Fredag 18. oktober arrangerte LMSO fagdag med temaet «Hjernen og traumer». I en fullsatt Litteraturhuset-sal med 200 oppmøtte holdt både fagfolk og erfaringsformidlere interessante og sterke foredrag.

Fabian Stang åpnet fagdagen, og snakket blant annet til deltakerne i salen om hvor viktig det er at det bevilges tilstrekkelig med ressurser til traumeutsatte og til å forebygge overgrep.

• Følg lmso_norge på Instagram og se stories med videoer og bilder fra fagdagen i våre høydepunkter!

Utviklingstraumer og hjernen

Det var Dag Nordanger, psykologspesialist ved RVTS Vest og professor ved OsloMet som holdt dagens første foredrag. Tittelen var «Oppskriften for vår utvikling ligger der: Bruker vi den?».

Nordanger er forfatter av boken «Utviklingstraumer». Som forsker og formidler har han vært sentral for fagutviklingen i Norge rundt traumebevisst omsorg for barn og unge.

— Vår hjerne og nevrobiologi tilpasser seg den virkeligheten vi lever i, sa Nordanger under foredraget.

Han forklarte (svært forenklet videreformidlet, red.anm.) at det er viktig med fokus på at mennesker med traumer har vokst opp under omstendigheter som ikke har vært oppbyggelige for hjernens utvikling, og dermed fått en viss type utvikling med et visst sett konsekvenser og reaksjonsmønstre — som i konteksten av oppveksten er normale og forståelige. Det er viktig å ha fokus på dette, og at det finnes håp for bedring, fremfor at traumeutsatte ses på som «skadet» eller «ødelagte», mener Nordanger.

• Last ned slides fra Nordanger sitt foredrag og annet materiell fra fagdagen på arrangementssiden vår for fagdagen

— What fires together, wires together, sa også Nordanger.

Dette betyr kort fortalt at nevroner som fyrer av som reaksjoner på noe som skjer rett før og etter hverandre, vil få en synaptisk kobling i hjernen — dersom de skjer sammen ofte nok. Dette er kjent som «Hebbs teori» i nevrobiologi.

Som eksempel på sistnevnte forklarte han at når man opplever visse ting tidlig, som en hyggelig lett berøring på skulderen sammen med et kompliment, vil de forskjellige områdene i hjernen (forenklet forklart, red.anm.) assosiere eller koble denne taktile opplevelsen med opplevelsen av gleden komplimentet gir.

Dette har også relevans for traumer, da forskjellige opplevelser, som visse ord og berøring i kombinasjon, kan danne sterke inntrykk på hjernen. Nordanger hadde også fokus på at hjernen er plastisk, og at det (forenklet forklart, red.anm.) er mulig å til en viss grad «omprogrammere» hjernen.

Nordanger viste denne videosnutten på slutten av foredraget, om hva slags hendelser som påvirker hjernens utvikling og evne til følelsesregulering:

Var lærerikt og sterkt. Likte første foredraget om hjernen og reaksjonsmønster, slidene om roing/aktivering, og foredragene til de med erfaring. Syns det var tøft av hu med egenbehandling å fortelle sin historie, for å kunne gi håp når helsevesenet svikter er helt fantastisk. En fagdag som ga mye, takk 🌻
— Kvinnelig deltaker om fagdagen

• Deltok du selv på fagdagen og syntes du at den var interessant, eller syns du det er viktig at LMSO  fortsetter å arrangerer slike fagdager og lignende arrangementer? LMSO finansierte denne fagdagen helt med egne midler. Vi er en interesseorganisasjon som er avhengig av forutsigbar inntekt. Bli medlem (fra 300,- i året) eller fast giver (fra 100,- i året)! Les gjerne mer om hva LMSO jobber med om dagen på vår nyhetsside og vår aktivitetskalender.

Å «preppe» kroppen på egen hånd etter traumer

Siri Kristine Engstad er erfaringskonsulent, sykepleier, adjunkt og masterstudent ved UiT, Norges Arktiske Universitet. Engstad formidlet hvordan seksuelle overgrep og mobbing setter dype spor.

Hun fortalte om sitt møte med psykiatrien i voksen alder og om hvordan plagene hennes ble enda verre av den medikamentelle behandlingen, at hun opplevde å ikke få riktig hjelp, om dødslengsel — og vendepunktet hvor hun valgte å gå sin egen vei mot tilfriskning.

Det var kunnskap om hjernens plastisitet som ga et ørlite håp om at det kunne være mulig å skape et liv verdt å leve, uten medikamenter.

«Prosjekt preppe kroppen», som blant annet gikk ut på å jobbe aktivt med å regulere egne følelser og reaksjonsmønstre, ga henne det hun trengte for å velge livet, fortalte hun.

Håp etter overgrep i barndommen

Å velge livet hadde også Svein Schøgren fokus på. Han er prostidiakon, skribent, foredragsholder, erfaringskonsulent og styremedlem i organisasjonen Utsattmann.

Schøgren fortalte sin historie som utsatt gutt i en frikirkelig kontekst. Han formidlet hvilke overlevelsesmetoder han brukte som barn, og hvilke senskader overgrepene har ført til som voksen.

Skam og skyldfølelse er et viktig tema som han mener trenger et særlig fokus.

Han snakket om årene hvor livet ble fryktelig vanskelig, og hvordan han opplevde terapi og innleggelser på sin vei tilbake til livet.

— Uansett hvor ille det er, så kan livet bli bra! sa Schøgren

Svein Schøgren er også kjent fra NRK-dokumentaren «Mann. Utsatt.».

