LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

  • Om LMSO
    • Om oss
      • Organisasjon
      • Ansatte
      • Styret
      • Historikk
    • Vårt arbeid
      • Interessepolitisk arbeid
      • Organisasjonsdokumenter
      • Erfaringer og samarbeid
      • Samlinger og fagseminar
    • Ressursbank
    • Regioner
      • Troms og Finnmark
      • Nordland
      • Midt-Norge
      • Sør
      • Østlandet
    • Hva er seksuelle overgrep?
    • Trenger du hjelp?
  • Bli medlem, frivillig eller gi et bidrag
  • Nyheter
  • Nyhetsbrev
  • Aktivitetskalender
  • Kontakt
  • English
Hold ned cmd tasten og trykk + / -Hold ned ctrl tasten og trykk + / -
AAA

1. juli 2021

Ildsjelprisen 2021 gikk til Hanne Line Wærness: — Jeg har ikke angret et sekund på at jeg ble frivillig i LMSO

LMSOs ildsjel 2021, Hanne Line Wærness (t.v.) mottar ildsjelprisen fra styreleder i LMSO, Ingunn Folgerø. Foto: Gro Harestad (regionsansvarlig i LMSO Rogaland)

På LMSO sitt landsmøte i mai 2021 ble det kunngjort: Hanne Line Wærness er årets ildsjel! Wærness er vernepleier og førstelektor – og frivillig i LMSO Rogaland. På sommeravslutningen for LMSO Rogaland den 24. juni kunne styreleder Ingunn Folgerø endelig fysisk overrekke prisen til Wærness.

“Årets ildsjel er en person som har vært medlem i LMSO i en årrekke, også før organisasjonen skiftet navn og staket ut ny kurs for organisasjonens virke. Personen har et brennende engasjement for å opplyse, informere og synliggjøre konsekvensene av seksuelle overgrep og ikke minst hva utsatte har behov for av hjelp og trygghet.

Personen har en faglig tyngde innen tematikken som skinner i frivillighets arbeidet som nedlegges. I tillegg formidler personen den utsattes perspektiv gjennom tekster som når langt utover Norges grenser. Personen har deltatt og deltar fremdeles, i arbeidsgrupper som arrangerer seminarer og i skrivegruppe som produserer kronikker. Personen er en nordlending som har gjort søring av seg og er aktiv i LMSO Rogaland. Jeg mener at årets ildsjel må bli Hanne Line Wærness.”

Slik lød nominasjonsteksten som førte til at komiteens valg falt på Hanne Line Wærness.

Ønsket å bidra i det tverrfaglige fellesskapet

— Hvorfor valgte du å bidra frivillig i akkurat LMSO?

— Jeg meldte meg inn i Blålys den gang LMSO het det og var en brukerorganisasjon – det begynner å bli en stund siden. Blålys ga meg en tilhørighet til et fellesskap, en opplevelse av å ikke være alene med erfaringer og de konsekvensene det kan ha, forteller Wærness.

— Da vi ble LMSO, endret fokuset seg til en interesseorganisasjon som jobber for å sette seksuelle overgrep og traumer på dagsorden.

— Det tverrfaglige perspektivet til LMSO – balansen mellom forskning, fag og erfaring – gjorde at jeg ønsket å bidra inn i dette fellesskapet. Jeg er selv fagperson med overgrepserfaring, og tenker at hvis det er noe andre kan dra nytte av så er det bra.

— Så da regionansvarlig Gro Harestad inviterte til et informasjonsmøte en gang i 2018 kastet jeg meg på som frivillig. Og har ikke angret et sekund!

(Artikkelen fortsetter under bildet.)

Wærness sier at hun aldri har angret et sekund på at hun meldte seg som frivillig i LMSO i 2018. Foto: Gro Harestad

Forskningsbasert kunnskap, faglig påvirkning og informasjonsarbeid

— Hva har du syntes og synes er mest givende å bidra med i LMSO, og hvorfor?

