Red Aktør, Author at LMSO

27. februar 2019

Teaterturné i sør med «Man er først og fremst menneske» — sponset med 600 000 kr fra ExtraStiftelsen

Aimée Kaspersen. Foto: Silje Bullgård Photography

I 2015 tok Aimée Kaspersen kontakt med LMSO for bidrag til sin masteroppgave. Og slik ble et samarbeid om teaterstykket «Man er først og fremst menneske» til — for å belyse tematikken om overgrepsusatte på en nyskapende måte. Etter en vellykket turné i nord har ExtraStiftelsen nylig gitt midler på 600 000 kr for å fortsette turneen.

— Vi er utrolig glade for å ha fått støtte fra Extrastiftelsen! Det gir oss en skikkelig boost i arbeidet videre, sier Kaspersen.

Kaspersen er prosjektleder og frivillig i LMSO, og står bak teaterforestillingen. Hun er utdannet scenekunstner med bachelor- og mastergrad i teater fra NTNU.

På LMSO sitt landsmøte i 2018 ble hun tildelt Ildsjelprisen for sin innsats med «Man er først og fremst menneske».

Viser individene bak statistikken

Forestilingen viser helt vanlige mennesker som har hatt ulike møter med både politi, helsevesen og rettsstaten Norge.

Den viser senvirkninger etter seksuelle overgrep og tanker om psykisk helse.

Den viser tall og statistikk – men viktigst av alt, den viser noen av individene bak tallene – for hvem er egentlig de?

De involverte i å sette opp teaterstykket håper å åpne for en dialog som på sikt kan bevisstgjøre folk i det daglige og ufarliggjøre overgrep som tema.

Dette gjøres gjennom foredrag, dokumentarteater og i ettersnakk hvor publikum kan delta.

Målet er et samfunn som er bedre rustet til å se og forebygge seksuelle overgrep, men også bidra til et samfunn som møter overgrepsutsatte som det de er: først og fremst mennesker.

— Sårt behov for denne type formidling

— Det er på grunn av støtteordninger som eksempelvis ExtraStiftelsen at dette kan bli en realitet. For oss er det svært gledelig at de ser verdien i prosjektet, og det gir oss en garanti for at vi kommer et godt stykke på veien, sier Kaspersen.

Foto av en teaterscene. På en rød mur laget av røde klosser (tre i høyden og fem i bredden) sitter tre mennesker: En mann med olaskjorte, sort bukse og skjegg og en kvinne med brunt hår og panenlugg hvis hode titter frem over mannens skulder. Bak kvinnen sitter en andre kvinne og omfavner begge de to foran seg. Gulvet er sort. I bakgrunnen ser vi en vegg satt opp av grå pappesker. — Foto: Aimée Kaspersen – fra forestilling 2017.

— De milene vi la bak oss i nord og møtene vi hadde der, viser at det er sårt behov for denne type formidling.

Kaspersen mener at teater har et unikt potensiale i formidling av erfaringer og fakta.

— Høsten 2019 skal vi ut på veien igjen — denne gangen sør for Trondheim.

— Vi sikter oss foreløpig inn på månedsskiftet oktober-november, men datoer blir først avklart når vi kommer litt lengre ut i prosessen. Det samme gjelder eksakte spillesteder.

— Men vi skal dekke store områder også denne gangen. Hvis alt går i boks kan det også forventes en rekke spennende samarbeidspartnere, men dette kan vi ikke si så veldig mye om enda. Her gjelder det å følge med!

Planlegger neste turné

— Vi er nå i planleggingsfasen av neste turné, samtidig som vi holder på å avslutte forrige turné og rapporteringen som tilhører der, sier Kaspersen.

— Det er enda noen søknader som skal inn for 2019-turnéen, og vi håper å kunne få en samlet fullfinansiering denne gangen, sier hun.

LMSO bidrar blant annet med søknadsveiledning i denne prosessen.

— Arbeidet som foregår i forkant og etterkant av turnéene er stort og tidkrevende, men møtene på veien gjør det verdt det.

— Vi ser at vinklingen er viktig og at det er en essensiell verdi i det å møte mennesker ansikt til ansikt. Dette gir rom for spennende diskusjoner og refleksjoner i etterkant, både for utøvere og deltakere, sier Kaspersen.

Informanter og fagrepresentater fra LMSO

Foto av kvinne som ser i kameraet og smiler bredt. Hun har blondt hår til lenger enn skuldrene, pannelugg og en hvit skjorte med sorte striper. I bakgrunnen ser vi en gul vegg og en døråpning ut til en gang. — Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO.

