LMSO

Fra kunnskap til handling -Sammen mot seksuelle overgrep

Helse Midt-Norge får til traumebehandling: — REFT er et særegent og helhetlig tilbud

Siden 2014 har LMSO samarbeidet med Helse Midt-Norge om Regional enhet for traumebehandling (REFT). REFT er et av de få behandlingstilbudene i Norge som kombinerer forskning, døgntilbud og poliklinikk — og gjør det veldig bra, mener daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp.

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang.
Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO. Foto: Andrea Bruer

— Det er ganske særegent og veldig bra at forskning, døgntilbud og poliklinikk samles om å danne fundament til et helhetlig tilbud, og skaper et kompetansesenter som er så spesialisert og samhandler såpass tett, sier Skjeltorp.

— Du finner det bare ved Modum Bad, Helse Sør-Øst og i Trondheim, Helse Midt-Norge — grovt sett, sier hun.

Regional enhet for traumebehandling (REFT) er lokalisert ved Nidaros DPS, St. Olavs hospital. REFT ble etablert med mandat fra Helse Midt-Norge i 2014.

Enheten samordner sin virksomhet og er tiltenkt å betjene hele helseregionens behov. Den består av en poliklinikk og en døgnenhet, og tilbyr spesialisert traumebehandling for personer med alvorlige traumelidelser.

Lang prosess for å bygge opp sterkt fagmiljø

— I 2009 besluttet Helse Midt-Norge å iverksette en satsning på behandling av traumelidelser i regionen, forteller Eskil Weisser.

Weisser er seksjonsleder for divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim.

Foto av mann i skjorte med røde og sorte ruter som står foran et fotografi av et tre der lys kommer gjennom løvbladene. Mannen har skjeggvekst og mørkt hår, og ser inn i kameraet.
Eskil Weisser, seksjonsleder for divisjon psykisk helsevern ved St. Olavs Hospital i Trondheim. Foto: CYO

— Behandlingen denne pasientgruppen mottok var rapportert å ikke inneha god nok kvalitet, og det var man ønsket derfor å heve kvaliteten i behandlingen og bringe frem brukerstemmen på en tydeligere måte, forteller han.

— Dette var bakgrunnen for opprettelsen av Regional enhet for traumebehandling — REFT — som den gang ble opprettet som et tidsbegrenset prosjekt, slik den også består i dag.

REFT har gjennom prosjektperioden klart å bygge opp et sterkt fagmiljø hvor klinikk, forskning, brukermedvirkning og kompetansebygging har vært integrerte elementer.

I praksis er REFT i dag en spesialisert klinikk som tilbyr behandling for pasienter med traumelidelser, hvor kvaliteten er godt dokumentert gjennom forskningen, og hvor brukerstemmen har hatt en reell innvirkning på utviklingen av tilbudet.

Samarbeid med LMSO siden 2014

Et formelt og systematisk samarbeid mellom LMSO og Regional enhet for traumebehandling (REFT) ble opprettet i 2014.

Samarbeid med Landsforeningen mot seksuelle overgrep, SMISO og RVTS har vært uvurderlige

Som en del av evaluerings- og tjenesteutviklingsarbeidet ved enheten har LMSO — representert ved daglig leder Elin Skjeltorp — vært i regelmessig dialog med enhetens leder, behandlere og pasienter.

— Enheten jobber med å heve kompetansen på behandling av traumelidelser i hele regionen. Samarbeid med Landsforeningen mot seksuelle overgrep, SMISO og RVTS har vært uvurderlige for å få til akkurat dette, sier Weisser.

Målet med LMSO sitt samarbeid har vært at LMSO skal formidle brukerstemmen inn mot fagutviklingsarbeidet, med den hensikt å fremme en hensiktsmessig og trygg utvikling av behandlingen pasienter med traumelidelser mottar i regionen.

Pilotprosjekt: Intensiv traumebehandling

Foto av et bygg malt i lys gul. Det er sprosser på vinduene, og ellers gammeldags stil. Det er blå himmel og sol og litt snø på omgivelsene.
Traumepoliklinikken til REFT ligger ved Nidaros DPS i Trondheim. Foto: reft.no

I mars 2019 prøvde REFT ut første gruppe med et nytt intensivt behandlingsprogram.

Målgruppen har vært pasienter som har blitt henvist til REFTs poliklinikk, hvor pasientene selv har fått tilbud om ordinær poliklinisk oppfølging eller intensiv dagbehandling over to uker.

