LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Organisasjonsdokumenter
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Troms og Finnmark
      • Nordland
      • Midt-Norge
      • Sør
      • Østlandet
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Bli medlem, frivillig eller gi et bidrag
  • Nyheter
  • Nyhetsbrev
  • Aktivitetskalender
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

29. juni 2022

En varslet krise i helse-Norge: På tide å ta samfunnsproblemet traumer på alvor

Line K. Rødseth er generalsekretær i LMSO. Foto: William Karlsen.

Helse Vest, Helse Midt og Helse Nord uttalte i NRK-saken om traumebehandling i går at de mener at deres egne traumetilbud er faglig gode nok for pasienter med traumer. Vi i Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) er sterkt uenig i dette. Folkehelseproblemene seksuelle overgrep og vold – og de komplekse traumene som ofte følger – får ikke på langt nær så mye oppmerksomhet som det burde, hverken i helsesystemet eller samfunnet forøvrig.

Modum Bad (Helse Sør-Øst), Regional Enhet for Traumebehandling (REFT, Helse Midt-Norge) og Viken senter i Bardu er strålende eksempler på helseinstitusjoner som tilbyr målrettede og spesialiserte behandlingstilbud til de med komplekse traumer. Utfordringen er at det kun finnes disse tre spissede behandlingstilbudene i Norge og at det er svært vanskelig å få plass: Ventelistene er lange, og behandlingen er forbeholdt en spesifikk pasientgruppe.

På Dagsrevyen 14.6 uttalte Modum Bad at deres manglende kapasitet er et resultat av nødvendige prioriteringer på grunn av driftsavtalen deres med Helse Sør-Øst. Dette er brudd på pasientrettighetsloven, fordi traumeutsatte pasienter ikke får utøvd sin rett til fritt behandlingsvalg. Det er også diskriminering av en hel pasientgruppe, i tillegg til brudd på § 2-1B Retten til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.

Arne Blindheim, spesialist i klinisk psykologi ved Klinikk for krisepsykologi i Bergen med 25 års erfaring, uttalte i et reportasjeinnslag på NRK Nordland 15.5 at helseforetakenes påstand om at deres behandling er god nok “høres ignorant ut”. Blindheim påpeker at pasienter med kompleks PTSD trenger hjelp over flere år. Kai Brynjar Hagen, fengselslege og rådgivende overlege for NAV, uttaler seg også om at traumebehandlingstilbudet i landet er utilstrekkelig.

Mange traumatiserte har opplevd at overgrepene ble utført av nære omsorgspersoner i oppveksten, som har andre konsekvenser enn om man blir utsatt for overgrep som voksen og utvikler såkalt enkel PTSD. Rammene for dagens behandling av PTSD og kompleks PTSD, utformet av NKVTS på oppdrag fra Helsedirektoratet, “fra 10-12 timer, med opp mot 20 timer som ramme i komplekse tilfeller”. Noen melder at særlig eksponering har virket mot sin hensikt og gjort komplekse traumer verre. For noen vil denne behandlingen være tilstrekkelig, men mange av LMSO sine medlemmer melder – som Blindheim – at de trenger god oppfølging over flere år. Kontrasten er sterk til Modum Bad sin stabiliseringsorienterte tilnærming samt deres involvering i det kombinerte nettbaserte behandlingsprogrammet og studien Treatment of Patients with Dissociative Disorders.

LMSO erfarer også at pasientene fortviler, og går i årevis uten å motta tilstrekkelig behandling. I noen tilfeller har pasienter måttet flytte for å få tilgang på behandling. Mange melder om lav kompetanse enkelte steder i landet. Andre har fått beskjed om at det ikke finnes et tilbud til dem. Dette skjer mens symptomtrykket øker. For mange får dette alvorlige helsemessige konsekvenser. Noen melder om at alt håp er ute. Konsekvensene kan være fatale.

Helseforetakene påstår at traumebehandlingen som finnes rundt om i landet er “adekvat”. Ola Jøsendal, assisterende fagdirektør i Helse Vest RHF, sier at pasienter tilbys et forsvarlig behandlingstilbud i egen region dersom de blir avvist av Modum Bad. Men hva er et “forsvarlig behandlingstilbud”? Hvilket kompetansegrunnlag har behandlingstilbudet?  Og hva er ventetiden?