— Det er mange ting med LMSO som er givende. Det kanskje viktigste for meg er arbeidet med å løfte frem seksuelle overgrep og traumer i samfunnsdebatten. Seksuelle overgrep mot barn er ikke noe folk liker å snakke om – det skal helst ikke skje. Men det skjer, og konsekvensene kan være kjempestore for de det gjelder – også de som er rundt, sier Wærness.

Påvirkning gjennom forskning, fag og erfaring er noe av det som gjør det meningsfullt å være frivillig.

— LSMO jobber på flere plan, med faglig påvirkning og informasjonsarbeid. Det å arrangere fagdager og -kvelder er spennende og viktig, for da bidrar vi både med informasjon og ikke minst kunnskapsheving.

— Gjennom faglige arrangementer kan vi nå ut til de som jobber i helse- og sosialsektoren på alle nivå, få faglige innspill og forskningsbasert kunnskap ut til de som møter personer med overgrepserfaringer.

— Kunnskap om konsekvenser, og hvordan disse kan komme til uttrykk, er viktig for at hjelpeapparatet skal kunne møte utsatte mennesker på en verdig måte. Så for meg er påvirkning gjennom forskning, fag og erfaring noe av det som gjør det meningsfullt å være frivillig, sier hun.

— Det frivillige arbeidet har gjort meg sterkere

— Er det noen av dine bidrag gjennom årene du husker som ekstra sterke, eller som ga resultater du er ekstra fornøyd med?

— Jeg liker å skrive, og forsøker å flette erfaring og fag inn i tekster som forhåpentligvis kan bidra til refleksjon og gjenkjennelse hos andre. Det har blitt noen kronikker og andre innlegg etter hvert.

Det er faglig og personlig berikende å kunne være en del av et fellesskap som har et så viktig fokus som LMSO har.

— Mitt hjertebarn er det usette, utsatte barnet. Jeg ønsker å løfte frem det erfaringsuttrykket som ikke er umiddelbart synlig, og dermed vanskelig å forholde seg til for både den utsatte og de rundt. Avskamming er et viktig ord i denne sammenhengen.

— En av disse kronikkene, “Sporene og ordene – på innsiden”, traff tydeligvis noe hos mange, og ble delt også utover landegrensene. Det var en tekst som satt langt inne å skrive, og det gjorde stort inntrykk å se at den ble tatt imot på den måten den ble. Da gir det mening å dele erfaringer med faglig vri.

— Hva har du selv fått ut av å bidra i LMSO gjennom alle disse årene?

— Det er faglig og personlig berikende å kunne være en del av et fellesskap som har et så viktig fokus som LMSO har. Koblingen fag, forskning og erfaring er så viktig for denne tematikken.

— Regionansvarlig Gro Harestad er kunnskapsrik og dyktig, og en stor inspirasjon og pådriver i det arbeidet vi gjør her i Rogaland. Som frivillig på grasrotnivå får jeg mulighet til å bidra med mitt – og det er veldig ansporende.

— Det arbeidet jeg har fått være med på som frivillig har gjort meg sterkere, og bidratt til at jeg i større grad tåler min egen historie. Det er noe så befriende med å møte andre som snakker «samme språk»!

Wærness avslutter med en tydelig oppfordring:

— Hvis noen tenker at de har lyst til å engasjere seg i et særdeles viktig samfunnsarbeid – så er det alltid plass i LMSO. Da kan vi i fellesskap fjerne noen tabuer, bidra til avskamming, øke kunnskap og sette seksuelle overgrep og traumer på dagsorden!

—

Vil du bidra som frivillig i LMSO?
Ta en titt på våre aktive oppdrag på frivillig.no, eller kontakt din nærmeste regionsansvarlige direkte!

Vil du støtte vårt arbeid økonomisk?
Bli medlem!

26. mars 2021

Konkrete forslag: Dette kan DU gjøre for å bidra til å stoppe overgrep!

Ønsker du å bidra i arbeidet mot seksuelle overgrep? Lurer du på hvilke tiltak som fins? Her er noen konkrete forslag utarbeidet av oss i Landsforeningen mot seksuelle overgrep!

