LMSO sin administrasjon har siden 12. mars holdt stengt grunnet korona-situasjonen og stengningen av skoler og barnehager. Skoler og barnehager åpner nå gradvis igjen — og det samme gjør vår administrasjon.
Vi gjør dog oppmerksom på at vi har mye arbeid å ta igjen nå, samt flere omfattende nye arbeidsoppgaver knyttet til omlegging av aktiviteter — slik at de kan fortsette digitalt.
Det kan med andre ord fortsatt ta litt tid å få svar på nye henvendelser. Vi ber om tålmodighet og forståelse for dette.
Organisasjonen fortsetter ellers å følge myndighetenes råd rundt coronaviruset.
Mer detaljert informasjon om organisasjones status i lys av konsekvensene av koronasituasjonen samt planene for 2020 kommer snarlig på nettside og sosiale medier.
ExtraStiftelsen har innvilget 400 000 kroner i midler til å lage kortfilmen “Uskyld” av Eirik Tveiten. LMSO er en av samarbeidspartnerne i prosjektet.
Filmen handler om hvordan en ung mann reagerer når fragmenterte minner om et fortrengt overgrep kommer til overflaten.
Vi får innsikt i hans psyke, forsvarsmekanismer, forvirring, angst og skam fra han begynner å ane hva som har skjedd, til han prøver å kommunisere dette til kjæresten og overgriperen.
Visuell illustrasjon av dissosiasjon — av erfarne folk
Eirik Tveiten.
Formålet med korfilmen å visuelt illustrere traumerelaterte fenomener som dissosiasjon – sammen med flashbacks og kroppsreaksjoner – slik at mennesker kan få en bedre forståelse av og innsikt i ettervirkninger av traumer, krenkelser og overgrep. Filmen ferdigtilles tidligst februar 2020.
Eirik Tveiten har erfaring som skuespiller, manusforfatter og regissør fra teater og film. Han har hatt manus og regi på i alt 10 kortfilmer.
Odd G. Iversen i Atomfilm AS er filmens produsent. Iversen har erfaring som produsent og lineproducer fra i alt 160 filmproduksjoner og Tv-produksjoner, blant annet for NRK.
Tett samarbeid med LMSO
Ingrid Johanne Vaalund.
Filmen realiseres i nært samarbeid med søkerorganisasjon Landsforeningen mot seksuelle overgrep (LMSO) v/ Ingrid Johanne Vaalund, regionsansvarlig for Telemark og Østlandet.
Det betyr at LMSO vil kvalitetssikre produksjonen ut fra tilgjengelig forskning, faglig kompetanse og kriterier, erfaringsbasert kunnskap og skjønn, og bidra til oppfølging og distribusjon av filmen.
Sterkt bidrag fra frivillige og ressurgrupper
Frivillige har lenge vært involvert i utarbeidelse av manuset til kortfilmen. I tillegg kvalitetssikres produksjonen av frivillige fagfolk i LMSO. Dessuten bidrar frivillige informanter.
Det skal også opprettes en ressursgruppe med representanter fra LMSO.
I tillegg er det knyttet fagpersoner til prosjektet som i dialog med regissør/manusforfatter bidrar med innspill knyttet til kortfilmens tematikk.
Faglig tyngde
Filmskaperne får innspill, råd og veiledning av flere personer med sterkt fagkompetanse på filmens tema:
John-Tore Eid, doktorgradsstipendiat med master i rådgivning, Allmennmedisinsk forskningsenhet (AFE) NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap) Medlem av LMSO.
Stine Kühle-Hansen, universitetslektor med traumekompetanse, medlem av LMSO.
I tillegg bidrar psykologer og andre fagpersoner som er tilknyttet LMSO, blant andre Gro Harestad, barnehagelærer som selv har erfaring med dissosiasjon.
Saken har blitt oppdatert med korrigeringer siden første publisering.
Respekter det hvis noen avviser deg eller trekker seg unna.
Si ifra til betjeningen hvis du blir trakassert eller plaget, da kan de støtte deg. Dette gjelder også i situasjoner som ikke nødvendigvis er skremmende
Si fra til en som jobber her hvis du ser at noen blir trakassert eller ikke respektert.
Inspirert av Metoo-kritikk
Løvli forteller at hun kom på ideen om en slik plakat på grunn av Metoo-kampanjen og all kritikken som kom mot Metoo.