Var interessant og på ein måte krevande og høre på de som fortalde sine egne historier. Samtidig spennende og lærerikt. Og et vanskelig tema for mange som har opplevd det i en eller annen grad. Retter en stor takk til dere og, som hjalp hvertfall meg på vegen til mer forståelse og akseptering av meg selv! ❤ — Mannlig deltaker om fagdagen

Forskningsformidling om skamfølelser

Helene Flood Aakvaag holdt foredraget «Skam etter vold og overgrep – hva sier nyere forskning, og hvordan kan vi forstå skammen?».

Aakvaag er psykolog med doktorgrad i psykologi fra universitetet i Oslo.

Hun er forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, har skrevet en rekke fagartikler om vold, overgrep og traumer, og holder også foredrag om temaet.

Aakvak snakket blant annet om hvorfor vi har følelser: — Blant annet for å filtrere inntrykk og prioritere det som er viktig.

Hun formidlet nyere forskning på hvordan følelser av skam kan være både hensiktsmessige og uhensiktsmessige, og hvordan man kan håndtere skamfølelsene sine.

— Det er alltid for tidlig å gi opp

Liv Breivikås Fevang holdt foredraget «Det er alltid for tidlig å gi opp! — Å låse opp en traumekropp». Hun er erfaringsformidler, foredragsholder, sykepleier, undervisningsansvarlig konsulent med erfaringskompetanse ved FoU enheten Stavanger Universitetssykehus.

Fevang fortalte om en oppvekst med seksuelle overgrep og hvordan dette førte til at hele kroppen låste seg, helt fra hun var barn og inn i voksenlivet.

Hun delte også sorgen over å ha mistet to sønner, og hvordan det har vært å bære denne sorgen når hun samtidig har en kropp som er traumatisert.

Er det mulig å låse opp en traumekropp? Liv ga mange gode refleksjoner rundt dette temaet.

Hun fortalte blant annet om flere selvmordsforsøk, og om hvor glad hun var for at hun ikke hadde lyktes med disse.

Hun avsluttet foredraget med følgende oppfordring:

— Jeg hadde folk rundt meg som sa: «Jeg har ikke gitt deg opp. Jeg tror på deg». Jeg er heldig for jeg har et stort sosialt nettverk. Jeg har venner som heier på meg og tror på meg. Jeg kjenner sånn på alle de som ikke har så mange rundt seg. Derfor har jeg lyst til å si: Vi må se hverandre. Vi må heie på hverandre.

Med sin spesielle og nære foredragsstil trollbandt hun publikum med sin historie. Fevang ble også for nettopp sin utmerkede formidling nylig tildelt prisen «Årets formider» under Forskningens dag ved Klinikk for psykisk helse ved Stavanger universitetssjukehus (SUS): «Prisen fikk hun for sin ‘unike evne til å formidle håp til pasienter, pårørende og helsepersonell med utgangspunkt i egne erfaringer'», skrev Stavanger Aftenblad.

Veldig bra fagdag med god blanding av teori og «praksis». Jeg likte veldig godt det de med erfaring snakket om i forhold til hvordan man som hjelper kan møte mennesker med disse erfaringene. Sterke historier som viser at det er viktig å bevare håp og tro, både for hjelpere og utsatte😊 — Kvinnelig deltaker om fagdagen

Fagdagen ble avsluttet med en panelsamtale om blant annet hvordan man best mulig møte mennesker med traumer. Gro Harestad ledet samtalen. Hun er regionsansvarlig i LMSO Rogaland og har også vært med i fagdaggruppa som arrangerte fagdagen.

— Bygger bro mellom brukere og behandlere

— Jeg er veldig fornøyd med hvor dyktige foredragsholderne var, sier nestleder i LMSO, psykolog Sidsel Fjelltun.

— Jeg ble rørt selv, og særlig under erfaringsforedragene kunne du høre en knappenål falle, sier hun.

— Jeg følte meg veldig heldig for at jeg er en av dem som fikk lov til å være med på å lage en arena for dem.

Fjelltun har også vært leder for den frivillige prosjektgruppa som har arrangert fagdagen. Hun forteller at hun er veldig stolt av gruppa:

— Fagdaggruppa har arbeidet utrettelig og virkelig stilt opp innimellom alt det andre de har i livene sine, også når vi måtte finansiere alt selv.

— Det er et skikkelig engasjement for saken, og jeg syns absolutt resultatet sto i stil til innsatsen, sier hun.

— Hvorfor er fagdager som dette viktig?

— Jeg tenker at fagdager med erfaring og forskning er viktig fordi det bygger bro mellom brukere og behandlere, samt at det selvsagt løfter LMSOs profil og dermed interessearbeidet vårt.

Og apropos nettopp brobygging: Deltakerne fagdagen var en kombinasjon av mennesker med forskjellig bakgrunn: Av de 68 personene som svarte på en førevaluering oppga 56.7 prosent at de er fagpersoner. 22.4 prosent oppga at de hadde egenerfaring.  14.7 av deltakerne oppga at de er studenter, og 3 prosent sa de var pårørende.

LMSO tror og håper vi har bidratt til økt forståelse og brobygging mellom brukere og behandlere med vår fagdag. Vi gleder oss å arrangere fagdag igjen om to år!

• Deltok du selv på fagdagen og syntes du at den var interessant, eller syns du det er viktig at LMSO  fortsetter å arrangerer slike fagdager og lignende arrangementer? LMSO finansierte denne fagdagen helt med egne midler. Vi er en interesseorganisasjon som er avhengig av forutsigbar inntekt. Bli medlem (fra 300,- i året) eller fast giver (fra 100,- i året)!
• Les gjerne mer om hva LMSO jobber med om dagen på vår nyhetsside og vår aktivitetskalender.