— LMSO har bidratt med informanter i forkant av dette stykket, og fagrepresentanter derfra har vært involvert i hele prosessen. Informantene har kommet fra hele landet, forteller Elin Skjeltorp, daglig leder i LMSO.

— Forestillingen belyser et område de fleste ikke ser, og den gir etter vår oppfatning et helt spesielt og unikt innblikk i det komplekse ved et liv som overgrepsutsatt, sier hun.

— Å formidle erfaringer og kunnskap om konsekvensene av overgrep på en slik arena er relativt nytt, og det gir helt nye dimensjoner i opplevelsen – og dermed også forståelsen – av problematikken.

Hun forteller at stykket passer både ungdom og voksne, og kan ses som et annerledes bidrag til

fagkunnskapene rundt seksuelle overgrep.

— LMSO ønsker å anerkjenne kunst og kultur som en unik og kompetent arena for formidling av kunnskap, i tillegg til at kunst og kultur også med stor fordel brukes av mange tidligere utsatte i bearbeidelsesprosessen, sier Skjeltorp.

6. februar 2019

LMSO Rogaland gjennomførte fagkveld for helsepersonell — med 170 fremmøtte

Foto av kvinne som smiler bredt og ser inn i kamera. Hun har lysebrunt/mellomblondt hår til skuldrene, blå øyne og en pologenser i en tåkeblå farge. Bakgrunnen er en røff betongvegg i grå med hvite og sorte malingsflekker på. Fotoet er tatt fra litt under skuldrene og opp. — Gro Harestad, regionsansvarlig og ildsjel i LMSO Rogaland.

Den 15. januar arrangerte LMSO Rogaland en fagkveld for helsepersonell i Folkets Hus i Stavanger. Temaet var «Seksuelle overgrep i barndommen: Omfang, konsekvens og muligheter», og regionsansvarlig i LMSO Rogland, Gro Harestad, er godt fornøyd med arrangementet og oppmøtet.

Gro Harestad, regionsansvarlig i LMSO, samt barnehagelærer og profesjonsveileder, var både arrangmentsansvarlig — med god hjelp fra frivillige — og holdt foredrag på fagkvelden.

— Det var så stille i salen at man kunne høre en knappenål falle, forteller Harestad.

— Likevel kunne man fornemme en intens tilstedeværelse gjennom hele arrangementet som varte i tre og en halv time en tirsdags kveld, midt i januar.

Fag, forskning og erfaring — hånd i hånd

Nærmere 170 fremmøtte fagpersoner fra et tverrfaglig miljø fikk høre om omfang, konsekvens og muligheter knyttet til barn som blir utsatte for seksuelle overgrep i nære relasjoner.

Foredragsholderne var Ellen Jepsen fra Modum Bad, Lars Peter Christersson og tillitsvalgt for fastlegene i Rogaland.

Av LMSO-involverte bidro følgende med foredrag: Liv B. Fevang, erfaringsformidler fra SUS og frivillig i LMSO, Wenche Fjeld, høgskolelektor og prosjektleder for pilotprosjekt å kartlegge traumebehandlingstilbudet i Norge — og styremedlem i LMSO, samt Gro Harestad selv.

Du kan lese mer om foredragsholderne i kalenderoppføringen for arrangementet.

Foto av et lokale der vi ser mennesker sitte på stoler med ryggen til. Vi ser en midtgang med mennesker med ryggen til på hver side av midtgangen. I midten av bildet er et lerrret med en lysbildepresentasjon projisert. Til venstre for lerretet er en LMSO-rollup. Til høyre for lerretet står en kvinne med rød jakke og blå bluse og hoder foredrag. — Det var nærmere 170 oppmøtte på fagkvelden i regi av LMSO Rogaland.

— Når fag, forskning og erfaring formidles på en slik måte LMSO Rogaland fikk til denne fagkvelden, berører det mennesker på en helt spesiell måte, sier Harestad,
— Kanskje på et dypere og mer personlig plan. Og det er jo dit vi vil med LMSO sitt samfunnsoppdrag, fortsetter hun.

Harestad er veldig godt fornøyd med kvaliteten og den røde tråden i foredragene:

— Alle de faglige foredragene, erfaringsforedraget og erfaringstekstene hang så godt sammen at de forsterket hverandre på slik en god måte, sier Harestad.