Programmet går over to uker med fire dager behandling i hver uke, hvor det er daglig 2 x 90 minutter individuell terapi, ca. 45 minutter variert fysisk aktivitet med moderat intensitet med fysioterapeut, i tillegg til daglig undervisning i gruppe.

 Foreløpige resultater ser svært lovende ut

Pasientene vil møte flere behandlere i løpet av disse to ukene, teamet rundt pasientene vil daglig drøfte og evaluere behandlingen.

Følgeforskning følger behandlingsprogrammet, og både behandlere og pasienter intervjues om hvordan de opplever behandlingen.

— I mars 2019 ble første gruppe gjennomført, og foreløpige resultater ser svært lovende ut, forteller Weisser.

— Fanger opp gruppe mellom to stoler

Foto av et kontor med store, lyse vinduer, to grå lenestoler og et bord i mellom dem. Rommet er malt i lyse gråtoner, parketten er lys og det er flere grønne planter i rommet.
Pilotprosjektet ved REFT består av både individuell terapi, gruppeterapi og fysisk aktivitet over to uker med fire dager behandling i hver uke. Foto: reft.no

Han forteller at en av de viktigste gevinstene ved dette programmet er at en gjennom intensivere behandlingen kan redusere varigheten av lidelsen.

Pasientene kan da som resultat potensielt få bedre livskvalitet og funksjonsnivå raskere enn hva man ser ved ordinær poliklinisk behandling.

— Det finnes omfattende forskning som viser at det å ha tilstrekkelig intensivitet på behandlingen er viktig for å oppnå best mulig behandlingseffekt, sier han.

— Dette tilbudet bidrar til å skape et mer differensiert behandlingstilbud for pasientgruppen. REFT tilbyr i dag tre nivåer av behandling: poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling.

Det finnes omfattende forskning som viser at det å ha tilstrekkelig intensivitet på behandlingen er viktig for å oppnå best mulig behandlingseffekt

— Dette kommer pasientgruppen til gode, da pasientene har ulike behov og ulike preferanser knyttet til hva de ønsker av behandling, sier han.

— Dette intensive opplegget fanger opp en gruppe som har falt mellom to stoler i referanse til tilbud om jevnlig poliklinisk behandling eller døgnbehandling, sier Skjeltorp.

— For mange kan det blir utfordrende å finne muligheten til døgninnleggelse, samtidig som de opplever det for lite å bruke poliklinikk 2-4 ganger i måneden. Derfor er dette intensive tilbudet en etterlengtet utvikling, sier hun.

Eksempel til etterfølgelse

Weisser forteller at REFT håper å i fremtiden videreutvikle det grunnlaget som nå er lagt, gjennom å være en spydspiss for traumebehandling i regionen.

— Enheten håper å på sikt prøve ut nye metoder for behandling, og spesielt for lavfrekvente og alvorlige tilstander, sier han.

— Ressursene i psykisk helsevern er svært begrensede, og med den stadig økende henvisningsmengden, blir en nødt til å tenke annerledes omkring hva behandling skal bestå av.

Foto av rom med en seng, et skrviebord, et klesskap og et nattbord. Rommet er stort og lyst.
På REFT ved Nidaros DPS tilbys både poliklinikk, dagbehandling og døgnbehandling. Her er et pasientrom. Foto: reft.no

— REFT ønsker å bidra til at pasienter også i fremtiden vil motta behandling med høy kvalitet, raskest mulig og med pasientene i fokus, sier Weiss.

Skjeltorp mener det er veldig imponerenede HMN har fått til med traumeenheten siden 2014, og et eksempel til etterfølgelse:

— Oppbyggingen av et så helhetlig tilbud som REFT står i sterk kontrast til tilbudene i resten av landet, hvor mange med behov for behandling sliter med at behandlere ikke har noe spesialisert kompetanse på traumer.

Brukermedvirkning er også en viktig del av tilbudet ved enheten. Man finner informasjon om både poliklinikk og døgn-tilbudene på nettsidene til REFT.

— Det er mulig med god, spesialisert og kostnadseffektiv traumebehandling, sier hun.

Vi trenger slike spesialiserte tilbud i flere regioner

— REFT har bevist dette gjennom utviklingen av tilbudet de siste fem årene, og behovet for tilbudet er udiskutabelt: Ventelistene på døgnbehandling er på over ett år på nåværende tidspunkt, sier hun.

— Vi trenger slike spesialiserte tilbud i flere regioner. Det vil være god samfunnsøkonomi, i tillegg til at det skaper likeverdig tilbud hvor kompetanse og et adekvat tilbud til hjelp ikke avgjøres av postnummer.