Det hjelper ikke å ha et godt eksisterende tilbud dersom det minst ett års ventetid for å få behandling. Noen pasienter har ikke tid til å vente. Jøsendal uttaler også at “hver region har ansvar for å skaffe et godt behandlingstilbud til pasienter i sitt område”. LMSO erfarer at behandlingstilbudene regionalt ikke er tilstrekkelige, og at dette ansvaret ikke blir overholdt.

Vi ber om at helseforetakene avklarer hva de legger i “adekvat” behandling for komplekse traumelidelser. Hvilke evalueringer er gjort i forbindelse med å innhente denne informasjonen – og har pasientene med komplekse traumelidelser i det hele tatt vært involvert?

For å få til dette må først kompetansen på overgrep og vold i oppveksten, traumer og kompleks PTSD i førstelinjetjenesten og hos psykologer og psykiatere med driftsavtale økes. I tillegg bør flere behandlere få driftsavtale og langt bedre vilkår. Mange pasienter har i dag kun tilgang på langvarig nok traumebehandling via private helsetjenester, og betaler høye summer for det.

Norge trenger spesialiserte helseinstitusjoner med spisskompetanse på traumebehandling, også på dissosiative lidelser,  i hver helseregion med god kapasitet og kort ventetid. Behandlingen må tilpasses hver enkelt. Folkehelseproblemene overgrep, vold og traumer må tas på alvor. Kompetansemiljøene skal ikke være forbeholdt de få – de skal være tilgjengelige for alle.

For akkurat nå sitter det mennesker med alvorlige og komplekse traumer som ikke får den hjelpen de trenger, med store konsekvenser for både individers helse, folkehelse og samfunnsøkonomi.

Like rettigheter for alle – likeverdige helsetjenester til alle!

Line Kolstad Rødseth, generalsekretær i LMSO
Andrea Bruer, informasjonsrådgiver i LMSO
May Bente Hagen, psykiatrisk sykepleier, fagbokforfatter om traumebevisst omsorg og medlem av LMSO
Gro Harestad, medlem av LMSO og brukerrepresentant i Helse Stavanger sitt brukerutvalg
Marianne Kristiansdatter Finstad, medlem av LMSO og sosionom

–

Les også disse nettsakene våre om tematikken traumebehandling:

  • Intervju med May Bente Hagen, forfatter av “Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid”: –Det er mange områder i livet som berøres av traumer
  • May Bente Hagen: – Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi
  • Helse Midt-Norge får til traumebehandling: – REFT er et særegent og helhetlig tilbud
  • LMSO med henvendelse til Helsedirektoratet: – Kompleks PTSD må inn i prioriteringsveilederen

 

21. mai 2019

Catrine fikk behandling på REFT — gikk fra å være ufør til fulltidsstudent med jobb

Regional enhet for traumebehandling (REFT) er et av få steder i landet som tilbyr spesialisert traumebehandling. Vi skrev nylig en artikkel om behandlingstilbudene på REFT. To som har konkrete erfaringer med behandlingen på REFT fra hvert sitt perspektiv er Catrine Næss og hennes behandler, psykolog Trude Brynhildsvoll Auren.

Foto av kvinne som ser rett i kamera. Hun har mørkblondt hår til skuldrene, oransje genser, brun ytterjakke og briller. Hun smiler. Bakgrnnen er uklar med natur og en parkeringsplass.
Catrine Næss har erfart svært gode resultater fra behandlingen ved REFT.

— Behandlingen jeg har fått på poliklinikken på REFT har vært grunnen til at jeg nå lever et liv som er verdt å leve, sier Catrine Næss.

Hun har vært i behandling ved REFT  i 4,5 år.

— Etter å ha kommet inn i psykiatrien i 2009 forverret helsesituasjonen min seg betraktelig høsten 2013, med psykogene ikke-epileptiske-anfall og funksjonelle lammelser, forteller Næss.

Dette førte til at Næss var innlagt på DPS i over ni måneder.

Hun sier at utviklingen etter oppstart på traumepoliklinikken har vært enorm:

— Jeg kan ikke sammenligne med livet jeg hadde før: 100 % ufør uten mulighet til å komme i jobb eller studere fordi formen var så ustabil.