— Alle sa det samme, bare fra forskjellige perspektiv og på forskjellige måter: Alle formidlet omfang av skader etter seksuelle overgrep i barndommen, men også hvordan man kan få en bedre fremtid med riktig hjelp og støtte. Man kan få det bedre! smiler hun.

Viktig for behandling at overgrepsutsatte får dele erfaringer

Harestad forteller at hun i etterkant har fått høre at det var spesielt sterkt å høre de frivillige fra LMSO som formidlet erfaringer på en sterk, klar og håpefull måte.

Hvis ikke overgrepsutsatte forteller, kan man ikke forstå konsekvensene av seksuelle overgrep. Og hvis de ikke forteller hva som hjelper og fører til bedring, så kan man ikke kvalitetssjekke om hjelpen som tilbys, faktisk hjelper.

— Det tror jeg gjør at fagmiljøer vil jobbe for at flere skal få rett behandling etter overgrepserfaringer, og at man blir enda mer engasjert i forebyggings- og avdekkingsarbeidet når man vet skadeomfanget av seksuelle overgrep, sier Harestad.

— Hvis ikke overgrepsutsatte forteller, kan man ikke forstå konsekvensene av seksuelle overgrep. Og hvis de ikke forteller hva som hjelper og fører til bedring, så kan man ikke kvalitetssjekke om hjelpen som tilbys, faktisk hjelper.

Alle frivillige fikk en oppmerksomhet som avrunding på fagkvelden og stående applaus fra publikum.

— Men jeg vil gjenta applausen også her. Jeg er kjempestolt av LMSO-frivillige Liv Breivikås Fevang, Hanne Line Wærness, Marianne Hansen og Brit Ravndal! sier Harestad.

— Som prosjektansvarlig for fagkvelden så må jeg bare si at jeg er dypt rørt, men også kjempesliten. Slike store arrangement tar på, men det gir så mye igjen i etterkant.

— LMSO Rogaland kommer til å få til mye bra i årene som kommer – det er jeg sikker på.

— 170 personer har nå fått viktig kunnskap om tematikken

Daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp, er også veldig fornøyd med og imponert over innsatsen for å få til fagkvelden — og resultatet:

— Fra daglig leders perspektiv er dette et tekstbok-eksempel på hva man kan få til gjennom LMSO som regionsansvarlig og koordinering av lokale frivillige, sier Skjeltorp.

— Jeg er utrolig stolt av Gro som har jobbet med dette som mål det siste halve året, i tillegg til alt det andre hun bidrar med frivillig.

— Viktigst: Det er nå over 170 personer som har fått enda mer kunnskap om tematikken. Det vil antagelig komme både voksne og barn til gode når man ser på faggruppene som var tilstede, sier hun.

Skjeltorp sier at det er utrolig flott med så mye frivillig innsats, og presiserer samtidig at man ikke trenger å gjøre et like stort stykke frivillig arbeid som dette for å være aktiv i LMSO.

— Alle frivillige bidrag, stort og smått, om så bare en times innsats en gang iblant, er helt uvurderlig for LMSO sitt arbeid!

4. februar 2019

Lasse Valdal vant pris for beste skuespiller i LMSO-tilknyttede «Lufteturen»

Stillbilde fra filmen «Lufteturen». Lasse Valdal, til høyre, vant denne uken pris for beste skuespiller for rollen sin i filmen Lufteturen under filmfestivalen Copper Coast International Film Festival. Skuespiller Andreas Cappelen til venstre.

Hovedrolleinnehaver i filmen «Lufteturen», Lasse Valdal, vant forrige uke prisen beste skuespiller på filmfestivalen Copper Coast International Film Festival (CCIF) i Wales (29.01 – 01.02.19). Det er den første festivalen filmen foreløpig har deltatt på. Filmen handler om seksuelle overgrep og hvem overgripere kan være, og LMSO har derfor bidratt som søkerorganisasjon og med veiledning.

Se teaser for filmen lenger ned i artikkelen!

Foto med høy kontrast mellom lys og skygge av en mann som ser rett inn i kamera. Han har lyseblå øyne og litt skjegg, og mørkt hår. Vi ser kragen på en mørk kåpe. Bakgrunnen er blågrå. — Lasse Valdal.

Valdal har tidligere spilt i blant annet Død snø (2009).

— Hva betyr denne prisen for deg?

— Dette er første gang jeg vinner en skuespiller-pris, så det er jo veldig hyggelig å få litt oppmerksomhet for arbeidet man gjør som skuespiller, sier Valdal.