Seksuelle overgrep skjer på mange ulike steder og i mange ulike situasjoner.

Det er ikke ett enkelt sted der vi trenger tiltak; vi trenger et helt samfunn som forebygger at overgrep skjer og støtter opp når overgrep skjer. 

For å sette overgrep på agendaen er vi avhengige av at enkeltpersoner melder bekymring og stiller spørsmål.

Her har vi samlet noen forslag til hva du kan gjøre:

Start med deg selv først

  • Les deg opp på hva overgrep er – hvor ofte skjer det, hva kan vi gjøre med det, og hvordan påvirker det andre mennesker? 
  • Vær åpen for at seksuelle overgrep er mer vanlig enn du liker å tro og at det også skjer i ditt nærmiljø. 
  • Les vår artikkel “Myter og fakta om overgrep”
  • Vær den som tør å tenke tanken og den som tør å spørre “Hva har egentlig skjedd med deg?”. Du kan være den personen som kan utgjøre en forskjell for dette barnet.

Hvilke andre personer har du rundt deg?

  • Dersom du har egne barn, lær dem hva kjønnsorganene deres heter og forklar dem hva reglene er for å ta på dem: For eksempel er det greit for foresatte å være i ikke-seksuell kontakt med barns kjønnsorganer i forbindelse med kroppsvask. Undersøkelser hos legen er også et eksempel der ikke-seksuell berøring av kjønnsorganene er tillatt — men ingen andre voksne skal berøre barnets kjønnsorganer i andre kontekster (og jevnaldrende kun med eksplisitt samtykke fra begge). 
  • I forbindelse med å lære barn om hva som er tillatt av berøring anbefaler vi den prisbelønte animerte TV-serien for barn “Kroppen min eier jeg”, som LMSO har vært med på å utforme. NB: Serien bør helst ikke ses uten oppfølging fra voksne, og vi anbefaler at voksne leser tilhørende veiledningsmateriell.
  • Lær barna dine forskjellen mellom vonde og gode hemmeligheter.
  • Hvis noen du kjenner forteller deg om et overgrep: Lytt. Det er ikke din jobb å løse dette for dem, men det kan være din jobb å hjelpe dem med å oppsøke hjelp.
  • Informer andre om de kommer med utsagn om seksuelle overgrep som ikke stemmer. Utsagn som ikke stemmer kan være for eksempel “Overgreper så sjeldent” og “Absolutt alle som er overgrepsutsatte blir helt ødelagte mennesker som ikke får til noe resten av livet”. 

Hvilke andre systemer har du rundt deg?

  • Dersom du har barn i barnehage eller skole, spør dem om de har seksualitet og kropp på årshjulet og hvordan de lærer dem om deres seksuelle rettigheter. 
  • Spør om de har rutiner for opplæring av personale og hva de gjør for å forebygge og avdekke overgrep. 
  • Spør din lokale kommune om de har en handlingsplan mot vold og overgrep og hvilke tilbud de har for utsatte for overgrep.
  • Spør også din lokale kommune hva de gjør for utsatte menn, funksjonshemmede og andre grupper som gjerne glemmes. 
  • Dersom du jobber på en arbeidsplass som leverer helse- eller velferdstjenester (for eksempel i helsevesenet eller NAV), spør hvilke rutiner de har for opplæring av ansatte om traumebevisst omsorg og hvordan møte traumeutsatte.
  • Vurder å engasjere deg i en organisasjon som arbeider med å få slutt på vold og overgrep. LMSO ønsker alltid frivillige velkommen. Ta gjerne en titt på hva slags frivillige vi leter etter for tiden på frivillig.no! Du kan også støtte LMSO økonomisk fra 50 kr årlig.

18. januar 2019

LMSO lanserer plakat for et tryggere uteliv

LMSO-plakaten “Trygg og trivelig” skal hjelpe arbeidsplasser i utelivet å gjøre det tydelig at uønsket seksuell oppmerksomhet ikke er akseptabelt.