— Utgangspunktet for ideen kom likevel lenge før det igjen, da jeg ønsket å lage en femtrinns-“oppskrift” på et minimum av hva man kan gjøre når seksuelle overgrep mot barn er avdekket i vår nære omgangskrets.
Hun forteller at denne femtrinnsplakaten av forskjellige årsaker ikke ble noe av i denne omgang.
— Jeg følte blant annet på at utsatte er så forskjellige og har så utrolig mange forskjellige behov.
Løvli er en aktiv ildsjel i LMSO.
— Derfor blir det kanskje vanskelig å lage en samlet punktliste på hva en utsatt trenger som et minimum. Kanskje tar man tak i den ideen igjen også, på et senere tidspunkt, sier Løvli.
— Jeg vil gjerne takke de som gjorde jobben med å utvikle plakaten! De har gjort en kjempejobb. Jeg setter virkelig pris på at noen faktisk har greid å gjøre mitt engasjement om til et virkelig produkt. Det er ikke alltid like enkelt, det vet jeg.
LMSO sin kunstutstilling “Hele meg” vises i disse dager på Trondheim folkebibliotek, og varer til 25. november. Vi i LMSO ønsker å sette fokus ved forskjellige aspekter ved overgrep i sammenheng med verdensdagen mot seksuelle overgrep som var 19. november. I denne artikkelserien får du råd om å snakke med barn om overgrep.
Plakat for LMSO-utstillingen “Hele meg” på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.
På utstillingen kan du også finne informasjon om hvordan du kan snakke med barn om overgrep. Ta en titt på “Høydepunkter” og følg ellers med på vår Instagram-profil for å se bilder fra utstillingen.
Med «Hele meg»-utstillingen ønsker LMSO også å synliggjøre kraften som bor i mennesker med overgrepserfaring og veien frem til å bli hel igjen.
Det kan være vanskelig å vite hvordan du som privatperson skal snakke med barn om overgrep.
Iselin Furnes Mosti og Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune. De har tatt seg tid til å svare på spørsmål fra vår frivillige ildsjel, Tine Brusevold, som også er med i prosjektgruppa for “Hele meg”-utstillingen på Trondheim Folkebibliotek 12.-25. november.
– La barnet fortelle fritt
Stine Bjørgum jobber i barnevernet i Trondheim kommune.
– Hva svarer jeg er barn som forteller meg noe? Helt konkret, hvilke ord kan jeg bruke?
– Først og fremst våg å ta i mot det barnet forteller på en åpen, varm og støttende måte. Tenk på dette som et lite vindu og en tillitserklæring av barnet ved å fortelle det til nettopp deg! Ingen er bedre egnet enn nettopp deg til å få barnet til å fortelle om det som er vanskelig, forteller Mosti og Bjørgum.
De sier at barn oftest gir små hint enten verbalt eller ved atferd for å se om du tåler å ta i mot det barnet har å fortelle.
– Oppfordre barnet til å fortelle mer, gjerne ved å konkret si til barnet barnet «fortell mer».
Å holde tilbake din egen nysgjerrighet og la barnet i størst mulig grad få anledning til å fortelle fritt er også noe de trekker frem som viktig.
– Dersom barnet virker redd eller hindret fra å fortelle, kan du snakke med barnet om gode og vonde hemmeligheter, og at ingen barn skal ha vonde hemmeligheter.
– Ved samtalens slutt er det viktig å gi barnet anerkjennelse for å ha fortalt, og understreke at det ikke er barnet sin skyld. Bli enig med barnet om hvem du skal snakke med, hva du skal si og når du skal si det slik at barnet får hjelp. Ikke gi løfter til barnet om at du ikke skal si det til noen.
Viktig å skrive ned hva du spurte om og hva barnet svarte
Iselin Furnes Mosti jobber også i barnevernet i Trondheim kommune.
– Hvordan får jeg er barn som har sagt noe jeg stusser på til å fortelle mer?
– Ta opp med barnet det barnet sa, eksempelvis: «Du Pia, i går da vi ryddet av matbordet så hørte jeg du sa at du ikke likte at onkel overnattet hjemme hos dere. Fortell meg: Hva er det som skjer når onkel overnatter hos dere? Kan du fortelle meg hva du ikke liker skjer når onkel overnatter hos dere?»
Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet.
– Hvordan starter jeg en samtale med barn om et vanskelig tema?
– Et vanskelig tema for deg trenger ikke være et vanskelig tema for barnet. Du kan innlede ved å si at du bryr deg om barnet og benevne at du har lagt merke til at barnet har vært annerledes, mer trist eller sint enn før, og at du lurer på hvordan barnet har det.
– Hvis du fornemmer at barnet vegrer seg mot å fortelle, kan du snakke om gode og vonde hemmeligheter. Du kan også generalisere ved å si at noen barn du har snakket med har syntes det har vært flaut/ vanskelig eller de har vært redde for å fortelle.
Videre forteller de at du kan si at du er en slik voksen som barnet kan fortelle alt til, og at du kanskje kan hjelpe barnet til å få det bedre.
De understreker også at det er viktig at du skriver ned så konkret som mulig hva barnet fortalte, og hvilke spørsmål du stilte.
– Signalene varierer i forhold til barnets alder
– Hvordan kan jeg se på et barn at det blir utsatt for overgrep?
– Barn som blir utsatt for overgrep kan vise ulike tegn og signaler, og det finnes ingen uttømmende liste over hvilke signaler barna viser. Det er noen signaler som er mer typisk enn andre, men det er viktig å huske at signalene vil variere, for eksempel i forhold til barnets alder.
– De aller minste barna vil ikke kunne uttrykke seg verbalt, men kan for eksempel vise hyppige følelsesutbrudd, sosial tilbaketrekning, være klengete, vise ubehag/motstand under stell og bleieskift og ha en seksualisert atferd, forteller de barnevernsansatte.
– Videre kan rødhet rundt kjønnsorganer, forstyrret søvnmønster og generell mistrivsel være tegn på overgrep. Større barn kan regredere, det vil si at barnet går tilbake i utvikling. Eksempler på dette er at barnet begynner å snakke babyspråk igjen eller tisse på seg.
– Barnet kan også ha problemer med å spise, spesielt hvis barnet er misbrukt oralt. Et annet viktig signal kan være overdreven seksualisert atferd. Dette kan eksempelvis komme til uttrykk gjennom lek og et avansert seksualisert språk som skiller seg fra jevnaldrende.
Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det.
– Utpreget seksualisert atferd er særlig vanlig hos begge kjønn hvis barnet er seksuelt misbrukt før fylte 7 år. Andre signaler som også kan forekomme hos større barn, kan blant annet være hyppige mareritt, angst, tristhet, depresjon, smerter i magen og/eller hodet, smerter og sårhet i underlivet, dårlig konsentrasjon, rus, kriminalitet, selvskading og tidlig seksuell debut.
Følg med på endring i atferd
Signalene på seksuelle overgrep kan variere ut ifra barnets alder.
– Seksuelle overgrep oppdages ofte gjennom atferd og ikke gjennom at barnet forteller om det. Dette kan ha sammenheng med at barn ikke vet at handlingen er ulovlig, eller ikke har hørt snakk om noe lignende.
– Det kan også være fordi barnet ikke har begreper for det de utsettes for. Alle disse eksemplene er typiske for barn som utsettes for seksuelle overgrep, men å trekke konklusjoner skal vi være forsiktig med.
– Det er vanlig at et barn viser et av de aktuelle symptomene uten å være utsatt for seksuelle overgrep. Dersom flere av symptomene forekommer samtidig, kan det være et tegn på overgrep.
Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre.
– Hvordan kan jeg oppdage at en person utsetter andre for overgrep?
– Det er ingen kjennetegn på overgripere, da overgrep skjer i alle typer samfunnslag, kjønn og aldre. Fysiske overgrep skjer ofte i nær familie og av en person barnet som regel har tillit til.
– Personen kan bruke lang tid på å skape en relasjon til barnet gjennom oppmerksomhet, ros, gaver og så videre før barnet utsettes for overgrep.
– Personen har da skapt en relasjon til barnet som gjør det vanskelig for barnet å varsle andre om det de blir utsatt for. Når overgrepet begås av foreldre eller annen nær omsorgsperson, anses overgrepet som ekstra skadelig, da barnet er avhengig av personen som samtidig skader det.