— Til alle helseforetak i landet: Se mot Helse Midt-Norge og Traumeenheten!

 

 

LMSO Rogaland medarrangør av Verdighetsseminaret

Fotografi av forsamling, tatt bakfra. Forsamlingen ser på et lerret midt i rommet med tekst og bilde i en presentasjon, og en kvinne som står og prater foran lerretet.
Gro Harestad, regionsansvarlig i LMSO Rogaland, holdt foredrag om tilknytningsteori og erfaringshistorier for en fullsatt sal.

Det er mye aktivitet i LMSO sine regioner, for eksempel i Rogaland: 27. mars var LMSO Rogaland for første gang medarrangør av Verdighetsseminaret. Årets tema var «Når flokken blir utfordringen – Traumer oppstår i relasjon og kan bare heles i relasjoner».

— Arrangementskomiteen ønsket å sette fokus på at de aller fleste overgrep skjer i nære relasjoner av omsorgspersoner og/eller nære personer som i utgangspunktet er dem som skal beskytte barnet, forteller Gro Harestad, regionsansvarlig i LMSO Rogaland.

Harestad holdt selv foredrag med temaet «Tilknytningsteori og erfaringshistorier».

LMSO Rogaland er nå fast medlem av komiteen som jobber med Verdighetsseminaret som arrangeres hvert år i mars, og i Messe for verdighet som arrangeres hvert år i november i forbindelse med Schizofrenidagene.

Samlet om viktig tema

— Det er veldig bra at vi med arrangementer som Verdighetsseminaret viser at det er flere organisasjoner og grupper som jobber sammen for å sette søkelyset på overgrepsproblematikken, sier Harestad.

— Det har også vært viktig med samarbeid mellom organisasjonene for å bygge opp et nettverk hvor vi kan dra nytte av hverandre med tanke på utveksling av erfaringer og tips.

Verdighetseminaret er et samarbeid mellom:

  • Den norske kirken
  • Kirkens Bymisjon i Rogaland
  • Familievernkontoret i Rogaland
  • Prestetjenesten SUS
  • Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep
  • Byprestene i Sandnes
  • Studentpresten UIS
  • Kirkelig dialogsenter
  • SMISO Rogaland
  • Mental Helse Rogaland
  • LMSO Rogaland

Et godt liv — gjennom gode relasjoner

— Når vold og overgrep skjer innenfor flokken blir ofte denne typen krenkelser usynlig for andre, sier Harestad.

— Dette Verdighetsseminaret hadde fokus på at det er mulig å oppdage krenkelsene om man har traumekunnskap, ser og tør stille seg spørsmålet om det kan være vold og overgrep som blir begått mot barnet eller barna.

Det er mulig å oppdage krenkelsene om man har traumekunnskap

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har lysebrunt/mellomblondt hår til skuldrene, blå øyne og en pologenser i en tåkeblå farge. Bakgrunnen er en røff betongvegg i grå med hvite og sorte malingsflekker på. Fotoet er tatt fra litt under skuldrene og opp.
Gro Harestad, regionsansvarlig og ildsjel i LMSO Rogaland.

På Verdighetseminaret var det også fokus på at det er mulig å få et godt liv etter slike krenkelser, og at det først og fremst skjer gjennom gode relasjoner:

— Det være seg samfunnets kunnskap om traumefokusert omsorg, behandlere som tør å snakke om det som har skjedd og som gir den krenkede verktøy og muligheter til å vinne tilbake seg selv og sin egenverdi, sier Harestad.

LMSO Rogaland jobber aktivt med opplysningsarbeid. Til høsten vil det være flere arrangementer hvor regionen deltar.

Fulltegnet seminar med varierte foredrag

— Verdighetsseminaret ble fulltegnet, noe som var svært gledelig, sier Harestad.

Lokalene ble fylt opp av ca. 180 deltagere fra ulike profesjoner, fagmiljøer, pårørende og utsatte.

Seminaret ble innledet med et flammende innlegg fra Bystyrerepresentant og psykologspesialist i Alternativ til vold, Ingrid Kristine Aspli.

Psykologspesialist ved BUP Hinna, Annika Skandsen, holdt foredrag med temaet «Hva er et godt liv i lys av traumeerfaringer?», i samtale med erfaringsformidler Liv B. Fevang.

Elisabeth Harnes, Spesialkonsulent flyktningehelse og tvungen migrasjon, RVTS holdt også foredrag, der temaet var «Midt mellom to flokker: Minoritetsungdom, traumer og identitet mellom familie og samfunn».

Det var også et kulturelt innslag ved Asgeir Aarøen, som er Norges fremste flamencogitarist.

LMSO bidrar til BUFDIR sitt system TryggEst: — Formidler perspektivet til overgrepsutsatte

LMSO ble i 2017 invitert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (BUFDIR) til å delta i referansegruppen til deres system TryggEst. TryggEst er et forenklet og enhetlig system som skal senke terskelen for å melde fra om overgrep.

I denne referansegruppen har LMSO siden 2017 kommet med tilbakemeldinger og innspill til det som utvikles gjennom hele prosessen.

Systemet skal bidra til å avdekke og forhindre overgrep mot voksne mennesker som i liten eller ingen grad er i stand til å beskytte seg selv:

TryggEst prøves nå ut i 12 kommuner og bydeler i perioden 2018-2020.

— Formidle perspektivet til overgrepsutsatte

Daværende regionsansvarlig for Østlandet, Stine Kühle-Hansen, gjorde invitasjonen mulig ved ha vært aktiv i nettverksbygging.

LMSO er i dag representert i referansegruppen ved regionsansvarlig for Østlandet/Telemark, Ingrid J. Vaalund, og styremedlem Wenche Fjeld.

Voksen kvinne med blondt hår til skuldren, pannelugg og hvit bluse med lilla blomstermønster ser tl høyre i bildet og smiler. Bildet er tatt i halvprofil. I bakgrunnen er det grønt gress med gule blomster. Bildet er tatt fra overarmene og opp.
Wenche Fjeld, styremedlem i LMSO.

— LMSO kan bidra til å fremme synspunkter på hva som er viktig for sårbare voksne i ivaretagelse etter avdekking av seksuelle overgrep, sier Fjeld.

— Mange kan oppleve at forsvarsverkene raser sammen, og behovet for støtte og omsorg blir særlig stort i en slik fase. Hjelpere må forstå at denne fasen kan vedvare over lang tid, sier hun.

Vaalund supplerer:
— I tillegg til medlemmers fagkunnskap, kan LMSO bidra med å formidle perspektivet til voksne som har vært utsatt for overgrep i barndommen.

Foto av kvinne med kort hår med gråtoner. Hun har på seg briller, smiler og ser rett i kamera. Hun har på seg en fargerik vest over en sort genser. Bakgrunne ner en blanding av et uklart landskap og en hvit vegg.
Ingrid J. Vaalund, regionsansvarlig Østlandet/Telemark.

— Det er ikke uvanlig at man kan fungere greit som voksen, i samliv, utdannelse, jobb, og likevel være svært sårbar i enkelte situasjoner, sier Vaalund.

— I kontakt med helsevesenet og hjelpeapparatet kan man bli møtt med psykisk vold av velmenende mennesker som bare vil det beste og som gjør det de mener er riktig, men som ikke har kunnskap om komplekse traumer og senvirkninger etter overgrep, sier hun.

Vaalund forteller at hun spurte om TryggEst var interessert i fortellinger om egne opplevelser fra overgrepsutsatte.

— Det var de, så nå skal jeg ta initiativ til å samle slike beretninger og sende inn.

Nasjonalt varslingsnummer

Et av TryggEst sine langsiktige mål er opprettelsen av et nasjonalt varslingsnummer, noe i likhet med nødnumrene vi har i dag, som folk kan ringe til, for så å bli viderekoplet til lokale mottak.

Foto av PowerPoint-foiler fra TryggEST med tekst som beskriver at det blant annet i kommunene er flest bekymringsmeldinger om seksuelle overgrep og fysisk vold, samt at psykisk vold er framtredende.
Det finnes flere forskjellige typer overgrep. TryggEst skal bidra til å avdekke og forhindre disse.

TryggEst skal blant annet sikre:

  • at saker ikke blir oversett eller glemt
  • lik behandling uavhengig av bostedskommune
  • større grad av forutsigbarhet både i kommune og hos den utsatte
  • færre følgeskader som vil kreve omfattende behandling og tjenester
  • bedre livskvalitet for den utsatte
  • større trygghet for dem som mottar tjenester
  • bedre oppfølging av den utsatte
  • bedre evaluering og læring av saker
  • bedre medvirkning i egen sak for den utsatte

Foreløpig arbeider TryggEst blant annet med å informere om hva som er overgrep: Tromsø kommune, som er med i prosjektet, har laget en «reklamefilm» som vises på kino. Filmen handler om økonomiske overgrep mot eldre.

Du kan lese mer om TryggEst på Bufdir sine nettsider.

Mannshelg «Victims no longer» med Mike Lew 31. mai til 2. juni: — Unik mulighet for å dele erfaring i et trygt miljø med andre menn

Den 31. mai til 2. juni er det for niende år på rad Mannshelg med Mike Lew med tema «Victims no longer» på Thorbjørnrud hotell på Jevnaker. Helgen er et samarbeid mellom Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) og ADAM/Kirkelig Ressurssenter.

Mannshelgen tilbyr ifølge Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep sin nettside en «unik mulighet for å dele erfaring i et trygt miljø med andre menn som har lignende erfaringer».

De skriver også at «‘Victims No Longer’-helgen fokuserer på heling og gir mulighet for å uttrykke følelser i et støttende og ikke-dømmende miljø, diskutere hvordan misbruk i barndommen påvirker livet som voksen, dele personlige historier, snakke om tillit, intimitet, seksualitet og relasjoner og å utforske og utvikle strategier for overlevelse og helbredelse.»

På samme nettside finner du praktisk informasjon om programmet, deltakeravgift og påmelding.

Terapeut med fokus på overgrepsutsatte menn

Foto av to menn som ser i kameraet og smiler. Vi ser den fra livet og opp. Mannen til venstre har rød t-skjorte, en genser knytt om halsen, briller og kort, brunt hår. Mannen til høyre har en lys lakserosa skjorte, grått, kort hår og holder et norsk falgg i hånden. I bakgrunnen er en murvegg med rød murstein.
Prest B. Lennart Persson til venstre og terapeut Mike Lew til høyre.

— Vi i ADAM/Kirkelig Ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep ble kjent med Mike for drøyt 10 år siden, forteller B. Lennart Persson.

Persson er utdannet teolog, og prest ved Kirkelig ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep.

Han har gruppetilbud og tilbyr også individuelle samtaler i ADAM, som er er et kirkelig kontakt- og hjelpetilbud til menn som har blitt utsatt for seksuelle overgrep i oppveksten eller senere i livet.

Persson forteller at Mike Lew har bakgrunn som kulturantropolog og jobber som terapeut i USA.

Lew sin første bok, «Victims no longer», kom i første opplag 1990, og er en ressursbok for menn som har vært utsatt for seksuelle overgrep.

— For 30 år siden var dette et enda mer usynlig tema enn det er i dag, sier Persson.

Boken ga ifølge Persson Lew et stort kontaktnett og nedslag rundt om i verden.

— Mike har vært flink til å bygge nettverk og knytte sammen menn med overgrepserfaring, og på den måten bidra til at menn har fått en støttende sammenheng rundt seg som har vært forløsende på ulike måter, sier Persson.

— Bryte opplevelsen av å være «den eneste i verden»

Samarbeid med hjelpetilbud Lew har kommet i kontakt med, har ført til at han har holdt workshop-helger i blant annet USA og Australia, med deltakere fra flere land og et opplegg som han selv har utviklet.

— Mike var en av hovedtalerne på ADAM-konferansen som vi arrangerte i 2009, og siden har vi holdt kontakten. 2010 inviterte vi til mannshelg med Mike for første gang, sier Persson.

Han forteller at Senter for seksuelt misbrukte menn (SSMM) med som arrangør året etter, og etter det har Mike kommet tilbake hvert år.

Heldigvis finnes det etter hvert bedre tilbud for menn på de regionale sentrene mot seksuelle overgrep og innenfor behandlingsverdenen, men det er ofte vanskelig å samle nok menn samtidig til å tilby egne mannsgrupper.

— For oss har det vært viktig å tilby en sammenheng hvor menn kan møte fler som har lignende erfaringer og på den måte bryte opplevelsen av å være «den eneste i verden», sier Persson.

Han forteller at deres erfaring er at det å jobbe med grupper er spesielt viktig for menn fordi mange opplever seg annerledes og har erfaringer med at deres problematikk ikke «passer inn» i hjelpeapparat og i samfunnet generelt.

— Heldigvis finnes det etter hvert bedre tilbud for menn på de regionale sentrene mot seksuelle overgrep og innenfor behandlingsverdenen, men det er ofte vanskelig å samle nok menn samtidig til å tilby egne mannsgrupper.

— Derfor er de årlige mannshelgene en viktig prioritering for oss som jobber med dette, sier Persson.

Gode tilbakemeldinger på erfaringsdeling og ivaretakende omgivelser

Foto av tre menn som vandrer på en grusvei. Vi ser grusveien fortsette innover i bildet. Det er knallblå himmel og nen grønne skudd på trestammene langs veien.
Rusletur med Mike, fra mannshelgen i fjor.

Han forteller at de får gode tilbakemeldinger om at det gjør en stor forskjell å oppleve at andre har slitt med de samme tingene som man selv gjør, og at man kan dele erfaringer om hvordan man håndterer vanskelige situasjoner.

— Det å være sammen med så mange andre en helg motvirker opplevelsen av å ikke passe inn, og gir mye energi.

De siste årene har de hatt rundt 30 deltakere på mannshelgene, og programmet veksler mellom å møtes i hele gruppen og å snakke sammen i mindre grupper.

— Vi legger også vekt ved at deltakerne skal oppleve seg godt ivaretatt og ønsket. Thorbjørnrud hotell, der vi har vært i flere år, ligger vakkert og avskilt til, slik at vi kan bruke både inne- og utearealene. I tillegg er det god mat og en generøs atmosfære, noe som også betyr mye for deltakerne.

Nye regionsansvarlige for Midt-Norge: – Vil fokusere på studenter

Foto av kvinne som ser rett i kamera. Hun har mørkblondt hår til skuldrene, oransje genser, brun ytterjakke og briller. Hun smiler. Bakgrnnen er uklar med natur og en parkeringsplass.
Catrine Næss er en av de to nye regionsansvarlige i LMSO Midt-Norge.

Catrine H. Næss og Ørjan Røkkum Brandtzæg deler nå vervet regionsansvarlig for LMSO Midt-Norge. De har store planer for studentene i regionen.

Catrine studerer vernepleie ved NTNU, og jobber i Trondheim kommune.

— Jeg har lenge vært engasjert for videreutvikling av kunnskap om seksuelle overgrep og traumer, forteller Næss.

Ørjan er oppvokst på Nordmøre. Han studerer psykologi ved NTNU i Trondheim.

— LMSO sin tilnærming til temaet overgrep gjorde at jeg ønsker å få dette ut til flere, sier Brandtzæg, som er en samfunnsengasjert student.

Studentfokus

— Vi har lyst til å fokusere på studentene i regionen gjennom vårt arbeid. Dette ønsker vi å gjøre med kunnskapsbygging og destigmatisering, forteller de nye regionsansvarlige.

Foto av mann som ser inn i kameraet. Han har glattbarbert hode, kraftig rødlig skjegg og blå øyne. Han har på seg en hettegenser og en skinnjakke.
Ørjan Røkkum Brandtzæg har sansen for LMSO sin tilnærming til temaet overgrep, og ønsker å nå ut til flere, da særlig studenter.

— Siden vi er studenter selv, ser vi at det er mangelfull undervisning og pensum om dette temaet hos de fleste studieretninger hvor det burde ses på som en nødvendighet, sier Brandtzæg.

— Vi ønsker derfor å være en positiv drivkraft som supplerer med god fagkunnskap til ulike profesjoner og studieretninger. Dette kan bidra til en god tverrfaglig debatt. og gode erfaringer å ha med seg ut i arbeidslivet, sier Næss.

— Vi gleder oss til å ta fatt på vervet!

Samarbeid, debatter og frivillighetsgruppe

De forteller at planene fremover vil gjøres i samarbeid med studentmiljøet og ulike organisasjoner.

— Idemyldringen er i gang, og vi gleder oss til å vise frem planen for høstsemesteret 2019, sier de.

— Vi ønsker å skape en god debatt om utfordrende temaer, og strekker oss langt for å få foredragsholdere med god kunnskap om sitt respektive tema.

De to ønsker også å få igang en frivillighetsgruppe i regionen. I frivillighetsgruppen vil det etter behov bli informasjonsmøter og møter om inntak og prosjekter.

Region Midt-Norge samarbeier også med Regional Enhet For Traumebehandling (REFT) ved Nidaros DPS. Dette samarbeidet ivaretas inntil videre av daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp, som også holder til i Trondheim.

LMSO sentralt:
Ønsker du å besøke oss eller møte oss?
Kontakt post@lmso.no for å avtale tid og sted.

       

Postadresse:
Landsforeningen mot seksuelle overgrep
Hausmanns Hus

Hausmanns gate 21, 0182 Oslo

Epost:
post@lmso.no
Organisasjonsnummer: 987 347 104
Kontonummer: 4312 13 71058