Selfie av kvinne ovenfra. Kvinenn har langt, mørkt hår, brugunder jakke og hvit skjorte med sort genser over. Hun har på seg et pannebånd/strikk med hvite blomster i krans rundt hodet. Hun smiler og ser inn i kamera. Bak henne ser vi asfalt.
LMSO-frivillig Lucy Victoria Løvli kom på ideen om “Trygg og trivelig”-plakaten. (Foto: Privat)

— Plakaten skal vise at det er triveligst på byen når alle føler seg trygge, sier Løvli.

Det var LMSO-frivillige Lucy Victoria Løvli som kom på ideen om plakaten.

Vil du også bli frivillig i LMSO og bidra med du kan og ønsker i din region? Meld deg på i vårt frivilligskjema!

— “Trygg og trivelig”-plakaten skal gi folk kunnskap slik at de som varsler skal slippe å bli latterliggjort, sier hun.

Håpet hennes er at plakaten vil styrke stillingen til mennesker som ønsker og velger å varsle.

  • Last ned plakaten “Trygg og trivelig” (fil for trykkeri), få den trykket opp heng den opp på ditt arbeidssted! Eller last ned printer-versjonen  av plakaten og print ut ut på vanlig printer!

— Plakaten er en bekreftelse på at det er riktig og viktig å varsle, sier hun.

— Tryggere og triveligere arbeidsdag

Løvli forteller at det er en kjent sak at mennesker som arbeider i utelivsbransjen er spesielt ofte og grovt utsatt for trakasserende atferd.

— Jeg har alltid et mål og et ønske om å sette inn støtet og ta et tak der hvor situasjonene er verst, sier hun.

— Jeg håper at plakaten kan hjelpe ansatte i utelivsbransjen, og gjøre deres arbeidsdag tryggere og triveligere.

(Artikkelen fortsetter etter bildet av plakaten.)

— Da er vi avhengige av at lederne ønsker å bruke plakaten, noe jeg selvfølgelig håper de gjør.

  • Last ned plakaten “Trygg og trivelig” (fil for trykkeri), få den trykket opp heng den opp på ditt arbeidssted! Eller last ned printer-versjonen  av plakaten og print ut ut på vanlig printer!

På plakaten er blant annet disse punktene:

  • Respekter det hvis noen avviser deg eller trekker seg unna.
  • Si ifra til betjeningen hvis du blir trakassert eller plaget, da kan de støtte deg. Dette gjelder også i situasjoner som ikke nødvendigvis er skremmende
  • Si fra til en som jobber her hvis du ser at noen blir trakassert eller ikke respektert.

Inspirert av Metoo-kritikk

Løvli forteller at hun kom på ideen om en slik plakat på grunn av Metoo-kampanjen og all kritikken som kom mot Metoo.

— Utgangspunktet for ideen kom likevel lenge før det igjen, da jeg ønsket å lage en femtrinns-“oppskrift” på et minimum av hva man kan gjøre når seksuelle overgrep mot barn er avdekket i vår nære omgangskrets.

Hun forteller at denne femtrinnsplakaten av forskjellige årsaker ikke ble noe av i denne omgang.

— Jeg følte blant annet på at utsatte er så forskjellige og har så utrolig mange forskjellige behov.

Foto av kvinne med ansiktsmaling. Ansiktsmalingen er logoen til LMSO: En somemrfugl i blått og med vinger i grønt, blått, lilla og oransje. Kvinenn smiler og er i kamera. På hodet har hun et hvitt skaut som dekker håret.
Løvli er en aktiv ildsjel i LMSO.

— Derfor blir det kanskje vanskelig å lage en samlet punktliste på hva en utsatt trenger som et minimum. Kanskje tar man tak i den ideen igjen også, på et senere tidspunkt, sier Løvli.

— Jeg vil gjerne takke de som gjorde jobben med å utvikle plakaten! De har gjort en kjempejobb. Jeg setter virkelig pris på at noen faktisk har greid å gjøre mitt engasjement om til et virkelig produkt. Det er ikke alltid like enkelt, det vet jeg.