Spør barnehagen om stellerom har mulighet for innsyn
– Jeg lurer på hva barnehagen gjør for å beskytte mitt barn mot overgrep – men jeg synes det er vanskelig å ta det opp. Hva kan jeg si/spørre om?
– Spør hvilke sikkerhetstiltak barnehagen har for å redusere risikoen for seksuelle overgrep. Et eksempel kan være å spørre barnehagen om planløsningen og beliggenheten til stellerom er hensiktsmessig med mulighet for innsyn.
–Spørsmålet kan stilles i sammenheng med at man reflekterer over at personer som begår overgrep, ofte søker seg til jobber med lett tilgang til barn.
– Hva er egentlig meldeplikt?
– Offentlige ansatte, samt flere yrkesutøvere med profesjonsbestemt taushetsplikt, har plikt til å melde ifra til barneverntjenesten ved bekymring for barn. Ved mistanke om at barn utsettes for straffbare forhold har man meldeplikt til politiet (se punkt om avvergingsplikt).
– Privatpersoner har et moralsk ansvar for å melde ifra, men ikke et juridisk ansvar.
– Hva er egentlig avvergingsplikt?
– Avvergeplikten gjelder alle og inntrer når du har kjennskap til at barn utsettes for eller står i fare for å utsettes for seksuelle overgrep. Dette er en straffbar handling og du er da forpliktet til å avverge handlingen ved å anmelde forholdet til politiet.
Det viktigste er at du varsler
Spør barnehagen hvis du er usikker på sikkerhetstiltakene deres.
– Hvilke barn er mest utsatt for overgrep?
– Seksuelle overgrep kan skje mot alle barn i forskjellige hjem og kulturer uavhengig av familiens sosioøkonomiske status. Barn som er mest utsatt kommer ofte fra familier med lite voksenkontakt fra egne foreldre, funksjonshemmede barn og barn med dårlig språk.
Internett og mobil brukes hyppig av overgripere for å komme i kontakt med barn. Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.
Barn med generelt liten oppfølging og tilsyn er ekstra sårbare for å komme i kontakt med mulige overgripere.
Mosti og Bjørgum forteller at du kan kontakte Barneverntjenesten eller politiet hvis du får mistanke om overgrep.
Hvis du er usikker, ring barneverntjenesten i din kommune og drøft det med dem. Du kan også ringe politiet og fortelle om det du har fått kjennskap til.
– Når kan barnevernet/politiet kontaktes? Hvor mye må jeg vite før jeg ringer barnevernet eller politiet?
Hvis du har en dårlig magefølelse eller er bekymret for et barn kan du når som helst ringe barnevernet eller politiet for å drøfte saken anonymt. Du vil da få veiledning på hva du skal gjøre videre. Barnevernet og politiet har rutiner for samarbeid. Det viktigste er at du varsler.
Ikke gi barnet skamfølelse
– Hva sier jeg til barnet mitt hvis det onanerer på upassende tid og sted? Hvilke ord kan jeg bruke, helt konkret?
– Du kan si til barnet at det er normalt og helt i orden at barnet tar på tissen sin, samtidig som du kan be barnet heller gjøre det på soverommet sitt eller andre steder hvor barnet er alene.
–Vi må ikke gi barn skamfølelse for å utforske sin egen kropp, samtidig som barnet må lære hvor det passer seg og ikke.
– Hvordan kan jeg lære barnet mitt om sunn seksualitet?
– Det er kjempeviktig at barn lærer om hele kroppen og gode sider ved seksualiteten. Det er vanlig at barn utforsker seg selv og andre, som inkluderer kjønnsorganer. Hvis voksne ikke snakker om seksualitet kan det hindre barn i å spørre.
– Noen barn presenterer sin seksualitet åpent og andre er mer tilbakeholdne. Barn som har begrep om hvordan man lager barn, kan navnet på kjønnsorganer og kan snakke med noen voksne om kroppen på en god måte, har lettere for å fortelle en voksen dersom de utsettes for seksuelle overgrep. Barn må vite at de bestemmer over sin egen kropp.
Hjertelig takk til LMSO-frivillig Tine Brusevold for initiativ til og kjempegod hjelp til denne artikkelserien!
SNAKK MED BARN OM KROPP, SEKSUALITET, GRENSER OG OVERGREP
Men hvordan skal vi egentlig gjøre det?