Utredning, stabilisering og bearbeiding

Fotografi av kvinne med brunlig hår til haken, hvit cardigan og grå skjorte med mønstertrykkk på. Kvinnen ser inn i kameraet og smiler. Bak henne er en skog med trær og hvitveis på bakken.
Trude Auren er psykolog ved Regional enhet for traumebehandling (REFT) ved Helse Midt-Norge. Foto: reft.no

— Sammen med min behandler har vi jobbet oss gjennom utredning, stabilisering og bearbeiding, forteller Catrine.

Trude Brynhildsvoll Auren, psykolog ved Nidaros DPS, St. Olavs Hospital og Næss’ behandler, forteller — med Næss’ godkjennelse — om hennes utvikling:

— Catrine hadde en kompleks, alvorlig og noe uvanlig symptomutforming når vi startet. Jeg trengte derfor god tid for å utforske og prøve å forstå sammen med henne.

— I tillegg var Catrine tydelig skeptisk og trengte noe tid for å kunne stole nok på meg til å dele noen av de traumatiske opplevelsene, sier Auren.

— Vi hadde derfor en lengre utredningsfase før vi begynte med traumefokusert behandling.

Store forandringer med traumefokusert behandling

— Hvis jeg i dag gjør opp status for endring fra terapiens start til i dag, ser jeg store forandringer hos Catrine, forteller Auren.

— Dette gjelder både i forhold til de psykiske plagene og hverdagsfungeringen generelt. I løpet av terapien har det vært opp- og nedturer. Noe har blitt bedre, mens noe har i perioder blitt bra for så å komme tilbake eller forverre seg, sier hun.

Lammelsene forsvant etter ett og et halvt år med arbeid

—  Som terapeut er jeg opptatt av de prosessene som jeg mener ligger til grunn for de psykiske plagene og funksjonsvanskene, sier Auren.

— Jeg ser det som min oppgave å belyse hvordan dette henger sammen, og hvordan vi heller enn å gi opp ved tilbakefall kan lære mer om disse prosessene og hvordan psykiske plager opprettholdes over tid.

Det som i utgangspunktet gir mindre angst på kort sikt, kan gi økt angst på lang sikt og frarøve oss for muligheter og livskvalitet

— Jeg er opptatt av symptomenes funksjon, hvordan det som i perioder kan se ut som, og til og med være, en god løsning eller måte å overleve på, kan bli et problem på sikt. Unngåelse er et eksempel på dette.

— Det som i utgangspunktet gir mindre angst på kort sikt, kan gi økt angst på lang sikt og frarøve oss for muligheter og livskvalitet, sier Auren.

Næss forteller at bearbeidingen med Auren har blitt gjennomført med EMDR sammen med kognitiv terapi.

— Dette har vært en god måte å arbeide på og har skapt betydelig mindre mareritt og flashback. Vi har jobbet sammen i totalt fire og et halvt år, og lammelsene forsvant etter ett og et halvt år år med arbeid, forteller Næss.

Tid og relasjon: — Bedring kan oppnås selv på kortere sikt

Foto av et kontor med store, lyse vinduer, to grå lenestoler og et bord i mellom dem. Rommet er malt i lyse gråtoner, parketten er lys og det er flere grønne planter i rommet.
Et av psykologkontorene ved REFT. Foto: reft.no

— Kan du fortelle litt om viktigheten av tid og relasjon i denne typen behandling, Auren?

— Mange opplever et behov for behandling over tid, og i en del tilfeller ser vi som terapeuter at tid er en viktig faktor for bedring, sier Auren.

— Jeg tror imidlertid det er viktig å være åpen for at dette ikke nødvendigvis alltid er tilfelle, eller at god hjelp kan ytes og bedring kan oppnås selv på kortere sikt.

Som vi nevnte i vår forrige artikkel om REFT, har REFT nylig utviklet et tilbud bestående av to uker intensiv behandling, også for komplekse traumereaksjoner.

— I dette intensive behandlingsopplegget ser vi at hvordan vi bruker den tilmålte tiden er viktigere enn varighet over lengre tid, forteller Auren.

— I denne behandlingsmodellen er det også roterende behandlere, det vil si at pasientene møter flere behandlere i løpet av behandlingsforløpet.

Det har vært viktig at jeg også har vært trygg og tydelig på behovet for traumebehandling, og at dette er riktig, viktig og nødvendig

— Dette har gjort relasjon til et høyaktuelt drøftingstema hos oss da vi her bryter med normer om at en god relasjon opparbeides til en terapeut i en relasjon som varer over tid.