— Hvordan har det vært å jobbe med denne type tematikk?

— Det har vært utfordrende, men spennende. Da jeg fikk tilbudet om å spille rollen var jeg først usikker på om jeg gå inn i dette og spille denne type overgriper, forteller Valdal.

— Det er er et ubehagelig tema, og jeg var redd for å eventuelt bli gjenkjent som rollefiguren. Men det har ikke vært noe problem.

— I forabeidet snakket jeg med ulike ressurspersoner med innblikk i hvordan denne type overgriper tenker.

— Jeg er glad jeg ble med i filmen og mener den tar opp noe viktig. Jeg håper den kan bidra til diskusjon om temaet og gjøre det lettere for overgipere å oppsøke hjelp, sier Valdal.

— Gøy med bekreftelse på at filmen berører

— Dette er nok ikke den mest prestisjetunge festivalen på markedet, men det er veldig gøy å få bekreftelse på at filmen berører folk, sier Andreas Reinhardt.

Mann med skjegg og mørkebrunt hår ser inn i kamera og smiler. Han har på seg en grønn t-skjorte med påskrift. — Andreas Reinhardt (bl. a. manus og foto i filmen).

Sammen med regissør Camilla Størseth er han en av hovedpersonene for filmens manus, planlegging, gjennomføring og etterarbeid. De er med i Icecube Media AS, som er produksjonsselskapet bak filmen.

Reinhardt står blant annet for manus og foto i filmen. I presseskrivet for filmfestivalen kan man nederst lese at Lufteturen, eller Astray som den heter på engelsk, også var nominert som beste film og beste foto.

Reinhardt forteller at de for tiden jobber med å få filmen med på flere festivaler for nå å flest mulig.

— Festivalen har uttalt at den mottok ca. 5000 filmer for påmelding til 2018-festivalen, og de skriver på hjemmesiden at de ønsker å vise de beste historiefortellerne verden har å by på, forteller Reinhardt.

— Vi er selvfølgelig alt for beskjedene til å innrømme at vi passer inn i den beskrivelsen, smiler han.

— Overgriperen er ikke et monster

Daglig leder i LMSO, Elin Skjeltorp, forteller at det er flere årsaker til at LMSO har bidratt i arbeidet med denne filmen:

— Det er viktig å stille spørsmålet: Hvem er overgriper? Samfunnet må forstå at overgriperen ikke er et monster, for å ta innover seg muligheten for at barn blir utsatt for overgrep — når magefølelsen om at noe «ikke stemmer» melder seg. «Hvordan kan det være koselige og fantastiske tante Mette?»

— Hvis man klarer å innhente nok informasjon om mennesker med seksuelle tanker om barn i den grad at man kan utvikle tiltak som vil forhindre at de samme menneskene faktisk blir overgripere. Dette er derfor en av de mest grunnleggende måtene å forebygge overgrep på.

Hjelpeapparatet vi trenger rundt denne gruppen som enda ikke har begått overgrep finnes ikke, forteller Skjeltorp.

— Jeg har sett hele filmen — og den utfordret på så mange plan. Jeg anbefaler alle med tilknytning til film og filmfestivaler om å booke den.

— En bedre skuespiller skal man lete lenge etter

Kvinne med mørkeblå genser og skulderkort, mørkebrunt hår ser i kamera og smiler bredt. — Regissør Camilla Størseth.

— Som regissør har det vært en stor ære å få arbeide med Lasse, sier Camilla Størsheth, som har regissert «Lufteturen».

— En bedre skuespiller skal man lete lenge etter. Fra første stund har han jobbet for å forstå tematikken og karakteren. Han har tilnærmet seg rollen på en forståelsesfull og respektfull måte, forteller hun.

— Det skulle bare mangle at han vant en pris for sin rolletolkning. Gratulerer så mye, Lasse — dette er forhåpentligvis bare den første av flere! sier Størseth.

Spenningspunktet mellom pervers mann og kjærlig far

Reinhardt forteller at inspirasjonskilden til Lufteturen var en avisartikkel om en far som oppdaget at gressplenen utenfor soveromsvinduet til den mindreårige datteren var fullstendig nedtråkket.

Konklusjonen var at noen i lengre tid hadde spionert på datteren.

— Man ser med en gang for seg at denne titteren er en lurvete, ekkel, pervers mann, sier Reinhardt.

— Hva hvis denne personen er en kjærlig ektemann, en morsom og omsorgsfull far? En som har en datter som elsker faren over alt på jord. I spenningsforholdet mellom disse ytterpunktene ligger det en spennende historie.