Hvis du har barn, kjenner barn eller vet om noen barn, så er det din kunnskap og innstilling som redder barn og unge fra nye eller vedvarende overgrep. Så enkelt! Vi har her laget to tipslister som alle klarer å gjennomføre med letthet. Den første forteller hvordan DU kan forebygge overgrep. Den andre forteller deg hvordan du kan opptre, hvis du skulle oppdage et overgrep.
Hvordan kan jeg som voksen bidra til å forebygge seksuelle overgrep?
1. Start med begynnelsen.
Bestem deg for at du tåler å både høre og vite om overgrep. Mange barn må gjennomleve overgrep, fordi mange voksne “ikke tåler” å høre om overgrep. Vær en voksen som tåler å høre – slik at sjansen for at et barn trenger å oppleve de, blir bittelitt mindre. Overgripernes beste beskyttelse er at vi ikke tør å snakke om og tenke på overgrep*. Husk det! (1)
2. Øv deg på åpenhet.
Våg å ta ordene i munnen din! Si ordet overgrep høyt. Snakk med en venn, ektefelle, et søsken, en kollega – hvem som helst. Du kan for eksempel starte en samtale ved å si: “Har du lest saken i Aftenposten om de norske nettovergriperne?” Spør om temaet i barnehagen eller skolen til barnet ditt. Du kan for eksempel spørre: “Hvilke tiltak gjør dere i barnehagen for å forebygge overgrep?” Ta opp temaet på foreldremøter. Jo mer du snakker om det, jo mer lærer du. Og hver gang blir det lettere.
3.Vit at barn og unge utsettes for overgrep.
Vit at de du møter kan oppleve eller utføre overgrep. Tro på at det skjer. Som politiet sier; du ser det ikke før du tror det (3).
4. Spør barn og unge om hvordan de har det. Lytt til svaret!
5. Lær barn og unge om nettvett
Lær dem følgende: Ikke kle av deg foran webkamera, ikke send naken-snap-bilder. Ikke la deg bli truet til taushet. Forklar dem hvorfor. Vær ærlig.
6. Respekter barnets grenser og lær barnet om gode grenser.
Hvis barnet sier nei til klem, respekter det. Et barn skal ikke presses til kroppskontakt fordi “da blir den voksne så lei seg”.
7. Lær barnet navnene på kroppsdelene. La temaene kropp, sunn og usunn seksualitet og grenser være en hverdagslig, naturlig prat som gjentar seg i ulike settinger.
8. Snakk med barnet om å komme seg ut av ubehagelige situasjoner med jevnaldrende, ungdommer og voksne. Avtal et kodeord som kan brukes på telefonen som betyr at barnet vil bli hentet. Dersom, en situasjon føles vond eller vanskelig er det lov å si at man må på do, for å komme seg vekk.
*Overgrep kan fortsette så lenge det ikke blir oppdaget. Barn er ofte redde for å si ifra om overgrep av ulike grunner. De blir for eksempel truet med skade på seg selv eller noen de er glade i, eller de blir fortalt at de ikke vil bli trodd. Skam og skyld pålegges også ofte barnet av overgriperen som kan ha brukt lang tid på å vinne barnets tillit. Les mer på Redd Barna sine faktasider om overgrep.
Et barn forteller meg om seksuelle overgrep. Hva gjør jeg? Hva sier jeg?
1.Først og viktigst: TRO BARNET. Barn lyver sjelden om vonde opplevelser (4).
2. Fortell forskjellen mellom gode og vonde hemmeligheter – og at ingen har lov å be dem holde på en vond hemmelighet (eksempler på gode og vonde hemmeligheter lengre ned på siden).
3. Skap en trygg ramme for en samtale
Vis at du har tid. Sett deg ned hvis du kan!
Fortell barnet at det ikke har noen skyld i det som har skjedd.
Forsikre barnet om at du ikke blir sint ved å fortelle deg en vond hemmelighet. Fortell barnet at det er veldig bra at det forteller deg om opplevelsene sine.
Noen barn kan ha nytte av å tegne, male eller å ha noe å holde på med mens de forteller. Barn formidler erfaringer verbalt, handlingsbasert og symbolsk (lek og kreativitet).
4. Følelser er greit. Hvis du får en følelsesmessig reaksjon, kanskje du begynner å gråte – fortell barnet at du blir lei deg av det du hører, men at du er glad for alt det forteller. Si at du vil at det skal fortelle.
