakassering og overgrep i HMS-arbeidet, både gjennom arbeidsmiljøloven og i forskrifter.”
  •  “At kunnskap om seksuell trakassering og overgrep skal inngå i opplæringen av verneombud og i opplæring av alle med personalansvar i offentlig sektor.”
  • “Fjerne foreldelsesfristen for saker som omfatter æresvold, voldtekt og seksuelle overgrep og andre grovt integritetskrenkende saker.”
  • “Sikre at strafferammene for seksuelt misbruk av barn skjerpes kraftig”

I Rødt sitt program finner vi ikke noe om traumer eller traumebehandling i forbindelse med overgrep.

 

 

Sosialistisk Venstreparti

SV vil:

  • “Kartlegge omfanget av vold mot eldre og øke innsatsen for effektive mottiltak.”
  • “At opplæring om seksualitet, grensesetting og temaer som kan avdekke vold og overgrep, skal være en del av rammeplanen for barnehagene.”
  • “Styrke undervisningen i seksualitet, kjønnsidentitet, respekt for grenser og samtykke.“
  • “At alle som jobber med barn skal sikres nødvendig kompetanse om forebygging, bekjemping og avdekking av vold, omsorgssvikt og seksuelle overgrep.”
  • “Styrke innsatsen mot seksuelle overgrep, grov vold og vold i nære relasjoner gjennom økte og øremerkede bevilgninger.”
  • “Satse på kompetanseheving på vold og overgrep på politihøgskolen.”
  • “Øke kapasiteten i politiets datakrimenheter, for å møte et moderne kriminalitetsbilde hvor flere lovbrudd skjer på nett.”
  • “Vurdere å øke strafferammen og utvide foreldelsesfristen for seksuelle overgrep mot barn over Internett. “
  • “At lek- og fagdommere skal sikres systematisk opplæring om voldtekts-myter og fordommer knyttet til kjønn og seksualitet og hvordan strukturer som rasisme og fordommer kan påvirke beslutninger.”

SV nevner også viktigheten av kunnskap om traumer, og skriver at de vil “[s]tyrke og samle kompetanse om traumelidelser og traumebehandling.”

SV har i tillegg et eget avsnitt om temaet vold, overgrep og seksuell trakassering, der vi finner følgende: 

  • “Et liv uten vald er ein menneskerett. Samfunnet har eit ansvar for både å førebyggje vald og overgrep, og gje merksemd og tilbod til alle som blir utsette for det. SV vil gjere det lettare for barn og unge å varsle om vald og overgrep, og sikre at dei blir lytta til. (…)”

SV vil også: 

  • “Gjere lavterskeltilbodet vald- og overgrepslinja til eit permanent, statleg finansiert tiltak.”
  • “Styrke finansieringa av krise-, incest- og valdtektssenter over heile landet. SV vil auke til 80 prosent statleg finansiering av krisesentra. (…)”
  • “Arbeide for auka middel til etterforsking av valdtektssaker og vald i nære relasjonar.”
  • “Byggje ut hjelpe- og behandlingstilbodet til både utsette, valdsutøvarar og overgriparar.”

 

Arbeiderpartiet

Ap vil:

  •  “Utarbeide flere ordninger for kompetanseheving i [helse]tjenesten, særlig når det gjelder kunnskap om metoder for å forebygge og avdekke vold og overgrep.”
  • “Etablere tilbud for å forebygge vold og overgrep mot eldre.”
  • “Forsterke den nasjonale satsingen på kriminalitetsområder som krever spisskompetanse, som overgrep på nett (…).”
  • “Sikre at kommunene samordner egne tiltak for forebygging av vold og seksuelle overgrep mot barn, og inkluderer tiltak i ideell regi.”
  • “Styrke undervisningen i seksualitet og grensesetting, kjønns- og seksualitetsmangfold, LHBT+ og reproduktiv helse i barnehagen, grunnskolen og den videregående skolen.”

Ap skriver også følgende i sitt program:

  • “Vi ser med alvor på den  store økningen i alvorlig internettkriminalitet hvor barn og unge utsettes for seksuelle overgrep. Arbeidet med digital trygghet må forsterkes og koordineres langt bedre enn i dag.”