Se teaseren for Lufteturen (artikkelen fortsetter etter videoen):

— Per i dag så finnes det ikke nok støttesystem i Norge som skal fange opp og hjelpe mennesker som har seksuelle fantasier om barn. Med Lufteturen ønsker vi å endre dette og bidra til større åpenhet og diskusjon rundt hvem disse menneskene er, sier Reinhardt.

— Vi mener at det må opprettes flere og bedre arenaer hvor disse menneskene kan få hjelp, og slik avverge mulige overgrep.

Grundig forarbeid

Størseth forteller at de i forkant av innspilling knyttet kontakt og etablerte samarbeid med flere sentrale organisasjoner som arbeider med seksuelle overgrep

— Det var viktig for oss å ha en god dialog med disse, både med tanke på distribusjon og bruksområder av filmen og for hjelp til å etablere troverdige og realistiske rollekarakter.

— Alle råd og støtte fra disse har vært uvurderlig, sier Størseth.

Med LMSO som søkerorganisasjon fikk de 400 000 kroner i økonomisk støtte fra Extrastiftelsen. I tillegg fikk prosjektet støtte fra Viken Filmsenter.

23. januar 2019

LMSO samarbeidspartner i filmprosjekt om dissosiasjon: «Uskyld»

ExtraStiftelsen har innvilget 400 000 kroner i midler til å lage kortfilmen «Uskyld» av Eirik Tveiten. LMSO er en av samarbeidspartnerne i prosjektet.

Filmen handler om hvordan en ung mann reagerer når fragmenterte minner om et fortrengt overgrep kommer til overflaten.

Vi får innsikt i hans psyke, forsvarsmekanismer, forvirring, angst og skam fra han begynner å ane hva som har skjedd, til han prøver å kommunisere dette til kjæresten og overgriperen.

Visuell illustrasjon av dissosiasjon — av erfarne folk

: Et foto i sort.hvitt av en mann med hår til ørene som smiler og ser i kamera. Han har på seg en sort pologenser. — Eirik Tveiten.

Formålet med korfilmen å visuelt illustrere traumerelaterte fenomener som dissosiasjon – sammen med flashbacks og kroppsreaksjoner – slik at mennesker kan få en bedre forståelse av og innsikt i ettervirkninger av traumer, krenkelser og overgrep. Filmen ferdigtilles tidligst februar 2020.

Eirik Tveiten har erfaring som skuespiller, manusforfatter og regissør fra teater og film. Han har hatt manus og regi på i alt 10 kortfilmer.

Odd G. Iversen i Atomfilm AS er filmens produsent. Iversen har erfaring som produsent og lineproducer fra i alt 160 filmproduksjoner og Tv-produksjoner, blant annet for NRK.

Tett samarbeid med LMSO

Foto av kvinne med kort hår med gråtoner. Hun har på seg briller, smiler og ser rett i kamera. Hun har på seg en fargerik vest over en sort genser. Bakgrunne ner en blanding av et uklart landskap og en hvit vegg. — Ingrid Johanne Vaalund.

Filmen realiseres i nært samarbeid med søkerorganisasjon Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) v/ Ingrid Johanne Vaalund, regionsansvarlig for Telemark og Østlandet.

Det betyr at LMSO vil kvalitetssikre produksjonen ut fra tilgjengelig forskning, faglig kompetanse og kriterier, erfaringsbasert kunnskap og skjønn, og bidra til oppfølging og distribusjon av filmen.

Sterkt bidrag fra frivillige og ressurgrupper

Frivillige har lenge vært involvert i utarbeidelse av manuset til kortfilmen. I tillegg kvalitetssikres produksjonen av frivillige fagfolk i LMSO. Dessuten bidrar frivillige informanter.

Det skal også opprettes en ressursgruppe med representanter fra LMSO.

I tillegg er det knyttet fagpersoner til prosjektet som i dialog med regissør/manusforfatter bidrar med innspill knyttet til kortfilmens tematikk.

Faglig tyngde

Filmskaperne får innspill, råd og veiledning av flere personer med sterkt fagkompetanse på filmens tema:

John-Tore Eid, doktorgradsstipendiat med master i rådgivning, Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap) Medlem av LMSO.
Stine Kühle-Hansen, universitetslektor med traumekompetanse, medlem av LMSO.
I tillegg bidrar psykologer og andre fagpersoner som er tilknyttet LMSO, blant
andre Gro Harestad, barnehagelærer som selv har erfaring med dissosiasjon.

Saken har blitt oppdatert med korrigeringer siden første publisering.

18. januar 2019

LMSO lanserer plakat for et tryggere uteliv

LMSO-plakaten «Trygg og trivelig» skal hjelpe arbeidsplasser i utelivet å gjøre det tydelig at uønsket seksuell oppmerksomhet ikke er akseptabelt.

Selfie av kvinne ovenfra. Kvinenn har langt, mørkt hår, brugunder jakke og hvit skjorte med sort genser over. Hun har på seg et pannebånd/strikk med hvite blomster i krans rundt hodet. Hun smiler og ser inn i kamera. Bak henne ser vi asfalt. — LMSO-frivillig Lucy Victoria Løvli kom på ideen om «Trygg og trivelig»-plakaten. (Foto: Privat)

— Plakaten skal vise at det er triveligst på byen når alle føler seg trygge, sier Løvli.

Det var LMSO-frivillige Lucy Victoria Løvli som kom på ideen om plakaten.

Vil du også bli frivillig i LMSO og bidra med du kan og ønsker i din region? Meld deg på i vårt frivilligskjema!

— «Trygg og trivelig»-plakaten skal gi folk kunnskap slik at de som varsler skal slippe å bli latterliggjort, sier hun.

Håpet hennes er at plakaten vil styrke stillingen til mennesker som ønsker og velger å varsle.

Last ned plakaten «Trygg og trivelig» (fil for trykkeri), få den trykket opp heng den opp på ditt arbeidssted! Eller last ned printer-versjonen av plakaten og print ut ut på vanlig printer!

— Plakaten er en bekreftelse på at det er riktig og viktig å varsle, sier hun.

— Tryggere og triveligere arbeidsdag

Løvli forteller at det er en kjent sak at mennesker som arbeider i utelivsbransjen er spesielt ofte og grovt utsatt for trakasserende atferd.

— Jeg har alltid et mål og et ønske om å sette inn støtet og ta et tak der hvor situasjonene er verst, sier hun.

— Jeg håper at plakaten kan hjelpe ansatte i utelivsbransjen, og gjøre deres arbeidsdag tryggere og triveligere.

(Artikkelen fortsetter etter bildet av plakaten.)

— Da er vi avhengige av at lederne ønsker å bruke plakaten, noe jeg selvfølgelig håper de gjør.

Last ned plakaten «Trygg og trivelig» (fil for trykkeri), få den trykket opp heng den opp på ditt arbeidssted! Eller last ned printer-versjonen av plakaten og print ut ut på vanlig printer!

På plakaten er blant annet disse punktene:

Respekter det hvis noen avviser deg eller trekker seg unna.
Si ifra til betjeningen hvis du blir trakassert eller plaget, da kan de støtte deg. Dette gjelder også i situasjoner som ikke nødvendigvis er skremmende
Si fra til en som jobber her hvis du ser at noen blir trakassert eller ikke respektert.

Inspirert av Metoo-kritikk

Løvli forteller at hun kom på ideen om en slik plakat på grunn av Metoo-kampanjen og all kritikken som kom mot Metoo.

— Utgangspunktet for ideen kom likevel lenge før det igjen, da jeg ønsket å lage en femtrinns-«oppskrift» på et minimum av hva man kan gjøre når seksuelle overgrep mot barn er avdekket i vår nære omgangskrets.

Hun forteller at denne femtrinnsplakaten av forskjellige årsaker ikke ble noe av i denne omgang.

— Jeg følte blant annet på at utsatte er så forskjellige og har så utrolig mange forskjellige behov.

Foto av kvinne med ansiktsmaling. Ansiktsmalingen er logoen til LMSO: En somemrfugl i blått og med vinger i grønt, blått, lilla og oransje. Kvinenn smiler og er i kamera. På hodet har hun et hvitt skaut som dekker håret. — Løvli er en aktiv ildsjel i LMSO.

— Derfor blir det kanskje vanskelig å lage en samlet punktliste på hva en utsatt trenger som et minimum. Kanskje tar man tak i den ideen igjen også, på et senere tidspunkt, sier Løvli.

— Jeg vil gjerne takke de som gjorde jobben med å utvikle plakaten! De har gjort en kjempejobb. Jeg setter virkelig pris på at noen faktisk har greid å gjøre mitt engasjement om til et virkelig produkt. Det er ikke alltid like enkelt, det vet jeg.