5.Still åpne spørsmål, som begynner med hvem, hva, hvor og hvorfor – men ikke press barnet. Ikke still ledende spørsmål! Skriv ned alt barnet sier. Skriv mest mulig ordrett.
6. …men ikke vær etterforskeren Det er barnevern og politi som skal etterforske og komme til bunns i saken. Din oppgave som omsorgsperson, venn, onkel, trener eller bekjent er utelukkende å varsle i fra. Likevel kan det være sånn at barnet stoler på nettopp deg, og da kan det være til stor hjelp for politi og barnevern at du har fått vite så mye som mulig. Men husk – du skal bare være en ressurs for barnet. Ikke en som presser det.
7. Ikke lov noe du ikke kan holde. Du kan ikke love at overgrepene stopper, dessverre. Men du kan love at du vil gjøre det du kan for å hjelpe.
8. Vær ærlig om at du må melde videre. Fortell at du må fortelle det til noen andre, som vil hjelpe barnet. Politiet, statens barnehus eller barneverntjenesten.
9. Varsle politiet og/eller statens barnehus ved konkret mistanke om overgrep. Du har gjort ditt når beskjeden har kommet dit. Barnehuset varsler videre til barneverntjenesten.Unngå å varsle noen andre. Det kan være vanskelig for barnet at unødvendig mange vet om overgrepene. Hvis foreldre varsles og overgriper er et nært familiemedlem, kan barnet bli utsatt for tøffe represalier.
Samtidig kan barn også angi feil overgriper, fordi de for eksempel vil beskytte foreldrene. Da kan det være uheldig om du forteller foreldrene hva barnet har sagt.
Dersom du får kjennskap til konkrete overgrep skal politiet alltid kontaktes. Du kan også ringe barneverntjenesten i din kommune for å drøfte saken.
10. Alle mennesker har meldeplikt. Det betyr at vi alle sammen har plikt til å melde fra, hvis vi tror noen blir utsatt for overgrep eller omsorgssvikt. Dette er et moralsk ansvar (5).
Hvis et barn – ditt eget eller kanskje en venn av ditt eget – har en atferd du stusser på, så kan du spørre det barnet hvordan det har det. Vær en tilgjengelig voksen, en som alltid lytter, er rolig og ikke dømmer. Kanskje blir det redningen til barnet. Kanskje tør det barnet å åpne seg for nettopp deg.
Varselstegn på at et barn muligens utsettes for seksuelt overgrep (6)
Barn viser oss oftere enn forteller oss om vonde ting. Noen barn viser få eller ingen av disse varseltegnene, så. Dette er kun et hjelpemiddel, ingen fasit.
Forandringer i spisevaner
Barnet blir plutselig veldig hemmelighetsfull
Mareritt, dårlig søvn
Blir tilbaketrukken, stille eller klengete
Kan være vanskelig å få kontakt med, mentalt fraværende.
Regresserer i utvikling, som eks. sengevæting eller yngre oppførsel
Uforklarlig frykt for enkelte gjenstander, folk eller steder. For eksempel at barnet pusser tennene ofte/ikke vil pusse tenner, eller nekter tannlegebehandling (kan indikere orale overgrep).
Plutselig personlighetsendring
Aggresjon, utbrudd, sinne, frustrasjon
Behov for kontroll, eks. kontrollerende adferd overfor andre barn eller voksne eller skadefryd (barn lever ofte det de lærer)
Unngår fysisk kontakt med voksne
Barnet tilpasser seg omgivelsene sine og leser de voksne som en bok. Hyperårvåken,
Barnet snakker om en eldre venn eller kjæreste eller forelsker seg lettere i voksne enn barn
Nye voksen-ord for private deler, uten noen åpenbar kilde
Vil ikke være alene med en spesiell voksen eller et annet barn
Selvskading
Fysiske tegn som sårhet eller merker rundt kjønnsorgan og/eller munn, vondt for å sitte, seksuelt overførbare sykdommer eller graviditet.
Vondt under tissing eller bæsjing
Mindre eller større blødninger
Tegnene i seg selv betyr ikke nødvendigvis at et barn er overgrepsutsatt. Barn som opplever belastninger som mobbing, skilsmisse, dødsfall eller alvorlig sykdom i familien, kan også vise flere av tegnene som er nevnt over. Dersom du opplever flere av tegnene – eller har dårlig magefølelse, bør du uansett begynne å stille spørsmål, eller søke råd.