Hun forteller at de var svært spente på hvordan dette ville bli mottatt av pasientene og hvordan det ville oppleves for behandlerne på REFT, men sier at de bare har fått positive tilbakemeldinger så langt.

— Jeg tror, i tråd med disse erfaringene, at god relasjon i terapi handler om mer enn tid, og at noe av det vesentlige er hvordan vi som terapeuter er oppmerksomme og sensitive i forhold til pasientene vi møter.

— Jeg tror det er viktig, spesielt når skepsisen er stor, å være åpen, ærlig, tydelig og forutsigbar, sier Auren.

— I tillegg tror jeg det har vært viktig at jeg også har vært trygg og tydelig på behovet for traumebehandling, og at dette er riktig, viktig og nødvendig.

Brukermedvirkning i praksis på REFT 

På REFT er brukermedvirkning en viktig del av tilbudet.

— På generelt grunnlag er det slik at alle pasienter som kommer til behandling har rett til medvirkning i planlegging og utforming av egen behandling, derav valg av metode, sier Auren.

Det har vært riktig å gi sterke anbefalinger om terapiens retning i perioder der hun har ønsket å unngå

Hun forteller at brukermedvirkning imidlertid være begrenset av hva den enkelte behandler har av utdanning og erfaring, hvilket behandlingstilbud man får, hva som vurderes faglig hensiktsmessig hos den enkelte og så videre:

— I terapien med Catrine har metodevalg vært drøftet både i starten og underveis og Catrine har hatt medvirkning i disse avgjørelsene.

— Samtidig har jeg ment at det har vært riktig å gi sterke anbefalinger om terapiens retning i perioder der hun har ønsket å unngå.

— Etterlengtet kompetanseløft innenfor traumefeltet

Nå studerer Næss vernepleie på andre året, med normal studieprogresjon. Hun er i tillegg en av to regionsansvarlige for LMSO Midt-Norge.

Lærdommen i hva som er normale reaksjoner på unormale hendelser, uten at jeg blir sykeliggjort, gjorde meg rettere i ryggen

— Jeg er også tilkallingsvikar hos Trondheim kommune, og det er noe som har vært utenkelig å gjennomføre uten behandlingen og kompetansen som REFT har på traumer. Jeg er veldig glad for muligheten til å være en del av arbeidslivet! sier hun.

Næss nøler ikke med å skryte av behandleren og tilbudet på REFT:

— Trude har vist meg forståelse for mine utfordringer, og lært meg å håndtere mine reaksjoner og triggere på en god måte, sier hun.

— Lærdommen i hva som er normale reaksjoner på unormale hendelser, uten at jeg blir sykeliggjort, gjorde meg rettere i ryggen.

Foto av et bygg malt i lys gul. Det er sprosser på vinduene, og ellers gammeldags stil. Det er blå himmel og sol og litt snø på omgivelsene.
Traumepoliklinikken til REFT ligger ved Nidaros DPS i Trondheim. Foto: reft.no

Næss forteller videre at hennes tidligere erfaring fra psykiatrien er at de mangler kompetanse på komplekse traumelidelser, og at dette dessverre gjør at flere blir feildiagnostisert eller ikke får rett behandling.

— Ved å ha en slik poliklinikk som REFT, som strekker seg etter å få økt kunnskap og for å videreutvikle seg, har Midt-Norge fått et etterlengtet kompetanseløft innenfor traumefeltet.

— Uten denne behandlingen hadde jeg hatt funksjonelle lammelser og hyppige anfall som ga meg en svært begrenset livskvalitet i de tøffeste periodene, sier Næss.

— Trude har hjulpet meg med å se sammenhengene. Selv om jeg fortsatt går i behandling er vi snart i mål.

— Det er en deilig seiersfølelse! 

 

30. april 2019

Helse Midt-Norge får til traumebehandling: — REFT er et særegent og helhetlig tilbud

Siden 2014 har LMSO samarbeidet med Helse Midt-Norge om Regional enhet for traumebehandling (REFT). REFT er et av de få behandlingstilbudene i Norge som kombinerer forskning, døgntilbud og poliklinikk — og gjør det veldig bra, mener daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp.