Arbeiderpartiet har et avsnitt med tittel “Bred innsats for å bekjempe vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep”, der de skriver at de vil:

  • “Legge frem en mer ambisiøs nasjonal opptrappingsplan mot vold og overgrep mot barn og mot vold i nære relasjoner.
  • Innføre krav om at alle kommuner skal utarbeide handlingsplaner mot vold i nære relasjoner. 
  • Sørge for bedre samarbeid mellom etatene som jobber med personer utsatt for vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep, blant annet ved å rydde opp i uklarheter knyttet til taushetsplikten. 
  • Styrke særskilt viktige institusjoner i arbeidet med vold i nære relasjoner, som krisesentrene og barnehusene, samt opprette flere såkalte barnehus-satellitter. (…)
  • Bekjempe voldtekt gjennom blant annet å tydeliggjøre straffeloven, slik at ordlyden gjenspeiler at seksuell omgang uten samtykke er forbudt og definert som voldtekt.”

I Ap sitt program finner vi ikke noe om traumer eller traumebehandling i forbindelse med overgrep.

 

Miljøpartiet De Grønne

I kapittelet “Trygghet og rettssikkerhet for alle” skriver MDG følgende: “Vi vil styrke overgreps- og voldtektsmottakene og bygge ut behandlingstilbudet for utsatte og overgripere, med særlig fokus på unge utøvere av vold og overgrep“.

MDG skriver ellers dette:

  • At de vil “[s]tyrke overgreps- og voldtektsmottakene for å sikre bedre oppfølging av ofre for voldtekt og seksuelle overgrep.”
  • “Ressurser bør særlig prioriteres til områder der vi i dag ikke oppfyller våre menneskerettslige forpliktelser. Eksempler på dette er vold og overgrep mot kvinner og i nære relasjoner.”
  • “Sørge for at jordmødre er skolerte i og har kapasitet til å ivareta personer som har vært utsatt for overgrep.”
  • “Følge opp Barneombudets forslag om en helhetlig strategi for en trygg digital hverdag for barn og unge og styrke arbeidet for å beskytte barn og unge mot overgrep, sosialt press, reklame og annet skadelig innhold på nett.”

MDG vil også “[s]tyrke kompetansen i helsevesen, barnehage og skole for tidlig å avdekke vold, mobbing og overgrep mot barn” samt  “[b]ygge ut det tilrettelagte tannhelsetilbudet til tortur- og overgrepsutsatte og personer med sterk angst for tannlegebehandling.”

I tillegg skriver de følgende:

  • “MDG vil sikre støttesentre og andre hjelpetilbud til utsatte av seksuelle overgrep en nødvendig og stabil finansiering.”
  • “Styrke undervisningen i seksualitet, grensesetting og normkritikk i grunn- og videregående skoler samt relevante profesjonsutdanninger.”
  • “Tydeliggjøre straffelovens voldtektsbestemmelse, slik at seksuell omgang uten samtykke defineres som voldtekt.”

I MDG sitt program finner vi ikke noe om traumer eller traumebehandling i forbindelse med overgrep.

 

Senterpartiet

Senterpartiet skriver at de vil:

  • “Styrke politiets kompetanse og kapasitet når det gjelder straffeforfølgning og forebygging av voldtekts- og overgrepssaker.”
  • “Styrke samarbeidet mellom politiet, barnevernet og helsearbeidere i kampen mot overgrep mot barn. Arbeidet må både rette seg mot begått kriminalitet, barnets behov i forbindelse med dette. Men det viktigste er å forebygge at slik kriminalitet skjer.”
  • “Forbedre rettssikkerheten for offer for seksuelle overgrep. Foreldelsesfristen for seksuelle overgrep må fjernes.”
  • “Styrke det forebyggende arbeidet for å forhindre overgrep på nett.”

I avsnittet “Arbeid mot vold og overgrep” skriver Senterpartiet blant annet følgende:

  • “Vold i nære relasjoner og overgrep er alvorlige samfunnsproblemer, og staten må ha et helhetlig system på plass til å forebygge, avverge og etterforske og straffeforfølge slik kriminalitet. Barn er særlig sårbare.”
  • “De samfunnsøkonomiske kostnadene har mange uttrykk. Fra tap av liv og svekket psykisk og fysisk helse, til livsvarig ressurs- og produksjonstap når personer blir uføre, velferdstap for ofrene og fremtidige tap som skyldes at barn som er utsatt for vold selv kan bli utøver av vold. I tillegg er det betydelige kostnader knyttet til politi, rettssaker, krisesentre, barnevern og helsepersonell.”
  • “Alderstilpasset undervisning om kropp, seksualitet og grenser er viktig. Igangsetting av forebyggende tiltak mot vold og overgrep må derfor skje allerede fra barnehagen.”