Til barn/unge
Gode hemmeligheter
Du har en hemmelig kjæreste eller venn i barnehagen/klassen
Hvis noen sier til deg at du ikke må si videre at de har kjøpt en fin gave eller skal overraske noen andre med noe fint
Overraskelsesfest
Det kiler eller er godt når du tar på tissen din
At noen som du liker skal komme på overraskelsesbesøk, men at vi ikke må si det til noen, for da ødelegger vi overraskelsen!
Vonde hemmeligheter
Noen har fått deg til å gjøre ting med din kropp eller deres kropp som du ikke egentlig ville. Det kan være noe med tissen, eller andre deler av kroppen, for eksempel munnen eller rumpa.
Noen har sagt til deg at de skal være slem med deg (eller noen andre) om du sier hemmeligheten videre
Noen dytter søsteren din mot bussen på veien til skolen og sier at du ikke må si noe, ellers så…
At noen slår deg eller sier noe slemt til deg og ber deg om å ikke si det videre
At noen gir deg en gave eller penger for at du ikke skal si noe videre. Som for eksempel at de kjørte på en katt eller jukset på skolen.
Noen kan være et yngre, jevnaldrende, eller eldre barn, en ungdom eller en voksen. Det kan være et søsken, en mamma, en pappa, en bestemor, en bestefar, en tante, en onkel, et søskenebarn eller andre i familien. Det kan også være en venn, kjæreste, lærer, barnehageansatt, trener, nabo, prest eller en ukjent person.
Noen ganger kan en hemmelighet være blandet. Den kan ha startet som noe fint – en hemmelig venn eller kjæreste, som du har det fint sammen med. Etterhvert kan det ha hendt noe du egentlig ikke ville, og vennen eller kjæresten forteller deg at du ikke kan si det til noen, fordi du var med på det selv. Disse hemmelighetene kan være vanskelige!
Men hvis en hemmelighet føles vond, så skal du ikke holde den for deg selv. Snakk med noen du stoler på. Gode hemmeligheter skal gjøre deg glad!
Dokumentet er utarbeidet av LMSOs prosjektgruppe Hele meg, bestående av Tine Brusevold, Hylja B. Häninger, Wenche Rothaug og Siri Kristine Engstad. I samarbeid med: Stine Bjørgum og Iselin Furnes Mosti ved Barne- og Familietjenesten Midtbyen (Trondheim). Dokumentet er en forlengelse av SNAKK-plakaten i forbindelse med Utstillingen Hele meg.
Redd Barna, (2015) ved URL: https://www.reddbarna.no/jegerher/kampanjenyheter/se-hoer-og-tro-barna
(2)
Salvesen, Heidi til Nettavisen, (08.11.2017), fra URL: https://www.nettavisen.no/livsstil/nrks-overgrepserie-for-barn—-eksplosjon-av-henvendelser-etter-filmer-om-seksuelle-overgrep/3423386375.html
Langballe, Åse (2007) Tidsskrift for norsk psykologforening ved URL: http://www.psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=26374&a=2
(5)
Barne- og likestillingsdepartementet, Barnevernvakten, (2018) ved URL: https://barnevernvakten.no/hvem-har-meldeplikt
(6)
Sosial- og helsedir. (2003) “Seksuelle overgrep mot barn. En veileder for hjelpeapparatet”, i samarbeid med Barne- og familiedepartementet, ISBN-nr. 82-8081-028-5
Personvernerklæringen handler om hvordan denne nettsiden samler inn og bruker informasjon om besøkende. Erklæringen inneholder informasjon du har krav på når det samles inn opplysninger fra nettstedet vårt, og generell informasjon om hvordan vi behandler personopplysninger.Juridisk eier av nettsiden er behandlingsansvarlig for virksomhetens behandling av personopplysninger. Det er frivillig for de som besøker nettsidene å oppgi personopplysninger i forbindelse med tjenester som å motta nyhetsbrev og benytte del- og tipstjenesten. Behandlingsgrunnlaget er samtykke fra den enkelte, med mindre annet er spesifisert.