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang.
Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO. Foto: Andrea Bruer

— Det er ganske særegent og veldig bra at forskning, døgntilbud og poliklinikk samles om å danne fundament til et helhetlig tilbud, og skaper et kompetansesenter som er så spesialisert og samhandler såpass tett, sier Skjeltorp.

— Du finner det bare ved Modum Bad, Helse Sør-Øst og i Trondheim, Helse Midt-Norge — grovt sett, sier hun.

Regional enhet for traumebehandling (REFT) er lokalisert ved Nidaros DPS, St. Olavs hospital. REFT ble etablert med mandat fra Helse Midt-Norge i 2014.

Enheten samordner sin virksomhet og er tiltenkt å betjene hele helseregionens behov. Den består av en poliklinikk og en døgnenhet, og tilbyr spesialisert traumebehandling for personer med alvorlige traumelidelser.

Lang prosess for å bygge opp sterkt fagmiljø

— I 2009 besluttet Helse Midt-Norge å iverksette en satsning på behandling av traumelidelser i regionen, forteller Eskil Weisser.

Weisser er seksjonsleder for divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Foto av mann i skjorte med røde og sorte ruter som står foran et fotografi av et tre der lys kommer gjennom løvbladene. Mannen har skjeggvekst og mørkt hår, og ser inn i kameraet.
Eskil Weisser, seksjonsleder for divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto: CYO

— Behandlingen denne pasientgruppen mottok var rapportert å ikke inneha god nok kvalitet, og det var man ønsket derfor å heve kvaliteten i behandlingen og bringe frem brukerstemmen på en tydeligere måte, forteller han.

— Dette var bakgrunnen for opprettelsen av Regional enhet for traumebehandling — REFT — som den gang ble opprettet som et tidsbegrenset prosjekt, slik den også består i dag.

REFT har gjennom prosjektperioden klart å bygge opp et sterkt fagmiljø hvor klinikk, forskning, brukermedvirkning og kompetansebygging har vært integrerte elementer.

I praksis er REFT i dag en spesialisert klinikk som tilbyr behandling for pasienter med traumelidelser, hvor kvaliteten er godt dokumentert gjennom forskningen, og hvor brukerstemmen har hatt en reell innvirkning på utviklingen av tilbudet.

Samarbeid med LMSO siden 2014

Et formelt og systematisk samarbeid mellom LMSO og Regional enhet for traumebehandling (REFT) ble opprettet i 2014.

Samarbeid med Landsforeningen mot seksuelle overgrep, SMISO og RVTS har vært uvurderlige

Som en del av evaluerings- og tjenesteutviklingsarbeidet ved enheten har LMSO — representert ved daglig leder Elin Skjeltorp — vært i regelmessig dialog med enhetens leder, behandlere og pasienter.

— Enheten jobber med å heve kompetansen på behandling av traumelidelser i hele regionen. Samarbeid med Landsforeningen mot seksuelle overgrep, SMISO og RVTS har vært uvurderlige for å få til akkurat dette, sier Weisser.

Målet med LMSO sitt samarbeid har vært at LMSO skal formidle brukerstemmen inn mot fagutviklingsarbeidet, med den hensikt å fremme en hensiktsmessig og trygg utvikling av behandlingen pasienter med traumelidelser mottar i regionen.

Pilotprosjekt: Intensiv traumebehandling

Foto av et bygg malt i lys gul. Det er sprosser på vinduene, og ellers gammeldags stil. Det er blå himmel og sol og litt snø på omgivelsene.
Traumepoliklinikken til REFT ligger ved Nidaros DPS i Trondheim. Foto: reft.no

I mars 2019 prøvde REFT ut første gruppe med et nytt intensivt behandlingsprogram.

Målgruppen har vært pasienter som har blitt henvist til REFTs poliklinikk, hvor pasientene selv har fått tilbud om ordinær poliklinisk oppfølging eller intensiv dagbehandling over to uker.

Programmet går over to uker med fire dager behandling i hver uke, hvor det er daglig 2 x 90 minutter individuell terapi, ca. 45 minutter variert fysisk aktivitet med moderat intensitet med fysioterapeut, i tillegg til daglig undervisning i gruppe.

 Foreløpige resultater ser svært lovende ut

Pasientene vil møte flere behandlere i løpet av disse to ukene, teamet rundt pasientene vil daglig drøfte og evaluere behandlingen.