 

 

7. november 2018

– Vil vise hverdagen til unge menn som er dømt for overgrep på fest

Det nyetablerte produksjonsselskapet Rosenlund Film begynte denne høsten arbeidet med dokumentarfilmen «Gråsonen», som handler om festvoldekt-dømte menn. LMSO er søkerorganisasjon for dette filmprosjektet hos Extrastiftelsen. 

Gjennom filmen skal regissør Signe Rosenlund-Hauglid og fotograf Håkon Benjaminsen følge unge menn som er dømt for festvoldtekt over en lengre periode.

44 prosent av alle anmeldte overgrep i fjor var relatert til fest.

– Ettersom dette er en tematikk som har blitt aktualisert i stadig større grad i norske medier de siste årene, vil vi forsøke å nyansere debatten, sier regisssør Rosenlund-Hauglid.

– Vi vil gjøre det ved å gi rom til stemmer som vanligvis ikke blir hørt: Stemmene til dem som begår slike overgrep, mener hun.

(Artikkelen fortsetter etter bildet.)

En mann og en kvinne står foran et bygg og ser inn i kameraet. Mannen har grågrønn jakke og kortklipt hår. Kvinnen har sort jakke og lilla skjerf. De har en nøyral mine og ser rett i kamera. Bakgrunnen er et grønt bygg med vinduer med røde sprosser.
Fotograf Håkon Benjaminsen og Signe Rosenlund-Hauglid er i gang med dokumentaren “Gråsonen”.

– Overgripere utgjør så langt en gruppe som har valgt å tie, og som samfunnet ikke har ønsket å lytte til. Hvis én av ti norske kvinner blir voldtatt i løpet av livet, betyr det at de aller fleste av oss også kjenner en overgriper.

Vil inkludere menn i debatten

Med dette som utgangspunkt vil filmskaperne vise hverdagen til unge menn som er dømt for overgrep på fest.

De forteller at de vil vise hvem mennene var før overgrepet ble begått, hvordan handlingen har påvirket dem i ettertid, og hvordan livet er med en slik dom.

Selv om dette er et vondt og vanskelig tema er det er helt nødvendig å inkludere mennene i debatten rundt festvoldtekt

– Vi vil på ingen måte undergrave alvorligheten i handlingen mennene er dømt for i denne filmen, og vi vil også ha en dialog med utsatt part gjennom hele prosessen.

– Selv om dette er et vondt og vanskelig tema mener vi det er helt nødvendig å inkludere mennene i debatten rundt festvoldtekt. Det er hos dem ansvaret ligger, men disse mennene skal også tilbake til samfunnet etter de har sonet ferdig.

Regissøren presiserer at det ikke er sikkert at man kan finne svar på hvorfor noen begår overgrep på fest:

– Men med denne filmen vil vi forsøke å nyansere bildet av hvem en overgriper kan være, og dermed skape en økt forståelse for hvor kompleks denne problematikken er hos publikum, utdyper regissøren.

Vil snakke med overgrepsutsatte menn og kvinnelige overgripere

I utgangspunktet ønsker filmskaperne også å snakke med kvinner som har begått slike overgrep.

Men ettersom det statistisk sett i stor grad er menn som blir anmeldt seksuelle overgrep, har det vært svært vanskelig å nå ut til kvinner så langt i arbeidet med filmen, forteller de.

Vi vil forsøke å nyansere bildet av hvem en overgriper kan være, og dermed skape en økt forståelse for hvor kompleks denne problematikken er hos publikum.

Gjennom arbeidet med «Gråsonen» vil filmskaperne også snakke med menn som har begått overgrep mot andre menn på fest, selv om det i stor grad er kvinner som anmelder slike overgrep.

– Det er viktig å ikke undergrave at dette også er noe som skjer med unge gutter. Ifølge en rapport Reform – ressurssenter for menn, publiserte i fjor har minst ti prosent av gutter og menn blitt utsatt for seksuelle overgrep, eller vil bli det:

– Et overgrep på fylla kan også skje mellom to kompiser, og det vil vi prøve å få frem, sier Rosenlund-Hauglid.