1. Webanalyse og informasjonskapsler (cookies)
Som en viktig del av arbeidet med å lage et brukervennlig nettsted, ser vi på brukermønsteret til de som besøker nettstedet. For å analysere informasjonen, bruker vi analyseverktøyet Google Analytics. Google Analytics bruker informasjonskapsler/cookies (små tekstfiler som nettstedet lagrer på brukerens datamaskin), som registrerer brukernes IP-adresse, og som gir informasjon om den enkelte brukers bevegelser på nett. Eksempler på hva statistikken gir oss svar på er; hvor mange som besøker ulike sider, hvor lenge besøket varer, hvilke nettsteder brukerne kommer fra og hvilke nettlesere som benyttes. Ingen av informasjonskapslene gjør at vi kan knytte informasjon om din bruk av nettstedet til deg som enkeltperson.Informasjonen som samles inn av Google Analytics, lagres på Googles servere i USA. Mottatte opplysninger er underlagt Googles retningslinjer for personvern.En IP-adresse er definert som en personopplysning fordi den kan spores tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson. Vi bruker Google Analytics sin sporingskode som anonymiserer IP-adressen før informasjonen lagres og bearbeides av Google. Dermed kan ikke den lagrede IP-adressen brukes til å identifisere den enkelte brukeren.
2. Søk
Hvis nettsiden har søkefunksjon så lagrer informasjon om hvilke søkeord brukerne benytter i Google Analytics. Formålet med lagringen er å gjøre informasjonstilbudet vårt bedre. Bruksmønsteret for søk lagres i aggregert form. Det er bare søkeordet som lagres, og de kan ikke kobles til andre opplysninger om brukerne, slik som til IP-adressene.
3. Del/tips-tjenesten
Funksjonen "Del med andre" kan brukes til å videresende lenker til nettstedet på e-post, eller til å dele innholdet på sosiale nettsamfunn. Opplysninger om tips logges ikke hos oss, men brukes kun der og da til å legge inn tipset hos nettsamfunnet. Vi kan imidlertid ikke garantere at nettsamfunnet ikke logger disse opplysningene. Alle slike tjenester bør derfor brukes med vett. Dersom du benytter e-postfunksjonen, bruker vi bare de oppgitte e-postadressene til å sende meldingen videre uten noen form for lagring.
4. Nyhetsbrev
Nettsiden kan sende ut nyhetsbrev via epost hvis du har registrert deg for å motta dette. For at vi skal kunne sende e-post må du registrere en e-postadresse. Mailchimp er databehandler for nyhetsbrevet. E-postadressen lagres i en egen database, deles ikke med andre og slettes når du sier opp abonnementet. E-postadressen slettes også om vi får tilbakemelding om at den ikke er aktiv.
5. Påmelding, skjema
Nettsiden kan ha skjema for påmelding, kontaktskjema eller andre skjema. Disse skjemaene er tilgjengeliggjort for publikum for å utføre de oppgaver de er ment å gjøre. Påmeldingsskjema er for at besøkende kan melde seg på eller registrere seg.Kontaktskjema er for at besøkende enkelt kan sende en melding til nettsidens kontaktperson.Vi ber da om navnet på innsender og kontaktinformasjon til denne. Personopplysninger vi mottar blir ikke benyttet til andre formål enn å svare på henvendelsen.Skjema sendes som epost via Mailgun som tredjepartsløsning. Hele innsendelen blir lagret hos Mailgun i 24 timer. Mellom 24 timer og 30 dager er det kun mailheader som blir oppbevart før innsendelsen blir slettet etter 30 dager. Årsaken til denne lagringen er for å bekrefte om eposter blir sendt fra nettsiden og videresendt til riktig mottaker. Når eposten er mottatt av mottaker så er det opp til mottaker å avgjøre Databehandlingsbehovet av eposten.
6. Side- og tjenestefunksjonalitet
Det blir brukt informasjonskapsler i drift og presentasjon av data fra nettsteder. Slike informasjonskapsler kan inneholde informasjon om språkkode for språk valgt av brukeren. Det kan være informasjonskapsler med informasjon som støtter om lastbalanseringen av systemet slik at alle brukere blir sikret en best mulig opplevelse. Ved tjenester som krever innlogging eller søk kan det bli brukt informasjonskapsler som sikrer at tjenesten presenterer data til rett mottaker.
7. Hvordan håndtere informasjonskapsler i din nettleser