Følgeforskning følger behandlingsprogrammet, og både behandlere og pasienter intervjues om hvordan de opplever behandlingen.

— I mars 2019 ble første gruppe gjennomført, og foreløpige resultater ser svært lovende ut, forteller Weisser.

— Fanger opp gruppe mellom to stoler

Foto av et kontor med store, lyse vinduer, to grå lenestoler og et bord i mellom dem. Rommet er malt i lyse gråtoner, parketten er lys og det er flere grønne planter i rommet.
Pilotprosjektet ved REFT består av både individuell terapi, gruppeterapi og fysisk aktivitet over to uker med fire dager behandling i hver uke. Foto: reft.no

Han forteller at en av de viktigste gevinstene ved dette programmet er at en gjennom intensivere behandlingen kan redusere varigheten av lidelsen.

Pasientene kan da som resultat potensielt få bedre livskvalitet og funksjonsnivå raskere enn hva man ser ved ordinær poliklinisk behandling.

— Det finnes omfattende forskning som viser at det å ha tilstrekkelig intensivitet på behandlingen er viktig for å oppnå best mulig behandlingseffekt, sier han.

— Dette tilbudet bidrar til å skape et mer differensiert behandlingstilbud for pasientgruppen. REFT tilbyr i dag tre nivåer av behandling: poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling.

Det finnes omfattende forskning som viser at det å ha tilstrekkelig intensivitet på behandlingen er viktig for å oppnå best mulig behandlingseffekt

— Dette kommer pasientgruppen til gode, da pasientene har ulike behov og ulike preferanser knyttet til hva de ønsker av behandling, sier han.

— Dette intensive opplegget fanger opp en gruppe som har falt mellom to stoler i referanse til tilbud om jevnlig poliklinisk behandling eller døgnbehandling, sier Skjeltorp.

— For mange kan det blir utfordrende å finne muligheten til døgninnleggelse, samtidig som de opplever det for lite å bruke poliklinikk 2-4 ganger i måneden. Derfor er dette intensive tilbudet en etterlengtet utvikling, sier hun.

Eksempel til etterfølgelse

Weisser forteller at REFT håper å i fremtiden videreutvikle det grunnlaget som nå er lagt, gjennom å være en spydspiss for traumebehandling i regionen.

— Enheten håper å på sikt prøve ut nye metoder for behandling, og spesielt for lavfrekvente og alvorlige tilstander, sier han.

— Ressursene i psykisk helsevern er svært begrensede, og med den stadig økende henvisningsmengden, blir en nødt til å tenke annerledes omkring hva behandling skal bestå av.

Foto av rom med en seng, et skrviebord, et klesskap og et nattbord. Rommet er stort og lyst.
På REFT ved Nidaros DPS tilbys både poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling. Her er et pasientrom. Foto: reft.no

— REFT ønsker å bidra til at pasienter også i fremtiden vil motta behandling med høy kvalitet, raskest mulig og med pasientene i fokus, sier Weiss.

Skjeltorp mener det er veldig imponerenede HMN har fått til med traumeenheten siden 2014, og et eksempel til etterfølgelse:

— Oppbyggingen av et så helhetlig tilbud som REFT står i sterk kontrast til tilbudene i resten av landet, hvor mange med behov for behandling sliter med at behandlere ikke har noe spesialisert kompetanse på traumer.

Brukermedvirkning er også en viktig del av tilbudet ved enheten. Man finner informasjon om både poliklinikk og døgn-tilbudene på nettsidene til REFT.

— Det er mulig med god, spesialisert og kostnadseffektiv traumebehandling, sier hun.

Vi trenger slike spesialiserte tilbud i flere regioner

— REFT har bevist dette gjennom utviklingen av tilbudet de siste fem årene, og behovet for tilbudet er udiskutabelt: Ventelistene på døgnbehandling er på over ett år på nåværende tidspunkt, sier hun.

— Vi trenger slike spesialiserte tilbud i flere regioner. Det vil være god samfunnsøkonomi, i tillegg til at det skaper likeverdig tilbud hvor kompetanse og et adekvat tilbud til hjelp ikke avgjøres av postnummer.

— Til alle helseforetak i landet: Se mot Helse Midt-Norge og Traumeenheten!

 

 

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt [email protected] for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Torggata 31
0183 Oslo

Epost:
[email protected]
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring