LMSO sikter å sette traumebevisst behandling på agendaen og øke kunnskapen om traumer. Et viktig ledd i dette arbeidet er å løfte frem fagbøker som gjør nettopp dette — i dette tilfellet boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv av May Bente Hagen.

Hagen er utdannet psykiatrisk sykepleier, gestaltterapeut og har arbeidet ved ulike avdelinger i psykiatrien.

I 2016 ga hun med sine medforfattere ut boken Traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid – fra et tilknytningsteoretisk perspektiv. 2. utgaven kom ut i februar i år.

Hagen er også frivillig i LMSO:
— I fjor sommer ble jeg spurt av regionsansvarlig i LMSO Rogaland, Gro Harestad, om å være med som frivillig i en arbeidsgruppe, og har vært med siden.

— Jeg er imponert over kvaliteten i arbeidet LMSO utfører og har tro på at denne organisasjonen kan få gjort mye viktig arbeid som kan føre til positive endringer i arbeidet med utsatte barn og voksne som strever med senskader som følge av overgrep.

Hagen forteller at hun er opptatt av at volds- og overgrepsutsatte skal få hjelp tidlig, og at hun er særlig opptatt av at konsekvenser av/lidelser som følge av vold i nære relasjoner i oppveksten skal inn som obligatorisk pensum i relevante profesjonsutdanninger. I voldsbegrepet inngår fysisk, psykisk og seksuell vold med undergrupper, som hun presiserer i bokens innledning.

Traumebevisst tilnærming

— Pasientgruppen som har hovedfokus i boken er dem som har de alvorligste traumene, ofte som følge av ulike former for vold og omsorgssvikt fra sine omsorgspersoner, og gjerne allerede fra starten av livet, sier Hagen.

Det er mange områder i livet som berøres av traumer

Hun forteller at boken bidrar med kunnskap om hvordan lidelser som følge av tidlige alvorlige relasjonstraumer utvikler seg, og viser hvordan miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid kan bidra til å forhindre et innskrenket liv.

• LMSO Østlandet arrangerer fagkveld i Oslo den 21.10 med foredrag traumereaksjoner

— Det er mange områder i livet som berøres av traumer, og dette gjenspeiles i boken som belyser temaet fra et tilknytningsteoretisk perspektiv og et etisk perspektiv, forteller hun:

— Helsepersonellets respekt for menneskeverdet, samt deres moralske dyder som blant annet tillit, respekt og ydmykhet, er særlig relevant i møte med mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer, siden vold og overgrep krenker deres integritet, verdighet, autonomi og menneskerettigheter.

— Her er vi også innom ulike sykdomssyn og sykdomssynets konsekvenser for retten til helse og helsehjelp.

Hvordan ivareta seg selv som hjelper

Andre områder boken er innom er dissosiasjon som mestringsstrategi, faseorientert traumebehandling og ikke-verbale terapiformer som for eksempel bruk av hest i terapi. I tillegg skriver Hagen om tidlig traumatisering og effekten på hjernens utvikling.

Å ta imot andre menneskers smerte etter vold kan over tid være krevende og kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering

Hagen skriver også om skam, både den normale og sunne som handler om sensitiviteten og respekten for egne og andres grenser, og den skadelige skammen som er påført en av andre som er i posisjon til, og har makt til, å krenke. Etiologisk betyr ordet «vold» makt.

• Har du fått med deg at LMSO sin nasjonale fagdag 18.11 har nettopp temaet «Hvem hjelper hjelperen»? Les mer og meld deg på!

— Å ta imot andre menneskers smerte etter vold kan over tid være krevende og kan føre til utbrenthet og sekundærtraumatisering, sier Hagen.

Boken har et kapittel som omhandler nettopp dette, samt kunnskap om hvordan miljøterapeuter kan ivareta seg selv i arbeidet med alvorlig traumatiserte pasienter.

Relevant for både fagpersoner og utsatte

Hovedmålgruppen for boken er studenter i videreutdanning i psykisk helsearbeid, masterstudenter med psykisk helsearbeid som fordypning og miljøterapeuter innenfor psykisk helsetjeneste, som psykiatrisk sykehus, distriktpsykiatriske sentre og innenfor psykisk helseomsorg i kommunen.

Men boken favner bredt og er derfor aktuell for alle som på ulike vis samarbeider med alvorlig traumatiserte mennesker.

— Jeg har fått flere tilbakemeldinger fra mennesker som selv har vært utsatt for vold, overgrep og omsorgssvikt som opplever at boken har vært til hjelp.

— Jeg har også vært bevisst på at boken skulle være lettfattelig da jeg arbeidet med den, og å forklare faguttrykk.

Dette kommer kommer blant annet frem i en anmeldelse av 1. utgaven av boken fra Revolt Media: «Boken har godt og enkelt språk og samtlige faguttrykk er godt forklart.»

Personlig erfaring og faglig grunnlag ble bok

— Jeg har personlig erfaring med traumer og terapi. Å bli møtt med traumekompetanse, og respekten de møtte pasientene med på Modum Bad, ga meg tro på at tilheling kunne bli mulig, sier Hagen.

Hun forteller at erfaringen med å bli møtt med traumekompetanse, hos både individualterapeuter og miljøterapeuter, og håpet det ga  henne, var bakgrunnen for ideen om å skrive fagbok om traumebevisst omsorg i psykisk helsearbeid med voksne.