Senterpartiet skriver også at de vil:

  • “Styrke skolehelsetjeneste, helsestasjoner, legevakt og andre kommunale helsetjenester til å kunne fange opp tegn på mishandling og vold, og til å sende personer som er utsatt for mishandling og vold videre til relevante tjenester.”
  • “Øke innsatsen mot vold i nære relasjoner ved å styrke barnehusene og etablere flere barnehus for
    å redusere avstandene, samt bidra til at avvergingsplikten blir kjent.”
  • “Endre foreldelsesfristen for seksuelle handlinger som rammer barn slik at den tilsvarer fristen for seksuelle overgrep, slik at straffbare seksuelle handlinger kan rettsforfølges.
  • Øke støtten til sentre mot seksuelle overgrep og incest.
  • Utarbeide og iverksette en kunnskapsbasert handlingsplan mot vold og overgrep i samiske samfunn på basis av rapportene fra Norges institusjon for menneskerettigheter om dette.”
  • “Gi alle elever god seksualitetsundervisning, med vekt på respekt for andre og grensesetting.”

I Sp sitt program finner vi ikke noe om traumer eller traumebehandling i forbindelse med overgrep.

Venstre

Tematikken tas opp i kapittelet “Hvordan sikrer vi alle muligheten til å leve trygge liv?”.

Dette skriver Venstre om overgrep i kapittelet:

  • “Vi vil at alle barn skal ha en trygg oppvekst, beskyttet mot vold og overgrep. Det viktigste vi kan gjøre for å forhindre vold og overgrep er forebygging og kunnskap. Vi vil satse på forebygging og tidlig innsats ved å styrke samarbeidet mellom hjem, politi, skole, barnehage, barnevern, helsestasjoner og frivillige organisasjoner. Alle må jobbe sammen for å oppnå gode resultater”.

Venstre er også av de få partiene som nevner traumer i forbindelse med overgrep i sitt partiprogram, og viktigheten av kunnskap om slike traumer:

  • “Alt for mange barn og unge opplever traumatiserende vold og overgrep. Slike traumer hindrer mange i å fullføre utdanning og å skaffe seg arbeid. Enkeltmennesker får ikke brukt sitt potensiale i livet. Vi vil øke satsingen og å spre kunnskap om traumers betydning for gode oppvekstforhold. Systematisk arbeid og kunnskap om traumer må integreres i alle samfunnets institusjoner, alt fra barnevern og barnehager til politi og skole.”

Venstre skriver også følgende om overgrep i samme kapittel:

  • “Dagens lovverk om seksuelle overgrep må oppdateres for å innføre et samtykkebegrep i voldtektslovgivningen. Vi vil sette ned et utvalg som skal gå igjennom hjelpetilbudet for personer som er utsatt for voldtekt, og som også skal se nærmere på politietterforskningen av voldtektssaker. Venstre vil fjerne minstestraffene og gi domstolene mulighet til å nyansere straffenivået ut fra omstendighetene i den konkrete saken.”

I forbindelse med kapittelet “Rettferdig og human rettsstat” skriver Venstre følgende:

  • “Vold og overgrep fører til angst, depresjoner og psykiske lidelser. Derfor prioriterer vi å finansiere opptrappingsplanen for barn og unges psykiske helse og opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn.”

Venstre skriver også om viktigheten av seksualitetsundervisning i sitt program:

  • “Vi vil ha en bred tilnærming til seksualitetsopplæring slik at barn og unge opplever skolen som en trygg arena for å lære om kropp og helse, integritet og grensesetting, lyst og mangfold.”

 

KrF

KrF vil:

  • “At alle barn i Norge fra barnehagealder av skal vite hva andre ikke har lov til å gjøre mot dem. Arbeidet med vold og overgrep må sikre at barn kan fortelle trygt, vet hva som skjer og får best mulig hjelp“
  • “Styrke barns digitale rettsvern gjennom for eksempel dokumentasjonsfrie arenaer i barnehagen, lovregulering, holdningsskapende arbeid og økt kunnskap som kan forebygge vold og seksuelle overgrep mot barn“
  • “Forebygge vold mot eldre ved å sette fokus på fysiske, psykiske, seksuelle og økonomiske overgrep, gjennom informasjon til både eldre og ansatte innen eldreomsorgen”
  • “Bekjempe vold og overgrep på nett.”
  • “Følge opp og styrke opptrappingsplanene mot vold og overgrep mot barn, og vold i nære relasjoner. Politiets kompetanse og kapasitet til forebygging og etterforskning av vold, voldtekter og seksuelle overgrep må styrkes”
  • “Ivareta og følge opp ofre for vold og overgrep ved å sikre dem beskyttelse, og fullfinansiere voldtektsmottak, krisesentre, incestsentre og ettervern for incestofre. Voldtektsofre skal ha krav på gratis psykisk helsehjelp, og tilgang til hjelpeinstanser over hele landet”
  • “Arbeide internasjonalt for at ansvarlige for overgrep og voldtekter av kvinner og barn blir rettsforfulgt”

KrF skriver også at de vil “[a]rbeide for økt strafferamme for overgrep mot barn, og produksjon, oppbevaring og deling av bilder og film av overgrep mot barn. Samt fjerne foreldelsesfristen for seksuelle overgrep og krenkelser mot barn og unge under 18 år.”

KrF vil også:

  •  “Sikre at mindreårige som har begått seksualforbrytelser får behandling for å hindre nye overgrep.”
  • “Sørge for at det blir enda tryggere for barn å ferdes på nett og bevilge økte midler til forskning på hvordan man kan gjennomføre nødvendige reguleringer for å holde overgripere ute av arenaer på nettet som er ment for barn.”
  • “Ivareta og følge opp ofre for vold og overgrep ved å sikre dem beskyttelse, og fullfinansiere voldtektsmottak, krisesentre, incestsentre og ettervern for incestofre. Voldtektsofre skal ha krav på gratis psykisk helsehjelp, og tilgang til hjelpeinstanser over hele landet.”
  • “Innføre en lovbestemmelse som tydeliggjør at voldtekt defineres som seksuell omgang uten fritt samtykke.”

KrF er også ett av de få partiene som skriver om traumer og traumebehandling i forbindelse med overgrep:

  • “Styrke kompetansen til helsearbeidere om traumer etter vold og overgrep slik at denne pasientgruppen sikres adekvat traumebehandling /-omsorg”

Høyre

Høyre skriver at de vil:

  • “heve strafferammen for seksuelle overgrep og all befatning med og fremstilling av overgrepsmateriale”
  • at norsk politi skal være verdensledende i arbeidet med å forhindre, avdekke og etterforske overgrep mot barn”
  • “innføre en plikt for norske tjenesteleverandører til å varsle politiet dersom de oppdager at tjenestene deres brukes til å spre eller oppbevare overgrepsmateriale “
  •  “styrke arbeidet mot vold i nære relasjoner gjennom bedre samarbeid mellom politiet, helsevesenet og barnevernet”
  •  “etablere en egen lov for barnehusene som tydeliggjør barnehusenes mandat”
  • “sikre krisesentertilbud i hele landet med høy kompetanse på å gi beskyttelse, sikkerhet, råd og veiledning til kvinner, menn og barn som blir utsatt for vold i nære relasjoner”
  • “sikre at politiet i hele Norge har spesialkompetanse når det gjelder vold mot barn og vold i nære relasjoner “
  • “bidra til at ansatte på skoler og i barnehager får mer kunnskap om vold og overgrep i nære relasjoner, og prøve ut piloter med ‘barnas verneombud'”
  • “øke kompetansen om overgrep blant alle yrkesgrupper som møter barn gjennom sin profesjon”

Høyre skriver også:

“Høyre mener at kommunene og politiet er særlig viktige i arbeidet med å forebygge og avdekke vold og overgrep i hjemmene. Derfor bør alle kommuner ha en strategi mot vold i nære relasjoner, og det lokale politiet må prioritere dette særskilt.”

I Høyres program finner vi ikke noe om traumer eller traumebehandling i forbindelse med overgrep.

 

Fremskrittspartiet

FrP har et eget avsnitt med tittelen “Overgrep mot barn”. Der skriver de blant annet følgende:

“Arbeidet mot trafficking, menneskehandel og seksuelle overgrep mot barn må styrkes. Dette er ofte grenseoverskridende kriminalitet der internasjonalt samarbeid vil gjøre kriminalitetsbekjempelse lettere. Vi ønsker derfor å styrke slike samarbeidsprosjekter. 

  • Foreldre som er dømt for seksuelle overgrep mot egne barn, skal umiddelbart fratas omsorgs- og samværsretten. 
  • Påtalemyndigheten må settes i stand til raskt å kunne følge opp de sakene som er ferdig etterforsket av politiet. 
  • Vi mener at det offentlige bør gis anledning til å leie inn privatpraktiserende advokater til å føre straffesaker for å få avviklet den store saksmengden. (…)”

Fremskrittspartiet skriver at de vil øke foreldelsesfristen for fysisk og psykisk vold mot barn til 15 år etter at barnet fyller 18 år, og at de ikke aksepterer aksepterer at straffesaker med kjent gjerningsperson henlegges på grunn av kapasitetsproblemer.

De skriver også at “[n]orsk politi bør samarbeide tett med politiet i land som norske pedofile reiser til for å utnytte barn. Folk som er dømt for overgrep bør kunne dømmes til å miste retten til pass, og politiet bør advare myndigheter i andre land mot personer som kan utgjøre en trussel mot deres barn slik at de kan stanse dem fra innreise.”

Frp vil:

  • “pålegge nettleverandørene å lagre kommunikasjonsparametere, slik som tildelte IP-adresser, i minimum 6 måneder 
  • gi mulighet til kjemisk kastrering på personer som blir dømt for seksuelle overgrep 
  • etablere offentlig register på personer som har begått overgrep mot barn
  • åpne for å varsle lokalsamfunn om personer som gjentatte ganger har blitt dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot barn 
  • fjerne foreldelsesfristen for fysisk og psykisk vold mot barn 
  • samarbeide internasjonalt om å stanse pedofile fra å kunne reise til andre land og misbruke barn 
  • at alle som blir dømt for alvorlig overgrep mot barn automatisk skal bli idømt en forvaringsdom”

I kapittelet “Pårørende og offeromsorg skriver FrP at de vil “sikre et særskilt etterverntilbud for barn som har vært utsatt for overgrep”, og at de vil gjennomgå barns rettssikkerhet etter overgrep.

FrP vil også “forebygge og bekjempe overgrep mot barn ved bruk av digitale medier”.

FrP skriver i tillegg følgende:

 “Det er viktig at offentlige instanser som er i kontakt med barn,  i større grad settes i stand til å avdekke når barn blir utsatt for vold, overgrep og annen form for omsorgssvikt. Vi vil derfor styrke kompetansen og samarbeidet mellom skole, barnehage, helsestasjoner, frivillige organisasjoner, barnevern, familievernet og politiet.

I FrP sitt program finner vi ikke noe om traumer eller traumebehandling i forbindelse med overgrep.

 

 

 

—

 

Ny generalsekretær i LMSO blir Line K. Rødseth: — Gleder meg over å få muligheten til å skape strukturelle endringer for alle overgrepsutsatte i samfunnet vårt

Line Kolstad Rødseth blir ny generalsekretær i LMSO. Foto: William Karlsen

Line Kolstad Rødseth blir ny generalsekretær i LMSO, og tiltrer i 100% stilling i januar 2022.

Rødseth forteller at hun ønsker å skape en organisasjon som favner om alle som blir utsatt for overgrep. 

— Vi er nødt til å være inkluderende for å bli inkluderende, sier Rødseth. 

Bryte med stereotypier, synliggjøre overgrep og løfte frem stemmer

Rødseth vil utfordre stereotypier om utsatte og overgripere, og gjøre det enklere for alle utsatte å få eierskap til sin egen historie.

— Mange har forutinntattheter om hvordan en overgrepsutsatt skal oppføre seg og se ut for å være et «troverdig offer», sier Rødseth.

Hun mener at det er viktig å synliggjøre alle former for overgrep samt inkludere alle som blir utsatt for det – særlig sårbare grupper.

— Vi med privilegier må løfte frem og lage rom til stemmene uten samme privilegier. Det er et ansvar vi må ta på vegne av alle overgrepsutsatte, sier hun.

— Vi må utfordre snevre oppfatninger for å synliggjøre forskjellige typer overgrep, hvem det er som blir utsatt og hvem som utfører overgrep.

—  Å bryte med stereotypier og heller formidle mangfoldet som vi ser i virkeligheten vil bidra til at flere oppdager og sier ifra om sine eller andres opplevelser, samt bidra til at flere orker å stå stødig i sin egen historie og sine egne erfaringer, sier Rødseth.

Bred kunnskap i relevante fagfelt

Rødseth jobber for tiden på det nasjonale kompetansesenteret Pro Sentret, som spesialkonsulent i prosjektet “Det er nok nå”. Prosjektet skal bidra til økt kunnskap om seksualisert vold mot sexselgere.

Mange møter et behandlingsapparat som ikke favner om de komplekse symptomene som kan være vanlige reaksjoner etter overgrep

De fem årene før det har hun jobbet som sosialkonsulent på samme senter. Hun jobbet da med å følge opp enkeltpersoner og å sikre deres rettigheter.

— I mitt arbeid med overgrepsutsatte ser jeg et behov for en vidtfavnende, inkluderende og kunnskapsbasert behandling. Mange møter et behandlingsapparat som ikke favner om de komplekse symptomene som kan være vanlige reaksjoner etter overgrep, sier Rødseth.

Rødseth har kunnskap om blant annet menneskehandel, traumebehandling, terapeutiske arbeidsmetoder, rettssystemet vårt og velferdsstaten – og hvordan man kan yte tjenester til mennesker uten rettigheter innenfor dette systemet.

Innsikt i samfunnsprosesser på flere nivåer

Rødseth har også erfaring med å gi veiledning og holde foredrag, skrive høringsuttalelser og delta på møter med politikere og beslutningstakere, samt bidra til rapporter og prosjekter. 

I 2019 fikk hun ansvaret for Pro Sentrets arbeid med handlingsplanen mot voldtekt 2019-2021, og har siden sittet i en arbeidsgruppe i Politidirektoratet.

Dette resulterte midler til prosjektet “Det er nok nå”, med et spesifikt fokus på voldtekt og sexsalg. Prosjektet fikk midler til å driftes gjennom 2021. Rødseth har hatt ansvar for prosjektet i sin helhet.

Rødseth har for tiden ansvaret for prosjektet “Det er nok nå”, som hun skal ferdigstille før hun tiltrer som generalsekretær i LMSO i januar 2022.

Rødseth har også en bachelor i vernepleie, og har blant annet jobbet som ledende miljøterapeut, miljøarbeider samt avlaster.

I tillegg har hun undervist for studenter på VID vitenskapelige høgskole, holdt flere foredrag om overgrep og bidratt til å arrangere demonstrasjoner og dialogmøter.

Hun har dermed innsikt i prosesser og institusjoner i blant annet kommuner samt helse- og rettsvesen på flere forskjellige nivåer.

Erfaring med å sette overgrepssaken på agendaen i media

Rødseth er godt vant til å uttale seg til pressen om overgrep og voldtekt. Hun har blant annet vært med i en episode av Trygdekontoret, der temaet var voldtekt.

Dokumentaren “Stolt av deg” handler om både den emosjonelle prosessen og rettsprosessen i etterkant av hennes egenerfaring.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

Rødseth har deltatt på en episode av Trygdekontoret der temaet var voldtekt. Foto: Skjermbilde fra tv.nrk.no.

I tillegg er Rødseth godt vant med å skrive kronikker om tematikken.

Rødseth skal i første omgang fullføre prosjektet “Det er nok nå”, som blir ferdigstilt i desember 2021. 

Deretter tiltrer hun som generalsekretær i LMSO i 100% stilling i januar 2022.

— Jeg gleder meg enormt til å begynne som generalsekretær i LMSO og er ydmyk over muligheten jeg er gitt for å skape strukturelle endringer for alle overgrepsutsatte i samfunnet vårt, sier Rødseth.

Styreleder Folgerø: — Særdeles kompetent

Styreleder i LMSO, Ingunn Folgerø, er svært fornøyd med ansettelsen av Rødseth.

— Rødseth er særdeles kompetent og har en unik kombinasjon av relevant erfaring samt kunnskap om og innsikt i prosesser på forskjellige nivåer som er svært viktig for LMSO sitt arbeid og satsningsområder fremover, sier styreleder i LMSO, Ingunn Folgerø. 

— Vi ser frem til å satse enda tyngre på blant annet synlighet i media, dialog med relevante institusjoner og politisk påvirkning fremover, og er svært fornøyde med ansettelsen.

Skjeltorp fratrer etter mange års innsats

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang.
Elin Skjeltorp fratrer i juli etter mange års innsats i LMSO.

Nåværende dyktige daglige leder i LMSO, Elin Skjeltorp, fratrer stillingen 31.7.2021 etter mange års enestående innsats i LMSO – og et uvurderlig arbeid i å gjøre organisasjonen til det den er i dag. 

Skjeltorp ble først involvert i LMSOs arbeid som styremedlem i 2013. Hun var aktiv i styret og var blant annet styreleder, før hun ble ansatt som daglig leder i 2016.

— Det er mange som har vært med å bygge fundament, grunnmur og reisverk til den interesseorganisasjonen LMSO står som i dag, sier Skjeltorp, og viser til de uunværlige bidragene fra alle de flotte frivillige i LMSO gjennom årene.

— Det har vært en fantastisk utfordring og en enorm glede å lede denne organisasjonen, sier hun.

— LMSO er mitt hjertebarn og har vært min hjertesak, og jeg gleder meg til å følge med på organisasjonen videre både i sak og i utvikling som organisasjon.

— Jeg tror virkelig på organisasjonens virke og jeg mener oppriktig at dens frivillige er av den helt unike sorten, sier Skjeltorp.

Informasjonsrådgiver Andrea Bruer blir midlertidig fungerende generalsekretær.

Ettersom Skjeltorp fratrer 31. juli og Rødseth tiltrer i januar, vil informasjonsrådgiver Andrea Bruer være fungerende generalsekretær i perioden 1. august til 31. desember 2021.

Bruer har tidligere vikariert for daglig leder i flere perioder, og ser frem til å fortsette å samarbeide tett med LMSO sine flotte regionsansvarlige og øvrige frivillige samt dyktige styre om daglig drift av organisasjonen frem til Rødseth tiltrer.

Ildsjelprisen 2021 gikk til Hanne Line Wærness: — Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ble frivillig i LMSO

LMSOs ildsjel 2021, Hanne Line Wærness (t.v.) mottar ildsjelprisen fra styreleder i LMSO, Ingunn Folgerø. Foto: Gro Harestad (regionsansvarlig i LMSO Rogaland)

På LMSO sitt landsmøte i mai 2021 ble det kunngjort: Hanne Line Wærness er årets ildsjel! Wærness er vernepleier og førstelektor – og frivillig i LMSO Rogaland. På sommeravslutningen for LMSO Rogaland den 24. juni kunne styreleder Ingunn Folgerø endelig fysisk overrekke prisen til Wærness.

“Årets ildsjel er en person som har vært medlem i LMSO i en årrekke, også før organisasjonen skiftet navn og staket ut ny kurs for organisasjonens virke. Personen har et brennende engasjement for å opplyse, informere og synliggjøre konsekvensene av seksuelle overgrep og ikke minst hva utsatte har behov for av hjelp og trygghet.

Personen har en faglig tyngde innen tematikken som skinner i frivillighets arbeidet som nedlegges. I tillegg formidler personen den utsattes perspektiv gjennom tekster som når langt utover Norges grenser. Personen har deltatt og deltar fremdeles, i arbeidsgrupper som arrangerer seminarer og i skrivegruppe som produserer kronikker. Personen er en nordlending som har gjort søring av seg og er aktiv i LMSO Rogaland. Jeg mener at årets ildsjel må bli Hanne Line Wærness.”

Slik lød nominasjonsteksten som førte til at komiteens valg falt på Hanne Line Wærness.

Ønsket å bidra i det tverrfaglige fellesskapet

— Hvorfor valgte du å bidra frivillig i akkurat LMSO?

— Jeg meldte meg inn i Blålys den gang LMSO het det og var en brukerorganisasjon – det begynner å bli en stund siden. Blålys ga meg en tilhørighet til et fellesskap, en opplevelse av å ikke være alene med erfaringer og de konsekvensene det kan ha, forteller Wærness.

— Da vi ble LMSO, endret fokuset seg til en interesseorganisasjon som jobber for å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsorden.

— Det tverrfaglige perspektivet til LMSO – balansen mellom forskning, fag og erfaring – gjorde at jeg ønsket å bidra inn i dette fellesskapet. Jeg er selv fagperson med overgrepserfaring, og tenker at hvis det er noe andre kan dra nytte av så er det bra.

— Så da regionansvarlig Gro Harestad inviterte til et informasjonsmøte en gang i 2018 kastet jeg meg på som frivillig. Og har ikke angret et sekund!

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Wærness sier at hun aldri har angret et sekund på at hun meldte seg som frivillig i LMSO i 2018. Foto: Gro Harestad

Forskningsbasert kunnskap, faglig påvirkning og informasjonsarbeid

— Hva har du syntes og synes er mest givende å bidra med i LMSO, og hvorfor?

— Det er mange ting med LMSO som er givende. Det kanskje viktigste for meg er arbeidet med å løfte frem seksuelle overgrep og traumer i samfunnsdebatten. Seksuelle overgrep mot barn er ikke noe folk liker å snakke om – det skal helst ikke skje. Men det skjer, og konsekvensene kan være kjempestore for de det gjelder – også de som er rundt, sier Wærness.

Påvirkning gjennom forskning, fag og erfaring er noe av det som gjør det meningsfullt å være frivillig.

— LSMO jobber på flere plan, med faglig påvirkning og informasjonsarbeid. Det å arrangere fagdager og -kvelder er spennende og viktig, for da bidrar vi både med informasjon og ikke minst kunnskapsheving.

— Gjennom faglige arrangementer kan vi nå ut til de som jobber i helse- og sosialsektoren på alle nivå, få faglige innspill og forskningsbasert kunnskap ut til de som møter personer med overgrepserfaringer.

— Kunnskap om konsekvenser, og hvordan disse kan komme til uttrykk, er viktig for at hjelpeapparatet skal kunne møte utsatte mennesker på en verdig måte. Så for meg er påvirkning gjennom forskning, fag og erfaring noe av det som gjør det meningsfullt å være frivillig, sier hun.

— Det frivillige arbeidet har gjort meg sterkere

— Er det noen av dine bidrag gjennom årene du husker som ekstra sterke, eller som ga resultater du er ekstra fornøyd med?

— Jeg liker å skrive, og forsøker å flette erfaring og fag inn i tekster som forhåpentligvis kan bidra til refleksjon og gjenkjennelse hos andre. Det har blitt noen kronikker og andre innlegg etter hvert.

Det er faglig og personlig berikende å kunne være en del av et fellesskap som har et så viktig fokus som LMSO har.

— Mitt hjertebarn er det usette, utsatte barnet. Jeg ønsker å løfte frem det erfaringsuttrykket som ikke er umiddelbart synlig, og dermed vanskelig å forholde seg til for både den utsatte og de rundt. Avskamming er et viktig ord i denne sammenhengen.

— En av disse kronikkene, “Sporene og ordene – på innsiden”, traff tydeligvis noe hos mange, og ble delt også utover landegrensene. Det var en tekst som satt langt inne å skrive, og det gjorde stort inntrykk å se at den ble tatt imot på den måten den ble. Da gir det mening å dele erfaringer med faglig vri.

— Hva har du selv fått ut av å bidra i LMSO gjennom alle disse årene?

— Det er faglig og personlig berikende å kunne være en del av et fellesskap som har et så viktig fokus som LMSO har. Koblingen fag, forskning og erfaring er så viktig for denne tematikken.

— Regionansvarlig Gro Harestad er kunnskapsrik og dyktig, og en stor inspirasjon og pådriver i det arbeidet vi gjør her i Rogaland. Som frivillig på grasrotnivå får jeg mulighet til å bidra med mitt – og det er veldig ansporende.

— Det arbeidet jeg har fått være med på som frivillig har gjort meg sterkere, og bidratt til at jeg i større grad tåler min egen historie. Det er noe så befriende med å møte andre som snakker «samme språk»!

Wærness avslutter med en tydelig oppfordring:

— Hvis noen tenker at de har lyst til å engasjere seg i et særdeles viktig samfunnsarbeid – så er det alltid plass i LMSO. Da kan vi i fellesskap fjerne noen tabuer, bidra til avskamming, øke kunnskap og sette seksuelle overgrep og traumer på dagsorden!

—

Vil du bidra som frivillig i LMSO?
Ta en titt på våre aktive oppdrag på frivillig.no, eller kontakt din nærmeste regionsansvarlige direkte!

Vil du støtte vårt arbeid økonomisk?
Bli medlem!

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt [email protected] for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Torggata 31
0183 Oslo