1. november 2018

Hvordan snakke med barn om overgrep?

Den 19. november er det Verdensdagen mot seksuelle overgrep. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i november, blant annet hvordan du snakker med barn om overgrep.

Vi arrangerer også kollektivutstillingen «Hele meg» på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november presenteres i forbindelse ved Verdensdagen mot seksuelle overgrep 19. november.

Foto med sort-hvit bakgrunn der vi ser noen uklare busker. I forkant av busnkene er en gutt på 10-11 år med ryggen til kamera og hodet i hendene. Han har på seg blå skjorte.
Det kan være vanskelig å vite hvordan man skal snakke med barn om overgrep.

Artikkelserie med råd

På utstillingen vil vi også legge fram informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep.

Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.

Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.

Kanskje vet du heller ikke hvem du skal spørre.

Vi har snakket med både barnehageansatte og ansatte i barnevernet, og deler rådene deres med deg!

Dette er en artikkelserie i tre deler: I denne første artikkelen får du tipsene fra pedagogiske ledere i en barnehage.

I neste sak om temaet deler vi informasjon fra informasjonsplakaten om å snakke med barn som også vil henge på utstillingen.

fåI siste artikkel deler vi råd fra ansatte i barnevernet.

En grafikk. Facebook-logoen (f) er til venstre. Til høyre står det "Del på Facebook" på turkis bakgrunn.

Pedagogiske ledere: – Be barnet fortelle mer

Lisbeth Stornes og Vegar Bones er begge pedagogiske leder i hver sin avdeling på Solbakken Barnehager i Trondheim. Lisbeth og Vegar har noen gode råd til deg.

– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?
– Man må gjenta det barnet sier tilbake til barnet og gi rom til at det kan fortelle mer.

– Man kan også oppfordre barnet ved å si «Fortell meg mer om det.» Unngå ledende spørsmål og ja/nei-spørsmål.

En kvinne med gyllenbrunt hår til litt lenger enn skuldrene ser inn i kameraet og smiler bredt. Hun har på seg en lyseblå utendørsjakke. Bakgrunnen er uklar natur. Fotoet er fra overarmene og opp.
Lisbeth Stornes er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2015” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Hvis man oppsummerer til barnet i etterkant det barnet har fortalt vil gjerne barnet fortelle mer, forteller Lisbeth og Vegar.

– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?
– Gjenta det barnet sier og gi barnet god tid til å svare.

– Et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

  • Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig (medlemsskap ikke påkrevd) for å bli med på å forebygge overgrep!

– Vær åpen i kroppsspråk og vær naturlig, ikke forandre toneleie eller adferd.

– Snakk slik du pleier å snakke med barnet. Bruk åpen spørsmålsformulering som: «Fortell meg mer om det».

Gjenta det barnet sier, gi barnet god tid til å svare, et lite barn kan bruke så lang tid som 10 sekunder på å svare på ett spørsmål.

– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?
– Man kan bruke et språk som er tilpasset barnets alder og forståelse. Men det er viktig å bruke riktige begreper og ord slik at barna har mulighet til å uttrykke dette selv.

– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?
– Det kan være hvem som helst, uavhengig av kultur eller sosioøkonomisk bakgrunn. Enkelte barn kan være mer sårbare for overgrep, som blant annet barn med funksjonsnedsettelse.

– Kan ikke se at noen er en overgriper

Sort-hvitt foto av gutt med brune øyne som ser tankefullt inn i et akvarium.
Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd.

– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?
Det er mange tegn som kan peke mot overgrep, forteller Lisbeth og Vegar.

– Men en god indikator kan være endring av atferd og væremåte. Noen barn kan bli mer stille mens andre kan få en mer utagerende atferd. Barnet kan være var og sensitiv ovenfor spesielle situasjoner og personer. Det som blir viktig er å tenke hva som kan ligge bak barnets atferd.

– Hvordan kan jeg se på noen at de er en overgriper?
– Det kan man ikke se. En overgriper kan være hvem som helst. Ung, gammel, mann, kvinne, fremgangsrik forretningsperson eller arbeidsledig.

– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?
– Spør om de har en krisehåndteringsplan og rutiner for både å forebygge og hva de gjør ved mistanke om en hendelse. Det er også verdt å spørre om personalet er kjent med statistikken for hyppighet av overgrep og at de er kjent med at det også kan skje i barnehagen.

En mann med sixpence-skyggelue og kraftig, brunt skjegg og bart ser inn i kameraet og smiler lett. Han har på seg en olaskjorte. Fotoet er fra skuldrene og opp. Bakgrunnen er en gråbeige fotostudiobakgrunn.
Vegar Bones er pedagogisk leder for avdelingen “Barn født 2014” på Solbakken Barnehager i Trondheim.

Plikter å melde fra og avverge

– Hva er egentlig meldeplikt?
– Hvis man er bekymret for at et barn utsettes for overgrep eller vold er man pliktig som fagperson å gi beskjed til barnevern og/eller politiet. Privatpersoner må også melde ved bekymring og det kan gjøres anonymt.

– Hva er egentlig avvergingsplikt?
– Det handler om at alle som vet om et ulovlig forhold, som for eksempel overgrep, har plikt til å melde politiet hvis det er med overveiende sannsynlighet at det skjer eller kommer til å skje.

Lisbeth og Vegar forteller at avvergeplikten og meldeplikten går foran taushetsplikten for fagpersoner. Er situasjonen akutt skal man ringe politiet.

Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

– Hvem kontakter jeg hvis jeg får mistanke om overgrep?
– Man kan kontakte barnevernet eller man kan gå direkte til politiet. De to instansene kobler som oftest inn hverandre.

– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?
– De kan alltid og skal alltid kontaktes ved mistanke om overgrep. Det er vårt ansvar å melde når vi har en bekymring.

– Så tar politiet og barnevernet sin jobb på bakgrunn av det. Det er ikke vår plikt å etterforske, men å gi beskjed.

Foto av en ung jente på 6-7 år med brune øyne og brunt hår som ser inn i kamera.
Lisbeth og Vegard forteller at det er også viktig å lære barn om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot dem som de selv ikke vil.

– Gi barna ord og begreper

– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?
– Det er viktig å ikke gjøre det til noe skamfullt eller tabubelagt. Men man kan fortelle barnet at seksuell utforskning er privat: «Jeg skjønner at det er godt å kose med tissen, men det er privat så det kan du gjøre når du er alene.»

– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?
– Lær barnet at det er normalt å ha en seksualitet og være opptatt av å utforske kroppen sin. Unngå å gjøre for eksempel onani til noe som er ekkelt eller ikke lov.

– Det er viktig å snakke med barna om det og gi dem ord og begreper. Det er også viktig å lære dem om at deres seksualitet er privat og at ingen andre har lov til å gjøre noe mot de som de selv ikke vil.

En grafikk. Facebook-logoen (f) er til venstre. Til høyre står det "Del på Facebook" på turkis bakgrunn.

Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!

  • Meld deg inn i LMSO og/eller meld deg som frivillig for å bli med på å forebygge overgrep!

Vil du lese mer om temaet?

  • “Kroppen min eier jeg”, animasjonsserie på NRK Super. Laget av Bivrost Film i samarbeid med blant annet LMSO
  • snakkemedbarn.no
  • LMSO: Hva er seksuelle overgrep?
  • LMSO: Liste over steder du kan få hjelp

 

Personvernerklæring

Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger. Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.

1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)

Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson. Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern. En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.

2. Søk

Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.

3. Del/tips-tjenesten

Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.

4. Nyhetsbrev

Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.

5. Påmelding, skjema

Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg. Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson. Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen. Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.

6. Side- og tjenestefunksjonalitet

Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.

7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser

På www.nettvett.no kan du lese om hvordan du stiller inn nettleseren for å godta/avvise informasjonskapsler, og få tips til sikrere bruk av internett.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt [email protected] for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Torggata 31
0183 Oslo

Epost:
[email protected]
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058

Bygget på WordPress av Smart Media | Design av Engasjert Byrå | Personvernerklæring