— Denne kompetansen og kunnskapen ønsket jeg skulle nå ut til det øvrige psykiske hjelpeapparatet, slik at alvorlig traumatiserte pasienter kan få hjelp.

Vold, overgrep og omsorgssvikt i nære relasjoner i oppveksten får konsekvenser for tilknytningen til omsorgspersonen

Hagen forteller at videreutdanning i psykisk helsearbeid er avviklet noen steder, men er tatt inn i masterstudier. Den siste forskriften og rammeplanen Hagen har funnet, er fra 2005. Her står det ingenting om at studenten skal ha kunnskap om seksuelle overgrep, vold eller omsorgssvikt i nære relasjoner eller om traumelidelser hos barn, ungdom eller voksne.

— Vold, overgrep og omsorgssvikt i nære relasjoner i oppveksten får konsekvenser for tilknytningen til omsorgspersonen eller -personene, sier Hagen.

— Tilknytningen blir utrygg. Dette kan igjen få konsekvenser for opplevelsen av trygghet videre i livet, også i relasjon til andre mennesker.

— Et viktig fokus i traumebevisst omsorg med voksne mennesker med tidlige alvorlige relasjonstraumer er å utvikle trygghet og tillit, som grunnlag for å kunne bearbeide traumeerfaringer, og er et viktig miljøterapeutisk arbeid. Dette har jeg fokus på i boken, og i mine forelesninger, ser hun.

Masteroppgave som inspirasjon

I 2012 leverte Hagen masteroppgaven sin: En etisk analyse av den norske statens oppfyllelse av sine forpliktelser i forhold til artikkel 19 i barnekonvensjonen. Artikkel 19 fremhever flere områder hvor partene, altså de landene som har skrevet under på konvensjonen, skal treffe egnede tiltak for å beskytte barn mot vold og overgrep: administrativt, sosialt, opplæringsmessig og lovgivningsmessig.

— Jeg konsentrerte meg i min oppgave om opplæringsmessige tiltak. Min konklusjon var at staten ikke oppfylte sine forpliktelser når det gjaldt opplæringsmessige tiltak.

— Det var ikke obligatorisk undervisning om vold mot barn i nære relasjoner i relevante profesjonsutdanninger, det vil si de som skal jobbe tett på barn og dermed kan oppdage barn som utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt, sier Hagen.

Det har i ettertid kommet nye forskrifter for flere relevante utdanninger om at studentene skal ha kunnskap om blant annet vold og overgrep samt kunne identifisere tegn på at barn blir utsatt, og iverksettelse av tiltak.

— Det er fortsatt ikke obligatorisk undervisning om konsekvenser av tidlige alvorlige relasjonstraumer eller om behandling av lidelser som følger av dette, som komplekse traumelidelser og dissosiative lidelser, i relevante profesjonsutdanninger, sier Hagen.

• LMSO jobber med å påvirke politikere og utdanningsinstitusjoner slik at konsekvenser av relasjonstraumer blir obligatorisk underivsning på relevante studier. Bli medlem og/eller frivillig!

Flere nye kapitler i andreutgaven

Andreutgaven av boka er omfattende revidert. Nye kapitler har kommet til og andre har gått ut.

Inger Eggen, som har gitt ut bøkene Bare jeg… og Fra traumer til vonde minner, skriver et kapittel fra pasientperspektivet, dels om sine erfaringer med vold som barn og om den lange og krevende behandlingen hun gjennomgikk som voksen.

Kapittel 9 er nytt kapittel i boken, skrevet av psykiatrisk sykepleier Gerd-Ellen Øverby, traumeavdelingen på Modum Bad og Ingunn Holbæk, psykologspesialist ved Modum Bads traumepoliklinikk i Oslo. Kapittelet handler om miljøterapeutisk stabiliseringsarbeid i samarbeid med pasienter som strever med en kompleks dissosiativ lidelse, og tar utgangspunkt i kliniske erfaringer, teoretisk kompetanse og en kvalitativ mastergradstudie foretatt ved Modum Bad.

Kapittelet er relevant for samarbeid med traumepasienter generelt, men viser spesielt hvordan pasienter med en dissosiativ lidelse trenger å bli møtt med spesifikk kompetanse hvor man legger vekt på samarbeidende holdning som gir pasienten en mer aktiv rolle i terapien. Kapittelet gir mange gode eksempler på hvordan miljøterapeuter kan trygge en person som dissosierer.

Kapittel 10 er nyskrevet av Unn Hammervold, Førsteamanuensis ved UiS, og behandler utfordringer knyttet til bruk av tvangsmidler overfor pasienter med traumelidelser når de er innlagt i psykisk helsevern. Her beskrives helsepersonells og pasienters erfaringer med tvangsmidler, der retraumatisering oppleves særlig belastende for pasienten. Etiske problemstillinger knyttet til anvendelse av tvang drøftes, også hvordan forebygging av tvang, der omlegging fra tradisjonell behandling til traumebevisst behandling og omsorg, har gitt gode resultater internasjonalt. Forfatteren ser videre på helsepersonells erfaringer med effekten av ettersamtaler etter bruk av mekaniske tvangsmidler og holding, der både pasienter og helsepersonell utviklet nye handlingsalternativer. Avslutningsvis i kapittelet vises det til hvordan tvang kan utføres på best mulig måte når tvang synes uunngåelig.

• Les også: May Bente Hagen: – Deltakelse i internettbasert traumebehandlingsprogram ble et viktig vendepunkt i min terapi